Tusen takk.. ja nå får jeg puste litt bedre. Har mye jobb og ubehageligheter fremover meg, men nå må d gå rette veien.

Kjempe bra at dere kom frem til en god løsning! Slike arbeidsgivere er til å gå til krig for. Ønsker deg all lykke til i fremtiden, og kanskje det var godt at du ble tatt og fikk ordning på de tingene du sliter med. Stå på videre!

Hilsen sykepleier

Veldig godt å høre. Tror det var bra for deg å bli tatt.

Gratulerer! Utfallet av dette er jo potensielt bedre enn sånn du har hatt det før!

Husk at det kommer til å bli tøft å slutte med rusen, men sjefen din har gitt deg et veldig godt grunnlag. Lykke til videre

Ærlighet varer som regels lengst som de sier.. Synes at du gjorde det riktige. Det at du var ærlig og søkte hjelp tror jeg var grunnen til at du ikke fikk fyken, men en ny sjangse. Forhåpentligvis får du snakket med en psykolog som kan hjelpe deg med de følelsene du bærer rundt på. Lykke til videre!

Veldig bra TS, lykke til!

Det var for det beste!
Det blir jo kanskje litt feil å "feire", men bare følelsen og lettelsen over at alt nå er fremme er ubeskrivelig.

Har selv som leder vært borti noe liknende med ansatte og de som la alle kortene på bordet, var de som ofte fikk en sjanse til.
Det blir en stri tørn fremover, men iom. at du fortsatt har en jobb har du en stor bekymring mindre.

Den største takknemligheten du kan vise din gode sjef er nå å stå løpet ut og komme tilbake igjen om 2 år.

Dette tror jeg vil være et bra vendepunkt for deg, flott gjort av sjefen din. Ønsker deg lykke til videre med å bli rusfri!

Blir det akan og urinprøver fremover? Dette ordner seg nok til det beste for både deg, barna dine og arbeidsgiveren din. Lykke til!

Tusen takk for fine tilbakemeldinger...
Oppi alt det grusomme så har de tre siste dagene på en måte vært litt gode. En enorm lettelse å innrømme for seg selv og andre at jeg har ett stort problem. Hadde aldri trudd jeg skulle få så mye støtte. Jeg er nesten målløs...
På mandag blir det møte med Akan.
Ellers så prøver jeg å lage gode dager for barna. Har fortalt at mamma er sykemeldt, at jeg er sliten.
Nå skal jeg stå opp og starte dagen. Blir stolt av meg selv faktisk.. Trodde jeg kom til å ligge i senga døgnet rundt, men det kan jeg ikke. Har så mye å kjempe for! Og de som støtter meg gir meg styrke!

Håper du får en fin lørdag med barna, stritter det litt imot så må du huske at du er godt igang

Ja nå stritter det veldig imot. Mye følelser som skal ut å frem som har vært skjult med rus. Må ringe noen kjenner jeg..��

Jeg mener det eneste riktige her er å Inrømme dette og gi jobben en stor ynskyldningen. Du har Stjålet fra jobben. Du måtte vel forstå at ikke det ville funke i lengden? Du visste det var ulovlig og konsekvensene må man desverre ta når man blir tatt. Og når det gjelder barnevernet blir koblet inn så er det også det eneste riktige. En mor som starter med narkotika når de har barn og attpåtil stjeler fra jobben burde ikke være foreldre i utgangspunktet. Jo før barnevernet får tatt barna jo bedre er det. Gode foreldre ruser seg ikke når de har barn. Ei heller bruker sin stilling til å stjele. I tidligere tråd skriver du at du har hatt rusproblemer i 5 år, Og du tror at barna ikke kan se det ? Man legger fort merke til personer som ruser seg på piller. Stakkars barn som burde vert hentet for lenge siden. Nå er de på tide å stå til ansvar for sine handlinger.

