Jeg har alltid vært interessert i hvordan datamaskiner fungerer, og jeg har kommet frem til at jeg har lyst til å bli en dataingeniør. I konfirmanttiden lagde jeg et "innsjekkingsprogram" for kirken, der man kunne sjekke ut og inn ved hjelp av en plastlapp med en strekkode. Den var også utstyrt med et webkamera som kunne ta bilder av konfirmantene ettersom de sjekket ut og inn - Riktignok i VB2008, men jeg holder nå på og lære meg C++.

Men jeg er ikke noe god i matte. Jeg strøk i T matte på førstesemesteret vg1 og jeg antar jeg får en høyere karakter, ettersom jeg har øvd mye. Men jeg må se det i øynene, jeg kommer ikke til å klare R1 matten til neste år. Jeg har satt meg opp på S1 foreløpig, ettersom jeg vet at S1+S2 blir det samme som R1.

Kan noen fortelle meg hvordan jeg skal kunne komme meg inn på dataingeniørstudene med minst mulig avansert matte? Jeg skulle virkelig ønske jeg fant matte interessant, men det er dessverre bare sant i tilfeller der det har med programmering å gjøre. Vet ikke om flere kan relatere til dette jeg nå forklarer, men jeg får altså ikke til matematikk så fantastisk godt, men jeg liker datarelatert matte ganske godt. Det hadde vært skikkelig flott om noen visste om en måte å komme inn på disse studiene med minst mulig matte. Ser hvor teit denne posten ser ut selv, men det får heller gå, jeg er på vei til trening nå. Tusen takk på forhånd!

PS: Jeg har valgt Tysk, Informasjonsteknologi, kjemi og fysikk i tillegg til S1 matte.

Noen ganger må man bare brette opp ermene skal man bli noe her i verden.
Brukte selv Khan Academy når jeg tok opp R1 for noen år siden.
Finner siden veldig god, der ting blir forklart nøye og detaljert.

http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/dataingenior

Skal bli det sjæl.

Det er desverre ganske mye vanskelig matte på ingeniørstudiene. Men du kan gå f.eks Informasjonsteknologi (mindre fokus på programmer, mer på web og diverse) som har mye mindre matematikk. Men det er ikke ingeniørstudier.

Sånn ellers så kan det jo hende du blir bedre ettersom du blir eldre.. Jeg fikk 2 i matematikk førsteåret vgs og har egentlig aldri vært noe særlig god. Tok forkurs ingeniør i fjor og fikk A. :-) Kan hende du plutselig begynner å få det til!

Er det sånn å forstå at man kan ta forkurs for ingeniørstudier selv om man bare har yrkesfaglig videregående uten 2 år som lærling?

Hvor god karakter burde man ha oppgjennom VGS for et ingeniørstudie? Har T1 nå og ligger på en treer. Hadde fort blitt en femmer om jeg hadde jobbet mer enn 50% i timene og mer enn ingenting hjemme.

Si at jeg ligger på tre gjennom hele VGS, blir ingeniørstudie etter det tøft?

Nesten helt sikker på at dette er en mulighet. Men det er nok ett tungt år med masse matte

Bare til din info, vær forberedt på at fysikk er mye matte. Spesielt mye likninger samt sjonglering med formler. Med andre ord bør du være rimelig stø på likninger.

Hvis man har problemer med matten som kreves til fysikk 1 på videregående, så er nok ikke ingeniør noe man burde satse på. Matten man bruker i fysikk 1 er ungdomsskole-pensum.

Ikke nødvendigvis. Det kommer mye an på hvor mye man gidder å jobbe og motivasjon.

Jeg vet om en god del som gikk P-matte på VGS, som gikk over på forkurs til ingeniørutdanning, og som kom seg igjennom midt på treet til slutt.

Hvis du ikke klarer matten får du bare gi opp ingenør og heller ta noe alla http://www.hioa.no/Studier/TKD/Bache...-datateknologi Og heller ta en master/kurs alt ettersom din interesse er.

Jeg har tatt forkurs etter "Data og elektronikk" på VG2, og går nå dataingeniør.

Det blir en del jobb på forkurset, men selve ingeniørmatten var både mindre interessant og drøyt vanskeligere. Jeg vet ikke helt om det bare VAR mye vanskeligere eller om det var motivasjonen min (ja, jeg er lat ) som begynte å hangle etter forkurs, men halvåret med ingeniørmatte er ikke noe jeg ville ha klassifisert som spesielt morsomt...

