Er det flere som har lagt merke til dette? Det er ikke slik at så fort jeg har det bra eller vil noe så prøver alle å stoppe meg sånn bokstavlig altså. Men folk vil ting, så blir det bare med praten. Når jeg endelig er i ferd med å handle eller får lyst å finne på noe så kan folk bli så forferdelig negative til det? Da skal man roe seg ned. Finne noe annet som er morsomt. Osv..

Nå skal ikke jeg slike ting som setter liv i fare altså.

Ikke bry deg om hva andre folk mener du skal gjøre,det er dit liv ikke dems så gjør det du føler for og ikke la andre dra deg ned i negativiteten

Janteloven kalles dette her

Jeg skjønner litt hva du mener tror jeg - dersom du er som meg og også holder deg selv tilbake til tross for at samfunnet er veldig liberalt her i norge sånn egentlig.

Jeg tror at mye av kritikken som rettes mot deg blir sagt fordi kritikeren selv er handlingslammet på grunn av negative følelser og tanker. Vedkommende blir da muligens på et underbevisst plan sjalu på deg fordi du faktisk tar tak i livet ditt og gjør ting som gjør deg glad, og derfor vil de bruke den samme negativiteten som de bruker på sine egne planer og drømmer på dine planer og drømmer.

Det er helt klart flere muligheter her, men akkurat dette er noe jeg mener å ha observert flere ganger.

Kan jo hende du også bare har en dum idé, ala plugge heroin opp i analen, og de ønsker deg ditt beste

Dette går under mine ''andre muligheter''. Det finnes jo også de som har dårlig konsekvenstenkning og all ''negativiteten'' de møter er velmente råd for at vedkommende skal unngå å investere store summer i prosjekter som ikke er spesielt realistisk at kommer til å fungere O.L... Men det er en balansegang her som er veldig vanskelig å kunne si noe om da ingen av oss kjenner TS personlig.

Det er absolutt ikke slike ting. Det går mer på livsvalg, ting å finne på, som tydeligvis kan bli litt for drastisk for enkelte/mange. Livet mitt er litt sånn «gjør det du vil, bare ikke det du har lyst».
La oss si for å ta et eksempel; jeg vil en tur til New York, Los A, hvor som helst man ikke har vert. Det er det jeg nevner når folk sier til meg «si noe du har lyst», men så svarer de heller «vi tenkte kanskje heller du kunne gi en fjelltur en sjans». Fjellturer gikk jeg nok av i barndommen. Det er fremdeles noe av det kjedeligste jeg vet. Var kanskje en dum forklaring

Er du veldig impulsiv? Mer impulsiv enn vennene dine? Da kan det være en grunn: dem trenger litt mer tid.

Dårlig eksempel ja. Høres mer ut som at de vil at du skal nyte de enklere/mindre tingene? Om dere skal finne på noe, tenker ikke folk flest rett på flytur til en annen verdensdel, heller dagsturer. Kanskje du bare misforstår? Har du ADHD?

Jeg tror de fleste her på forumet kan være enig i at Ola Nordmann er litt livsnyter. Kjenner mange som reiser til utlandet flere ganger i året fordi det er en del av livsstilen deres.

Men det er ikke alltid veldig interessant å høre på, om en person ikke nødvendigvis har samme interesser, og likevel får høre om det hele tida. Ikke sikkert at TS er impulsiv, og jeg vil ikke psykoanalyse TS heller. Tror bare vi alle har drømmer av og til, men det kan jo kanskje bli litt mye.