Tjuveriet er nok antakeleg ein bagatell. Det er derimot tillitsbrotet som er problemet her; narkotiske medisiner er underlagt relativt strengt regime, for å unngå misbruk, og når dei som då har den tilliten misbruker den er det eit problem for arbeidsgjevar.
Det har du neppe forutsetninger for å meine noko om. Folk kan vere gode omsorgspersoner, sjølv om dei stel frå arbeidsgjevar. Det kjem og an på alderen til ungane.

Rus rundt unger er sjølvsagt uheldig, men utan å kjenne saka er det vanskelig å konkludere i eine eller andre retninga på om det er så alvorleg at det er ei sak der BV bør gripe inn.
Rull inn. Omsorgsovertagelse er rimeleg inngripande tiltak, som er traumatisk for alle parter og du kjenner ikkje situasjonen godt nok til å fastslå at det er rett handlemåte ut frå eit foruminnlegg.

vidarlo. Har du lest hennes andre innlegg?. Hun beskriver seg selv som sliten og ligger med abstinenser. Ruset seg på 5 år på piller og annet " "dritt". Barna er 11 og 13 år og det vil si at hun startet da ungene var 6 og 8 år. En mor som starter med narkotika når hun har ansvaret for to små barn ? Hva slags mor er det ? Hun burde ikke ha ansvaret for de. Hvor egoistisk går det ann å bli? Blir irritert. Også påstår hun at barna ikke kan se det når hun ruser seg på oxy og annet? Ja, tror hun kanskje? Men barn legger merke til mye. Barnevernet burde vert koblet inn for lenge siden. Hun har utsatt barna sine for 5 år allerede der hun har vert i rus helvete .For alt vi vet kan ungene allerede være ødelagt for livet. Barn fortjener ikke å vokse opp med rusmisbrukere, Og at du mener noe annet sier mest om deg.

Men kan ikke du bare rulle inn leppa. Jeg antar, at det lokale barneværnet og fastlegen har mye bedre oversikt over situasjonen enn oss. Så får heller de gjøre det de mener er viktig i saken. Det skal normalt ganske alvorlig omsorgssvikt eller andre alvorlige situasjoner til, før barnevernet tar barna.

Det er her du misforstår meg.

Dei har budd med ho i fem år. Ho er no motivert for å verte rusfri. Ungane er nesten garantert glad i mor si, uansett. Og å verte flytta til fosteromsorg er inngripande for alle parter, inkludert ungane. Det kan vere betre for ungane (og mor) å ikkje verte flytta.

Uansett er det klin umulig å avgjere det ut frå foruminnlegg. Vedkommande har trass alt fungert i full jobb som sjukepleiar i heile perioden og.

Hei «løs hare». Det var harde ord. Men d er greit.. Vil bare si at selv om det har pågått i 5 år, så har det ikke vært stormisbruk. Men misbrukt ja, ingen tvil om det. Om jeg har knasket oxynorm mens barna har vært til far, ok, det er ikke rett eller bra. Men om du har et snev av medmenneskelighet så skjønn at jeg gjorde det jeg gjorde av ren desperasjon. Jeg følte meg lykkelig da. Har faktisk tatt meg godt av barna, men skjønner jo at jeg selvfølgelig kunne vært en bedre mamma med mer energi.
Jeg er veldig lei meg for det jeg har gjort. Vil gjøre alt i min makt for å få et lykkelig liv på ekte! Men vær så snill å ikke spark noen som ligger nede for telling.. Og jeg har ikke vært så udugelig når sjefen vil gjøre alt for å få meg tilbake. Jeg har gjort en grusom feil, men det betyr ikke at jeg er uskikket til å være mamma.
Selv om jeg ble lei meg av det du skrev, så hjalp du meg faktisk litt nå. For jeg skal bevise for meg selv og omverdenen at jeg skal klare meg. Og en dag skal jeg være den personen som hjelper ett annet menneske som har havnet på feil spor. Jeg skal ikke være som deg. Har fått så my godhet de siste dagene når jeg forventa å få en kald skulder. Men det finnes så mye godhet i mennesker. Og det er mye godt i meg også. Har bare hatt det veldig vondt og ruset meg for å kjenne på lykke.
Klart jeg angrer. Jeg føler på en skam som nesten tar pusten fra meg. Men må være sterk nå. Skal være åpen og be om tilgivelse fra mine kollegaer. Føler jeg har skuffet dem. Skal vise sjefen at jeg skal bli et bedre menneske. Det fortjener han. Og jeg fortjener også å ha det bedre.
Men på nytt... Vær forsiktig med hva du skriver. Hadde jeg vært en annen så hadde det kanskje vært dråpen til at det mennesket bare hadde gitt opp alt.

