Jeg har et vanskelig spørsmål. Et ekstremt vanskelig spørsmål. Et nådeløst forrykende komplisert spørsmål...
Jeg har fått en utfordring om å identifisere en bok ut i fra to "tilfeldig valgte" avsnitt. Eneste hint er at boka har noe med sovjetunionen å gjøre. Her kommer avsnittene:
1. "I kveldingen la hunnreven seg ned i grøften langs telegrafledningen, i et tett og høyt kratt av kjempehøymol. Hun rullet seg sammen til et rustrødt nøste under de mørkerøde stenglene som var tunge av frø. Tålmodig ventet hun på natten med spisse, nervøse ører som hele tiden lyttet til vindens fine hvisling i det stivt raslende visne graset. Telegrafstolpene laget også en ubehagelig summende lyd. Men hunnreven var ikke redd for dem. Telegrafstolpene ville alltid bli stående der, de kunne ikke gjøre henne noe."
2. "Denne overgangen fra et melkeveisystem til et annet gikk aldeles umerkelig for seg, og innebar ikke no spesielt. Materien er den samme overalt i universet. Men foran oss, i kursretningen, begynte etter hvert en purpurrød tåke å lyse stadig mer klart (de ekstragalaktiske himmellegemene hadde sannsynligvis akkurat da en slik posisjon). denne tåken vokste og bredte seg ut i det fjerne og ble til en uendelig lysvidde. På veien passerte vi en rekke planeter som var mørke på den ene siden og belyste på den andre. Mange soler og måner for forbi i den utstrekning vi var i stand til å registrere dem."
Noen som har den ringeste idé om hvilken bok dette kan være? Forfatter, tidsperiode, originalspråk, tolkning, og lignende vil også være til stor hjelp. Den som klarer å løse gåten vil bli tildelt stor heder og ære!
Jeg har fått en utfordring om å identifisere en bok ut i fra to "tilfeldig valgte" avsnitt. Eneste hint er at boka har noe med sovjetunionen å gjøre. Her kommer avsnittene:
1. "I kveldingen la hunnreven seg ned i grøften langs telegrafledningen, i et tett og høyt kratt av kjempehøymol. Hun rullet seg sammen til et rustrødt nøste under de mørkerøde stenglene som var tunge av frø. Tålmodig ventet hun på natten med spisse, nervøse ører som hele tiden lyttet til vindens fine hvisling i det stivt raslende visne graset. Telegrafstolpene laget også en ubehagelig summende lyd. Men hunnreven var ikke redd for dem. Telegrafstolpene ville alltid bli stående der, de kunne ikke gjøre henne noe."
2. "Denne overgangen fra et melkeveisystem til et annet gikk aldeles umerkelig for seg, og innebar ikke no spesielt. Materien er den samme overalt i universet. Men foran oss, i kursretningen, begynte etter hvert en purpurrød tåke å lyse stadig mer klart (de ekstragalaktiske himmellegemene hadde sannsynligvis akkurat da en slik posisjon). denne tåken vokste og bredte seg ut i det fjerne og ble til en uendelig lysvidde. På veien passerte vi en rekke planeter som var mørke på den ene siden og belyste på den andre. Mange soler og måner for forbi i den utstrekning vi var i stand til å registrere dem."
Noen som har den ringeste idé om hvilken bok dette kan være? Forfatter, tidsperiode, originalspråk, tolkning, og lignende vil også være til stor hjelp. Den som klarer å løse gåten vil bli tildelt stor heder og ære!
