Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  54 29050
Dette innlegget vil være til interesse for de som er interessert i psykedelisk, spiritualitet, helbredelse, realiteten og til de som ønsker et bedre liv.
Jeg skriver dette innlegget for å fortelle om at jeg har funnet en vei i livet som jeg tror er rett, og som jeg tror at andre også vil ha glede av å finne. Jeg skriver også innlegget for å advare.
Alt jeg skriver kan være feil, men jeg skriver det jeg føler er rett på dette stadiet. Alt jeg skriver er hovedsakelig basert på:
- samtaler med shamaner som har drevet med helbredelse hele sine liv
- samtaler med personer i lignende livssituasjoner som meg
- samtaler med shamaner som nettopp er ”utdannet”
- hva jeg har følt og opplevd under ayahuasca seremonier

Jeg har hatt gleden av å tilbringe 3 uker med Shipibo shamaner ved en shamanskole i Pucallpa i Peru. Jeg har møtt 5 maestroer, som alle har god erfaring med helbredelse. De fleste tar ayahuasca 4-5 ganger i uken, den eldste maestroen jeg møtte tok ayahuasca daglig. Pedro, som er lederen for shamanskolen, tok ayahuasca for første gang når han var 8 år.

Bakgrunn:
Kort sagt kom jeg over dette med psykedeliske rusmidler og etterhvert ayahuasca med en ren tilfeldighet. Jeg ble interessert og leste en god del rundt dette, jeg fant etterhvert ut at det beste måtte bare være å reise til Peru og delta i ayahuasca seremonier. Jeg og en kompis reiste ned nå i sommer.

Vi bodde i huset til Pedro. Den første kvelden vi ankom ble vi spurt om vi ville delta i en seremoni. Både jeg og min kompis var svært nervøse, ettersom vi hadde sett diverse dokumentarer og lest diverse erfaringer som var veldig ekstreme. Et eksempel er dokumentaren om Blue Morpho senteret, hvor seremoniene virker ganske ekstreme med mye spying, gråting, og skremmende opplevelser etc.

Etter å ha drukket ayahuascaen vi ble gitt,(kanskje 2-3 cl) skjedde det ikke så veldig mye. Etterhvert begynte maestroene å synge icaroer, og fremdeles skjedde ingenting. (Her er forresten et klipp på youtube med shipibo icaroer: http://www.youtube.com/watch?v=D-kp4MJyxr4 )
Jeg var usikker på om jeg skulle ha øynene oppe, skulle jeg ha dem lukket, måtte jeg tenke på noe spesielt, osv osv. Jeg ble etterhvert veldig frustrert, og trodde det hele bare var noe bullshit. Jeg hadde forventninger til at noe mer skulle skje. Etter en stund så kom Pedro bort og satte seg foran meg. Han begynte å synge på en icaro, og han sang veldig høyt og ”kraftig”. Etter kanskje et par minutter så kjente jeg noe rart i kroppen, jeg visste ikke var det var, men jeg begynte å gråte, og jeg kjente sterker krefter inni meg. Jeg gråt ganske kraftig, en god stund. Til å begynne med visste jeg ikke en gang hvorfor jeg gråt, men etterhvert kom det frem en personlig årsak som gjorde at det gikk opp for meg hvorfor jeg gråt. Midt innimellom alt gråtingen var jeg også flau, det var kanskje totalt et titalls personer i rommet, 3-4 av dem var maestroer. Pedro fortalte meg at jeg ikke måtte skamme meg over gråtingen, han forklarte at det var en del av prosessen, og at ayahuasca gjør deg sensitiv. Når jeg følte at gråtingen kom til en slutt, så en annen maestro bort og satte seg foran meg. Hans icaro gjorde meg umiddelbart veldig glad, jeg følte meg lettet, og overrasket, og jeg fikk det for meg at disse folkene vet hva de gjør.

Under oppholdet følgte vi en diett etter instruksjoner fra Pedro, siden mat var inkludert i oppholdet var det ikke så vanskelig, vi spiste bare det vi fikk, enkelt og greit. Jeg kjenner ikke til alle detaljene for dietten, men hovedsaklig var det ingenting sex (eller masturbering), ingenting sterkt (sterkt krydret), ikke større mengder salt eller sukker, og ingenting gris. Vanligvis bestod et måltid av f. eks fisk og banan, og vi hadde vel fisk nesten daglig. På vanlige dager hadde vi to måltid, på dager med seremonier hadde vi kun et måltid, vanligvis rundt kl 13 om dagen, og seremoniene startet i 22 tiden om kvelden. Slik jeg forstod det var det viktig at magen var tom under seremonien, for å unngå kvalme og andre problemer ved inntaket av selve ayahuascaen.