Jeg sto - med god margin, faktisk - men var ganske sikker på det motsatte i etterkant av eksamen...

Tips til forkurs: det er mulig du kan få sløyfe engelsk på forkurset, etter to år med videregående - selv yrkesfaglig. Det fikk jeg, og jeg er like glad for å ha sluppet masse ekstraarbeid i et fag jeg forsåvidt trenger lite... nevnte jeg at jeg er lat? Men, fra spøk til hagle: norsk, fysikk, matte og det som på vår skole ble kalt "Teknologi og Samfunn" (populært kalt "en ekstremt kjedelig haug med dritt hvis komplette mangel på nytteverdi kunne fått modige menn til å gråte") vil antakelig holde deg nokså opptatt.

Ikke gi opp på matten. I første klasse var jeg helt lost i T matten. Første halvåret vippet jeg mellom 3 og 2, og dette var med en lærer som er kjent for å ikke være streng på karakterene. Personlig synes jeg at en svak toer hadde vært rettferdig. Etter hver prøve jeg fikk igjen, tenkte jeg mer og mer at jeg bare skulle drite i matten og gjøre noe annet.

Jeg var veldig åpen med foreldrene mine om dette og da maste pappa på at jeg skulle jobbe på egenhånd. Jeg tenkte bare dette er helt umulig og han har ikke peiling på hvor vanskelig og tungt det er. Jeg sa at jeg heller tok det opp igjen ved hjelp av sommerskolen i Bergen, men idag vet jeg at det ikke hadde skjedd. En måned før tentamen gjorde jeg mye lekser og jobbet hver dag med matten. Var dog leksehjelp på skolen, men jeg tok det store steget selv. Skjønte så til slutt at man bare skulle lære matten på en annen måte, det var som å lære et nytt språk. Endte opp med 5 i standpunkt og på eksamen. Har r matte idag og synes at dette bare går som en drøm. For et år siden hadde jeg aldri trodd at dette skulle skje.

Jeg reflekterer over denne saken idag og ser at det var min egen innsats som gjaldt og ikke om jeg hadde forståelse eller ikke. Jeg trodde jeg rett og slett ikke hadde evnen til faget, men der tar de fleste feil. De ser det som lettere å gi opp enn å prøve og kanskje krasje enda hardere.

Er ikke noe guru i matte selv, så jeg hopept på NITH i sin tid og tok en bachelor med fordypning i programmering. Beste valget jeg har gjort Måtte ha mattefordypning men det tok vi på førsteåret, og etter det var det null mer matte. Var noe logikk og slikt i forbindelse med algoritmefag etc men ikke særlig avskrekkende.

Halve klassen vår var og ingeniører, mens de tok matte/fysikk tok vi andre IT-fag.

Min bedre halvdel studerer datateknikk på NTNU og vil da få tittelen sivilingeniør etter fem år. I første semester hadde hun to matematikkfag, andre semester ett matematikkfag pluss fysikk (som på universitetsnivå egentlig er matematikk med *litt* relevans til den virkelige verden), tredje semester skal hun ha enda et matematikkfag, statistikk og "algoritmer og datastrukturer" (som også er matematikk, basically). Sånn ca. der tar matematikken slutt. Så, ca halvparten av pensum de første tre semestrene er dritvanskelig matematikk. Ikke for å demotivere deg, men hvis du stryker i 1T og vet at du ikke klarer R1, er ikke ingeniørstudier noe for deg. Men, som andre har sagt, tror jeg informatikkstudier vil være et godt alternativ hvor du får minimalt med matematikk og heller fokuserer på internett og denslags.

Ein har jo alltids 3-semesterordninga på nokre få høgskular rundt om i Noreg. Her startar ein eit par veker tidlegare enn vanleg dei to første åra for å fordjupe seg i matematikk og fysikk. For å komme inn på denne ordninga må ein ha generell studiekompetanse.

Bla. HIN har denne ordninga. http://www.hin.no/nor/hovedside/bli-...o&type=katalog

Ingeniørtittelen har en del basiskrav, bl.a god matte, fysikk og kjemi-forståelse. Disse er obligatoriske uansett hvilken type ingeniør det er snakk om (data, kjemi, nautikk, whatever).

