Jeg vet ikke helt hva dette betyr eller ikke, men føler for å dele det i håp om å finne noen likesinnede


Jeg syntes virkelig ikke synd på noen, og nesten aldri synd på megselv.

Jeg har vokst opp med en perfekt oppvekst og alltid hatt folk rundt meg som er glad i meg.

Men fortsatt så syntes jeg ikke synd på noen som helst. Hadde en eldre dame eller den gamle læreren min snublet foran meg og mistet en lommebok, så hadde jeg glatt tatt lommeboka og gitt totalt faen i om den dama ble fattig.

Men selvom jeg ikke syntes synd på folk så praktiserer jeg ikke dette, alle rundt meg tror jeg bryr meg om folk jeg er glad i / bekjente rundt meg.


Jeg er riktig nokk ikke helt kald, jeg klarer ikke påføre folk smerte hvis de vet at det er jeg som påfører lidelsen.

Men ting som kan gi meg en gode på andres bekostning gjør jeg lett! Så lenge de ikke vet at det er meg ofc.

Jeg har også en veldig mangel på følelsen av det å være lei meg, senest ifjord måtte jeg grave ned min egen hund i hagen. Men jeg ble ikke lei meg selvom jeg elsket den hunden.

Alle rundt meg sto å gråt mens hunden ble lempet ned i hullet, mens jeg kunne tatt meg en tur på kino jeg uten problemer, null sorg!

Eneste grunnen til at jeg ikke er villig til å påføre andre smerte face2face er fordi jeg har angst og rett å slett veldig redd for slike hendelser.

De jeg faktisk har fortalt dette til sier jeg er psykopat, men jeg er ikke helt enig.

Jeg er ikke glad i å ha kontroll og jeg føler heller ikke noe glede av å skade andre.
Jeg vil bare ha det best selv.

Jeg drev med diverse svindler og sykkel tyveri for flere år tilbake, men sluttet fordi jeg fikk jobb og egne penger.

Men hadde noen tilbudt meg 500.000 for å brenne huset til en person og jeg viste at jeg ikke ble tatt for det. Ja da hadde jeg gjort det uten å syntes synd på dem som brant inne.

Før du kommer å kaller meg syk, så praktiserer jeg det å bry meg. Alle rundt meg tror jeg er en omsorgsfull person med masse kjærlighet, men dette er bare ett skuespill.


Noen som føler det samme?

Kom gjerne med spørsmål

Vil si du har psykopatiske trekk gjerne fler enn de fleste. Vet ikke hvem du er men så såvidt på de andre trådene du har startet og mye handler om rus. Så viss du har eksperimentert med rus i ung alder og du har genene til og utvikle dyssosial personlighetforstyrrelse. Så er faktisk rus en av de få tingene som kan gjøre at folk utvikler personlighetsforstyrrelser og psykopatiske trekk. Har lest at 15% av befolkningen har en form av personlighets forstyrrelse til enhver tid er ikke umulig at du er en av de.

Ja nei, jeg prøvde alkohol da jeg var 17 og hasj da jeg var 18. Mangel på medfølelse kom lenge før jeg begynte med rus

Tråden din fikk meg til å tenke på et foredrag av James Fallon. Han jobber innen nevrovitenskap og studerte hjernen til drapsmenn, det viste seg at disse ofte hadde mindre aktivitet i enkelte deler av hjernen. Han brukte sin egen hjerne for å sammenligne og fant ut hans egen hjerne viste samme mønster som drapsmennene han studerte. Hypotesen hans er noe sånt som at et menneske med en psykopats hjerne og god oppvekst, kan bli et relativt uproblematisk individ.

Det var dette foredraget jeg så: https://www.youtube.com/watch?v=WSatsGU5UKQ

Det eneste jeg synes er merkelig er at du ikke ble lei deg da bikkja døde.

Hadde du blitt snurt om noen hadde brent deg inne for 500 000?