Etter noen dager i Pucallpa tok vi turen ut i jungelen. Etter 6 timer med båt fra Pucallpa kom vi til en liten landsby, og vi oppholdt oss ca 30 min gange fra denne landsbyen rett ved en liten innsjø. Vi hadde med oss ris og diverse annen mat, men mye ble plukket/hentet fra jungelen daglig. Vi hadde fisk hver dag, fisk fra innsjøen. Det var ingenting rent vann, ingenting strøm, og vi bodde i stråhytter, stråhytter som også huset taranteller. Heldigvis hadde vi med oss myggnett som vi sov i. Ute i jungelen ble dietten steppet opp litt, og vi inntok diverse planter som renset oss. Piñon Colorado var navnet på en av plantene som ble brukt, denne planten er også en teacher-plante slik som ayahuasca, og den brukes blant annet for detox.
(Hvis noen ønsker mer info om akkurat denne planten så har jeg litt notater fra en av maestroene som jeg kan dele hvis det er ønskelig).
Effekten av piñon er blant annet ganske kraftig diarè som varer i noen timer. Etter renselsen hadde roet seg følte jeg meg mye renere, og både jeg og kompisen min opplevde i ettertid veldig livlige og kraftige drømmer, som også er en vanlig effekt.

En annen spesiell ting vi gjorde var å dusje/bade med planter. Du vasker deg i diverse planter som har en sterk aroma, og du kan ikke bruke såpe/shampo/deodorant når du gjør dette. Plantene trekker inn i huden din, og du lukter faktisk godt, men plantene har også en funksjon. I begynnelsen er plantebadene fylt med planter som beskytter deg, etter hvert kan du bruke planter som har andre funksjoner. Jeg ble fortalt at plantebad før ayahuasca seremonier er nesten som å kle seg opp i sine beste klær før en kveld på byen, men plantebad er også viktige, og det er vanlig med plantebad 12 dager på rad.

Seremoniene ute i jungelen var ikke så spesielle for min del. Kompisen min spydde veldig mye under en seremoni, og den ene maestroen som var med oss (var 3-4 stykker med oss) spydde for kompisen min. Maestroen sang for kompisen min, og rett etterpå gikk maestroen ut og spydde, når han spydde kjente kompisen min en veldig merkbar forbedring, han kjente at noe forsvant fra ham. Dagen etterpå spurte vi maestroen hvorfor han spydde, da forklarte han at han hadde tatt bad stuff, evil spirits, fra kompisen min og spydd det ut for han fordi kompisen min ikke hadde klart det alene. Dette med at de spyr for deg var også tilfeller som skjedde flere ganger.
Jeg merket som sagt ikke så veldig mye under seremoniene i jungelen, men jeg begynte å se ting, rare mønstre, men de var mørke og ikke så tydelige.
Vi ble i jungelen i ca. 10 dager, og måtte returnere litt tidligere enn planlagt pga mye regn. Takene på stråhyttene var nemlig ikke helt tette, og det var mye stress hvis det regnet om nettene, i tillegg var det faktisk litt kaldt også.

Når vi kom tilbake til Pucallpa husker jeg en seremoni spesielt godt. Den ble ledet av en ny og en eldre maestro, den eldste jeg møtte. Seremonien var veldig intim, to maestroer, og 4 deltakere, der 2 av deltakerne hadde relativt mye erfaring. Den gamle maestroen icaroet for Pedro, og jeg fikk inntrykket av at han helbredet han, eller hjalp han med noe. Etter en liten stund begynte jeg å få ubehagelige visjoner, jeg opplevde ondskap, ondskap i en veldig sterk og vanvittig skremmende form. Jeg var vanvittig redd, og det var også fysisk veldig ubehagelig. Jeg hadde noe i magen, og jeg klarte ikke å håndtere det, jeg klarte ikke å si ifra om det, jeg klarte ikke å flykte fra det. På dette tidspunktet spurte Pedro hvordan jeg hadde det. Jeg klarte å presse fram et "bad". Litt etter dette forsvant alt det vonde, og han spurte igjen, hvordan har du det nå da, og jeg svarte at nå var det borte.