Men det høres ut som om du hadde vært mye mer tjent på en bachelor innenfor data som gir samme datakompetanse (i noen tilfeller mer fordi man slipper de obligatoriske ingeniørdelene av pensumet). Det eneste du går glipp av er tittelen "ingeniør", men arbeidsgivere vet at begge er 3årige utdanninger, så du vil likevel ikke ha noen problemer med å kunne bli ansatt i en ingeniørstilling.

Men når det er sagt er det en del fag i datautdanning (f.eks algoritmer) som du ikke vil kunne komme deg gjennom uten et godt mattegrunnlag. Avansert programmering kan fort medføre avansert matte.

Nei, ingeniørtittelen er ikke beskyttet. Hvem som helst kan kalle seg det.

Ah, får jeg kapre denne tråden?
Skal søke meg inn på forkurs neste år, etter 3 år med MK(gens), og har to spørsmål:
- Er det mulig å få fritak fra fag, eks: Norsk?
- Er det samme type undervisning som på vgs?

Generelt spm: Er dataingeniører stort ettertraktet?

Da er vi enige

Informatikk er ikke det samme som dataingeniør.

Tjoa, kom meg gjennom T matten med et nødskrik i førsteklasse, endte opp med å ta R1 og R2 samtidig i tredje og fikk 5 i begge, så det er fult mulig å bygge seg opp matte-kunnskaper uten å være spesielt god fra før. Det som reddet meg var at jeg tvang meg selv inn i en arbeidsrutine og begynte å gjøre lekser, skal ikke mer til enn en time om dagen for å gjøre underverker med karakterer og fagforståelse :P Studerer nå til å bli sivilingeniør i maskin.

da passer nok ikke dataingeniør for deg

Er ikke spesielt god i matte selv, aldri vært noe "begavet", og når jeg jobbet hardt, lå jeg på snittkarakter men jeg kom meg likevel gjennom ingeniørstudiene og har jobbet som dataingeniør i 12 år nå.

Har du ikke det naturlige anlegget for matte, MÅ du jobbe MYE med det, da klarer du det.
Ingen er så stokk tett i pappen at de ikke klarer å tyne seg gjennom fagene på ing. studiene, forskjellen ligger i hvor mye innsats som kreves av den enkelte.

ang. fritak så kan du høre med studieveileder. men med studiekompetanse så trenger du bare å ta matte og fysikk. har man bakgrunn fra yrkesfag kan man få fritak i engelsk.

undervisningsformen er jo det samme som man er vandt til fra vgs , med forelesning og øvningstimer. jeg opplever derimot at man har friere tøyler i alle fag men også et større ansvar. består man ikke på ''tentamen'' til jul så får man en mulighet til å konte ( avlegge en ny prøve ) , stryker man på konten så kan man ikke gå opp til eksamen i faget. tror dette bare gjelder matte og fysikk.

ingeniører generelt sett er vel ettertraktet for tiden.

Innen informatikk studiet jobber man omtrent bare med data og hvordan ting er bygd opp etc. Ingeniør er ikke en beskyttet tittel, ergo er ikke dataingeniør det heller. Det er ikke slik at man må velge programfaget Datateknikk for å kalle seg en dataingeniør.

Nå snakket vi om studier, ikke om titler. "Informatikk" er ikke en tittel, derfor er det implisert at jeg ikke nevner "dataingeniør" som en tittel heller.

Med det sagt, man kan godt få jobbtittel som "dataingeniør", det betyr ikke at man ER "dataingeniør".

Tror nok de fleste potensielle arbeidsgivere hadde reagert veldig på at du kalte deg dataingeniør uten en godkjent ingeniørutdanning, beskyttet tittel eller ikke. Informatikkutdanning (det være seg datateknikk eller andre bachelor-varianter) er ikke godkjente ingeniørutdanninger. Se forøvrig linken jeg postet lenger opp.

Kunne du omformulert det du prøver å si der?

Jeg fikk 2 i matte på videregående, men jeg klarte meg fint gjennom ingeniørutdanningen. Problemet mitt var at jeg ikke jobbet nok med matte på videregående.

Absolutt, det er nok problemet for de aller fleste! Men de med lave karakterer vil nok slite ekstra når de begynner med ingeniørmatte. Bra for deg at du kom deg gjennom!