Ta det opp med han. Siden dere veit at han ikke blir med på noe så har dere ikke særlig mange andre valg. Bare ikke storm huset hans, sleng han i gulvet mens dere peker og skriker "DU ER SPILLAVHENGIG!!!" så burde det gå bra.

Gjort det mange ganger! Men faktisk, hvis jeg gjør sistnevnte så bli han med på det jeg vil ett par ganger Ikke en metode jeg liker å bruke.

Rape.. it's the only way.
Hvorfor ikke bare få deg wow selv, da kan jo dere henge sammen, raide n' stuff.

Jeg har min teori at det kommer til å gå over etterhvert, da dette er en "overgansfase". Spesielt i denne tidsperioden vil ungdom gjøre det alle andre gjør, da dette er tider fylt med drama, jenter og en tid der det handler om å være "populær". Dette oppnår man ved å kopiere alle andre som igjen kopierer alle andre.

Etterhvert kommer han til å bli eldre (!) Han vil bli en mer reflektert person, ta til seg ting på en annen måte og finner seg en interesse og venner utifra hobbyer og livet. VGS kommer der alle egentlig driter i alle. Det er ikke like mye fjortisfaktor,og venner kommer utifra interesser. Han kommer til å finne ut nå hva som egentlig betyr noe for han og tar valg utifra det.

Ellers vil jeg anbefale han å ta et studieår i utlandet i VG2. Det er en veldig livsforandrende opplevelse som jeg anbefaler på det sterkeste hvis du daffer litt rundt uten mål og mening, og egentlig alle andre VG2 elever. Jeg tror all ungdom vil ta sunnhet fra det.

Som sagt, dette er en overgangsfase og det er temmelig sikkert at han vil legge fra seg spillingen etterhvert. Det er det samme som med hasj. Mange starter med hasj enten pga miljø eller fordi interessen er der. Men etterhvert når du blir eldre, får en seriøs jobb, familie etc vil en sannsynligvis legge det fra seg. Du vil alltid ha de som bruker det hele livet, men da er det som regel en annen bak foreliggende årsak involvert.

Uansett så tror jeg ikke du burde bekymre deg for mye om vennen din. Det vil nok gå over etterhvert. Jeg var selv en heftig gamer fra 8 - 1 videregående. Jeg vil si jeg brukte kanskje 6-10 timer på pcn i hverdagene. Jeg tok et studieår i utlandet og kom hjem som en mye mer reflektert og selvstendig person. Igjen kommer alderen inn i bildet, men å leve i et fremmed land alene i ett år som 16-17åring vil hjelpe! Jeg går nå VG3 innenfor realfag og får gode nok karakterer til å komme inn på NTNU sivilingeniørlinjen. Og jeg var en svett gamer! Prøv å ros kameraten din når han blir med ut eller gjør noe annet. Foreslå hytteturer, kino, stå på ski eller snowbaord i bakken, spille i band etc.

Lykke til!
NB! Dårlig tid = slurv og grammatiske feil.

Enig i det meste av det gilde sier, og at det handler om modning. Har en kompis som jeg mista kontakt med opp igjennom åra, og spessielt under ungdomskolen nettopp på grunn av gaming, var vel ikke akkuratt WOW, men mye annet. Gadd aldri å vær med ut for å finne på noe. Fyren gamer enda, men har blitt litt eldre, og gjør det nå ganske bra på skolen.
Men tror kansje all PC-bruken har vært bra for han rett og slett, pc er lidenskapen hans, og han er nå (18 år) en svært dyktig musikk mixer.

Det er nok best la det gå sin gang og vennen din vil nok bli mer reflektert ovenfor verdier og prioriteringer (slik som gilde sier) etterhvert som han modnes, men for all del ikke bryt kontakten med han!

Mitt tips er vel at du kan konfrontere han med det på en seriøs måte, og holde god kontakt med han på en eller annen måte, selv om han kansje ikke uttrykker det så bra setter han nok stor pris på deg!

Sorry to tell you.

But you just got ditched for World of Warcraft.

Vel, World of Warcraft er jo et bedre liv enn IRL.

ser ut som om at du har posta på feil forum

http://www.break.com/usercontent/200...-insane-820885


Her har du løsningen.

Det samme skjedde med en kompis av meg i en litt senere alder. Han utrolig hekta, det var såpass ille at når vi ringte han og spørte hvor han var så svarte han "Jeg er i [insert sted i WoW]". Helt seriøst!

Men dette gikk etterhvert over. Vi tvang han ut av huset for å bli med på ting. På begynnelsen var han sjeldent med, men jo mer vi maste jo oftere joina han diverse aktiviteter. Nå - et par år senere - har han slutta med WoW, er i læra, har lappen etc. Han er kanskje den personen i vennegjengen det går "best" med for tia, sånn fremtidsmessig. Så ikke gi opp om du virkelig bryr deg om karen

Tror det er en overgangsfase men, når dere har gått ut av videregående så må du passe på så han ikke fortsetter å game. Ser tilbake på en tråd her i går hvor en person søkte hjelp på grunn av at han ikke hadde sluttet å game etter skolen og da mistet kontakt med alle venner. Skolen holder venner sammen som egentlig ikke har så veldig like interesser

Kunne du sagt noe om hvor mye han spiller daglig/ukentlig?
WoW er et tidkrevende spill btw.
Skal du ha det litt gøy må du spille en del.