Litt senere fikk jeg beskjed om å sette meg foran den gamle maestroen, og han begynte og icaroe til meg. Jeg kjente etter hvert en stor glede, fred og kjærlighet inni meg. Når disse følelsene var på topp smilte den gamle maestroen til meg og sa 'hvordan kjenner du deg nå da?' Jeg fortalte han hva jeg følte, og han bare gliste og lo litt når jeg fortalte det til han. Jeg fikk inntrykk av at han visste alt hva som skjedde, og at gliset var et slags "ja jeg vet, det var det jeg fremkalte i deg".

Dagen etterpå ble jeg fortalt at grunnen til at jeg ikke hadde så sterke visions var fordi at jeg hadde tatt noen veldig sterke piller eller en medisin når jeg var yngre. Jeg tenkte umiddelbart på den harde roaccutan kuren som jeg tok for noen år siden, og regner med at det er denne de snakker om. Jeg har fått instruksjoner om hvilke planter jeg skal ta her i Norge for å få fjernet dette helt fra kroppen.

På dette stadiet begynte seremoniene å bli bedre og bedre, og jeg kjente veldig mye gode følelser. Den nest siste seremonien jeg hadde kom Pedro bort til meg og satte seg ned foran meg, han så på meg, men sang ikke noen icaro. Etter en stund sa han, "Du har ingen tvil lenger, gratulerer. Nå skal jeg gjøre noe spesielt med deg". Han begynte med en icaro, og gode følelser begynte å strømme, følelser av glede, selvtillit, styrke, fred og kjærlighet. Han klappet meg på hodet når han var ferdig og synge, og begynte å fortelle litt. Han lo og fortalte at jeg hadde en marihuana plante voksende inni meg, den hadde han fjernet. Han fortalte at han hadde plassert et lys inni meg, og han hadde "lukket" meg igjen slik at jeg var beskyttet. Han fortalte meg også at nå var jeg veldig balansert, balansert i hode.

Dagen etter merket jeg at for første gang hadde jeg ikke lyst på god grønt. På veien hjem fra Peru måtte vi vente 6 timer i Amsterdam. Frem til dette tidspunktet hadde jeg gledet meg veldig til disse timene fordi jeg skulle røyke noe god grønt i Amsterdam. Jeg forstod at cannabis var noe som kunne hadde tilført kaos i livet mitt fordi jeg ikke har hatt peiling på hva det er, eller hvordan det skal brukes skikkelig. Marihuana er en spirit, akkurat som ayahuasca, og rus med spirits uten en shaman tilstede er nytteløst i det lange løp, det skaper kaos, ikke harmoni. Shamanene var veldig bastante på at all rus med planter må kun skje med en guide tilstede.

Den siste seremonien jeg hadde var helt ekstrem, den var bedre enn alle de forrige til sammen. Jeg fikk et shotglass med ayahuasca, akkurat som jeg hadde gjort de siste seremoniene, men jeg har mistanke om at ayahuascaen var litt sterkere enn før. Jeg hadde sterke visjoner, jeg så plante spiritsene, jeg elsket dem, de elsket meg, vi var på lag. De elsket meg så mye at jeg gråt av glede (noe jeg aldri tidligere har gjort i mitt liv). Jeg kunne kommunisere med dem, og jeg fikk svar på spørsmål. Jeg innså at jeg var som et barn, og en ny verden stod foran meg, jeg hadde lite til ingen forståelse, men jeg var ikke forvirret, jeg hadde bare lite kunnskap og forståelse av denne andre verdenen. Spørsmålene raste gjennom hodet, om hvorfor ditt og hvorfor datt. Hvorfor man ikke kan ha sex under diett, hvorfor man ikke kan spise gris, vil kampen mellom ondt og godt, kaos og harmoni, noen gang ende? Kan det onde bli konvertert til det gode? Kan det gode drepe det onde? osv osv. Denne seremonien var veldig kraftig for meg, og jeg opplevde også ting som jeg ikke en gang orker å gjøre et forsøk på å forklare.