Folk har forskjellige måter å sørge på, den er grei.

Finner du glede i andres lidelse eller er du nøytral til det så lenge det gagner deg selv?

Absolutt null glede i at andre har det vondt, jeg bare bryr meg ikke (så lenge det ikke går utover meg ofc) noe det vil gjøre hvis det folk i nære relasjoner.

Vil såklart vil jo det å se på noen bli banka med ett balltre på gata være helt forferdelig å se på. Men om noen forteller meg at igår ble kollegaen din banka i hjel med balltre, ja da hadde jeg gitt blanke F. Fordi det ikke påvirker mitt liv.


Hvis vi bruker Ukraina som ett eksempel, jeg syntes ikke at de fortjener krig. Men den krigen interesserer meg ikke.

So what om 50.000 ukrainske flyktninger ble sprengt? Jeg kommer fortsatt til å dra til kompisen min å leve som jeg gjorde dagen før.

Jeg hadde heller aldri ville gitt dem noe som helst økonomisk støtte, fordi jeg ikke kjenner dem. Og dermed gir faen i hva som skjer dem.

Helt greit hvis dere blir sure nå men jeg er en helt vanlig person på utsiden og ingen rundt meg merker noe forskjell på meg enn andre.

Jeg er ikke slem og det har jeg ikke planer om å bli

Jeg synes du virker normal jeg bortsett fra det med hunden. Ja folk takler sorg forskjellig, men der var det jo ikke noe sorg i heletatt.
Første vinter med korona så jeg noe som lå på bakken, trodde det var ett lite barn som hadde ramla på isen, men det viste seg å være en gammel mann på sikkert 75+år som ramla på isen og mundbind å briller var på halv tolv. Kjørte rolig forbi uten å tenke stort over det. Men jeg er ikke noe psykopat fordi.

Nei det er mulig, men en egoistisk drittsekk, det er tydelig

Er jeg egoistisk fordi jeg har en drøm om å bli/være det?

Hadde du kjent meg personlig, så hadde du ikke syntes jeg var egoistisk.

Jeg kan ikke hverken gi diagnose eller avkrefte diagnose, det virker likevel som om du mangler empati og kanskje og vanlig folkeskikk? Det er drøyt at du ikke stoppet og hjalp den gamle mannen, dessverre er du nok ikke alene. Verden er tidvis kald og mange mennesker er regelrett drittsekker.

Ikke rart jeg er blitt skeptisk til folk, synes jeg ser folk som deg overalt, egosentriske, navlebekuende jævler. Jeg håper du ikke trenger møte deg selv i døra om det en dag er du som ramler vinterstid.

Ganske vanlig hvis du er i slutten av tenåra

Hvis dere vet hvem Harald er, han som kaller seg "psykopaten"

Han lever drømmelivet mitt, bare dra rundt i norge og leve på trygden til damer som er dum nokk til å gi han alle pengene sine.

Ser folk reagerer på bikkja og det er jo egentlig noe man skal bli trist av.. Men sjokkerer meg mere at du vil/kan ta livet til noen ved å brenne de inne for 500.000

Jeg "vil" ikke brenne noen, men om man ikke ble tatt for det, da er det lett verdt penga. "Syntes jeg"

husker jeg forklarte en episode for psykologen når jeg var mye yngre. at en morgenstund så komj eg over en unge som hadde falt av sykkelen sin og slått seg skikkelig. det var fult av folk overtalt (voksne mennesker) som bare gikk forbi og så på mens de lattet som ingenting.. jeg hjalp jo sefølgelig gutten og fikk ringt til foreldrene hans, mens jeg basivly kjeftet på de voksne rundt som ikke stoppet opp for å hjelpe. de bare så på og gikk videre uten og bry seg. nevnte dette for psykologen og han sa at mesteparten av befolkningen har psykopatiske trekk , og vil bare gi faen og bare tenke på seg selv.. jeg var vist den eneste normale der.

