Det er som kjent ikke en menneskerett å få barn.

Likevel kan vi stadig se både overvektige, narkomane, uteliggere, flyktninger bli gravide. Det jeg vil diskutere er om man burde ha en inn-stanse som ikke tvinger, men anbefaler abort/adopsjon. Av de enkle grunner at det menneskeliv det er snakk om.

Overvektige føder dobbelt så tidlig som normale mennesker (Kilde)

Narkomane gir ofte barnet en "skeiv" start på livet da de som regel ikke er i stand til å ta vare på seg selv i en slik forstand det er forventet.

Uteliggere mangler utgangspunktet å ha et trygt hjem med de omgivelser et barn skal ha. Økonomi har mye å si.

Når det gjelder flyktninger må man skille mellom de som allerede er gravide og de som blir gravide mens de venter på oppholdstillatelse o.l

Nå kan dette høres hardt og brutalt ut, men sakens kjerne er at ikke alle er skikket eller har muligheten til å oppdra et barn. Derfor mener jeg at man burde ha et statlig apparat som bidro til å peke folk i riktig retning.

Om du synes dette høres umenneskelig ut kan du jo prøve og "brainstorme" litt rundt dette for deg selv, hva om du ble ødelagt av dine foreldre? Livskvalitet? Evnen til å fungere normalt?


Det er ikke meningen å få dette til å virke som en "hitler løsning" ei heller et "perfekt" samfunn. Dette handler om at man ofte ser vannskjøtsel og mishandling av det som kunne vært annerledes og bedre. Om man ser helhetlig på dette mener jeg det er et humant og godt forslag.

Tanker rundt dette?

Du mener altså er forbud mot at svake udisiplinerte mennesker skal få barn? Hvordan skal politiet og samfunnet opprettholde det? Ha et register over alle overvektige, fattige, rusmisbrukere osv. For så å ha disse på tilfeldige gravitasjons tester en gang i måneden, eller skal de bli tvangsforet prevensjonsmiddel.

Jeg tror du har en for utopisk tankegang, vi blir ikke kvitt dumme mennesker og vi kan ikke innføre politistat og forby alt mulig. Forbud fungerer mot sin hensikt som vi så sårt har lært av narkotikapolitikken.

Du misforstår meg, de aller fleste gravide er innom en lege for sjekk. Dette er da muligheten byr seg for en bakgrunnsjekk osv.

Så om de har en dårlig bakgrunnsjekk, eller er unge og fattige, så blir det obligatorisk abort?

Eksempelet ditt om mentalt tilbakestående syntes jeg var direkte kvalmt. Sier ikke at det nødvendigvis ikke er riktig, men verden ville vært utrolig fattig uten mennesker med f.eks Downs syndrom.

Jeg er enig i at noen personer ikke er skikket til å være foreldre, og andre har rett og slett ikke livskvalitet/økonomi til og ta vare på et barn. Likevel, de som ikke er i en posisjon hvor det er "etisk riktig" og få barn er gjerne klar over dette, være det rusmisbrukere, personer med alvorlige sinnslidelser eller fattige. Uten noen form for kilder kan jeg tenke meg til at de fleste som havner innenfor denne kategorien ikke planlegger og få barn, og et instans som taler om abort og adopsjon gir derfor ingen mening.

Slik som jeg tolker det er du ikke ute etter et fiksert forbud, slik som CountDragula tolket det. Likevel stiller han gode spørsmål. Hvordan skal dette fungere i praksis? Personer med inntekt under x er lovfestet til å melde ifra når de blir gravide, og må deretter møte til evaluering og rådgivning? Hvordan skal dette fungere sammen med visse religioner som stiller seg kritisk til abort? Det er for ressurskrevende, det kommer til å skape store konflikter, og mange vil si at det ikke er etisk riktig. Jeg skjønner poenget ditt, men i dagens samfunn er noe slikt umulig og kommer til å fungere mot sin hensikt.

Helt uenig.
Går fint an og fostre ett barn selv om du er uteligger.
Barnet vil muligens få en vanskeligere hverdag enn ''normalen'', men hvem sier at det ikke kan komme vedkommende tilgode?
En oppvekst burde ikke bare vært en dans på roser der det største nederlag er at du blir dumpet i tredje klasse, for det er ikke sånn livet er, og det er ikke realiteten.

