Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  65 3919
have i gone mad?
kokain_kanin's Avatar
Sitat av livermorium Vis innlegg
Ikke at dette er så viktig for noen, så unnskyld, men må bare si at nå har jeg bestilt legetime hos den nye legen til neste onsdag. Skrev kort at det dreide seg om hjelp for spiseforstyrrelser. Har ikke egentlig like lyst lengre, har faktisk null motivasjon, meeen jeg vet jeg må. Er bare skummelt og rart å gjøre dette alene.
Vis hele sitatet...
jeg er stolt av deg. dette er så skummelt, men du er jo kjempe tøff. jeg vet du har styrken til dette. er selv psykisk syk og har spiseforstyrrelse, så jeg forstår litt hvordan dette føles. har vært i behandling selv og det er litt ubehagelig de første gangene. tankene om å dele noe så intimt med en fremmed! men det blir enklere for hver gang du åpner deg. det er som å lære en ny ferdighet, du må øve på å åpne deg, og desto mer du gjør det, desto enklere blir det.

jeg vil også nevne at om du får en psykolog som ikke fungerer for deg kan du bare be om å bytte! der jeg gikk sa jeg bare fra i skranken om at psykologen jeg har ikke er riktig for meg, og uttrykker eventuelle ønsker jeg. har om ny psykolog, f.eks. "jeg vil gjerne ha noen som har bedre erfaring med (et problem)."

ønsker deg masse lykke til, jeg har tro på deg, og jeg er faktisk ærlig talt stolt av deg!
Jeg synes du håndterer dette helt flott som en voksen pike. Stå på og få den hjelpen du trenger. Tror ikke det handler om innleggelse og overvåkning, mer poliklinisk oppfølging.
Klem fra Betty
I dag du har time? Lykke til!
Ja, lykke til.
Jeg fikk hjelp, snakker med en terapeut ca hver 3.uke. Det går seint å øke vekten, men litt etter litt.
Nå pleier ikke jeg å kaste opp etter måltider, men jeg kalkulerer alle kalorier.
Min strategi er å få tilbake normal sultfølelse og spise det jeg liker.
Jeg er gift med en flott mann, men hans forventninger om min vekt stemmer ikke med mine.
Sorry kapra tråden din litt der.
Klem fra Betty
Trådstarter
Sitat av *pi Vis innlegg
I dag du har time? Lykke til!
Vis hele sitatet...
Nei. I morgen, altså onsdag 11. november.

Gruer meg, blitt verre og verre de siste ukene. Kastet opp og spist og kastet opp konstant. Likevel føler jeg at jeg ikke trenger hjelp likevel.. Vet ikke hvordan jeg skal klare det imorgen, sånn for å være helt ærlig. Er så skummelt hvordan jeg kjemper imot meg selv.
Sitat av livermorium Vis innlegg
Nei. I morgen, altså onsdag 11. november.

Gruer meg, blitt verre og verre de siste ukene. Kastet opp og spist og kastet opp konstant. Likevel føler jeg at jeg ikke trenger hjelp likevel.. Vet ikke hvordan jeg skal klare det imorgen, sånn for å være helt ærlig. Er så skummelt hvordan jeg kjemper imot meg selv.
Vis hele sitatet...
Lykke til! Det viktige nå er at du forteller hvordan du har det. Skriv en lapp om du tror det hjelper deg. Eller vis legen noe av det du har skrevet her.

Krysser fingrene for at du møter en oppegående og anstendig lege denne gangen!
Trådstarter
Jeg er så lettet.. Møtte en helt utrolig lege. Han sa det var bra jeg kom til han for da kunne han hjelpe meg med å ta tak i dette.. for det var helt tydelig for han at det var spiseforstyrrelser/bulimi. Han henviser meg nå til DPS.

Jeg er så utrolig glad, men også redd. Vet ikke. Uff.
Sitat av livermorium Vis innlegg
Jeg er så lettet.. Møtte en helt utrolig lege. Han sa det var bra jeg kom til han for da kunne han hjelpe meg med å ta tak i dette.. for det var helt tydelig for han at det var spiseforstyrrelser/bulimi. Han henviser meg nå til DPS.

