Nevrologi er da en vitenskap? For å være ærlig hadde det heller ikke vært stort til diskusjon hvis den utelukkende skulle basere seg på vitenskap. Det ville forøvrig også vært en total umulighet, og jeg ser heller ikke hvordan det skulle vært et ideal. For det første vil det alltid ligge et hermeneutisk grunnlag i prosesseringen og tolkningen av diverse vitenskapelige resultater, samtidig som disse ville vært uinteressante om man ikke kan tillate seg å tilnærme seg dem epistemologisk.

Mojave, kan du komme med et eksempel på en liten oppdagelse som har snudd opp ned på vitenskapen og ''det regjerende verdensbildet''?

Kom med et eksempel som har skjedd i nyere tid er du snill. Gjerne de siste 20-25 årene.

Jaha? kilder?

Det er en GROV overforenkling. Ting (virtuelle partikler) kommer fra ingenting hele tiden, uten å tilføre noe energi til, eller fjerne noe energi fra systemet (universet). At vi ikke forstår nøyaktig hvorfor eller hvordan behøver ikke bety at det skjer uten grunn, og det er iallefall ikke noen god grunn til å betrakte religion og vitenskap som likeverdige mtp. universets fødsel.

Men du har et godt poeng, mange (spesielt de som ikke forstår det så godt, kanskje) har et noe dogmatisk forhold til vitenskap.

Jeg kan komme med et nokså nytt eksempel (dog ikke så ungt som 20-25 år): Oppdagelsen av platetektonikken. Selv om Alfred Wegener oppdaget dette på starten av 1900-tallet ble det ikke alment akseptert før ~60-tallet. Om det er "en liten ting" eller ikke blir en definisjonssak.

Neivel? Før teorien om kontinentenes drift ble formulert var den regjerende oppfatningen at kontinentene sto i ro. Mange anerkjente vitenskapsmenn avfeide teorien som absurd, fordi man på det tidspunktet ikke kunne gjøre rede for energimengden som skulle til for å flytte på kontinentene. Oppdagelsen av havbunnsspredning og magmakonveksjon var spikeren i kisten for "fixistene" (de som mente at kontinentene sto i ro). Teorien ble ikke anerkjent og akseptert i særlig stor grad før det.

Den spede begynnelsen til paleomagnetismen kan nok betraktes som en "liten" oppdagelse (man oppdaget at jernpartiklene i stein pekte i samme retning i vulkanske bergarter avsatt i samme tidsperiode, og i stikk motsatt retning i vulkanske bergarter avsatt i andre tidsperioder, - de rettet seg etter retningen til jordens magnetfelt i størkningsøyeblikket), selv om det er et av de viktigste bevisene for teorien. Nå faller dog det langt utenfor Bombasas kriterie (i og med at han etterlyste ting som har skjedd i nyere tid).

Var det forresten et kriterie at oppdagelsen skulle være basert på noe folk flest mente var lite og meningsløst?

Nei, poenget er at sannhet kan finnes i noe som, av de fleste, blir sett på som lite og meningsløst.

Hvis jeg mener at bevissthet er det som skaper alt, mener jeg også at bølger er mediet som brukes for å manifestere det.

Det er magnetfeltet mellom elektronene i atomene i bordet og objektet oppå bordet som holder objektet stående.
Bølger.

Det forklarer ikke hvor den første bølgen kom fra.

Dette var uttalelsen som ble utfordret av Bombasa.



Nei, det var altså ikke et kriterie.

Det der føyer seg inn i en rekke av personangrep jeg har sett deg komme med her på forumet, og du kan ikke forvente at folk tar deg seriøst om du fortsetter slik.

Ja, opptil flere. Muslimer, f.eks, har sin egen kalender. Vi definerer ett år som tiden det tar for jorden å fullføre en runde rundt solen, og en dag er tiden det tar for solen å fullføre en rotasjonsrunde om sin egen akse. Tidssystemet er helt arbitrært, og er definert utfra bevegelse (enten på kvantenivå eller i mekaniske system).

Det er klart tid eksisterer i praksis, vi bruker jo tidsbegreper hele tiden, men det er ikke det diskusjonen handler om. Diskusjonen handler om hvorvidt tid faktisk eksisterer på et fundamentalt nivå, og det er faktisk ikke så sikkert som du skal ha det til.

http://discovermagazine.com/2007/jun/in-no-time

I følge relativitetsteorien er tid en relativ størrelse, så den eneste måten du kommer i mål med dette vil være å si at "tiden som har gått fra big bang til i dag er uansett like lang" for en partikkel under uendret påvirkning av gravitasjonskrefter og konstant hastighet, eller et konstant forhold mellom disse to (noe som selvfølgelig ikke er realistisk).

