Rapmusikk var (er?) den mest strømmede musikksjangeren. Dermed er også spekteret stort.
Rapmusikken
er popmusikken og populærkulturen.
https://www.grammy.com/grammys/news/...d-supreme-2018
Har ikke hørt låta i førsteinnlegget, men er glad i 21 Savage som har gjesteverset.
Vet ikke om jeg "skjønner" greia til 645AR. Det er ikke min kopp te umiddelbart, ihvertfall, men om andre blir sprengt av den der pipestemmen så er det midt i smørøyet.
Det jeg egentlig ville skrive om var Skarrss. Utifra hva jeg har hørt i podcaster og annen tilegnet info så har Skarrss hatt en ganske tøff oppvekst med (om jeg husker korrekt her) rus i hjemmet, barnevernsvalsen og dødsfall i nær familie. En sånn oppvekst setter jo gjerne sine spor. Så oppe i rus og potensielle traumer, så bestemmer han seg for å lage musikk. Gjøre en aktiv innsats for å skape et kreativt utløp. Sakte men sikkert endrer han utseendet sitt fordi han er så inspirert av - og interessert i amerikanske uttrykk.
Altså, jeg mener å huske at Skarrss fikk jævlig mye hat også før voldtektsdommen, og innerst inne synes jeg det er litt trist. Her har du en kar som systematisk blir mobbet i SoMe av hele landet fordi han driver med noe så trivielt som å lage musikk og la sin egen kropp bli tatovert. Jeg får litt sånn jantelov/ola dunk følelse av det hele. Du skal ikke komme her.
Og dette driver han med på tross av sin fortid. Sikkert jævlig mange i hans sko som ikke engang klarer å mobilisere mot eller krefter til å i det hele tatt prøve, som blir sittende fast i noe kvasi boogie down Brugata med en sjel full av ufullendte drømmer.
Han sa han var uskyldig, men han ble dømt for voldtekt. Sett bort ifra det så har jeg lyst til å heie på Skarrss.
Sist endret av 1000bein; 16. oktober 2020 kl. 14:42.