Uten førerkort atm pga ruskjøring som jeg må ta 6 mnd urinprøver for å få tilbake. Sliter med å begynne pausen

Tenker f.eks man forteller jo ikke politiet eller retten at man driver og røyker/ruser seg. Mens folk sier man bør være ærlg med psykolog f.eks. hvis man samtidig ikke vil risikere f.eks problemer med førekort etc .

Lurer på hvor mye man bør fortelle f.eks en lege og hvordan man kan få best hjelp med rusavhengighet - uten å skape trøbbel for seg selv - hvis jeg er heelt ærlig med noen.

Det er veldig forskjellige etter min erfaring. Kommer helt an på ditt forhold med lege/psyk osv.
Da jeg startet opp medisinering av ADHD, så økte jeg dosen i tråd med hva Poliklinikken sa. De hadde også det
overordnede ansvaret for medisinering og fortalte meg akkurat hva og hvordan jeg skulle gjøre det.

Etter 1 år så hadde jeg økt dosen fra minimumsdose til helt moderat dose, og spurte derfor legen min om større kapsler siden det ble mange brett å holde styr på.

Hadde da spurt legen min om resept langt over hva som var normalt utifra hvilken dose som stod på pakningsvedlegget.
Så jeg tenkte at det ikke ville være noe problem, han hadde tross alt gitt meg mye mer enn hva som var avtalt.

Da jeg spurte om større pilledoser, så inkluderte jeg dessverre at jeg hadde tatt mye mer enn forskrevet.

På bakgrunn av dette så måtte han sende melding til fylkeslegen og sette meg på pause fra medisinene i 6mnd, og i tillegg sette meg på urinprøver i 6mnd for at jeg kunne fortsette.
Syntes dette var ekstremt dårlig, ikke bare fordi han skulle ha fulgt opp bedre, men fordi jeg måtte krasje på amfetaminer uten noe hjelp.
Var nesten så jeg sendte saken til Pasientombudet. Men, jeg hadde et veldig godt forhold til legen min, og snakket med ham på kontoret senere. Han forklaring var at siden jeg sendte meldingen min skriftlig via Helsenorge, så måtte han gjøre som han gjorde for å ikke miste lisensen sin.
Jeg fikk Modiodal istedenfor, og tok aldri noen urinprøver men får fortsatt ikke ta førerkort før jeg viser til rent piss.
Dette har heg i ettertid gjort i 3mnd, og tenker det brude holde etter alle disse årene.

Kort fortalt; Ikke si noe skriftlig. Det kommer veldig an på individet og deres relasjon. Dessverre er det blitt slik, og tilliten mellom behandlere og pasienter lider fra svekket tillit pga. disse forskiftene som legen må hodle seg til.

Eldre leger og behandlere pleier å være mindre "strenge".
Har en lege på min alder og han er vanskelig å overbevise på mange områder.

Du bør i hvert fall være ærlig mot deg selv og spørre, kommer jeg til å kjøre rusa igjen.
Hvis ja, ta bussen.

Høres jo ut som en ypperlig anledning til å ta tak i ting å fortelle f.eks fastlege å begynne snakke om behandling hvis du er interessert i å gjøre noe med det da riktignok. Henvisning til psyk er jo en begynnelse. 6 måneder uten førerkort er en latterlig billig pris å betale for å få gjort noe med rusavhengighet.

Viss du mener trøbbel ift til førerkort og andre konsekvenser fra offentlige etater burde du prøve å skaffe deg hjelp via private instanser.

Jeg tenker at det i de aller fleste tilfeller lønner seg å være helt ærlig, i hvert fall om du har et godt forhold til behandlerne dine. En rusavhengighet VIL skape trøbbel for deg og livet ditt, det er dessverre bare en konsekvens av det. Du har tatt et dårlig valg og satt andres liv i fare i ruspåvirket tilstand tidligere og du kan aldri garantere at det ikke vil skje igjen, så få hjelp til avhengigheten din slik at du får levert rene urinprøver også vil du få både lappen og livet ditt tilbake. Det er beintøft og jeg har ikke klart det selv enda, men jeg har til gode for å møte en person som angrer på at de ble rusfri.