Jeg føler meg veldig forandret. Jeg har blitt bevist gang på gang at disse maestroene virkelig vet hva de driver med. De vet vanvittig mye, og jeg har inntrykk av at de vet hva som vil skje med hver enkelt under seremoniene.
For eksempel; I slutten av den siste seremonien satte han eldste maestroen og Pedro seg foran meg, kompisen min, og en fra England, som i fjor ble utdannet til shaman (6 måneder). Pedro sa til kompisen min, "følg med nå". Begge maestroene begynte med kraftige icaroer, og helt plutselig, spydde han fra England. Men det var ikke kun spying, det var et hyl jeg aldri har hørt maken til. Han brakk seg, og helt ekstreme hyl kom ut sammen med spye. Jeg skvatt veldig, og ble litt sjokkert. Jeg hadde trodd at denne personen hadde "kontroll", og hadde ikke forventet noe så brutalt hos denne personen. Han fra England fortalte etterpå at han aldri hadde spydd før, og at dette var det kraftigste han hadde opplevd. I ettertid kom det også frem at Pedro visste at dette kom til å skje, han hadde sett at det var noe inni han som måtte ut før seremonien begynte.

Kort sagt tok jeg veldig feil av og om ayahuasca, og hele tradisjonen og prosessen rundt dette. Jeg hadde lest en del på nettet og følte jeg hadde et greit inntrykk av det før jeg reiste ned, men jeg tok kraftig feil. Mye av det som står på nettet er feil, flere dokumentarer gir et litt feil bilde, etter min mening. Mye av grunnen til alt feilinformasjonen er at det er big business med ayahuasca. Vi fortalte en del til han fra England og til Pedro om det inntrykket vi hadde hatt på forhånd. Vi viste dem deler av dokumentaren om Blue Morpho, og fortalte en del hva shamanen i den filmen hadde sagt. De bare ristet på hodet, og kommenterte i løpet av filmen at "det er teater", og han amerikanske shamanen er gal.

En helbredelsesprosess trenger ikke være så ekstrem som det gjerne blir fremstilt. Det er viktig å ta i bruk andre planter enn kun ayahuasca, for helbredelse med kun ayahuasca er veldig ekstremt og ubehagelig. Jeg spydde for eksempel ingenting i løpet av de kanskje 10 seremoniene jeg hadde, men til tider hadde jeg diaré under og etter seremoniene. Han fra England var praktisk talt utdannet shaman, han spydde ikke før nå, 1 år etter han ble shaman.

Jeg forventet å se ting under ayahuasca seremoniene, dette er en forventning mange vestlige har. Folk har gjerne erfaring med salvia, sopp, eller LSD, og forventer en ekstrem trip uten like under ayahuasca. Det er helt feil forventning etter min mening. I tillegg er alle forskjellige, og det er mange faktorer som spiller inn for om du komme til å se ting eller ikke.
Når du først ser noe er det viktig at det er klart, og gir mening. For at det skal være klart og gi mening må du være renset og balansert. Selvfølgelig, det er spennende å se masse rare farger, former, figurer, men det handler ikke om kun det, dette handler om så vanvittig mye mer. Hvis du blir for opphengt i disse mønstrene og "stanser" på dette stadiet, så får man ikke utnyttet det uendelige potensialet. Man "vokser" liksom ikke opp, og bare forblir et barn som blir fascinert og som ikke kan utrette noe betydningsfullt.
Trådstarter
Jeg føler meg veldig forandret. Jeg har blitt bevist gang på gang at disse maestroene virkelig vet hva de driver med. De vet vanvittig mye, og jeg har inntrykk av at de vet hva som vil skje med hver enkelt under seremoniene.
For eksempel; I slutten av den siste seremonien satte han eldste maestroen og Pedro seg foran meg, kompisen min, og en fra England, som i fjor ble utdannet til shaman (6 måneder). Pedro sa til kompisen min, "følg med nå". Begge maestroene begynte med kraftige icaroer, og helt plutselig, spydde han fra England. Men det var ikke kun spying, det var et hyl jeg aldri har hørt maken til. Han brakk seg, og helt ekstreme hyl kom ut sammen med spye. Jeg skvatt veldig, og ble litt sjokkert. Jeg hadde trodd at denne personen hadde "kontroll", og hadde ikke forventet noe så brutalt hos denne personen. Han fra England fortalte etterpå at han aldri hadde spydd før, og at dette var det kraftigste han hadde opplevd. I ettertid kom det også frem at Pedro visste at dette kom til å skje, han hadde sett at det var noe inni han som måtte ut før seremonien begynte.

