Så gå ut og si det høyt blandt folk. Jeg har ingen problemer med vitenskap. Det jeg har problemer med er at vitenskap er blitt den nye relegionen og må svares til som om det er en gud. Jeg er dritt lei det. Og folk behandler vitenskap som en gud hele tiden, og det gjør meg syk bare å tenke på det. Så si de imot.

Så lenge det er logikk i den realiteten ville vi kunne gjort det (vitenskap er kun "forklare hvordan ting funker", husk det), om alt var tilfeldig, så nei, men man må jo spørre seg hvordan vår realitet greide manifestere seg her da.


Jeg mener bare at sannhet som regel defineres ut i fra "virkeligheten" man er i, men jeg gir deg den, kanskje en dum definisjon i denne diskusjonen.

Poenget er at om argumentet ditt bygger på logical fallacies kan du ikke forvente at vi bare skal akseptere det.


Det er fordi ingen betviler at vi når alt kommer til alt ikke kan vite alt, og at hvis vår realitet er en illusjon kan andre regler gjelde utenfor, men det er ingen grunn til å anta at det er sånn. På dette punktet er det som om en kristen sier "Bevis at det ikke finnes en Gud, se! Du kan ikke! Jeg har rett!", ingen kan motbevise det du sier, fordi det er ufalsifiserbart.

Og alle vitenskapelige teorier om "the bing bang" er ufalsiferable. Så er alle teoriene om evolusjon, eller teoriene om hvor menneskene emigrerte fra. Hvis du skal være så streng med andre og deres teorier mens du ikke er kritisk til de teoriene du selv hører på er du definisjonen på hypokritisk tankegang.

Argumentet ditt er ikke er basert på logikk, du kan fortsette å fornekte alle som ikke kan motbevise det som du ikke behøver å bevise, men det fører ingen steder..

Det blir som om jeg påstår at Russels tekanne sirkler rundt mars, jeg kan ikke bevise det og du kan ikke motbevise det.

Hvor fører så denne diskusjonen? Vi må hoppe over steget om den er eller ikke er, og heller se på hvorfor det er grunn til å tro at denne tekannen sirkler rundt mars.

Er det en grunn for at vi skal tro at en tekanne snurrer rundt mars?
Har det en betydning for menneskeligheten om tekannen eksisterer?

Mangel på:
Grunn resonnementer, valide argumenter, slutning, analyse, dialektikk, klarhet, nøyaktighet samt presisjon gjør det umulig å føre en diskusjon med deg, når du i tillegg innrømmer at argumentet ditt er uten logikk men fortsatt mener at det ikke har noe med saken å gjøre så er det fare for at ditt alt for åpne sinn har gjort at hjernen din allerede har falt ut.

Tenk gjerne utenfor boksen, men for "guds skyld" ikke bland sammen fantasi og virkelighet, fornekter du logikk, fornuft og rasjonalitet, så grenser alt mot svada og fører ingen verdens vei.

herregud Noxaran86. Det samme du viser på som ikke beviser ting er det samme som ikke beviser ting.

Skjønner du ikke det? Bevis at universet eksisterer. Du kan ikke. Så sannsynligheten for at universet eksisterer eller ikke eksisterer må da logisk nok være den samme.

Så det er like stor grunn til å mene at Darth Vader eksisterer som det er for at han ikke eksisterer.
Dette på grunnlag av at vi verken kan bevise hans eksistens eller motbevise hans eksistens.

Logikken din er like vanntett som toalettpapir.

Bevis at du eksisterer, eller så er du våttxtoalettpapir.

Du kan ikke, og det kan ingen. Og det er dilemmaet. Du eksisterer nok til å si at du ikke eksisterer.

Og det blir værre når du spør om hvor kunnskap kommer fra, mye værre.

The Big Bang og Evolusjon er i høyeste grad falsifiserbare. Finn noe som ikke hører til i den tidsalderen (f. eks en neandertaler fra dinosauralderen) og du har motbevist den. The Big Bang theory forutsetter bl. a kosmisk bakgrunnsstråling og at universet utvider seg, motbevis en av de, så har du motbevist den og.

At den ikke er blitt bevist og ikke stemme, eller at ingen beviser peker mot at den ikke stemmer, betyr ikke at den er ufalsifiserbar.

Loggførte repeterende observasjoner som er mulig å sette på prøve av almenheten.