Barnevernet er ikke koblet inn engang fordi hun har gjemt seg bak en fasade og brukt sin stilling til å få tak i rusmidler som mor til to små barn. Du som mener det ikke er alvorlig omsorgsvikt og knaske "stillnoct som non stop som hun beskriver og elske følelsen av å være rusa på oxy, så er det du som bør "rulle inn leppa" og vidarlo. Hadde hun vert voksen og tatt ansvar hadde hun aldri startet å ruse seg les etter hun fikk barn. Og hun burde være glad for at barnevernet blir koblet inn slik at hun får ordnet på livet sitt og barna har en mulighet til å vokse opp med normale forhold rundt seg. Så får hun heller vise da at hun klarer å holde seg rusfri gjennom flere år og da søke om omsorgen igjen. Barn og rus har ingenting med hverandre å gjøre. Så lenge hun ruser seg har barna det best et annet sted. Hun burde faktisk skåne barna sine såppass at hun hadde kontaktet barnevernet med en gang hun innså at hun hadde et problem. Men nei, hun valgte heller å la barna leve med en rusa mor i 5 år og stjele fra jobben. Og nå er hun lei for at hun er tatt. Ja , sånn går det når man er kriminell.

Jaja.. Du får ha din mening.

Gratulerer, for en lettelse for deg! Dette er vendepunktet! Nå får du hjelpen til å slutte som du har etterlengta! Nå er katta på vei ut av sekken så den ikke blir like tung for deg å bære!
Innrøm problemet ditt, så kanskje får du er ny sjanse i helsesektoren på et senere tidspunkt igjen slik at utdannelsen og arbeidserfaringa di ikke har vært bortkasta og du står arbeidsløs i fremtida. Å fø to unger på Nav lønn er hardt.
Fortell at du er glad du bør oppdaget, print til og med gjerne ut dine tidligere innlegg her og si at du lenge har ropt om hjelp inni deg men at skammen har vært for stor til å si det høyt.

Arbeidsgiver har ingen rapporteringsplikt til barnevernet så vidt jeg veit, men det er faktisk bedre både for dem og din egen del at barnevernet blir kobla inn og du blir kontrollert med urinprøver hver uke de neste åra. Det blir en rutine, ikke en belastning. Det blir en trygghet for alle.

I denne tråden skriver du at du ikke ville hatt noe problem med å slutte på dagen om denne saken ordna seg, men har du slutta foreløpig da? I en annen tråd skriver du at du ikke klarer å slutte, men har vært uten rus i noen uker av gangen og fått forjævlige abstinenser. Du må skjønne at selvom denne saken skremmer deg fra å ruse deg mer så er det vanskelig og jævlig å slutte for godt og du bør ta i mot all den hjelpen du kan få.
Om barnevernet skulle bli blanda inn er du åpen med de, viser de hva du har skrevet så de ser at motivasjonen din for å slutte har vært der lenge, og hvis barnefar er voldelig blir de ikke plassert hos han, det skal du være trygg på! Barnevernet vil ikke gjøre vondt værre, det blir nok til at de kommer på uanmeldt tilsyn og du må levere urinprøver. Easy peasy og noe du burde se på som en hjelp, støtte og motivasjon til å få en helomvending med rusproblemet ditt!

Forstår at situasjonen er skummel med arbeidsgiver og skammen, men legg deg flat så du får vendt situasjonen til noe bedre, som hjelper deg! Det er ikke flaut å be om hjelp, men det er flaut å forbli en mamma som ruser seg som har to barn som nå er gamle nok til å merke på mamman sin at hun ruser seg, er rar, har abstinenser eller skjuler noe. Dette er vendepunktet ditt! Lykke til, jeg heier på deg!