Jeg er så utrolig glad, men også redd. Vet ikke. Uff.
Vis hele sitatet...
Så utrolig bra du møtte en lege med forståelse og kunnskap. Heier på deg, håper dette går bra.
Sitat av livermorium Vis innlegg
Jeg er så lettet.. Møtte en helt utrolig lege. Han sa det var bra jeg kom til han for da kunne han hjelpe meg med å ta tak i dette.. for det var helt tydelig for han at det var spiseforstyrrelser/bulimi. Han henviser meg nå til DPS.

Jeg er så utrolig glad, men også redd. Vet ikke. Uff.
Vis hele sitatet...
Å, så godt å høre! Har tenkt på deg i dag. Nå er det vanskelige førstesteget unnagjort, nå får du hjelp. Skikkelig bra jobba!
Tastaturkriger
Deezire's Avatar
Donor
Så utrolig bra, og det virker som du har fått deg en god lege. Det vil gjøre prosessen mye enklere. Husk at fastlegen er "din", og vil alltid fremme din sak opp mot spesialhelsetjenesten, du kan nesten se på det litt som en forsvarsadvokat. Er du ikke fornøyd med hvordan f.eks. DPS tar deg i mot så må du snakke med legen din med en gang.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Trådstarter
Er det vanlig med over 1 måneds ventetid til DPS?
Det er så lenge. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i mellomtiden. Hadde ingen anelse det skulle være så vanskelig og ta så lang tid å få hjelp.
Mister motivasjon.. Er det i det hele tatt verdt det? Finner ikke helt ut hva DPS er eller gjør heller.
Sitat av livermorium Vis innlegg
Er det vanlig med over 1 måneds ventetid til DPS?
Det er så lenge. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre i mellomtiden. Hadde ingen anelse det skulle være så vanskelig og ta så lang tid å få hjelp.
Mister motivasjon.. Er det i det hele tatt verdt det? Finner ikke helt ut hva DPS er eller gjør heller.
Vis hele sitatet...
Det tror jeg er ganske vanlig, ja. En måned er vel egentlig ikke så lang ventetid for spesialisthelsetjenester. Forstår godt at det føles lenge, da. Kanskje du kan få en time hos fastlegen din i mellomtiden, hvis det hjelper.

DPS er de som har ansvar for det offentlige psykiatriske tilbudet der du bor. Det du sannsynligvis får der, er en psykolog.

Alternativet er privat psykolog. Da må du enten finne en som har driftsavtale med helseforetaket ditt (det finner du info om på helseforetaket), eller betale selv.
jamen yolo da.
luni's Avatar
Sitat av livermorium Vis innlegg
Nei. I morgen, altså onsdag 11. november.

Gruer meg, blitt verre og verre de siste ukene. Kastet opp og spist og kastet opp konstant. Likevel føler jeg at jeg ikke trenger hjelp likevel.. Vet ikke hvordan jeg skal klare det imorgen, sånn for å være helt ærlig. Er så skummelt hvordan jeg kjemper imot meg selv.
Vis hele sitatet...
Vet ikke om det hjelper noe å høre, men det er en ganske vanlig ting å gjøre før man skal slutte med noe. Se på alle røykerne som plutselig røyker mye mer fordi de har bestemt seg for å slutte neste uke etc. Det er ikke rasjonelt, men man blir redd for å gi slipp på noe som føles som det er en del av den du er. Og en del av prosessen er selvfølgelig å ikke identifisere seg med uvanen lenger, og heller tenke at det er noe man pleide å gjøre, men ikke gjør mer. Men den type råd får du helt sikkert når du endelig mottar hjelp. Ville bare si at du ikke er alene om å oppføre deg destruktivt i denne type situasjon. Og det er helt sikkert noe hjelpeapparatet har vært borti før.
Skal ha en ny time hos legen min om noen uker, det var dessverre lang ventetid der også.
Alt jeg kan gjøre er å smøre meg med tålmodighet, og satse på at jeg ikke gjør noe altfor destruktivt.
Føler meg bare så skyldig og har veldig dårlig samvittighet for alt jeg har gjort ovenfor meg selv og de rundt meg.
Det er vanskelig, fordi jeg ender opp med å gjøre noe enda mere destruktivt. Så baller det på seg og denne sirkelen er jeg fanget i.
Jeg vet ikke hva jeg skal føle og jeg vet ikke egentlig hvem jeg er. Vet bare at jeg hater meg selv, eller denne kroppen jeg lever i.
Tror det er mye som bunner i akkurat det, og at når jeg kaster opp så finner jeg en del av meg selv.

