Kort historie: Jeg har chattet med ei jente siden midten av mai, og når jeg dro på ferie til mitt hjemland, møttes vi, koste oss, kysset og hadde generelt sett en god tid sammen.

Vi ble kjent over nettet, og har hatt super kjemi fra dag 1! det føles som om vi har kjent hverandre i mange år.

Ting som jeg verdsetter hos henne: Vi har samme lik utdanning, mange felles interesser, felles jokes, og samme syn på livet. Alt er egentlig perfekt.

Hun har også pen kropp, og pen i ansiktet(NB, viktig: jeg har vært forelsket i jenter som er utseende messig styggere enn hun her, på tidligere tidspunkt).

Kort historie om tidligere jenter før jeg går over til hoved problemet: Med tidligere jenter så er det hjertet mitt som ville, men hodet mitt sa noe helt annet, det var på en måte som om jeg ignorerte de røde flaggene, men fyfaen den rusen i hjertet var god å ha. Hva var det som forårsaket disse tingene? Var det en ekstra vibe hos jenta? Drømte jeg meg bort den gang? Så jeg på denne jenta som en ekstra billett til noe annet i livet? Levde jeg i en egen boble den gang? Jeg vet ikke.

Så hva skjer nå? Har brukt opp den forelskelses "rusen" opp eller har jeg bare blitt voksen og forstått at livet handler mer enn bare det? Eller er det bare at jeg har gått på så mange smeller tidligere at jeg velger å holde igjen følelsene? Jer er forvirret

For her kommer problemet: Denne jenta som jeg snakker med: alt er perfekt, kjemien er der, vi er kjempe gode venner og trives i hverandres selskap, vi prater daglig i tlf.

Jeg ser at hun begynner å bli forelsket i meg, men gjør jeg det? Jeg mangler fortsatt den forelskelses rusen i hjertet, jeg kjenner den ikke helt i hjertet enda, selv om hodet vill 100%. Noen ganger skriver jeg til henne fordi jeg føler jeg bare må, mens andre ganger er det gøy å skrive.

Jeg får litt dårlig samvittighet da jeg føler også at jeg "lurer" henne ved at jeg ikke er forelsket enda(kjenner den i hjertet).

Hvordan klarte disse jentene jeg var med tidligere(jeg hater dem nå), å få meg til å få denne rusen i hjertet? Noen av disse tidligere jentene var pene, mens noen andre var styggere enn ho her.

Hvis jeg avslutter dette med ho nå, vet jeg 100% at jeg kommer til å angre senere.

Hva gjør jeg? Jeg føler jeg har havnet i en vanskelig situasjon. Jeg ønsker så inderlig å få denne forelskelses rusen med henne, og jeg hater meg selv for at jeg ikke klarer det.

Er kjærligheten noe for meg?

Da har jeg skrevet feil i tråden, vi har møttes fler enn en gang, kanskje 7-8 ganger, og vi har kost oss og tiden har flydd, og som nevnt over: vi har trivdes veldig godt i begges selskap, synd vi ikke fikk gjort flere ting mens jeg var der nede.

Jeg håper dette du sier stemmer, for jeg har virkelig lyst til å få denne følelsen med henne, hun har en fantastisk personlighet

Ble du kjent med de andre damene via nettet også? Du og hun her er en bra Match skriftlig, men hadde du tilfeldigvis møtt på henne i det virkelige liv så er det ikke sikkert du hadde lagt merke til henne idet hele tatt. Den gnisten og kjemien og dragningen to mennesker kan få til hverandre er unik og sjelden og den oppstår på sekunder. Øyekontakt, smil osv som man blir helt fortapt i og så er det kjørt og du er hodestups forelska. Du skal ha ganske flaks hvis du oppnår den med en dame du aldri har møtt før. Blir man kjent via nettet så bygger man opp (enten man vil eller ikke) forventninger i sitt eget hode om hvordan den man snakker med er. Hun virker psykisk sterk, hun virker som hun har en mild kvinnelig fremtoning, hun ser liten og nett ut. Så møter du en person som tvert imot virker usikker og famlende, stemmen er brautete og slitsom, og de bildene av henne må ha vært tatt for en god del kilo siden.

Du kan ha dritgod kjemi og magisk sex med en helt ordinær jente, og du kan møte en nydelig perfekt jente som du har null kjemi med overhode. Forelskelse handler ofte om at dere har samme kjemi Flow og at du føler deg hjemme i hennes måte å være på, hennes måte å snakke på. Det matcher så bra at du går rundt å er ustoppelig kåt på henne og hvert fiber av kroppen hennes. Folk som uttrykker seg godt skriftlig er kanskje mindre sterk muntlig. Skriftlig er kanskje deres foretrukne kommuniserings måte og da er det heller ikke rart det blir mismatch når folk går fra å kommunisere over tastaturet til å møtes fysisk.

Hun forrige eksen jeg var sammen med (som jeg også hadde denne "forelskes rusen" over), ble jeg også kjent med over nettet. Men hun hadde jeg absolutt IKKE lagt merke til om jeg så henne ute sted, noe som igjen gjør hele denne greia merkelig. Ei annen jente som jeg kun chatta med men aldri kom til det punktet hvor vi skulle møtes, fikk jeg litt denne rusen i starten av, men det dabbet fort av da hun ikke ville fortsette å chatte med meg mer. Etter et par måneder begynte vi å chatte igjen, men da fikk jeg IKKE denne "rusen". Hun her er heller ikke ei som jeg hadde lagt merke til på byen for å si det sånn..

Kompis1 sa til meg: Kan det være fordi de tidligere jentene har holdt inn igjen informasjon som har gjort meg mer nysgjerrig i motsetning til denne jenta her?

Kompis2 mener jeg er bygd på en "feil" måte, og at hvis man jakter "forelskes rusen" så vil man aldri ende opp med ei lykkelig partner. Han mener med dette at jeg må vokne opp dra bobla/drømme verdenen jeg lever i og innse at livet ikke er som på reality-serier/filmer osv. Jeg for min del er enig med han her.

Jeg er forvirret.