Forfalskes? Hva snakker du om? Og The Big Bang og evolusjon har beviser som støtter de. Og hva har null hypotesen med noe å gjøre?

Så... du burde slippe unna å bruke logikk i argumentene dine fordi logikk er "tomt for sannhet"? Kanskje vi lever i en Matrix innenfor ett system som er beyond oss, men når vi diskuterer gjør vi det i så fall på "vår" verdens premisser. Det nytter ikke å bli filosofisk om logikk når vi stikker hull i argumentene dine.





Sant? Det går fint an å motbevise Gud også, bare finn ett bevis på at Gud ikke finnes så har du bevist det. Det fungerer ikke sånn. Dessuten er det du som påstår noe ekstraordinært (at hele vår virkelighet ikke er "absolutt sann"), så det er du som får dra fram bevisene, og "vi kan ikke vite" er ikke bevis. Tror du på at jeg har en drage? Jeg har den her nå, faktisk. Du kan ikke vite at jeg ikke har det, så det er 50/50 om jeg har en hvis vi følger din logikk.

[quote=Choobe;3214496]Forfalskes? Hva snakker du om? Og The Big Bang og evolusjon har beviser som støtter de. Og hva har null hypotesen med noe å gjøre?

/QUOTE]

Du kødder? Null hypotesen er der for å motbevise teorier som er har en bias for hva mennesker vil tro. Den er laget for å la mennesker, som deg, sine teorier falle til grus hvis data motbeviser de. Det er en av de mest grunnleggende mekanismer for å utelukke mennskelig bias i vitenskapelig konklusjoner.

Og ja. Hva data overbeviste deg om at big bang skjedde? Eller hva data overbeviste deg om at evolusjon skjedde og liv tok ett plutselig hopp over hele problemet med protein folding? Fortell fortell.

Den ser fortsatt ikke relevant ut... kan du ikke heller fortelle hva du prøver å få fram ved å dra opp nullhypotesen, heller enn å si "BAM! Nullhypotese!"



Her er en link som forklarer grunnpillarene til The Big Bang Theory

Proteinfolding? Som i; hva som skapte det første livet? Det er ikke en del av evolusjonsteorien hvordan liv oppsto, bare hvordan det utvikler seg.

Men når det kommer til hvordan det første livet oppsto, jeg vet ikke, jeg vet heller ikke hva som skapte the Big Bang, men det betyr ikke at å sette inn hva som helst siden ingen vet er gyldig.

Det bør også nevnes at det mest ærlige er å si at vi ikke vet hvordan det første enzymet eller proteinet kom til i eksistensen vår, men vi forsker på det for å finne ut av dette.

De fleste andre kjente skapelses teorier involverer en gud eller skaper der alle hull som ikke vitenskapen har fylt med beviser blir byttet ut fra "vi vet ikke" med "God did it" Eller "the creator did it".
Som oftest går dette over til: vitenskapen kan ikke bevise det, derfor er min teori like gyldig som big bang teorien.

#Argument from ignorance #God of the gaps

Et spørsmål kan da være - basert på grunnlaget om naturlig seleksjon utfra
nedarvede genetiske fortrinn med en gitt arts økte mulighet for å overleve -
hvorfor fins det så mange troende mennesker? Hvilken plass har erkjennelses-
trangen i "kampen for tilværelsen" - sett fra et evolusjonsbiologisk synspunkt?
Er de gudløse mer skikket til å overleve?

Spørsmålet er ment retorisk - i og med at mye av diskusjonen i denne
tråden dreier seg om tro versus viten. Man kan altså like gjerne spørre
om Elvis var et produkt av naturlig seleksjon.

Poenget er at det hjelper lite å diskutere disse tingene dersom man
underkjenner motdebattantens premisser. En må altså gjerne kalle
en troende for mindre oppvakt, men da har man vel også selv vist at
man har gått tom for saklige argumenter.

Godt spørsmål..

Jeg er ikke helt sikker på at det finnes et svar på det.
Jeg vil anta at ennå ikke evolusjonen har gjort noe med menneskelige ideer om dette temaet, altså grunnen til å tro/ikke tro har ikke hatt en stor nok betydning for overlevelses prosenten over en lang nok tid til at vi har utviklet et instinkt som tilsier at tror du så overlever du eller tror du ikke så overlever du.

Det er derimot direkte rettet mot kulturen du er født inn i sammen med inntrykket omverden har gitt deg.