Tja, vi hører jo bare din side av saken så det kan være vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som er greia. Men jeg kan forsøke meg på en situasjon jeg selv har sagt at noen burde roe seg ned:
Vi var på hytta til svigers, halvbroren til frøkna hadde med seg sin frue som tydelig sliter med selvbilde. Hun er ei kjempehyggelig jente men man legger merke til at hun ikke er frempå og er heller litt reservert. Vi hadde flere kvelder kost oss med litt øl og vin men denne ene kvelden tror jeg hun hadde hoppet over middagen og gikk å la seg litt nedpå. Når hun dukket opp igjen var vi i gang med litt drikke, og der tok ikke mange glassene før hun var i temmelig partyhumør.
Jeg hadde hatt i meg 3 halvlitere, klokka var noe over ti og jeg hadde planer om å legge meg siden vi skulle tilbake litt tidlig neste dag.
Jeg ble da møtt med mye "Nei, kom igjen da, vi hadde det så hyggelig. Ikke vær kjip a" osv.. og jeg måtte da til slutt be henne bremse/roe ned, noe typen også gjorde.

Poenget mitt er at de andre synes kanskje balansen din mellom ansvarlige aktivitet er og ren Morro har bikket for langt over på Morro delen av skalaen. Det er kanskje ikke lett å se dette selv .

Jeg har ADHD. Jeg setter pris på en film og jeg. Men jeg trenger variasjon. Jeg hater følelsen av stabilitet. Altså, har jeg fått jobb har jeg sett erter ny jobb temmelig fort.
Slik er omtrent alt. Jeg tenker at «er dette her det siste stedet jeg skal jobbe, bo, dra?» osv.

Var et litt snnereldes eksempel hos deg. Det denne dama gjorde var å oppføre seg upassende. Alt skal passe henne. Slik er ikke jeg. Det går mer på ideer.

Vet ikke helt jeg, kan jo hende de bare ikke er hypp på akuratt det du vil akuratt den dagen. Folk har jo sitt eget liv og og man kan ikke regne med at folk kommer løpende som en bikkje i dét det passer for deg.

Selv foretrekker jeg å planlegge og blir iblandt oppgitt når folk ringer spontant og forventer at jeg skal sprette opp av sofaen, slippe det jeg har i henda eller legge om planene mine bare for å ta hensyn til dem.

Det at du har ADHD kan være årsaken. Hadde en kompis som oppførte seg som deg; han hadde ofte store prosjekter planlagt som vi absolutt skulle være med på. Når vi gjentatte ganger sa pent nei og forklarte hvorfor, ble han fortsatt nedtrykt og lei seg.

Vanskelig å si om TS er problemet eller om det er folka han henger med.. Men uansett hva som er årsaken så hindrer det ikke TS fra å utvide omgangskretsen slik at han har flere potensielle partners in crime, det kan jo simpelthen være problemet at TS vil ut på eventyr for ofte i forhold til hva hans venner orker. Kan være greit å ha flere å ringe og rullere litt på hvem du velger å inkludere på eventyrene dine..

....så det du sier TS, er at andre synes ideéne dine er dårlige, eller vil stoppe deg når du skal noe?
Hvis dette er noe som skjer veldig ofte så har du veldig kontrollerende omgangskrets..

Tenk om deres vurderinger er fornuftige... man vet aldri. Alltid noen partypoopers som skal ødelegge festen..

Folk virker også til å bli mer rutinepregede og satte/slappe med alderen, i tillegg til at mange fint har vridd «tidsklemma» ganske hardt til, så det behøver ikke være deg.

*kremt* eller mest sannsynlig jævlig dårlig ideer, om dette er et mønster han pleier å oppleve fra folk han spør om vil bli med å finne på "gøye" ting

Dude, jeg føler med deg! Kanskje har vi ADHD, kanskje tar vi risiko, men kan vi begrense oss eller er det sånn vi er innerst inne? Flykter vi fra oss selv? Er vi umodne kanskje? Skal vi ha dårlig samvittighet for å være sånn her eller er det som å drikke gift? Mange spørsmål fra min side og få tilfredsstillende svar egentlig.

Føler med deg ts, hver gang jeg føler ting begynner å gå bra så legger folk merke til det og prøver å ødelegge. Har kutta ut de verste synderne nå, så vi får se hvordan det går.

Vi trenger jo radikale mennesker! Vi trenger det liberale!