I de siste årene har jeg merket at flere og flere bytter norske ord ut med engelske, av og til er det til og med ganske grunnleggende norske ord som visstnok blir glemt av folket. Det har vært urovekkende mange ganger at jeg hørt folk si "edukasjon" og andre skamførte eksempler på anglorsk i stedet for det norske ordet. Serlig bland de yngre virker det som om de behersker engelsk bedre enn sit eget morsmål, og det har begynt å smitte politikere og andre fagfolk som en skulle tro var i stand til å sankket sit eget språk.

Hva er deres tanker på denne utviklingen?
Jeg synes at det er tragisk å se hvor liten tilknyttinig folk har til sit eget morsmål og mener at det her er en kulturell kvise på landets rumpe.

Jeg liker hvordan du kritiserer måten andre snakker på, mens du selv ikke behersker grunnleggende rettskriving.

Jeg kan ikke si at jeg kjenner meg særlig igjen.
Når det er sagt så håper jeg at vi ikke ender opp som danskene, DER er det mye engelske låneord i bruk.

Tradisjonelle norske navn som for eksempel Ragnar GranKuk kommer nok ikke til å forsvinne med det første.

Jeg tenker det handler om utvikling mer en å død ut slik det ofte betegnes som og internett tror jeg har vært den viktigste faktoren
for det de siste tjue årene. For veldig mange vil nok engelsk språklig tekst utgjøre minst 50% av det de daglig konsumere.
Da vil det ikke være unaturlig at enkelte ord også finner veien inn i daglig talen.

Dette er en trend jeg har sett lenge, og som virkelig har kommet for å bli. Mitt inntrykk er at mange tenåringer og 'journalister' faktisk både tenker på engelsk, og snakker/skriver med engelsk setningsstruktur, men med norske ord.

Altså, det stikk motsatte av Petter Solberg-engelsk (norsk setningsstruktur, engelske ord - "But, but, it wasn't only, only").

Merkelig dette ikke er skrevet/forska mer angående fenomenet, men NRK har skrevet om ett overraskende aspekt ved denne utviklingen:

15-åringene snakker heller engelsk enn norsk
Hauk og Jonas diskuterer oftest på engelsk. Det har de gjort siden barneskolen. Professor er bekymra for det norske språket.

Det går jo begge veier. Mange ting som det ikke er ord for på engelsk eller som føles mangelfullt.


Ellers er jeg enig.
For noen år siden brukte en bekjent ordet "pasa" som i at du kunne ha blitt tatt for å være. Uttalt mer som pæsa.
Sånn som "du kunne ha pæsa som politi".
Han brukte også ordet om folk som hadde drukket for mye.
"Han pæsa ut".
Ikke bare forvirrende, men også stygt og totalt unødvendig.

Jeg så over et par tekster for litt sida, hvor det var komma foran hver eneste "og". På mange måter en for-engelsk skrivemåte, men til og med der er det ikke "lov" med komma foran hver eneste en.

Nå synes jeg ikke absolutt alt er helt jævlig av det engelske som sniker seg inn, selv om mesteparten er det.
For min del mener jeg vi snart kan likestille resten av objektsformene, på lik linje som vi har gjort mellom "han" og "ham".
Finnes vel omtrent ikke ei dialekt på hele østlandet som noen gang har brydd seg om det. Det bidrar heller ikke noe til forståelsen av setningen og henger vel bare igjen fra gammelt av.

Ellers kan man jo se på dette som hevn fra engelskmenna og alle låneorda dem har fra norrønt. Egg, husband (husbonde?) med mer er jo ord vi tok med oss ned dit for en del hundre år siden.

Jeg gjør det selv, og det uten et fnugg av dårlig samvittighet. Norsk er ikke alltid ideelt. Engelsk er ikke alltid ideelt. Noen vendinger er bedre på språk X enn Y, hvis det finnes noen ekvivalent i det hele tatt. Noen ganger glemmer man ord i farta og bruker det andre språket som reserve. Noen ganger bruker man fagtermer fra andre språk. Helt siden første sekund to språk eksisterte side ved side, har begge påvirket hverandre.

Jeg observerer at det er mange som irriterer seg over dette. Selv irriterer jeg meg mer over generelt dårlig grammatikk, rettskriving og formatering. Folk som misbruker "i forhold til" (dvs. drøye 90% av alle forekomster) burde fått pungsmekk. Jeg blir dessuten minst like forbannet av denne evinnelige tendensen til å fornorske alt - nesten ingen holder på sånn. Jeg skjønner ikke at man skal måtte spise sideflesk foran EDB-maskinen iført skyggelue ol. Det kommer aldri til å ikke høres jævlig cringe ut, IMHO, og er dessuten totalt unødvendig.

Når det gjelder kulturidentitet og tilknytning, vet jeg ikke helt om språket er pekepinn nummer én. Islendere kjører f.eks. enda mer hardcore "islandskifisering" enn våre egne nisser i Språkrådet, men har de noe særlig igjen for det? Lider vi under å bruke masse vokabulær som opprinnelig kom fra latin, gresk, tysk?

Det var en periode for 10-15 år siden hvor det var "Kebab Norsk" som var bekymringen, men jeg har inntrykk av at det
gikk greit med den generasjonen like vel. Syns ikke jeg hører så mange av de som i dag er i tjue årene snakke dårlig norsk.

Men en ting som virkelig irriterer meg er aviser som f.eks VG. Veldig mye av de publiserer er tekst som tydeligvis er
oversatt type Google Oversett. Da ender man noen ganger opp med engelsk setningsoppbygging og norske ord.

Det som er så gøy med tråder som det her er at jeg kan se for meg den bli brukt i skolen om femti år som eksempel på språkdebatt 2022. Vi har alltid vært irritert på dise ungdommene og språket deres og tror ikke det kommer til å ta slutt de neste tusen årene.

Veldig sant. Folk har klaget på "dagens ungdom" i hvert fall siden antikkens Hellas.

NRK er virkelig helt på jordet. Samtlige av norsklærerne mine ville fått fnatt; jeg får det omtrent selv noen ganger. På noen måter har de jo et ansvar for å være et mer eller mindre brukbart eksempel.

Kanskje Norges mest hardtslående og allsidige kraftuttrykk, men allikevel knapt i
bruk og sånn omtrent den eneste jeg har hørt bruke dette aktivt er stefaren min.

Men for å holde meg litt til trådens tema sier jeg: Fnatt ? Bring it back!

Fnatt er en nær slektning av flått.