Jeg vil si ja på Elvis, ettersom det såvidt jeg vet ikke var noen som guidet hans forfedre til å få avkom med hverandre.

Jeg er ikke helt sikker på hva du mener med "underkjenner motdebattantens premisser". Hva mener du når du sier "premiss" her?

Og nei, man burde ikke kalle troende/meningsmotstandere mindre oppvakt, og det gjør jeg som regel ikke heller (ikke kun basert på at de tror på Gud i alle fall, idioter har som regel flere ting ved seg enn tro som gjør dem til idioter).

Men hvorfor ikke kalle det for det de mener det er, som f.eks en intelligent årsak og så forklare nærmere hva man mener med en intelligent årsak?
Det å mene en ting for så å kalle det for noe helt annet som 90% av jordens mennesker tolker forskjellig? Dette må da bare skape unødvendig forvirring og misforståelser.

De fleste personlige gudetro er så nye at vitenskapen er med på å forme gudetroen, noe av det samme går igjen i de større religioners gudetro også, da de forandrer på tolkningen av tekster og hva de mener at menigheten skal tro på ut ifra nye ting som vitenskapen har klart å bevise.

Vitenskap er kun den beste forklaringen vi besitter nå i dag, det kan komme en bedre forklaring i morgen som forandrer synet vårt på hva den beste forklaringen er. Så det er strengt tatt ikke en bestemt konflikt mellom vitenskap og gud.
Logikk og gud derimot blir fort veldig vanskelig å følge uten å gjøre visse unntak for å lage plass til en gud.

Vi kunne godt ha bytta ordet Gud til et bedre ord. Spesielt når mange synes å tro at Gud automatisk betyr "julenisse på en sky", eller at det automatisk innebærer kreasjonisme og andre uvitenskapligheter.

Gud blir ofte noe som relaterer til en indre følelse eller intuisjon om noe større, som man ikke har ultimat forståelse av. Dermed blir det kanskje vanskelig å bytte det ut med et klart definert begrep.

For meg personlig er det ikke noe problem med ordet Gud, da jeg er vokst opp med ordet, og det på mange måter er kjent og kjært. Når 90% av verdens befolkning har en form for Gudstro, tenker jeg likevel at det er greit å møte slike mennesker med en åpen og undrende holdning til hva dette innebærer for dem personlig. Enkelte ganger når jeg snakker med en buddhist, panteist eller til og med ateist så kan det etterhvert åpenbare seg at vi har noenlunde lik forståelse, bare at terminologien er annerledes. Same shit - different wrapping.

Loaded question?

Vi har snart vært igjennom alle de logiske feilsluttningene.

Vi må nesten bryte ned hva du spør om her deucescracked og besvare deg mer i detalj.
Det letteste er du åpner en 5. klasse naturvitenskaps bok og leser deg til svaret, eller bruk internet om du vil det.

Jeg vil innlede med å si at jeg skjønner godt problemet du prøver å påpeke og hvor du vil hen. Jeg hadde en periode selv, etter å ha vært gjennom Humes argumenter for første gang, en periode preget av relativisme og stor skeptisisme. Samtidig føler jeg at den diskusjonen du prøver å sette i gang ligger på et annet plan en den som ble startet her i utgangspunktet.

Etter hvert som jeg fikk tenkt på Hume, innså jeg at jeg bare måtte velge meg et aksiom for min tilværelse. Akkurat som i matematikken - uten et aksiom kommer man ingen vei med noe som helst. Så aksiomet for min tilværelse er at jeg faktisk lever i en fysisk verden som eksisterer og som er den jeg observerer med sansene mine. Her skal jeg være enig med deg - dette er faktisk tro. Likevel føler jeg dette er et aksiom som er felles både for meg, som tilhenger av vitenskapen, og for de religiøse. Begge har som antagelse for sin tilværelse at de lever i en fysisk verden, og derfor har vi et felles rammeverk å diskutere innenfor. Jeg føler at du legger for mye fokus på vitenskap som en tro, når troen egentlig kommer på et plan tidligere. Gitt at både ateister og religiøse deler dette aksiomet og har det som en basis, så oppfører vitenskapen seg fundamentalt forskjellig fra religion.