Kort sagt tok jeg veldig feil av og om ayahuasca, og hele tradisjonen og prosessen rundt dette. Jeg hadde lest en del på nettet og følte jeg hadde et greit inntrykk av det før jeg reiste ned, men jeg tok kraftig feil. Mye av det som står på nettet er feil, og flere dokumentarer gir et litt feil bilde, etter min mening. Mye av grunnen til alt feilinformasjonen er at det er big business med ayahuasca. Vi fortalte en del til han fra England og til Pedro om det inntrykket vi hadde hatt på forhånd. Vi viste dem deler av dokumentaren om Blue Morpho, og fortalte en del hva shamanen i den filmen hadde sagt. De bare ristet på hodet, og kommenterte i løpet av filmen at "det er teater", og han amerikanske shamanen er gal.

En helbredelsesprosess trenger ikke være så ekstrem som det gjerne blir fremstilt. Det er viktig å ta i bruk andre planter enn kun ayahuasca, for helbredelse med kun ayahuasca er veldig ekstremt og ubehagelig. Jeg spydde for eksempel ingenting i løpet av de kanskje 10 seremoniene jeg hadde, men til tider hadde jeg diaré under og etter seremoniene. Han fra England var praktisk talt utdannet shaman, han hadde ikke spydd før nå, 1 år etter han ble shaman.

Jeg forventet å se ting under ayahuasca seremoniene, dette er en forventning mange vestlige har. Folk har gjerne erfaring med salvia, sopp, eller LSD, og forventer en ekstrem trip uten like under ayahuasca. Det er helt feil etter min mening. Alle er forskjellige, og det er mange faktorer som spiller inn for om du komme til å se ting eller ikke.
Når du først ser noe er det viktig at det er klart, og gir mening. For at det skal være klart og gi mening må du være renset og balansert. Selvfølgelig, det er spennende å se masse rare farger, former, figurer, men det handler ikke om kun det, dette handler om så vanvittig mye mer. Hvis du blir for opphengt i disse mønstrene og "stanser" på dette stadiet, så får man ikke utnyttet det uendelige potensialet. Man "vokser" liksom ikke opp, og bare forblir et barn som blir fascinert og som ikke kan utrette noe betydningsfullt.

Når det kommer til doseringen så har jeg også fått noen inntrykk. Jeg tenkte hele tiden at dosen jeg ikke fikk var nok, pga jeg ikke hadde noen visions. Men en for stor dosering er uheldig. Det kan være veldig ubehagelig, og det kan også være farlig. Dess sterkere transen er, dess mer kan du bli utsatt for angrep av det som er ondt. I tillegg, om jeg så hadde fått en ekstrem dosering slik at jeg hadde sett ting, så hadde det ikke vært så betydningsfullt, jeg hadde ikke forstått det uansett, og det hadde blitt mer en slags ubehagelig underholdning.

Et morsomt eksempel på dosering er et par som var hos Pedro tidligere i år. Disse personene var fra Israel og hadde 10 års erfaring med ayahuasca. De var medlem av Santo Daime kirken, og tok ayahuasca jevnlig. Begge klaget mye på doseringen, og hadde mangel på respekt, både mot ayahuasca og maestroene i Pucallpa. Til slutt ble Pedro så lei av maset at han ga de begge en passe stor dose. Det endte med at begge blant annet urinerte på seg selv, noe de selv ikke la merke til før etter noen timer. Damen måtte gå fra seremonien, og bare sette seg ned ute. Mannen klarte ikke å reise seg, han klarte ikke å snakke, han klarte ingenting. Fra Santo Daime kirken hadde han erfaring med å bruke gitar under seremoniene, han klarte ikke å spille på gitaren nå. Han spydde også masse, og det gikk mange mange timer før de begge klarte å sovne etter seremonien.
Etter seremonien ble begge veldig forandret, og de beklaget sin oppførsel og sin mangel på respekt mot maestroene. De fikk også en stor respekt for ayahuasca, en respekt de hadde manglet i mange år. Pedro sa at disse personene var vandt med å ta litt ayahuasca for kosen sin skyld, barnedoser, og han ga dem en voksendose for å vise dem hva det egentlig handler om.