Her konstruerer du ein stråmann. Eg har aldri slått fast at det ikkje har vore omsorgssvikt. Eg har kun sagt at det ikkje nødvendigvis har vore det, og at det er mildt sagt vanskeleg å vurdere ut frå foruminnlegg, utan å kjenne involverte personar.

Det endrar du til at eg kategorisk har slått fast at det ikkje er omsorgssvikt. Det er løgn frå di side.
Folk tar idiotiske val og gjer feil. Det har lite med om ein er vaksen eller ansvarleg. T.d. kan grunnen vere ein lege som er litt liberal med smertestillande når det er behov for det - som så utvikler seg til avhengigheit.

Du kan ikkje avskrive ein person totalt på grunn av slikt, du må vite meir før du kan felle ein så kategorisk dom som du gjer.
Du ignorerer galant at det er ei påkjenning å verte flytta til ein ny omsorgssituasjon. Det er ikkje nødvendigvis til det beste for borna, sjølv om noverande situasjon ikkje er optimal. Det er på mange måter eit val mellom det minste av to onde, og det er ikkje opplagt at å flytte born er det minste ondet her. Det kjem heilt an på kor godt situasjonen fungerer. Det veit du ingenting om.
Barn og rus har ingenting med kvarandre å gjer nei, men borna er fortsatt glade i mor. Korleis kan du kategorisk slå fast at dei har det best ein annan stad? Kva bygger du det på?

Men nå gjør du noe med det og det er bra håper du klarer det og var ikke meningen å være veldig frekk, men du må forstå at folk kan reagere sterkt når det er barn med i bildet. Og handlingene sine og måten du skriver på i dine tråder tyder på at du ikke setter barna dine først men deg selv og rusen. Men nå ønsker du å snu, og det er bra. Lager man en tråd vil man alltid få mennesker som er uenige med deg, Og folk som stiller kritiske spørsmål. Lykke til med alt.

Leste nå du har snakka med arbeidsgiver, så bra! Vil allikevel anbefale deg å selv ta kontakt med barnevernet. Les innlegget mitt over. Det blir en trygghet for dere alle. En oppfølging. Og det trenger du, det trenger barna.
Vokste selv opp med rus i hjemmet og da jeg var 8 merka jeg at det var noe rart og unormalt, far som alltid sovna når vi skulle se tv, svetta som en gris til tider (abstinenser) og oppførte seg rart. Jeg ble ikke redd der og da men noen år senere hadde jeg mye frykt inni meg selvom de rundt oppfatta meg som et oppegående, trygt og ansvarsfullt barn. Som voksen hvor jeg har skjønt at det var rusen, så har jeg mye traumer fra situasjoner som ga inntrykk den gang som kommer opp som "aha opplevelser" igjen nå. Far var god og flink på andre områder men det satt spor. Tryggere ble jeg først i 14 års alder når han hadde vært rusfri noen år. Urinprøvene og barnevernets oppfølging ble familiens trygghet, jeg selv merket aldri noe til at barnevernet var innlands, det kom noen på besøk i blandt som like gjerne kunne vært en nabo eller tante.

Du skriver et sted at du har barna på fulltid og et annet sted at de er hos deg 50/50 ? hva stemmer? Hvem har barna halvparten av tiden er det far ? kan du svare på dette ts.?

Det er ikke noen motsetning der. Hjelp fra barnevern er på ingen måte synonymt med omsorgsovertakelse og tvang. Selv ville jeg kanskje tenkt at sjansen er stor for at noen ringer barnevernet uansett, så det kan være like greit å være i forkant og få til et samarbeid, f eks gjennom skolen. Uansett, ungene dine er gamle nok til at de skal bli hørt angående hvem de vil bo hos.