Vitenskap like mye en fremgangsmåte og en måte å forholde seg til verden på som et krav på sannhet. Argumentet her blir at det, innenfor min og de religiøses felles antagelse, er mer rasjonelt å sverge til vitenskapen. Vitenskapen kan predikere og forklare hvordan naturen, som er den felles arenaen vår, oppfører seg. Vitenskapen bedrer våre overlevelsessjanser. Vitenskapen forbedrer våre liv gjennom alle dens biprodukter (selv om det sikkert finnes nok av folk som bestrider dette). Vitenskapen har rett og slett en enorm nytteverdiknyttet til alle aspekter ved våre liv som ikke kan sies om religion. Religion er derimot preget av en rekke utsagn, i stor grad i religiøse tekster, som sterkt disharmonerer med vår oppfattelse av naturen, og religionen er ikke nødvendig for å forklare hva vi observerer. Dermed ser vi at religion på mange måter blir overflødig for menneskelivet på en måte som ikke kan sies om vitenskapen. (Det jeg skriver over kan jo videre lede til en diskusjon om hva rasjonalitet her, som er en interessant diskusjon i seg selv, men jeg orker ikke gå i den retningen.)

Vitenskapen er også vesensforskjellig fra religion ved at den er er villig til å la seg revidere, og den jobber kontinuerlig for å motbevise seg selv. Den har ingen prinsipper som anses som absolutt sannhet og som ikke under noen omstendigheter kan forkastes, selv om vitenskapens metode ikke vil endres. Vitenskapen oppnår rett og slett mer troverdighet gjennom alt den kan oppnå, og det fremstår derfor som irrasjonelt og unødvendig å skulle legge til en gudstro som da går imot vitenskapen. Enkelte argumenterer for en gudstro som ikke går mot vitenskapen. Det er greit nok, men dette er en gudstro med langt mindre struktur og innhold en den som representeres hos store verdensreligionene.

Hvis man har en totalt relativistisk holdning og til og med betviler den mest grunnleggende eksistens, ja da har vi ingenting å diskutere siden vi ikke har noen felles plattform. Kommunikasjon blir dermed håpløst.

Fordi jeg har oppfattet det slik at selv Darwin synes det er vanskelig å akseptere at alt vi kan se og røre er et resultat av tilfeldigheter. Hvis han mener noe annet, forklar hva. Jeg har ikke påstått at universet ikke eksisterer, spørsmålet man stiller seg er hvordan...

Jeg prøvde ikke å fremstille det på noen annen måte og tenkte at det jeg skrev innenfor parantesen var nok til å forklare at jeg ikke påstår at Darwin tvilte på vitenskapen.

Jeg trodde det var en generell forståelse her på vitenskapsdelen av forumet at vi ikke tar kvasivitenskapelige videoer som kilder på noe som helst.
Må du ha en 1 times lang video for å forklare et poeng har du ikke et konkret poeng å komme med, alt skal kunne forklares i tekster, slik resten av tråden har. Det er ingen som har postet en timeslang video av Krauss sitt Universe from nothing foredrag, og da må det forventes at vi holder oss unna slike avsporinger.

Om Simon G Powell har noen poeng må det kunne formidles mer effektivt, og jeg skal gjøre et forsøk her. Av det jeg har sett mener han mot at naturen har en dragning mot å organisere seg, aminosyrer til proteiner og at avansert liv er noe som til slutt vil skje, gitt de rette omstendighetene.
Dette er jo det evolusjonsteorien er enig om, resten blir ren spekulering: En ubevisst intelligens, "Moder natur", som er kraften bak dette, det minner litt om Gaia hypotesen.

Det blir hippie vissvass, enn dog en veldig fristende tanke: at naturen er selvregulerende og intelligent. Realiteten er dog ikke slik, vi har nok av bevis at økosystemer kan bryte sammen. Liv eller død er likegyldig for planeten, den har overlevd flere masseutryddelser og vil bestå lenge etter vi enten har utslettet oss selv eller blitt utslettet av utenforstående krefter.

Vi har mye å lære enda, men historien er så full av våre utilstrekkelige forklaringer på fenomener vi ikke har skjønt enda, så personlig velger jeg å være forsiktig med å tilegne naturlige prosesser åndelige/intelligente attributter.

StokkAnda.

Du må sette "tilliten" din til at du skal slå på spikeren med en hammer for å få festet en planke. Altså metoden som må til for å oppnå ønsket resultat.

Du kan ikke sette tilliten din til hammeren som ble brukt til en spesifikk spiker for 140 år siden, det var helt andre forutsetninger den gang, det var muligens en god hammer for sin tid, men den er ikke i stand til å måle seg med dagens hammere.

