Han er litt over 14 og jeg er 10 år eldre enn han igjen. Jeg har ikke barn pga egne problemer. Har hatt inntrykk av at (kan være jeg tar feil) at min fetter har søkt seg litt til meg tidligere. Tlfanrop hvor han spørr hvordan komme seg hit, jeg har hjulpet han og lagt til rette for at han kan komme hit. Jeg har sagt til han at han alltid er velkomment hit. Men foreldre har satt en stopper. Passer ikke
/for langt unna osv....
Nå derimot er han sint, sitter kun på tlf. Jeg ser han meget sjelden, nesten aldri. Når jeg ser han er han sur, sint, kan være litt voldelig, kun intr i tlf sin. Jeg føler meg som søppel, vet ikke hvordan jeg skal reagere. Jeg savner han men virker som han har gått videre. Han synes nå jeg er teit og gammel. Og jeg sitter igjen såret og vet ikke hvordan jeg skal reagere eller om det i hele tatt er vits å gjøre noe.. føler ikke jeg har gjort noe galt her. Snarere tvert imot har jeg alltid hatt armene åpne for min fetter.
Nå er han som sagt ca 14 og har litt av hvert av folk rundt seg. Mest dårlige, har jeg fått hørt. Og jeg får mld fra hans foreldre: nå må jeg snart gjøre noe. Jeg er psykisk syk selv og sliter mye selv. Min yngre fetter ber meg bare dra til helvete, med mindre jeg låner han penger osv..... jeg føler meg som søppel både for han og foreldrene hans.
Hvis du tenker tilbake på når du gikk utpå. Hvordan hadde du ønskt at feks onkel el tanta di skulle reagert? Jeg er rådløs akkurat nå og vet ikke hva mer jeg kan gjøre for gutten.... vet ikke hva jeg skal gjøre her
/for langt unna osv....
Nå derimot er han sint, sitter kun på tlf. Jeg ser han meget sjelden, nesten aldri. Når jeg ser han er han sur, sint, kan være litt voldelig, kun intr i tlf sin. Jeg føler meg som søppel, vet ikke hvordan jeg skal reagere. Jeg savner han men virker som han har gått videre. Han synes nå jeg er teit og gammel. Og jeg sitter igjen såret og vet ikke hvordan jeg skal reagere eller om det i hele tatt er vits å gjøre noe.. føler ikke jeg har gjort noe galt her. Snarere tvert imot har jeg alltid hatt armene åpne for min fetter.
Nå er han som sagt ca 14 og har litt av hvert av folk rundt seg. Mest dårlige, har jeg fått hørt. Og jeg får mld fra hans foreldre: nå må jeg snart gjøre noe. Jeg er psykisk syk selv og sliter mye selv. Min yngre fetter ber meg bare dra til helvete, med mindre jeg låner han penger osv..... jeg føler meg som søppel både for han og foreldrene hans.
Hvis du tenker tilbake på når du gikk utpå. Hvordan hadde du ønskt at feks onkel el tanta di skulle reagert? Jeg er rådløs akkurat nå og vet ikke hva mer jeg kan gjøre for gutten.... vet ikke hva jeg skal gjøre her