Her er du ved problemets kjerne...

Veldig mange av kvinnene som er narkomane/prostituerte/alkoholikere/eller som har en eller annen alvorlig sinnslidelse, de møter IKKE opp til legesjekk. Noen passer så dårlig på seg selv at de ikke oppdager at de er gravide før langt uti svangerskapet... De fortrenger, utsetter, gidder ikke, klarer ikke, vil ikke ta ansvar.
Og når abortfristen overskrides, og den gravide ikke har gjort noe som helst, så ender det jo med en fødsel av et spedbarn med abstinenser/skader eller med en genetisk disposisjon for samme elendighet som mammaen er oppe i.

Trist.

Unnskyld meg, men hvem er du til å definere realiteten? Hver enkelt person har en subjektiv oppfatning av virkeligheten, så i mine øyne blir det feil å si "Det er ikke sånn livet er, det er ikke realiteten".

Jeg er forsåvidt enig i noe av det du sier, lykke er et subjektivt begrep og de aller fleste har forskjellige oppfatninger av ordet. Likevel, dersom du vokser opp i vesten som fattig vil du være tvunget til å se på at de aller fleste har mer penger enn deg og flere muligheter som deg. Småting som at du ikke har penger til å dra på bowling med klassen, være med på fotballaget eller kjøpe den nye dingsen som er populær tærer mer på barn enn du tror. En følelse av tilhørlighet er viktig, og fattigdom kan føre til at du føler deg sosialt utenfor.

Uansett om du vokser opp i vesten eller i Afrika vil oppveksten være preget av problemer, vanskelige perioder og lettere perioder. Selvfølgelig i forskjellig skala, men likevel sammenlignbart.

Det han mener er at for den personen som ble dumpet i tredje klasse, kan det være en traumatisk nok opplevelse. Kanskje h*n var så dypt forelska, at når bruddet kom så ble det en skikkelig endring i personligheten? Dette utvikler seg og man blir innestengt og deprimert i ungdomsårene, som fører til selvmordstanker ..

Hver person tar ting annerledes enn andre.

Jeg vet virkelig ikke om jeg skal gi opp og gå til sengs, eller om jeg i det hele tatt skal gidde og svare på det der (Du leser dessverre valget mitt nå).

Og du syntes ikke at og bli så forelsket i tredjeklasse at du sliter med med bruddet i mange år framover og ender opp med og ta livet av deg er og dra ting litt ut av proporsjoner?

Det jeg mener er at du definerer realiteten ved å si "den skal ikke være en dans på roser". Hvorfor ikke? Her i vesten er vi priviligerte nok til å kunne leve en dans på roser. Alt handler om perspektiv. Om du ender opp med å tjene 300.000 eller 2 millioner i året har du likevel nok penger til å leve et godt liv og jage de virkelige interessene dine på fritiden. Sett fra et globalt perspektiv, kan ikke dette defineres som en dans på roser?

Men nå sporer vi av, la oss la det ligge. Send meg heller en PM hvis du vil diskutere videre

Det er blitt litt slik i vesten i dag, hvor man er vant med å jage etter materielle goder. At man tror livet blir så bra atte, dersom man bare hadde hatt litt mer..
Vi jager mot den illusjonen at mer, er bedre, og man vil da bli lykkeligere..

Så ser vi på de som har mindre enn oss, og tenker at stakkars folk. Vi må slutte å la dem avle inn nye "stakkarer". slik at vi slipper å synes synd på dem.

abort til alle som faller under denne kategorien.

den kategorien vil såklart justeres etterhvert som det blir ferre "stakkarer" til å innebære folk vi i dag ikke syns er så stakkarslige.. fordi dette er totalt subjektivt.

Når (sett at ideen skulle funke) dagens stakkarer er utryddet.. Til alle oss andres gode. så vil dagens ikke fult så stakkarslige se ut som at de ikke kunne hatt det verre. For det er jo de som har det værst plutselig, og raskt nok glemmer vi at de kunne hatt det så mye, mye verre. og infører abort for disse nye stakkarene...