Det er jo ikke så mange som blir frisk av bulimi heller, 50-75%. Jeg tviler på at det er noe håp for meg da.
ʇlǝısǝds ǝou ǝʞʞı
Jokkerella's Avatar
Sitat av livermorium Vis innlegg
Skal ha en ny time hos legen min om noen uker, det var dessverre lang ventetid der også.
Alt jeg kan gjøre er å smøre meg med tålmodighet, og satse på at jeg ikke gjør noe altfor destruktivt.
Føler meg bare så skyldig og har veldig dårlig samvittighet for alt jeg har gjort ovenfor meg selv og de rundt meg.
Det er vanskelig, fordi jeg ender opp med å gjøre noe enda mere destruktivt. Så baller det på seg og denne sirkelen er jeg fanget i.
Jeg vet ikke hva jeg skal føle og jeg vet ikke egentlig hvem jeg er. Vet bare at jeg hater meg selv, eller denne kroppen jeg lever i.
Tror det er mye som bunner i akkurat det, og at når jeg kaster opp så finner jeg en del av meg selv.

Det er jo ikke så mange som blir frisk av bulimi heller, 50-75%. Jeg tviler på at det er noe håp for meg da.
Vis hele sitatet...
Jeg kjenner deg ikke, men jeg vil si at jeg er glad for at du i det minste ser ett bedringspotensiale her. Det er noe som burde lette noe på skylden du føler, du kan ikke noe for at du blir syk. Ingen vil leve med en lidelse, det er åpenbart ikke deg heller da du søker hjelp. Hang in there!
Sitat av livermorium Vis innlegg
Føler meg bare så skyldig og har veldig dårlig samvittighet for alt jeg har gjort ovenfor meg selv og de rundt meg.
Det er vanskelig, fordi jeg ender opp med å gjøre noe enda mere destruktivt. Så baller det på seg og denne sirkelen er jeg fanget i.
Vis hele sitatet...
Ja, du er fanget. Hadde du bare kunnet ta deg sammen og sluttet å tenke/føle/gjøre som du gjør, så hadde du ikke hatt behov for hjelp. Men det kan du altså ikke, og dermed er det er ikke din feil. Det som er ditt ansvar, er å se at du trenger hjelp, og skaffe deg den hjelpen. Og voila! det har du faktisk gjort. Det er det langt fra alle som gjør, skal jeg si deg. Du måtte til og med bekjempe et ufølsomt rasshøl av en lege på veien, etter å ha mønstret all den styrken ble du ikke møtt i det hele tatt, og likevel plukket du deg selv opp og prøvde på nytt til det gikk. Ikke så rart at sykdommen din rasler litt ekstra med sablene nå.

Jeg vet ikke hva jeg skal føle og jeg vet ikke egentlig hvem jeg er. Vet bare at jeg hater meg selv, eller denne kroppen jeg lever i.
Tror det er mye som bunner i akkurat det, og at når jeg kaster opp så finner jeg en del av meg selv.

Det er jo ikke så mange som blir frisk av bulimi heller, 50-75%. Jeg tviler på at det er noe håp for meg da.
Vis hele sitatet...
At du føler skyld og skam nå er veldig forståelig i mitt hode. Det handler ikke om at du er skyldig i noe. Skamfølelsen demper alle aktiverende impulser. Den er et utrolig effektivt våpen mot initiativ. Den syke delen av deg vil ikke bli frisk, fordi sykdommen er den strategien du har hatt å beskytte deg med. Den delen av deg prøver å redde deg ved å ikke miste den krykken. Skam, selvhat og håpløshet er midlene for få deg til å slutte å ødelegge for sykdommen. Klart du er redd for å miste den mestringsstrategien du har! Klart den delen av deg prøver å sabotere, nå som du har tatt det første steget. Den kommer til å bli beroliget etterhvert som du ser at det går bra, og kommer sikkert til å øke på igjen når du har større gjennombrudd. Det er en del av prosessen, det der. Det er skummelt å bli frisk når du ikke vet hva frisk er.
Sist endret av *pi; 2 timer siden kl. 00:53.