Hei!

Er da ikke noen liten drøm å få seg dame tror de aller fleste menn drømmer om det i en eller annen form.

Første kjæreste jeg var sammen med møtte jeg på videregående. Vi ble kjent der, fant tonen og en kveld etter en fest overnattet hun og noen andre hos meg. Jeg ante at hun var interessert og tok initiativet. Varte i et par år.

De to neste møtte jeg på tinder og tilsvarende.

Hadde ikke noen plan om å få meg dame i noen av tilfellene, men vi fant tonen, og etter et par dates sluttet jeg å se etter noe annet samtidig. Ting gikk litt av seg selv.

Første var jeg med i 4 måneder, COVID gjorde at vi måtte reise til to forskjellige land. Andre var vel 6 måneder.

Vet mange snakker ned sånne apper, men for meg har det vært gode erfaringer. Selvfølgelig talløse avvisninger, men en liten pris å betale for to forhold jeg hadde det veldig fint i så lenge de varte.

Greia er egentlig å bare oppholde seg i en setting hvor det er naturlig at romantikk kan oppstå. Tinder er kjekt fordi det er bare den typen forbindelse som kan oppstå. Siden relasjonen er definert fra starten av som romantisk trenger du ikke å uroe deg over forskjellen på å være vennlig og være interessert, men som etse (og jeg også forøvrig) har erfart er det viktigste at man bare er et sted hvor man kan knytte litt forbindelser med de man er interessert i.

Er det noe spesielt du lurer på?
Kan jeg spørre hvor gammel du er?

Min første møtte jeg på popit.no, det ble et langt og fint forhold.

Den andre møtte jeg utenfor en festival da hun plutselig hoppet på meg og klinte med meg rett foran kjæresten min. Det var greit for henne, hun planla å dumpe meg likevel.

De andre har jeg møtt gjennom pirattaxi-kjøring, både som sjåfør og passasjer, og rusmiljøet. Aldri hatt et forhold uten rusmidler eller ulovligheter involvert siden kjæreste nr. 1.

Første: ungdomsskolen, ble sammen på en elevkveld. Sammen 4 år eller noe.
Nr to på videregående, sammen et år eller to.
Nåværende samboer gjennom fritidsaktiviteter / felles hobby og interesse, langvarig forhold med barn og felles bolig.

Første var skolen, fikk hun pga jeg hadde penger til habbo møbler, fort utnyttet lol

nr 2 fest, tok tak i henne å sa du blir min! fikk noen kyss, men ble ingen kos. Senere tar jeg kontakt å sier: Enda en sjans? Fikk nope.
et par uker senere: Hun: Skal vi møtes?

Nr 3 gangfeltet. hun spurte om å ta bilde av meg, jeg sa om jeg kan få bildet etterpå. ble invitert på vin etterpå.

Har aldri blitt sammens med noen gjennom internett, selv om jeg har hatt tinder og andre dating apps. Har liksom aldri fungert utenom pulings.

Orker ikke liste opp alle jeg har vært sammen med altså, ei heller hvordan hver av dem skjedde. Men kan gi noen grove trekk.

Tror jeg hopper over damer fra ungdommen her da man liksom møtes på skolen, eller fordi at alle kidsa i hele fylket drar på de samme festene, så man har da fort 2-300 personer i umiddelbar nærhet med mulighet for å utvikle forhold med. Ungdomssårene er easy-mode, det er massevis av mennesker som gjør de samme tingene, kroppen renner over av kåte hormoner og man trenger ikke bry seg om kjipe ting som jobb og ansvar.

I voksen alder har jeg møtt et par på Tindr. Blant annet nåværende, vi matchet og hun sendte første melding(jeg var på fylla da matchen kom og hadde tenkt å utsette hele den chatte-rutinen til neste dag, men hun tok jammen kontakt med en gang). Avalte å møtes dagen etterpå på en cafe, men det utviklet seg til en heidundranes runde gjennom byens utesteder på kryss og tvers før vi til slutt endte opp i en park rundt klokka 3 på natta med en flaske rødvin vi delte. Etter det har det bare vært oss.
Har møtt andre folk på tindr også, men det har vært mer sånn klassisk opplegg med noen dates, overnattinger, og en liten periode der man teknisk sett er kjærester før alt slår seg og man finner ut at forholdet ikke var noe kult for noen. Hva er det man sier: love is not about trying, it is about timing. Eller noe sånt.

Ellers er det fleste jeg har vært sammen med et resultat av at jeg har møtt dem gjennom venner. Hytteturer, utenlandsturer, på byen, hjemmefest, festivaler, og lignende. I en sånn setting så er det heller ikke det at noen tar kontakt med noen andre, man bare ender opp med å sitte sammen og prate med noen og så vipps er det gjort. Eventuelt kan man finne tonen der og da, og heller smyge inn i PM'en dagen etter.
Jeg er forøverig overbevist om at å møte potensielle partnere gjennom venner er en god start. Det at de allerede liker de samme folka som deg vil si at dere er litt på nivå i hvert fall. Og så er det ingen som er så gode wing-persons som venner.
Det negative med denne taktikken er at det krever at alle sammen befinner seg på samme sted. Hvis ikke dette skjer deg så anbefaler jeg å ta litt ansvar selv. Arranger en hyttetur eller to i året selv, samle alle vennene dine og be dem igjen ta med sine til stranda om sommern, bli med på den skituren selv om du hater å gå på ski. Det krever litt innsats, du kan ikke sitte på gutterommet foran pc'en og vente på at en jente skal forville seg inn dit.