Blah, trøtt som F. ble litt rot dette men dere ser kansje litt av poenget en plass

Ja, gå til sengs hehe.

I min berusede tilstand har jeg tydeligvis problemer med å uttrykke meg godt nok. "Alt handler om perspektiv" -> for en tredjeklassing er dette det verste, og etter hvert vil denne personen oppleve ting han ser på som verre, og dette vil gjentas gjennom hele livet. Hvorfor skal vi ikke få leve en dans på roser der det verste som har skjedd er at vi ble dumpet i tredje klasse så lenge som mulig? Hvorfor skal vi begynne livet hardt og fortsette det hardt? Er det ikke bedre å leve en dans på roser så lenge det er mulig?

/\ det var dette jeg ville fram til. Beklager misforståelsene.

Alle kan leve en dans på roser... Det er utelukkende en mental innstilling, og har intet å gjøre med om man sover på gaten eller i en villa.

Det er jeg helt enig i, men nå var det snakk om en dans på roser hvor det verste man har opplevd er å bli dumpet i tredjeklasse.

Fordi når det ikke er mulig lenger, feks at en av dine forelder dør så er du ikke vant til nederlag og bare er vant til at alt er i beste velvære.
Og da sier det vell seg selv at det kan bli ganske hardt og vanskelig, og kanskje så vanskelig at du ikke takler det.
Har du derimot gjennom gått små og store nederlag hele livet, alt ifra og bli dumpet i tredjeklasse til og tape 100kr i flaxlodd til og tape en fotball kamp og enda mer seriøse og ''livs endrede'' ting vil du vite litt mer ''hva det går i'' og være sterkere bygd opp for ett såpass stort nederlag.
Jeg velger og tro at mennesker er skapt nett som dyr, og skal måtte forvente og måtte gå igjennom litt hindringer på veien.

Get it?

Takk gud, endelig en som leser det jeg skriver og faktisk forholder seg til det.

Det er jeg også enig i, men hvor får du at personen som hadde det å bli dumpet i 3. klasse som verste opplevelse ikke har opplevd disse tingene også? Jeg mener at det er ingen reell grunn til at folk ikke skal ha en lett oppvekst, enten man lærer seg å takle større problemer i en alder av 12 eller 25 ser jeg ingen grunn i å utsette både lykke og sorg.

men da må vi jo også forby hatere som avler hat, vold etc!

Men da hadde jo ikke du blitt født!

Alle har vel rett til å få barn.

Men om alle burde få det er et annet spørsmål. Når det kommer til det faktum at et barn blir født inn i et helvete så burde det være lov til å være negativ til avgjørelsen foreldrene tok. Spesielt når et barn blir født inn i et miljø hvor det også tar skade av å være i.

Og hvorfor i allverden skal ikke flyktninger bli gravide? kan ikke se en eneste grunn med snev av logikk

Det er ingen menneskerett å få barn. Jeg får høre litt av hvert fra det daglige arbeidet til barnevernet i mitt område. Hvis det skulle vært en menneskerett å få barn samme hvor uskikket man er, så hvorfor kan barnevernet dra til fødeavdelingen og fjerne ungen fra mor så snart den har blitt trøkt ut?

Det er et problem for samfunnet at mennesker som er uskikket til å få unger gjerne er de som sørger for å få flere en gjennomsnittet. Det være seg mennesker med rusproblemer, en fortid med vold og overgrep eller folk som er retards(ikke politisk korrekt terme, men ganske dekkende). Disse personen blir litt som gjøkken. De får unger men ser aldri konsekvensene av det da samfunnet må ta seg av de.

Det er en grunnleggende tanke at man har rett over sin egen kropp. Derfor lar det seg ikke gjøre å stoppe disse fra å formere seg. Jeg mener man burde bestå en prøve for å få rett til å formere seg. Litt som med førerkort for bil. Problemet er at hvordan kan man forhindre de som ikke består i å få unger. Tvangssterrilisering er en praksis vi i norge benyttet mot folkegrupper vi så som uønskede. Dette er historie som vi fordømmer idag og det legger alle muligheter for liggnende ordninger død. Selv om mulighetene for kjemisk sterilisering er langt mindre inngripende vil folk se dette som et overgrep og trekke paralleller til nazi tyskland sine eksperimenter. Det virkelige overgrepet i mine øyne er mot barna disse menneskene får.