Ayahuasca gir deg et lys, og det viser veien for deg, men denne veien er vanskelig. Det er så mange sidespor, og til enhver tid. Han fra England viste meg hans notater fra mye av teorien han hadde lært under shamanutdanningen. Et vanlig sidespor er at du tror du forstår ayahuasca, og at du har kontroll, du vet hva du driver med, og du kan gjøre og få til alt. Jeg tror ikke en eneste person kan oppnå full kontroll og forståelse, ingen er sterke nok. Det er en kamp, ondt mot godt, kaos mot harmoni, og ingen er sterke nok til å kontrollere alt det onde som vil komme mot deg. Pedro blir ofte angrepet av onde spirits, som blir sendt ut av onde shamaner, ettersom han er lederen for en shaman skole som praktiserer det gode. De onde shamanene lever for øvrig av folk som betaler dem for å sende ut ond energi til folk som ”kunden” ønsker skal ha et dårlig liv.
Gode shamaner jobber ofte i grupper fordi de må hjelpe hverandre, og de må ta jevnlige dietter for å "fylle" på batteriet, for å få styrke.
Ayahuasca i seg selv vil ikke gi deg muligheten til å helbrede, du vil aldri være sterk nok. Kun gjennom diett med andre planter vil du få denne styrken.


Jeg planlegger å reise ned igjen så fort som mulig, sannsynligvis i januar. Jeg skal være i jungelen i minst 6 måneder og gå på diett og ta utdanningen de tilbyr, forhåpentligvis kan jeg være der i 1 år, men dette avhenger av familien. Et slikt opphold vil gi meg et godt nok fundament til å fortsette utviklingen av meg selv, og et godt nok fundament til å kunne hjelpe andre. Etter å ha fullført dette vil jeg også være i god kontakt med plantene, og maestroene mente at jeg kunne flytte til Norge og bli fortalt av plantene hvilke norske planter som kan brukes mot hva osv.

Jeg er evig takknemlig for at jeg var så heldig og fant denne plassen, for det er et hav av blindspor. Maestroer som ikke deler sine kunnskaper, maestroer som lar spesielt vestlige gjennomgå dietter for så og bare "stjele" denne kraften til eget bruk. Maestroer som tar blodpris, noe som i følge maestroene i Pucallpa strider imot pakten som er mellom ayahuasca og mennesker. Det finnes også folk som kaller seg maestroer som har liten kunnskap, og det verste av alt; det finnes shamaner som er regelrett onde. Apropos det onde, så er dette et bevisst valg en tar, og det onde er fristende, det er blant annet mye lettere og raskere. Det tar bare et par-tre måneder å bli en ond shaman.
Det er flere eksempler på personer som har vært lærlinger, og som har vært ute etter helbreding etc. og som har vært hos dårlige shamaner i Peru og bare fått det verre. Pedro har healet noen slike tilfeller.

Noe av det beste med disse maestroene i Pucallpa er at de er så villige til å dele sine kunnskaper, og for oss vestlige er det et hav av informasjon og kunnskap som vi verken har eller har tilgang på.

De 3 ukene jeg hadde i Pucallpa har gitt meg noe inni meg som jeg aldri har hatt før. Det har gitt meg noe som er bedre enn all annen rus jeg har erfart tidligere. Jeg kommer til å gjøre mye for å beholde det jeg har. Jeg har kort sagt aldri følt meg bedre.

Jeg selv mener at stedet jeg fant ikke kunne vært bedre, jeg ble tatt imot som et familiemedlem, jeg ble tatt godt hånd om, jeg ble beskyttet, og jeg fikk svar på alt av spørsmål til enhver tid. Flere av maestroene som var tilknyttet denne skolen var maestroer som hadde vært andre steder i Peru, og de hadde mange skrekkhistorier om dårlige skoler og shamaner.
Hvis noen andre tenker på å reise til Sør-Amerika for å få lignende erfaringer og helbredelse, så er det nesten slik at jeg ber dere om å reise til der jeg har vært, jeg anbefaler det i hvert fall på det sterkeste. Jeg vil svare på alt av spørsmål, og jeg kan også gi ut mailadressen til han fra England som har bodd der i 6 måneder.

Jeg betalte ca 6000 for de 3 ukene, det er inkludert mat og opphold. Da bor du og lever veldig primitivt, men det er en god erfaring i seg selv, jeg verdsetter en dusj på en helt annen måte nå, og ikke minst et do med muligheter for å sitte på

Alle som har et ønske om en bedre forståelse av livet og realiteten, et ønske om helbredelse, og et ønske om forandring til det bedre bør vurdere dette. Jeg vet at mange bruker rusmidler, cannabis, sopp, psykedelisk osv. Vær forsiktig, det er ikke kun kjemi det er snakk om, det er snakk om en verden du ikke har noen kontroll over, hvis du ikke har blitt opplært. Mange går i fellen med å tro at de har kontrollen, og med troen om at dette og dette kun gjør livet bedre, jeg var selv overbevist om dette. Men jeg ser nå at jeg tok feil, jeg var i kaos men jeg trodde jeg var i harmoni og at ting skulle bli enda bedre.