Har møtt et par jenter fra mer klassisk internet også. Forum, nettby, facebook-grupper og lignende. Ikke nødvendigvis akkurat disse, men sites der man er "sosial".
Begynte smått med å sende en PM eller få en PM om et eller annet spørsmål eller kommentar på noe, og så gikk det 6 måneder eller et år uten noe kontakt til vi pluttselig møttes og fant tonen. Hun første sendte jeg melding til for å høre om hun visste om noe bra rave jeg kunne få invitasjon til, rundt 4 mnd senere så ble jeg invitert på et. Etter det holdt vi kontakten jevnt et par år før planetene sto i bane og vi møttes for en faktisk date.
Tror den type internet handler om at selv om man aldri har møtt hverandre eller kjenner hverandre gjennom noe annet enn tekst på en nettside, så vet man fortsatt at man surfer på samme bølgelenge og deler noen av de samme interesser. Dette er samme grunn til at folk anbefaler å bli med i lag og foreninger; isen brytes om man liker det samme.

Totalt sett tror jeg at om du er med på ting og gjør ting du der andre folk oppholder seg så er mye gjort. Gjør kule greier, prat med de andre som gjør samme kule greie, så skal du se at det løser seg.

dame nr 1 gikk i klassen min på vgs
dame nr 2 var tinder match

Dropper alt før etter VGS.

Første var ei som satt i kassa på butikken som jeg hadde truffet en gang tidligere ett år i forveien. Var i godt humør og inviterte med på fest. Var sammen i et par år. Jeg var 19.

Neste hadde jeg blitt kjent med via interwebz og gaming. Hun flyttet tiø samme by som meg ifm studier. Hun hadde partner, men endte hos meg (nei, jeg gikk ikke inn for å ødelegge noe, det var hennes valg). Jeg var 22 hun var 19. Vi var sammen i 13 år og har 2 barn sammen.

Siste som jeg er sammen med nå var tindermatchen til bestekompisen min. Still going strong.

Hadde tinder innimellom ekskona og nåværende kjæreste. Det var ingenting som jeg kunne se på som noe potensielt bærekraftig, men ålreit sex var det.

Jeg hadde aldri matcha med dama mi på tinder for å si det sånn. �� Jeg opplever tinder som både og. På den ene siden er det et kjøttmarked, og på den andre siden fins det de som er ute etter noe seriøst. Hatt noen dater og det har vært jenter med gode hensikter, men som ikke passet meg. Jeg er ikke fan av de som har bilder som ikke stemmer overens med virkeligheten/utdaterte bilder, eller som kommer for seint.

Alt i alt, jeg har mye bedre erfaring å treffe folk via-via. Mye er gitt som nevnt tidligere her ift omgangskrets og væremåte.

Føler meg noe eldre når jeg skriver dette. Fleste gangene jeg har truffet jenter har vært gjennom nettet (før Tinder tid). Da gikk det i forskjellige chatte kanaler. Avtalte bare å møte de ett sted, enkelt og greit egentlig. Traff også ei gjennom chatt på tekst-tv, men det begynner å nærme seg 20 år siden nå. Tok toget i 8-9 timer for å treffe hu. Gikk greit det også.

Fant en måte som var komfortabel for meg å møte damer på, og dreit i hva alle mente. Hørte flere ganger; du er gæ’ern ass. Så kan det jo alltids diskuteres, var en gæ’ern eller var en bare bittelitt modig?

Jeg var egentlig ikke ute etter noen fast dame men mer for å tilfredsstille visse behov. Trodde jeg… Hu jeg er sammen med nå var hu jeg traff på tekst-tv chatten for snart 20 år siden.

Alt går ikke som planlagt, ting bare skjer. Ta det som det kommer.

Uten chatt så skal jeg være så ærlig å si at det hadde blitt ganske så smalt på dame fronten da jeg var yngre.

Jeg møtte eksen min på FHS vi var sammen i 2,5 år... så har jeg hatt litt ymse etter det via tinder/happn..... men det eneste seriøse forholdet jeg noen gang har hatt det var hu jeg møtte på FHS.

Nå spør vel du menn, men kan jo svare på vegne av mine ex-er.

Min første kjæreste møtte jeg gjennom felles venner. Han var veldig på og tok stadig initiativ til å finne på noe. Hadde ikke blitt noe med mindre han viste såpass stor interesse, jeg var i utgangspunktet ikke interessert i han på den måten, men falt for han etter hvert. Jeg var 16 år og han var 22 år (legg ned moralpekefingeren takk), vi var sammen i 4 år.

Han andre møtte jeg faktisk på tinder, og igjen var det hans interesse som fanget meg inn. Hadde en del menn å velge mellom som alle andre jenter men han var den som fremsto som mest seriøs og mest interessert (jeg var 21 år og han var 29 år). Var sammen i 2-3 år.

Mitt råd: vær interessert.

Interessert, men ikke pågående? Er slik jeg tenker, men jeg er ikke akkurat noe prakteksempel på å møte folk...

Egentlig litt enig der faktisk.

De jentene jeg har liggi med samme dagen som vi ble kjent/møttes har liksom ikke vart noe særlig mer enn par månder KANSKJE ett halvt år.

mens de to som varte lengst (2,5 år og 1,5) så har jeg venta med sex delen.

Den første på en fest hos en bekjent, den andre studerte jeg sammen med (hun kjente en veninne av meg på studiet), den tredje gikk jeg på folkehøyskole sammen med, og min nåværende kjæreste (på 12. året - vi skal gifte oss i sommer) møtte jeg gjennom en veninne på byen (hun spleisa oss, fant jeg ut seinere, men var ikke klar over det da hun introduserte oss).

Interessert som i at du tar initiativ, viser at du er interessert i å bli kjent med henne og tilbringe tid med henne. Ikke bra å være pågående, altså ikke ta et nei for et nei, prøve å overtale når hun ikke virker interessert osv.

Dette!