Syns det der er en trist tankegang, og absolutt ikke en human løsning. En ufrivillig abort kan ødelegge foreldrene totalt psykisk. Tvert i mot kan en graviditet være et springbrett til et vanlig liv, da en får økonomisk støtte og kanskje en ny giv til å forandre livet sitt til det bedre.
Narkomane og overvektige er har like mye kjærlighet å gi til et barn som det "vanlige" foreldre har, og det er det viktigste. Det finnes usedvanlig dårlige foreldre som har grei økonomi og bosituasjon som viderefører dårlige holdninger til barna sine, og det er i mine øyne et større tap for samfunnet.
Mennesker med handikap er like nødvendige som resten. Selv om de kanskje ikke kan bidra like mye økonomisk, bidrar de på andre punkt.

Det er ikke en menneskerett å få barn, men det er enda mindre humant å frata et barn livet fordi samfunnet har avskrevet det livet som håpløst!

Saarloos: Verdsetter ditt synspunkt og du har rett i det du sier. Samfunnet bør ikke fradømme barn livet. Men jeg mener i mer ekstreme tilfeller at samfunnet bør ha muligheten til å frata mennesker muligheten til å få barn. Pedofile, mordere, psykiatriske pasienter gjør seg dårlige til foreldre og forbilder. Du vinkler det slik at man fratar et barn livet, men du må også huske at dette er et "tenkt" barn. Man idømmer ingen dødstraff, man bare forhindrer muligheten at det livet vil oppstå. Hvis din forbrytelse imot samfunnet er så alvorlig at samfunnet ville sett på det som et nytt overgrep at du skal formere deg ville ikke kjemisk sterillisering være en god løsning?

Dette er vanskelige emner og vil forbli teoretisk. Men godt diskusjonsemne likeså.

Når det kommer til tvangssterilisering og tvangsabort så er jeg enig i at det er inhumant. Slik jeg ser det så burde ikke andre enn foreldrene kunne bestemme dette. Men mener du det er humant å bestemme seg som narkoman å få seg barn uten å endre livstilen først?

Doper man seg under svangerskapet så vil dette skade barnet. Det er ikke rettferdig at nyfødte barn skal kjempe i mot abstinenser og andre skader etter fødselen pga egoistiske foreldre som ikke vet betydningen av det ansvar og trygghet er. Man trenger ikke å være narkoman for å være en dårlig forelder, men doper man seg og går inn for å få barn er man så egoistisk at jeg bruker min fulle rett til å se ned på dem.

Jeg klarer verken å se det humane i å kontrollere menneskers valg om å få barn eller det humane hos menneskene som velger å få barn når de ikke kan bringe dem inn i et trygt miljø hvor de kan være lykkelige. Vil påstå at barnet alltid vil være offeret i denne situasjonen.

Finnes det egentlig en god løsning på dette?

Du vrir på det jeg sier. Nå er det du som ikke forholder deg til det som faktisk blir sagt i samtalen.

Du sier at de som har gått gjennom små og store nederlag hele livet er bedre rustet til å takle de større nederlagene, noe jeg er helt enig i. Det jeg sa var at personen som ble dumpet i tredjeklasse og har dette som verste opplevelse har (med utgangspunkt i at dette er en relativt normal person) mest sannsynlig opplevd de tingene du nevner som å tape en fotballkamp og ikke vinne på flakslodd.

Poenget mitt er at du vet aldri når et stort nederlag kan finne sted, om det er når du er 12 år og ikke har opplevd store tap, eller når du er 25 og allerede har mistet alt du eier og har. Mennesket er utrolig tilpasningsdyktig, og verden er skapt på en måte som tvinger oss til å takle uforutsette hendelser daglig. Jeg mener at jo lengre du kan leve en dans på roser og være lykkelig, jo bedre. Når problemene kommer er du nødt til å takle dem uansett, og jeg ser ikke helt hvordan det skal være lettere å miste en mor dersom du allerede har opplevd mye fælt som barn.

Du ser poenget mitt?