"Løs Hare" aka "anonymt troll":

Egoistisk? Ingen her vet akkurat hvordan og hvorfor ts begynte å ruse seg, men her er noe jeg ikke tror hun eller noen andre i verden noensinne har tenkt: "Nei føkk dette koselige familielivet. Nå tror jeg at jeg vil prøve et vondt og vanskelig liv i stedet. Får sørge for å gifte meg med en voldelig mann og pådra meg ptsd, det høres spennende ut. Så topper jeg det med rusavhengighet bare for å være helt sikker."

Admins: Burde kanskje revurdere den anonymfunksjonen. Greit å kunne poste anonymt når det gjelder personlige og sensitive detaljer, men det blir stadig brukt til trolling og drittslenging man åpenbart ikke vil belemre brukernavnet sitt med.

Hvorfor er jeg automatisk et troll bare fordi jeg mener man skal stå for sine handlinger og ikke stjele fra jobben sin ? Eller la unger vokse opp i rusmisbruk. Handlingene hennes tyder på svært dårlig dømmekraft på flere områder ? er det ikke lov og påpeke dette ?hun lager en tråd og må tåle både "ris og ros" Flere i denne tråden som mener at det er helt greit å misbruke stoffer når man har barn. Det er skremmende lesing :O. Er dere mødre selv eller ? Tydligvis ikke lov å være ærlig. Når man er desperat og stjeler fra jobben så tyder på at hun er såppass desperat og avhengig at jeg får grøssinger på ryggen av å tenke på at hun tar seg av små barn oppi dette. Men håper du kommer deg ut av det, og bra du la deg flat.

Angående abstinenser.. Klarer ikke å kjenne på abstinensfølelse nå. Ble spurt av legen om jeg trengte hjelp til nedtrapping, men kjenner ikke at jeg trenger hjelp til det. Sorgfølelsen og skammen og selve krisen fører kanskje til at man ikke kjenner på abstinens? Jeg vet ikke. Klarer ikke helt å sortere tankene og følelsene akkurat nå.

Takk for gode svar alle dere..
Begynner med urinprøver på mandag, blir godt å komme i gang. Angående barnevern så håper jeg å klare dette med støtte og hjelp fra familien. Hadde barnefar vært «snill» så hadde jeg kunnet brukt han, men det går dessverre ikke. Han vil gjøre alt i sin makt for å knuse meg, og det kommer til å gå utover barna. Barna ønsker selv å være mer hjemme til meg i helgene da de har gjennomskuet sin far. (Dvs sur, grinete mann bak husets fire vegger, storsjarmør på utsiden). De sier selv det er bedre hjemme til meg. Det går godt på skolen, de har venner, er med på aktiviteter. Vi har hatt ett rolig og trygt liv selv om jeg har medisinert meg til tider. Derfor er jeg sikker på at det å koble inn barnevern ikke er det beste. Har kontaktet lærerne til barna og fortalt at jeg har det vanskelig. Så de skal følge med for å se om de kan merke noen forskjell.

Startet med 50/50, men de er til meg i ukedagene. Og til sin far 2 av 3 helger. Ble litt feil, prøvde sikkert å anonymisere litt..

Men hvorfor vil du la barna bo med en voldelig mann ? :O Hvordan kan du være sikker på at han er snill mot barna? . Jeg ville ikke latt barna mine bo med en voldelig mann ( om jeg hadde hatt barn)

Han er ikke voldelig mot barna..

Du sier du ikke har ruset deg når du har hatt barna. Men du har jo hatt barna 50 prosent eller mer. Det er vel minst like gale å være abstinent når man har barna. Man fungerer vel ironisk nok bedre som foreldet hvis man er på istedenfor abstinent. Jeg har vært litt borti oxy selv, og jeg skjønner nesten ikke hvordan du klarer å være på og av annenhver uke. Men bra hvis du nå kommer deg helt av.

Virker ikke helt oppriktig dette her.
TS er bare åpen for behandling fordi hun ble tatt. Ser litt samme holdninga ennå når hun ikke si fra til barnevern selv. Skal bare styre på selv (til valget blir tatt for henne).

Sterk forsvarsmodus mot "Løs Hare" også...
En som 'legger seg flat' ville tatt den kritikken til etterettning, eller ihvertfall ikke bare kontant avist det.
Litt ego som sitter i fremdeles da, virker det som.