Det var ikke ment til deg, men til pilleknaskern.

Hvem er Harald?

Nei jeg mangler ikke empati og vanlig folkeskikk (til en viss grad) men ukjente folk bryr jeg meg pent lite om. Jeg gjorde det mere før men jo eldre jeg blir jo mere får jeg inntrykk av at det gjelder endel flere enn bare meg.

Neivel? Da er du bare en kald, kynisk jævel av natur og det er heller ikke noe du vil endre?

Dessverre er verden full av folk akkurat lik deg. De bare gir faen i alle andre.

Trodde selv jeg var psykopat/sosiopat og tok dette endelig opp med en psykriater. Men etter en lang evaluering ble jeg diagnosert med asperger syndrom / autisme spekter forstyrrelse. Som var vanskelig å se igjennom pga. mimikk. Tenk filmen night crawler - type herme akseptert sosial adferd men bare som en act. Samt ADHD som fungerer ofte som en motvekt til asp.

Vil anbefalle deg å rett å slett bare snakke med en psykriater om du har råd/tid. Er farlig å diagnosere seg selv for da "finner man det man vil finne" so to speak.

Det som er litt morsomt her er hvor provoserte dere blir.

Det er ikke sånn at jeg bare har valgt å ikke bry meg om folk. Det bare har blitt sånn, så lenge jeg kan huske.

Jeg trenger jo ikke hjelp heller, fordi jeg kommer aldri til å få tilbudet om 500k for å brenne noen.

Og jeg kommer heller ikke til å skade noen.

Så lenge jeg praktiserer det å bry meg om andre så er vel ikke det galt?

Folk driter vel i om jeg bare later som eller om jeg faktisk bryr meg? De merker jo null forskjell uansett

Er ikke kald kynisk jævel av natur nei, har blitt sånn etter hvert som jeg har blitt eldre. Var egentlig stikk motsatt før.

Kjenner meg 100% igjen i TS her. Hvorfor i alle dager skulle jeg synes synd i mennesker, når de i seg selv ikke er verdig å synes synd i? Mennesker er syndige i seg selv, tenker nå jeg, og samvittighet er menneskets verste og mest selvskadelige trekk tenker nå jeg.

Nære relasjoner ser jeg på som tidsfordriv og mitt innpass til å ikke gjennomskues, men følelser er kun en svakhet

Heldigvis er folk forskjellige, å gi faen i alt og alle er vel en lite god egenskap. At livet går sin gang selv om 50000 i Ukraina blir sprengt er forsåvidt sant for de fleste, men å ha litt medlidenhet og mulighet å sette seg inn i situasjoner til andre mennesker er noe de fleste burde klare. At det er greit å brenne ned hus for 500k sålenge man slipper unna med det er bare helt absurd. Mener Ts hadde en tråd der han syntes livet var urettferdig pga moren til en hadde tatt fra de sexleketøy for 2k, men å brenne ned hus til millioner er helt innafor. Weird. Vær greie med hverandre, kommer langt i livet om man er det.

Man vokser det av seg tror jeg. Man er ekstremt selvsentrert i tenårene/begynnelsen av tyveårene. Når man nærmer seg 30 så innser man at ikke alt handler om en selv lenger.

Hehe, hos meg har det vært mere motsatt :P

Har vel også mistet litt troen på menneskeheten selv ettersom jeg har blitt eldre, men prøver stort sett å respektere folk så lenge de ikke utnytter eller slemme. Har blitt litt misantrop ettersom jeg har blitt eldre og har lært mye nytt om menneskers natur. Vi har narsissister, psykopater og andre man bør holde seg unna. https://www.reddit.com/r/misanthropy/

Jeg fikk bekreftet i denne tråden at det kunne vært verre med meg, og det vil jeg takke deg for. Tråden bidro til noe positivt. Jeg tror ikke du har det så godt med deg selv, og at du sitter med mye angst, og at dette skyldes at du vet svaret dypt inne i deg. Det er noe som er alvorlig galt, og du sliter med å finne svarene du føler du trenger. Jeg håper du kan legge rusen bort, være takknemlig for det du har, og oppsøke psykolog og dele denne tråden med psykologen. Med riktig hjelp kan du kanskje begynne å føle deg som et menneske (igjen?). Ønsker deg lykke til.