Slik er det jo idag.
Barnevernet kan ta barnet om foreldrene absolutt ikke er egnet til å oppdra et barn.

Jeg er litt bekymret for framtiden til menneskenes evolusjon. Naturlig seleksjon er ikke lenger hva det en gang var. Alle mulige slags merkelige gener kan i dag overleve og spre seg til neste generasjoner.

Ikke missforstå meg, jeg mener ikke at man skal frata noen retten til å få barn. Jeg er bare bekymret for fremtiden.

Enten er man nødt en gang i framtiden til å gjøre noe med det, eller rett og slett lage medisiner og behandlinger mot alle mulige slags fremtidige sykdomer og andre problemer som følge av dårlige gener.

Narkomaner har ikke like mye kjærlighet å
gi som vanlige foreldre, vi alle veit at jos narkomane kommer narkoen først!

Og barn født av narkiser har voldsome abstinenser og et smerte
helvete og det er helt jævlig å se på!

Jeg har en fantastisk idé!

Et statlig organ kan vurdere hver enkelt innbygger utseendemessig på en skala fra 1 til 10. Alle må vurderes årlig, for å unngå at folk med høy vurdering slutter å trene og blir feite. Man har bare lov til å søke om svangerskapslisens sammen med noen med tilsvarende utseende-karakter som deg selv, differansen kan være maks 1 poeng. Slik unngår man at middels pene mennesker formerer seg med de virkelig vakre. Det statlige organet vurderer utseendet ditt ved å se på blant annet fettprosent, høyde, ansikt, hudfarge og kroppsfasong. Plastisk kirurgi vil selvfølgelig være stengt forbudt i dette samfunnet, og folk med downs, mørk hud og lignende skal selvfølgelig diskvalifiseres.

Skjønner prinsippet ditt, men tror dette vil bli nærmest umulig å gjennomføre i virkeligheten. Som noen har nevnt tidligere, narkomane, uteliggere ol. er sjeldent inne på en legesjekk under en graviditet. Kan legge til noe som kan være relevant, tunge narkomane kan få tilbud om senabort helt opp til fosteret er 6 mnd. gammelt.

Og nei, synes ikke det å få barn er en menneskerett. Mener derimot at alle barn bør ha rett på trygge omgivelser og omsorg.

Jeg tror jeg elsker deg.

Jeg mener barnets rett til trygge og stabile omgivelser går foran foreldres rett til å få barn..

I mitt hode er det slik det skal være!

men jeg ser ingen måte å håndheve dette på uten å tulle oss inne i noe elitistisk som egentlig ingen vil være en del av..

Se til danmark og barn med downs.. det er snart også en "utryddet" diagnose i norge også.. vi går mer og mer i den retningen allerede.

Jeg mener det er sterkt umoralsk å føde barn uten å kunne gi dem en god oppvekst, men jeg du kan ikke ta fra dem retten til å føde barn. I tilfeller hvor barna blir mishandlet bør allikevel noen gripe inn og stille foreldrene ansvarlig.

narkiser og trygdede skulle blitt tvangs steriliserte, vi trenger ikke dårlige gener!

For å si det sånn, knulling er gøy og i de fleste tilfeller gratis. Se for deg at du sitter i ei trehytte i et afrikansk land en lørdagskveld. Ingen strøm, ingenting å finne på. Hva gjør du så? Jo, høvler over kjerringa. Ni måneder senere kommer det enda en unge til verden. Rinse, repeat. Det verden trenger er prevensjon, og mye av det!

nå får dem i afrika flere unger pga høy barne dødlighet, akkurat som norge i gamle dager når dem fikk flere unger pga høy barne dødlighet!

og i afrika er dem avhengig av å få barn så dem blir tatt vare på når dem blir eldre, skjønner ?

Hei vet om en som heter Linnern. Hvor er du i fra?.

hadde det vært ei og ikke en så kansje, er i fra Moss!

Skal være ærlig her og innrømme at jeg skrev dette i fylla etter å ha blitt kastet ut av et utested. Jeg ser at det er mulig at det er undertoner fra min egen bevissthet om et sleivspark til visse dørvakter.

Uansett, ved nærmere ettertanke er dette et godt tema og diskutere! Jeg står ved flere av utsagnene mine fortsatt!