Vi har regnet ut universets alder ved hjelp av kunnskap om universets utvidelse, og bakgrunnsstrålingen (rødforskyvning). Resultatet av dette er transponert over på en skala folk flest kan forstå. Jeg kan ikke se for meg noen absolutt definisjon av tid (utelukker dog ikke at det finnes). Tidens gang er høyst avhengig av observatøren.

http://en.wikipedia.org/wiki/Superposition_principle

Nå er jeg langt fra noen racer i kvantemekanikk, og jeg kan ikke si at jeg er i stand til å forklare det i noe særlig grad av nøyaktighet (det finnes folk her på forumet som kan), men såvidt jeg har skjønt så en partikkels egenskaper til enhver tid være gitt av en "partikkelfunksjon" og en "bølgefunksjon" (i mangel av bedre uttrykk). Ergo,- superposisjon.

I det man observerer partikkelen, vil ikke partikkelens egenskaper lenger være gitt av superposisjon av to funksjoner, og partikkelens egenskaper vil være gitt ved enten den ene, eller den andre funksjonen.

Dobbeltspalteforsøket demonstrerte dette: Elektronene som passerte gjennom spalten viste bølgeegenskaper, mens elektronene som ble observert på vei gjennom spalten hadde partikkelegenskaper.

Rett meg så gjerne om jeg tar feil her, jeg er som nevnt på gyngende grunn.

Jeg vil ikke akkurat si "plassere" i bevissthet, fordi hvor i bevissthet?
Og hva er bevissthet? Hvor, i tid og rom, kan du finne tankene dine?
I mine opplevelser befinner tanker seg en dimensjon høyere enn den vi fysisk bor i, altså det vi kaller den 4. dimensjon.
Tanker, oppfattelse, befinner seg i 4. dimensjon, som gir oss en opplevelse av "tid og rom" mener jeg.
Om du leter etter tankene dine, vil du med andre ord ikke lete etter dem i den fysiske verden.

Jeg kan ikke snakke for månen, men mine egne personlige opplevelser forteller meg at jorda har bevissthet. Om det også gjelder månen velger jeg bare å tro, ettersom det var så stor "oppdagelse" for meg å oppdage jordas bevissthet.
Jeg har ingen sanselige bevis jeg kan gi dere, men jeg lover at dette er noe alle kan oppdage og oppleve.

Jeg mener også superposisjon og bølge/partikkel paradokset er samme greie.

Om jorda har bevissthet, vil jeg plassere oss som en del av jordas bevissthet.
Om kosmos har/er bevissthet, vil jeg plassere både jorda og oss som del av samme bevissthet.

Jeg mener vi alle innehar samme bevissthet, opplevd subjektivt. Vi opplever verden via personlige filter vi oppfatter som "ego", eller "meg".
Kunne vi opplevd bevissthet som en samlet enhet, ville ting vært radikalt annerledes.

Har du sett teknologi der man kan bevege f.eks musepeker på skjermen ved hjelp av kun tankekraft. Hvordan forklarer du dette om ikke tanker har eksistens i tid og rom.

Kult om du kunne fortalt litt hva som skjedde når du oppdaget at jorda har bevisshet.

Kaizen

PS. Liker at du er open minded...

Jeg liker måten du ordlegger deg, det gir en bra flyt i samtalen.

Jeg ser på hjernen som et organ utviklet for å håndtere vår utviklende bevissthet. Jo mer bevisst vi er, jo bedre utvikler vi oss biologisk for å håndtere informasjonen.

Om hjernen genererer bevissthet eller ikke, mener jeg er å gå rundt spørsmålet, som tar for seg hva bevissthet er.

Vi har ingen referansepunkt for hva det vil si å være bevisst. Vi kan ikke måle hva bevissthet er. Men vi kan oppleve det.
Du kan ikke lokalisere opplevelser i Tid og Rom. Synes forresten det er morsomt at forskere ikke finner noe fysisk bevis på minner heller.

Det forteller meg at bevissthet, selv om det eventuelt kommer ut av hjernen, ikke kan lokaliseres i Tid og Rom. Altså, ikke 3 dimensjonalt.