Hadde jeg klura til på denne måten ville jeg ikke krangla med noen.
Bare sagt "ja, dere har rett. Unnskyld for at jeg er en idiot. Skal forbedre meg" uansett hvilke andre impulser jeg måtte ha.
Det er å "legge seg flat".

/mening

Men jeg er jo glad for at jeg ble tatt, jeg klarte jo ikke å slutte på egen hånd.. Ja det har vært grusomt å vært av å på. Hvordan legger jeg meg ikke flat? Hva mer kan jeg si? Jeg trenger hjelp nå! Ønsker hjelp til et godt liv uten rus!

Det er ikke vits å sitte her å bruke krefter på å krangle med folk som ikke skjønner greia nå TS. Du har gjort det som er rett ved å legge deg flat og be om hjelp, vær stolt! At du ikke har gjort det tidligere på egen hånd er jo en selvfølge, for hvem kunne forutse at du faktisk skulle få hjelp isteden for å bli straffet? Det er også en god grunn for at du har holdt på sånn du har gjort, vold i hjemme kan knekke psyken til den sterkeste og dem som sitter her å krangler med deg har neppe erfaring med sånt. Lykke til TS!

Takk!! Jeg logger meg av nå. Ble bare enda mer lei meg av å være innpå her.. Takk til alle dere som oppmuntrer! Det gjør godt..

Vidarlo og Bomsideisi: At barna er glad i mora si betyr ikke at de ikke har tatt/tar skade av det som kommer til uttrykk senere. Det skjedde meg og i voksen alder er jeg kursa og jobber med bla. slike barn. Barnevernet er en god partner her og en viktig trygghet både for mor så hun får oppfølging og barna.
Forresten bomsideisi, ikke for å legge mer problemer på deg akuratt nå, men du avfeier barnefars vold mot deg som at barna ikke tar skade av det siden han ikke er voldelig mot dem. Barns hjerne er mest tilpasningsdyktig fra 0-5 år, er de oppvokst med vold og krangling rundt seg har de allerede tatt skade av dette, og det her kommer også ofte ikke til utløp før i sene tenår eller voksenalder. På Alternativ til vold senteret viser de at ja selvom terskelen for å slå barn er høyere enn å slå partner så øker sjansen jo eldre barna blir. Husk at psykisk vold som truende roping og manipulering også er vold. En sjarmør på utsiden og aggressivt sur svin på innsiden av husets fire vegger, i værste fall typisk psykopat, og i mildeste fall uansett overhode ikke bra. Barna sier de heller vil være hos deg enn hos han, kanskje du skal ta den barnefordelinga og barnas beste alvorlig også? Barnevernet hjelper dere, det er som sagt ingen fare for at du mister barna dine her! Men med barnevernet på laget får dere det bedre på sikt, du med rusen og barna med omgivelsene sine. Det er mye bedre å kontakte dem selv så de er på din side, enn at en lærer på skolen eller barnas venns forelder sender bekymringsmelding fordi barnet nevner aggressiv far eller noen foreldre begynner å spekulere i ditt rusmisbruk.

Ta et ordentlig skippertak nå og bruk de hjelpeorganene som fins, så gjøres det iallefall ikke halvveis og går skeis igjen! Typisk er at når unga blir 16-18 og er mer ute, kanskje problemoppførsel pga underliggende traumer, at du starter å ruse deg igjen fordi du kjeder deg om fredagskvelden når de er på fest eller tenåringssure og ikke vil snakke med deg på noen dager. At du og barna får ordentlig hjelp nå er vesentlig for åssen det går med dere i fremtida!

Så du mener at alle foreldre der ute som bruker rusmidler er dårlige foreldre? Er jeg en dårlig forelder hvis jeg tar meg en tur på mdma 3-4 ganger i året når ungen er hos den andre forelderen? Så du tror at de fleste som konsumerer rusmidler på en eller annen måte, IKKE har barn? Ifølge trådstarter var ungene hos sin far når hun brukte. Saken hadde vært en helt annen hvis barna var i samme hus som en ruset mor.

