Da har vi helt forskjellig syn på livet. Men evig liv blir mulig litt i overkant,hehe.Men 80 år er altfor kort,tida går fortere for vært år som går.

Hvem er det som dør når hjernen slutter å fungere?
Er du hjernen din?
isåfall, hvorfor sier man hjernen min? Hvem er dette sin hjerne?

Fordi det er en kroppsdel. Og ja jeg er hjernen min akkurat som at hjertet er en del av meg. Du kan heller si at hjernen er den kroppsdelen som definerer den du er.

Husker du alle de milliarder årene som fløy forbi før du ble født? Nei. Jeg er ganske sikker på at livet etter døden, er slik det var før du ble født. null, nada.


olavXO

Det er det eneste vi vet, ergo det eneste vi har og forholde oss til rent vitenskapelig.
Det er DU som kommer med en helt absurd påstand på tvers av all fornuft og logikk så den bevisbyrden ligger da vitterlig på din side.

Skjønner forøvrig ikke hvordan jeg skal gi noe konstruktiv kritikk til et slikt utsagn, og jegforbeholder meg også retten til å si det jeg sa over her så lenge du formulerer det så merkelig som du gjør.

Kan du være så snill og sitere hvor jeg skriver at det er som å sove?

Poenget er at når man dør opphører alle kroppslige funksjoner og hjernen dør, da dør også bevisstheten din sammen med hjernen din, derfor vil man ikke oppleve noe som helst hverken av sorg eller glede etter at man er død.

Siden spørsmålet ikke var presist nok, spør jeg på nytt, hva med før du ble unnfanget? Og siden du sier deg enig at man må leve for å oppleve noe, hva mener du tilstanden etter man er død er, og hva opplever man noe med etter at man er død?
Det er mild sagt selvmotsigende at du sier at man må leve for å oppleve noe men samtidig forsvarer et liv etter døden.

Poenget med det siste spørsmålet er at når hele din fysiske form er død, hva er det da du opplever etterlivet med, hvor lagres minnene dine etter at du er død?

Min teori:
Det er ikke noe magisk energi inni deg som gjør at du lever. Det er kjemiske reaksjoner som "holdes oppe" av at hjertet ditt pumper blod i kroppen din, du puster inn okygen, får ressurser gjennom mat osv..

Når man dør slutter disse kjemiske reaksjonen som gjør at man lever, at man kan tenke, ha en oppfattelse, være bevisst. Du ("sjelen", denne magiske energien, om du vil) vil bare bli borte. Du vil ikke se, tenke, høre, føle, drømme, eller være bevisst, fordi de prosessene som skal til for dette ikke fungerer lenger.

Evig liv? Nei takk
Går utifra at: Å leve er å tenke.
Kroppen din vil rotne. Hvis du ser bort ifra det, vil du sannsynligvis miste et bein, en arm, en arm til, bli blind, døv osv, osv. Du kan få *insert medical term* som gjør at du ikke klarer å tenke klart, kanskje stuck i en evig hukommelse loop. Du kommer til å ha det fælt, for alltid.

Sannsynligvis kommer du til å brenne opp i sola, som en annen dag vil eksplodere, og du vil enten ende opp alene i rommet, eller bli dratt inn i et sort hull. Hvis du fortsatt har oppfattelse av tid, så stakkers deg.

Les denne boken:

http://www.bokkilden.no/SamboWeb/pro...duktId=4412325

Etter det så vil du kunne forklare hva som helst.

Alle har vi svaret, det ligger i vår underbevissthet. Vi må lære oss til å kommunisere med vår underbevissthet, for der ligger vår sanne styrke, vår plussversjon.

For andre gang:
Jeg påsto aldri at dette var et av dine utsagn, men kanskje du mener noe tilsvarende?

Hvis du ikke tror på noe større enn deg selv er dette sikkert meget sannsynlig. Kjedelig at oss dumme mennesker er øverst på rangstigen.

Livet etter døden. Altså, du lever. Bare ikke slik som nå.

Det vet jeg ikke, men en kan vel ikke forstå før en opplever det

Nei, tvert i mot oppfordrer jeg i aller høyeste grad folk til å tenke over sine handlinger, men å følge tekster fra gamle bøker er ikke å tenke selv.

Om du ikke gidder å utdype, hvorfor nevne det i det hele tatt?

Hvordan ser du for deg at det skal kunne være mulig, når alle sansene dine er 100% avhengig av en kropp og et nervesystem, som igjen er avhengig av en hjerne som behandler og lagrer all informasjon?
Om du står og ser deg i speilet, er speilbildet ditt en selvstendig entitet helt uavhengig av deg og i stand til å leve sitt eget liv?

Forklar nærmere.. Fordi vår død er relevant nettopp fordi vi er bevisste skapninger som bryr oss om døden. Om vi er i the matrix, skapt av Allah eller bundet av en felles kraft har ikke noe å si.

Hadde man kunne levd i 150-200 år og innført 1-barns-loven globalt syns jeg det kunne vært en akseptabel løsning. Men å leve evig? No thanks.