Vi setter tilliten vår til den vitenskapelige metoden, ikke til spesifikke personligheter som har gjort vitenskapelige oppdagelser.

Jeg er klar over det, er som sagt ateist og reiser de spørsmålene som jeg selv noen ganger sliter med å svare på.
Jeg er fullstendig enig i at, utifra det vi vet så kan ikke noe overnaturlig bevises. Men noen her inne påstår at der er irrasjonelt, ikke-intellektuelt og motstridende vitenskapen å tro på noe overnaturlig. Selveste Einstein er uenig. Dersom du skal bruke argumentet at dette var en 'gammel hammer' så må du gjerne forklare hva du tror det er som vi har oppdaget siden hans tid som ville endret hans mening.

Og offtopic: Folk blir vel hissige når jeg prøver å reise spørsmål. Greit at de er dumme, jeg beklager min dumskap (ikke egentlig), men er det ikke bedre med slike tråder enn 50% av alt annet man leser på freak? Visningstallet viser i hvert fall at brukere er interesserte.

Bearass: Du har så rett, jeg var skråsikker på at dette var i vitenskapsforumet My bad!
Som et tankeeksperiment er det en forførende idè å leke med skal jeg være enig i.

Altså gi deg nå, det at en kar for 100 år siden fant ut og presenterte mulig vis tidenes mest sjarmerende formel betyr ikke at alle meningene og holdningene han utførte til hans død er en fasit på alt som er riktig.


Her uttaler han seg om dette med at folk har satt han i teist kategorien:
Eller er det dette du referer til?

«I have repeatedly said that in my opinion the idea of a personal God is a childlike one. You may call me an agnostic, but I do not share the crusading spirit of the professional atheist whose fervor is mostly due to a painful act of liberation from religious indoctrination received in youth.»

Vis hele sitatet...

Eller dette?

«I do not believe in a personal God and I have never denied this but have expressed it clearly. If something is in me which can be called religious then it is the unbounded admiration for the structure of the world so far as our science can reveal it.»

Vis hele sitatet...

Men uansett synet hans på noe overnaturlig så er det helt uten relasjon til det intellektuelle nivå innen fysikk, eller bidragene han utførte til vitenskapen vi i dag besitter.

Det er alltid greit å stille spørsmål - vel det finnes grenser her også, stiller du spørsmål basert på feil informasjon som du lett kan finne ut av på egenhånd uten å stille spørsmålet her først så slipper du nok noe av irritasjonen.

La oss si at jeg har hørt fra en tredje part som er forelsket i dama di at du har vært stygg mot henne, i tilegg er det søsteren min.
Hva gjør jeg? Tror jeg blindt på det, å stiller deg spørsmålet:

Har du sluttet å slå søsteren min?

Eller er det best å snakke med søsteren min først om alt er greit uten å stille deg bias spørsmål som godt mulig er basert på feil informasjon?

Noen spørsmål er unødvendige og fulle av dårlige motiv.

Først og fremst så må du presisere "hans mening" og inkludere spørsmålet stilt da han ga meningen sin.

Jeg kan ikke og vil ikke sitte å ramse opp alle forandringene innen samfunn, kultur, religion, fysikk, biologi, astronomi osv. de siste 65 årene.

Det hadde holdt med at han hadde vokst opp en annen plass i verden i sin tid for at han mest trolig hadde hatt helt andre holdninger og syn på ting, et hopp på 60-70 år i tid blir rett å slett absurd.

"Gi deg nå" Ok. "betyr ikke at alle meningene og holdningene han utførte til hans død er en fasit på alt som er riktig." Vet det, har ikke sagt det.
"Men uansett synet hans på noe overnaturlig så er det helt uten relasjon til det intellektuelle nivå innen fysikk, eller bidragene han utførte til vitenskapen vi i dag besitter." Nei, men han hadde vel et veldig godt grunnlag for å gjøre opp en mening? Har aldri påstått noe annet. Hovedpoenget var at Einstein mente at det var et vanskelig spørsmål. Resten var så dumt at jeg ikke orker å svare.
Jeg leser om sitater før jeg poster dem, og har ikke basert noen av dem basert på feil informasjon, så vidt jeg vet. Men skal bli flinkere til å fremstille sitater på en presis måte. =)

Det er ingenting som er mer irrasjonelt enn å fornekte Gud sin eksistens, uavhengig av hvilke funn/beviser og lignende som måtte dukke opp i vitenskapen, i fremtiden - Noe som så vidt jeg vet er definisjonen på en Ateist.

