Som nevnt over, så er det en ganske vanlig (over)forenkling som ofte gjøres, spesielt av nyhetsmedier.
Grunnen til at vi alle har en
vekt i det hele tatt (i motsetning til
masse), er at tyngdeakselerasjonen/gravitasjonen trekker oss ned mot jorda. Vi har normalisert denne akselerasjonen i dagligtale, slik at en person med masse 100 kg også
veier sånn ca 100 kg på jordas overflate.
I en kollisjon så opplever man i et kort tidsrom en kraftig deakselerasjon (negativ akselerasjon), som blir sammenlignet med jordas vanlige tyngdeakselerasjon (1 G), og dermed gjerne noteres som et multiplum av den vanlige tyngdeakselerasjonen. For eksempel opplever ofte jagerflygere akselerasjoner (også omtalt som G-
krefter) på f.eks. 9 G i kortere perioder. Det betyr at om de hadde en vekt under setet som viste 100 kg når flyet sto i ro på bakken, så ville den samme vekten ha vist 900 kg akkurat i disse sekundene under høy akselerasjon. På samme måte så ville en astronaut med en masse på 100 kg ha veid 17 kg på månen og ca 240 kg på Jupiter, fordi (tyngde)akselerasjonen der er hhv. 0,17 G og 2,4 G.
I en kollisjon er det gjerne snakk om enda større akselerasjon, men over langt kortere tid. Det er ikke uvanlig at enkelte elementer i en kollisjon, særlig der man treffer ting som en fjellvegg eller et motgående kjøretøy, kan komme opp i hundrevis, om ikke tusenvis, av G i et veldig, veldig kort tidsrom. Da fortsetter man ofte analogien, så om f.eks. en dings på 100 gram opplever en topp på 100 G, så kan man si at akkurat i det øyeblikket så veier dingsen 10 kg. Det vil si, om du hadde limt en vekt på bakhodet ditt i vertikal retning, så ville den vist en topp på 10 kg akkurat i det dingsen hadde sin kraftigste deakselerasjon.
Små, harde ting (elektronikk) som treffer andre harde ting (hodet ditt) kan akselerere til 0 (stillestående) på veldig kort avstand (tenk f.eks. en mobiltelefon som faller i et betonggulv), og dermed også over veldig kort tid. Akselerasjon til 0 på veldig kort tid medfører veldig mange G, og dermed veldig stor kraft/«vekt». Derfor vil ofte små, harde ting som treffer deg i bakhodet oppleve ekstra store G-krefter, og dermed veie ekstra mye.
For oss som menneskelige sjåfører og passasjerer, så er det mange sikkerhetshensyn som er tatt slik at kræsjen tar lengst mulig tid, og dermed opplever minst mulig G-krefter. Før vi har deakselerert til stillestående, så har kanskje panseret blitt krympet bort, setebeltene holder oss igjen, og airbaggen har gitt oss en «pute» å stoppe i. Dette gjør at i en kollisjon så opplever mennesket (heldigvis) mindre G-krefter enn ting som flyr rundt og treffer noe hardt i full fart, slik at f.eks. den samme kollisjonen kan føre til 30 G på mennesket og 100 G på brusflaska i baksetet. Likevel, 100 G på en halvliter er 50 kg, mens 30 G på meg er
tre tonn.
Men igjen, dette er en grov forenkling. Det vil si, fysikken og matematikken er jo grei. Men det at noe «veier» 50 kg på bakhodet mitt et brøkdels sekund sier oss egentlig veldig, veldig lite i praksis. Det viktigste å ta med seg herfra er egentlig å feste alt i bilen, inkludert deg selv, så det ikke driver og slenger rundt i lufta i tilfelle en kræsj!
(PS: En mer passende beskrivelse er ordet
impuls, som i fysikken brukes om
kraft over tid. Særlig nyttig når man regner på kortvarige kollisjoner mellom harde ting, som f.eks. et hammerslag, et golfslag eller to biljardkuler som kolliderer. Problemet med dette er at det er omtrent ingen andre enn akademikere som har noe som helst forhold til disse tallene, så de er praktisk talt ubrukelige i Se&Hør-artikler.)
Sist endret av Realist1; 28. august 2021 kl. 11:53.