Selv har jeg 4700 timer +/- med WoW, vi er mange venner og vi sitter på Skype hele tiden.

Be vennen din skaffe seg Skype, få med flere venner så kan dere prate med han å få han med ut.

Han sitter på datamaskinen heler tiden, og mesteparten av tiden går vel til WoW og noe annet gaming.

Men det som er så sinnsykt irriterende er at selv om han sitter på PC'en hele tiden, så får han ikke noe ut av det. Han bryr seg ikke om hvilken PC han har en gang, selv om det er den eneste "hobbyen" han har.

På skolen så merker jeg mer og mer at han er fysisk trøtt, og når han er våken så er han sløv og treg. Det er som å spille CS:Source med 300 i ping.

Gjorde det samme selv da jeg var yngre, har nå 8000 timer på CS:S, det begynte å dabbe av etterhvert.

Spillavhengighet skal visst være like avhengigskapende som heroin, så det vil nok ta litt tid.

Kilder på dette?

Kan du ikke la folk styre sitt eget liv?

Kanskje en litt annen mening enn de fleste her, men vi prøver.
Syns det er flott at du bryr deg om vennen din og vil hjelpe han, men hvem sin lykke er det du vil tilfredsstille? Din egen eller din venns?

Altså hvis han har det gøy og liker det han driver med skal han ikke få lov til det?
Jeg kan se noen likheter mellom dette og tråden Hvorfor ruse seg?
De som ikke ruser seg kan ikke fatte og begripe hvordan noen kan putte i seg disse stoffene, mens de som driver med dette fortvilenede prøver å forklare at det ikke er så ille som de skal ha det til.
I dagens samfunn så er det to ting man må holde seg unna, eller hvertfall prate om offentlig. Spille data og narkotika.
Jeg skjønner frustrasjonen din, men for å skjønne hvordan det er og hvorfor han gjør det han gjør så må du prøve det selv, du må ha vært i situasjonen selv.

Selv spilte jeg mye wow når jeg var på det samme alderen. Når WoW kom ut spilte jeg hele tiden, mest på level 60 og 70, så dabbet det liksom litt av.
Jo eldre jeg ble jo mer lei ble jeg. Jeg ga faen i mye og ville heller spille, men jeg angrer ikke av den grunn.
Jeg har hatt mange fine timer i Azeroth og med andre venner som spilte. Jeg har møtt utrolig masse koselig folk.
Har hatt besøk og besøkt folk jeg har møtt på wow, festet med mange av dem og aldri gjort det dårlig på skolen.
Selv om en person bruker mye tid på å spille så betyr det ikke at det forblir sånn for alltid og at han er dømt til å gå til helvete.

Folk liker forskjellige ting enkelt og greit.
Hadde han spilt for mye FM2010 på xbox eller spilt for mye fotball så er jeg sikker på at ingen hadde brydd seg stort, men når man nevner online spill så skyr alle det som pesten.

Skulle gjerne skrevet mer, men litt knapp på tid

litt knapp på tid? du har kopiert det fra ett av de andre innlegene dine ( http://freak.no/forum/showpost.php?p...5&postcount=59 )

OT: det gå nok over ettervert, men syntes det er bra dere spør han, selv om han ikke alltid blir med

husker jeg var ganske spilleavhengi for ett år siden. var nesten aldri ut for og si det sånn. men av og til så kom kompisene mine på døra uten forvarsel for og få meg med ut. husker at mamma bare lo når jeg nekta på og bli med kompisene mine ut for jeg var opptatt med og farme eks. men da spillte jeg travian veldig aktivt så var ikke mye tid ut for og si det sånn. men heldigvis har jeg sluttet nå da

Anyways, jeg gjør det for at jeg ser at det er skadelig. Selv spiller jeg PC, og sitter en del foran PC'en. Men jeg sitter ikke så jeg blir sløv og ødelegger ikke for min egen fremtid. Jeg spiller håndball, er ute, følger mer med på skolen, spiller i band. Alt det der i tillegg til at jeg spiller litt PC og i tillegg til at jeg sitter generelt mye foran skjermen.

Hvis han hadde spilt for å bli en profesjonell gamer burde han ha trent i tillegg, for å skjerpe sansene.

Men selvfølgelig gjør jeg det for å "tilfredstille" egen lykke, for jeg syns jo han er hyggelig og morsom.

Sjerpings... gutten sitter å gamer Cata, er vel bare det som skjer her etter skoletid.

En venn av meg har gått i alle år å klaget på alle som gamer wow, no går han i en klasse hvor halvparten gamer wow.
Skaf deg wow + skype og spill sammen.

