Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  4 979
Usikker på om dette blir rus eller undergrunn da det egentlig ikke er rus som er poenget, men det er da en del av tankene det også.

Jeg har på utsiden livet i orden, fast jobb og skole på "fritiden", tidlig 20-åra og sparer fast til bolig for å kunne "starte livet". Har en god omgangskrefts som hvertfall jeg bryr meg om, og en kjærlig familie som synes godt om meg selv om vi gjerne (alle) ikke er like nærme. Jeg vet de vil me godt.

Har og har egentlig alltid hatt et i mine øyne ganske moderat rusbruk. Begynte å eksprimentere for meg sev et år eller to før festalderen da jeg var rundt 16-17 år. Bruker "mer" nå, og da snakker vi fremdeles bare LSD typ. en gang hvert 1-2 år, MDMA 2-3 ganger i året, røykings de gangene muligheten byr seg på narsj etc. og stimulanter noen ganger på fylla om det er tilgjenlig. Blir ofte fyllekuler tilnærmet hver helg, men missforstå ikke - det er ikke da gitt at det da også blir skaffert noe fart hver gang.


På innsiden har jeg det ikke særlig bra. Eller det vil sei, jeg har det ikke dårlig. Jeg bare er. Slet mye i ungdommen med hard depresjon og alt som det innebærer, men nå er jeg bare her. Sliter meg ut med alt som skjer rundt meg og har medl livet mitt å gjøre, men hvorfor? Jeg vil jo ikke være her engang. Det gir meg ingenting.

Andre som avogtil tenker på å bare gi fra seg alt? Si opp jobben, droppe skolen, slutte å tenke på pensjon, karakterer og salgsmøter, bruke tirsdags kveld på pubben, tatovere det dristige hjerte ved siden av øyet du aldri tørde i et A4 liv, ta sykkelen alt for fort på motorveien på kveldstid og ikke tenke på om det smeller? Om du uansett ikke lever, hvorfor fortsette å gjøre ting som gjør at du hvertfall ikke lever.

Jeg vet ikke hva jeg vil, men jeg vet at det ikke er dette.
Istedenfor å ta drastiske valg nå som kan være livsfarlige og destruktive så råder jeg deg til å snakke med en psykolog, det her høres ut som en depresjon rett og slett.
Sist endret av Relevant; 23. november 2020 kl. 03:33.
Jeg ser nå at jeg har opprettet lignende tråder før de siste årene (som regel rusa lol), og jeg har faktisk gått fast til psykolog og gjennom utredning og fått depressiv diagnose og alt det der innebærer. Men hun ga meg rett og slett opp. Superhyggelig dame og vi hadde en god tone, hu gravde og gravde men sa til slutt at det desverre ikke var noe mer hun kunne hjelpe med da hun rett og slett ikke fant utav hva hun/vi kunne gjøre. Jeg har både en måte "akseptert" at jeg bare er sånn, men det føles jævlig urettferdig og kjipt.
Tror den tanken der kommer og går i de fleste. Som relevant sa bør du ikke synke inn i noe selvdestruktivt. F.eks Du prater om festing, rart nok så gir det deg ikke moro i sjelen. Hvorfor det? Bare deppa? Kanskje du rett å slett ikke tillater deg eller har sunket inn i en krets der det ikke tillates at du er deg selv? Eller kanskje du tror følgende? Gjør litt soul searching sådan. Finn deg noen riktige fritidsinteresser som tar edgen av A4 for deg selv, tillat deg å bli inspirert og evaluer hva som er viktig for deg her i livet, for dette er det ingen fasit på. Forøvrig tenk litt og sett en plan, skriv dagbok så du kan holde et track record på ting du har utrettet så ikke alt virker så meningsløst, skriv ned mål.

Om du er deppa så trenger du ikke nødvendigvis frakken pzykoterapi heller i min formening, bare et skikkelig menneske uten maktdisposisjon over deg å snakke med.
Anonym bruker
"Slank Margyge"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Du er deprimert. Bruken din av stimulanter og alkohol hyppig er en medvirkende faktor.
Kutt ut stimulanter for godt, og nøy deg med pilsing en gang i måneden eller annenhver måned. Sånn vil du også få trappa ned på hasjen.

Etter jeg slutta å drikke og dytte i meg stoffer så ofte har jeg det 2000 ganger bedre. Nå har jeg ikke engang lenger lyst til å drikke eller ta noe fordi jeg har opplevd hvor mye dritt det medfører når jeg uten kjenner tydelig forskjellen på åssen jeg har det inni meg!

Hører det på venna mine som er i samme sporet, de føler alt er meningsløst, rotteracet, jobb, fylla, rotteracet, jobb, fylla...
Da jeg slutta var jeg veldig ensom og asosial de første månedene men tok kontakt med gamle venner og begynte å dra på telttur både med og uten andre, lese bøker, lage digg mat fra bunnen som faen meg scorer over fylla hver gang ass!

Det er ikke dumt å gå til lege og be om henvisning til psykolog, eller i det minste prøve antidepressiva en periode også. Men anbefaler deg virkelig å bryte ut av den meningsløse spiralen. En jobb må alle ha men det er først når du slutter å hive bort fritidens muligheter på fyll og rus som ødelegger gleden og hjernen din hvor du får oppleve at en jobb er helt ok og fint å ha når det gir deg muligheten til en fritid med masse fine opplevelser. Museumer, reiser, buddhist retreat eller motivasjons kurs, matlagingskurs, klatre medlemsskap, er så mye bedre å bruke spenna på enn gift!