Det er etter min personlige mening også direkte irrasjonelt å tro på at universet ble skapt fra INTET, og samtidig ha total fornektelse for at universet ble konstruert/produsert/laget/skapt av en "skaper".

Personlig så tror jeg ikke på en spesifikk "moderne"/religiøs Gud.
Derimot så tror jeg på en Skaper. Men en Skaper i mitt hode trenger ikke å være en "person" eller et fysisk objekt. Det kan like godt være en "ting" eller "noe" like godt som EN (som i f.eks. et menneske-lignende skapning).

Tenker man også over det så er mennesket i seg selv også en skapning som man kan kalle en "Gud". Små Semi-Guder vil kanskje være det mest korrekte.
Bare se på alt det fantastiske menneskeheten har skapt, skaper, bruker og benytter den dagen idag. Å sitte i Spania og samtidig snakke fysisk med noen som befinner seg i Norge er faktisk nærmest definisjon på "overnaturlig".
Noe som, om man spør meg, gjør en Menneskelignende skapning en mye mer sannsynlig "skaper" enn at universet oppsto fra "intet".

Å fornekte en omnipotent altvitende entitet som skapte verden alene er irrasjonelt? Tanken om en Gud er et produkt av tilstanden vår, vi er mennesker som har brukt lang tid på å observere universet rundt oss og til slutt klart å rive oss løs fra fantasier om en allmektig far som har skapt oss og kanskje til en viss grad passer på oss. Hele ideen stammer fra frykten om det ukjente, og der vi ikke har en forklaring vil vi skape forklaringer som igjen skaper trygget. Det er trygghet i tro, men det krever mot og hardt arbeid å undersøke verden selv og gjøre seg opp en mening basert på håndfaste bevis.

Om du tror universet ble skapt fra intet har du missforstått big bang teorien, den har aldri konstantert at universet kom fra intet, men at alt var komprimert til en utrolig høy massetetthet før det ekspanderte.

Jeg har ingenting i mot at folk trøster seg med å være spirituell, problemet er når du skal definere verden rundt deg ut i fra et spirutellt ståsted. Du tar tanker som burde vært begrenset til det personlige/åndelige/mentale, det indre universet om du vil, til å prøve å beskrive verden rundt deg.
Trøsten om en skaper er noe som er fint i harde tider, det kan hjelpe mange igjennom harde stunder, men ikke kom her å undergrav det harde og viktige arbeidet som astronomer,astrofysikere, kvatefysikere etc har og vil jobbe med fremover med kvasilogiske påstander som det du lirer av deg her.

Jeg føler jeg må poste forelesningen jeg nevnte i en sidekommentar tidligere:
Lawrence Krauss - Universe from Nothing, siden du ikke ser ut til å forstå Big bang teorien, burde du se denne her.

Men kven skapte skaparen? Er det ikkje meir truleg at eit relativt enkelt univers oppsto ut frå ingenting (som forøvrig er kompatibelt med dagens fysikkforståelse), enn at ein kompleks skaper oppsto frå ingenting?

Altså seriøst, du argumenterer ikkje for påstanden din; du hiv den ut, og påstår at det er meir truleg, utan å vurdere fundamentale motargument. Så nei; det du kjem med er ikkje nyttig; det er fjas.

Jeg er kristen og jeg elsker vitenskap. Ikke noe er bedre enn søken etter sannheten. For ikke å snakke om skjønnheten i naturen eller i fysikk! Hvorvidt noen andre mener det er galt eller rett er rett og slett likegyldig for meg, jeg feier for min egen dør. Jeg har heller ingen problemer med å innrømme at både min tro, og andres tro kan være totalt gal. Det er derfor det heter tro.

Å diskutere hva som er rasjonelt og ikke er en idiotisk diskusjon. Den fører neppe noe godt med seg. At en eller annen tror han/hun har mer rett enn noen andre får være et problem den personen får leve med.

Hold troen din for deg selv, om det er kristendom, buddisme, troen på ingenting, eller rett og slett spaggetimonsteret, det er bare en tro. Noe for deg selv.

Å bidra til at menneskets forståelse av livet, de fysiske lovene og universet blir bedre burde være et mål for alle. Diskuter det som forener oss, ikke det som splitter oss...