Menneske igjen? Dette er meg! Jeg vil ikke bli en annen. Lol.

Det var ikke meningen å være uhyggelig, jeg ønsker bare at jeg kan bidra til en positiv forandring. Sannsynligheten for at du begår handlinger som ødelegger andre mennesker er stor med en slik holdning du viser. Det er stor sannsynlighet for at du treffer mennesker som ligner deg selv, og derav er sjansen stor for at du nettopp treffer noen som betaler deg for å skade andre. Det foregår betalte drap, betalte kidnapping m.m også i «lille trygge Norge». Jeg ønsker at du kommer i kontakt med følelsene dine før det får alvorlige konsekvenser for andre mennesker. Vil du besvare spørsmålet til personen oppe i her; «ville du brent ned en venn/familie sitt hus for 500k, eller gjelder det bare folk du ikke kjenner?»

Høres ut som psykopati i et nøtteskall. Du imiterer menneskelige følelser og omsorg men føler det egentlig ikke. Du er klar over at du mangler empati og at det er noe unormalt med å like at andre lider, men du nekter på at du kan være psykopat når andre lufter det for deg. Er typisk det som gjenkjenner psykopater, de skjønner ikke at akuratt de kan være det for i dems hode er de perfekte og akuratt sånn et menneske skal være mens alle andre er overfølsomme og dumme folk.

Hvis du var anderledes når du var barn kan de psykopatiske trekkene ha kommet av ting i oppvekst og da er det mulig å jobbe med det i terapi for å tørre å føle igjen. Det må være ganske kjipt og ensformig å ha det sånn, ensomt å måtte spille skuespill hele tida og alltid være redd for å bli gjennomskuet.. men hvis du ikke vet om noe annet tror du sikkert at det er normalt.

Helt enig, dude! Hvorfor endre seg kun fordi andre idioter prøver å oppdra en annen versjon enn den man selv er komfortabel med å være? Gi faen i hva andre mener og tenker; jeg synes at folk burde heller begynne å se seg selv litt mer i speilet, istedenfor å leke moralpoliti

Jeg er for at folk skal være den er. Enten det handler om seksualitet, livssyn osv. Det er nok og en god resept for et godt liv.

Jeg tenker at det gjelder ikke alle hele tiden. Her har ts sagt at han er villig til å begå mordbrann for betaling. Fordi han ikke bryr seg.

Det handler faktisk om at folk bryr seg, er ikke moral, men at folk ikke vil at ts skal legge eget liv i grus og ta liv via brann. Folk som tenker og mener slikt burde virkelig starte i terapi. Slikt kan eskalere. Ta tak i ting proaktivt og gjør det for egen del. Kaste vekk et 10+ år i fengsel er ikke verdt raske penger.

Du skal ikke se bort fra at du rett og slett bare er dum, men det er ikke så veldig stas å definere seg som det. Ikke fordi merkelappen
psykopat er så attraktiv heller, men det har litt mer swung over seg og folk er gjerne ikke helt sikre på hva det innebærer.
Sett fra avstand, uten å ha tilknytting til personen kan de kanskje til og med virke litt spennende.
Men dum, det er liksom bare dum.

Her har vel tråden bare brukt som eksempel at vedkommende mangler empati. Om han aktivt SKAL gjøre det, drøftes det ikke noe videre om. TS får gjøre som han vil, men er stor forskjell på mangel på empati og rasjonalitet