Da vil jeg heller sammenligne bevissthet som noe som kan være i hvilken som helst spinnfase når som helst, også 0 spinn. Noe hjernen har tilgang til uansett hvor hjernen befinner seg i Tid og Rom. Non-lokal informasjon.

Jeg føler det gir grunnlaget for å gi bevissthet litt mer oppmerksomhet.

Hjernen kan omså sammenlignes med en kvantemaskin som ved enhver tid oppfatter og tolker informasjon som ligger i bevisstheten.
Vi har alle hørt om underbevisstheten, og selv om vi ikke er bevisste nok til å tolke hva som skjer der, betyr ikke det at ikke hjernen gjennomgår alt til en hver tid.

Jeg tror dette er grunnen til hvorfor mange sier at "man bruker bare en viss prosent av hjernen".
Som vi vet bruker vi hele hjernen hele tiden, skader vi noen spesifikke deler vil vi ha dårligere utfoldelse av prosessene den delen av hjernen tok for seg.

Hjernen har en fult åpen tilgang til bevissthet, men hvordan vi biologisk oppfatter og prosesserer det er basert på våre egne mentale filter.

Om den 4. dimensjonen er Tid, vil jeg si at om du lever der vil Tid kollapse ned til å oppfattes kun så "Nå".

Med andre ord, om vi forandrer vår oppfatning av tid bevisst, til å være "Nå" istedet for "Fortid - nå - fremtid", vil vi plutselig leve i 4 dimensjoner.

Om det å oppfatte ting som "Nå" virkelig betyr noe, så betyr å gi hver person fri vilje til å velge, ved hver anledning. Er man ikke lengre bundet av Tid, vil man gjøre beslutningene sine basert på øyeblikket man får valget, istedet for å la både fortid og fremtid stå i veien.

Jeg mener med andre ord at hjernen tar valg den blir stilt ovenfor, med en gang, og det er opp til oss å bli bevisste nok til å forstå de valgene. Og til syvende og sist bli bevisste nok til å gjøre de valgene selv.
Noen valg kan ha blitt gjort for mange år siden uten at man personlig forstår hvorfor, eller engang har merket at et valg har blitt gjort. Men med økt bevissthet vil man bli oppmerksom på både valgene og på grunnen til valgene.

Jeg prøver ikke å si at vi IKKE befinner oss i et 3 dimensjonalt univers, jeg prøver å si at vi bevisst kan bevege oss oppover i dimensjoner ganske enkelt via å forstå hva de forskjellige dimensjonene representerer, og forstå hvordan det påvirker deg personlig.
Og jo bedre vi forstår dimensjonen over, jo bedre vil vi forstå dimensjonen under.

Dermed påstår jeg at Tid er "Eternal", eller uendelig, og det eneste som holder hver enkelt person igjen fra å oppleve tid på denne måten er forståelsen av konseptet.
Det er alltid nå. Det har alltid vært nå. Det vil alltid være nå.

Tid trenger ikke bevege seg engang, fordi det er uendelig.
Så å måle tid vil være en uendelig affære.

På samme måte sier vi at Rom er uendelig, "det er mange veier som leder til Rom", altså universet er uendelig stort og uendelig lite.

Begge disse tingene er også sann for bevissthet. Spesielt sett fra 3 dimensjoner, fordi vi kan bevisst se uendelig langt utover i universet, og uendelig langt innover i universet. Det samme gjelder tid, om man ikke er bundet av fortid og framtid.

Jeg ser bare på "The singularity" som situasjonen vår i dag, ikke noe mer, ikke noe mindre.

De sier at alle de fysiske lovene bryter ned ved "the singularity"?
Jeg sier det bare slik, det at vi bevisst kan bevege 3dimensjonal materie bare ved å tenke det, bryter ned de fysiske lovene ganske bra.

The singularity = single conscioussness.

Om det skal være noe sannhet i det jeg sier, må det være dette:
Vi er som partikler av bevissthet, i en uendelig matrise av bevissthet.
Den eneste måten å forandre matrisen, er å gjøre det bevisst.

Dette leder tilbake til hva forskjellen på personlig bevissthet og kollektiv bevissthet er.

Men nå tar jeg meg i å være veldig revet med igjen, kanskje jeg skal trekke pusten å la noen andre komme til ordet! Beklager, hehe.