«Løs Hare», det er utrolig slitsomt å lese bold tekst. Bruk sitatknappen i stedet (den ser ut som ser ut som et hermetegn).

Når hun er så desperat at hun stjeler fra jobben sier det seg jo selv at "rusen har begynt å styre" en del og at hun har blitt ganske avhengig.Hva man skal tro og ikke er vanskelig da hun i den andre tråden skriver at hun jobber som sykepleier men ikke har tilgang til medisiner. i denne tråden skriver hun at hun er blitt tatt for svinn på medisinrommet? Det er forskjell på å ruse seg en gang i året eller en gang i blandt. Enn å være så avhengig at du må stjele for å få tak i det. Og ligger store deler av tiden i abstinens når du ikke har stoffet. Jeg håper du også ser forskjellen på det Er uansett ikke noe for rusmidler da jeg ser hvordan det ødelegger mennesker. Og hvis du leser TS sin andre tråd vil du se at problemet er ikke at hun ruser seg et par ganger i året.

Bomsideisi: Hvis jeg hadde valget mellom at barna mine skulle bo hos deg eller hos «Løs Hare», hadde jeg garantert valgt deg. Du virker faktisk som en oppegående og ålreit person. «Løs Hare» bruker åpenbart hersketeknikker, og vinkler ting på verst mulig måte. Slike mennesker er det bare å ignorere. Lykke til med alt!

Det er ikke meg du skriver til her men altså et pillemisbruk med så grove abstinenser at hu ligger å vrir seg kan ikke sammenlignes med en mdma tur eller tre i året. Piller sitter også mye lenger i, opp til fem dagers halveringstid så det er klart barna merker det selvom det skjer på kvelden etter de har lagt seg eller de to dagene de er hos barnefar. Et så jevnlig og fast rusmisbruk endrer også personligheten så åssen du kan sammenligne det med et par mdma turer i året er jo helt på jordet mann

dette er siste spørmål fra meg hva vil dere på dette forumet mene er omsorgssvikt? og når har barnevernet lov å ta et barn? Mener folk oppriktig at mor burde ha ansvar for barna? Slik som situasjoner er per dags dato? Unnskyld for å si det, men jeg håper barna får hjelp av barnevernet i denne saken, og når mor viser edruelighet over lang tid kan få de tilbake igjen. Klart det er best at barna er hos foreldrene men ikke for en hver pris. Har selv hatt en storebror som var pillemisbruker ( rivotril) og andre ting. Og det var til tider ganske skummelt å være lillesøstra hans. Han skjønte ikke selv at han rusa men alle rundt han så det tydelig. Han var en helt annen person og selv om det var lang tid siden siste gang han tok de. Han snakket dobbelt så høyt som alle andre og var hyper og full av selvtillit. Oppførte seg veldig rart og snakket usammenhengende og tok opp temaer og ting som ikke var vanlig å snakke med lillesøstra eller moren sin om. Og min lillesøster som da var 8 skjønte at ting ikke var som de skulle, hun viste tydelig ubehag og lurte på hvorfor han var så rar. Når han blir konfrontert med dette senere husker han ikke noe av det. Også kunne han plutselig bli truende og sint. Selv om ts tror hun er nykter kan mye henge igjen. Og tro meg, barn legger merke til det. han kunne også plutselig dubbe av i sofaen mens han satt vanlig i bursdagselvskap.

Det som er åpenbart er at du dømmer alt ut frå di erfaring. Det er ingenting som tilseier at den erfaringa gjeld i dette tilfellet. For all del, det kan tenkast du har rett, men det er altså for tynt grunnlag til å trekke bastante konklusjoner, slik du insisterer på å gjere.

Eg har på ingen måte sagt at det ikkje er snakk om omsorgssvikt, slik du antar. Eg har sagt at det ikkje går å konkludere ut frå eit foruminnlegg! Du har laga deg eit bilete av kva du trur eg og andre meiner, og ikkje brydd deg om kva vi faktisk skriv. Det er uredeleg. Det er stråmannsargumentasjon.