Eneste som skjer hos med ut desember blir spilling med en del kjente på wow

Gutten satt å gamet like mye før catalysm. Skjerpings sjøl! Har verken lyst eller råd til å bruke 100kr mnd. for å game et spill jeg ser på som bortkastet tid. Greit at folk spiller det, men det finnes grenser for hva som er greit og ikke.
End of story på den diskusjonen. Ønsker ikke å dra den lengre.

Hvis du kommer hit for å klage over gamingen til vennen din, kan du ikke sette din egen subjektive mening om spillet som standarden.

100kr i mnd er ingenting. Det er en snusboks i mnd, selv de med minst penger har råd til å spille WoW.

Forøvrig så kan jeg skjønne at du er bekymret for vennen din, men det er hans liv, og han kommer, som alle andre, til å innse om tiden sin er verdt spillet eller ikke. Det er et individuelt valg. Og det må du, som alle andre respektere.

Nå mener jeg at han burde få bruke fritiden sin på det man vil. Vil han heller sitte foran pc'en, enn å være med på mer sosiale ting, så får det være opp til han. Men om det skal gå ut over skole/jobb, så da burde man søke hjelp.

800 800 40 er hjelpelinjen for spilleavhengige. Der kan han, eller også du ta kontakt.

Mange nevner at han skal kunne ta egne valg over hva han vil. Men jeg tviler på det er dette han vil om han skulle 'komme på kjøret', sitte hjemme hos mamma og pappa som 24 åring uten noen venner og kontakter igjen. Klart han kan velge selv.

Men for å nå han må du kanskje gå litt i det han driver med, skaff deg skype, vt og andre chatte programmer som han bruker

Det stod på forskning.no i artikkel for noen måneder siden, jeg klarer ikke finne den akkurat nå, siden søke funksjonen der krever at jeg søker på tittelen til prikke.

Et kjapt søk i google ga meg dette.


Kan hende se sammenlignet det med kokain, er litt usikker, men om du brenner for kilder, kan du få lov til å søke litt selv.

Prøv "gaming cocain" kansje.

vil han sitte å spille burde du la han gjøre det, hans egen feil at han ''driter'' seg ut i framtiden

Se på spillingen som en hobby, Han vil heller sitte med hobbyen sin en og gjøre andre ting. Han vil heller bruke livet sitt på denne hobbyen en å gjøre andre ting.

Har dysleksi så sorry får skrive feil.

Ser det er endel folk som råder deg til å ikke gjøre noe og la han styre sitt eget kjør.... IKKE gjør det, for all det! Om det er noe du kan gjøre for å avverge dette så gjør det nå!
Jeg sitter selv i den knipa, beklageligvis enda noen år etter, ser blandt annet at L33tSmiley har referert til tråden min. Hvis han på noen måte er like ille som meg, så trenger han hjelp! Og hvis det er noe du kan gjøre for å hjelpe så gjør det nå. For til slutt sitter han der etter VGS og har ingen venner, ingen kontakter, og da er han FUCKED, tro meg.

Virker som det er en del dramaqueens her, dette er ikke liv og død. La han ta sine egne valg og gjøre det han selv vil. På deres alder begynner man å modnes til den voksne personen man kommer til å bli og det er helt vanlig at mange venner glir fra hverandre i denne perioden. Folk er forskjellige, respekter dette og la han gjøre det han selv vil. Om han svarer "neh, orker ikke" og andre lignende nøytrale svar kan det være fordi han ikke har mot til å si sannheten bare..

Forskning viser at det ikke er store forskjeller på spillavhengighet og annen avhengighet: I følge nevrologiske studier er det de samme mekanismene i hjernen som gjør oss avhengige av spill som av f.eks. nikotin eller medikamenter. Kort – og litt metaforisk – forklart dreier det seg om at adferd som inneholder mye belønning har lettere for å feste seg i hjernen enn adferd som ikke belønnes. Den tekniske forklaringen er at belønning bidrar til utskillelse av dopamin, som i tillegg til å gi en god følelse bidrar til å forsterke de synapsene, eller forbindelsespunktene, i hjernen som nettopp har vært aktive. Dette er på den ene siden en helt livsnødvendig mekanisme som gjør det mulig for oss å lære noe nytt og å tilpasse oss omgivelsene. På den andre siden kan den lede til overforbruk og etterhvert avhengighet av belønningsintensive fenomener som spill og rus. Spesielt hos mennesker med lav dopaminproduksjon (f.eks. i forbindelse med ADHD.) Med andre ord er det enkelte mennesketyper som disponerer for spillavhengighet.

Det er vanskelig å si noe om hvordan du kan hjelpe vennen din. Først når han selv medgir at dette er et problem, og at han selv vedkjenner seg at hans spilladferd ikke er sunn eller normal kan han gjøre noe med det. Det er mulig at det er underliggende årsaker til hans spilleoverdrivelse/avhengighet.

Jeg ville spurt han om han hva han mente og følte angående spillingen. Det er ofte slik at dette pågår en stund før spilleren selv begynner å se på det som ett problem.