Jeg er klar over at dette innlegget kan oppfattes som litt ubehagelig og moralistisk, men det er godt ment
Jeg har bare blitt fortalt og lært opp av folk som har forandret livet mitt, og som jeg derfor stoler på. En ny verden har åpnet seg for meg.

For min del så føler jeg forresten ikke at dette er en "rusrapport" men det havnet nå i denne kategorien...
Sist endret av nso; 27. juli 2010 kl. 19:53. Grunn: Endret etter ønske av brukeren
Tusen takk for dette innlegget. =) Du skildrer godt denne interessante opplevelsen, og det er fint å få et personlig perspektiv på hva dette handler om.
Absolutt kvalitets lese stoff og innhold! KP uten tvil!.
meget, meget interessant.
Denne psykadeliske verdenen er mer enn bare et spill for galleriet.
Kjempeinteressant lesning! Kudos til deg for dette, har i lengere tid vært meget interessert i å kunne ta en slik reise på egenhånd, og dette virker som et av de bedre stedene å besøke.

Eneste jeg bekymrer meg om, er at det kan være for mye fokus på religion? Misforstå meg riktig, det spirituelle er absolutt nødvendig, men det virket som at det var endel religiøs ladning i denne reisen.
Takk for at du deler opplevelsen din med oss, på en enkel og lettlest måte. Kan ikke si det frister mindre å reise ned selv etter å ha lest dette. Skjønner at det er mye som ikke kan forklares som ligger under linjene, og jeg kan bare såvidt spekulere i hvor fantastisk det må være å oppleve ayahuasca på denne måten.

Kan jeg være din første læregutt hvis du starter opp med noe slikt i norge?
Sist endret av Omaha; 28. juli 2010 kl. 17:49.
Veldig interessant, det er nesten det samme som det jeg har erfart i det siste.
Finnes mye mellom himmel og jord!
Trådstarter
Sitat av skaarj Vis innlegg
Eneste jeg bekymrer meg om, er at det kan være for mye fokus på religion? Misforstå meg riktig, det spirituelle er absolutt nødvendig, men det virket som at det var endel religiøs ladning i denne reisen.
Vis hele sitatet...
Hva tenker du på spesifikt? Tenker du på at dietten og alt dette har religiøse årsaker eller?
Jeg vil skille det fra typisk religion slik som vi er vant med. Eller, den nærmeste ”religionen” må i så fall være mystisisme som typisk baseres på en mystisk opplevelse av felleskap med noe spirituelt og som har typiske særtrekk som:
- Det lar seg ikke forklare med ord som er fullt ut begripelige for dem som ikke har hatt liknende opplevelser.
- Følelser spiller gjerne hovedrollen, men kunnskap er også en del av opplevelsen, og resultatet er en dypere innsikt.
- Hvis du ikke har en spesifikk konstant ”tilgang”, eller er en særdeles kontemplativ person, så er opplevelsene noe som er kortvarig og sjeldent.
- Opplevelsene formidler følelsen av at noe blir gitt, uavhengig av ens egen vilje.
- Man får en sterk følelse av at alt blir en stor enhet, og gjerne at alt er koblet sammen på et vis.
etc.

Men det som for meg skiller dette fra en typisk religion er at tro ikke er et nødvendig kriterie, det hele baseres ikke på tro i utgangspunktet, alt som kreves er vel å gi det en ”sjanse”. Det er også ikke slik at du mottar en hel ”pakke” med regler og levemåter som det forventes at du skal følge, du får kanskje anbefalinger, men det er anbefalinger som gir god mening; spis sunt, ta vare på kroppen etc.

De reglene, slik som diettreglene, de var der av en spesifikk grunn, de var ikke der for at shamanene vil at du skal oppføre deg på en spesiell måte eller spise slik som dem. Opphavet for disse reglene var kommet fra lærdom fra planter. Jeg spurte litt etter om hvorfor akkurat gris, hvorfor akkurat sex osv, og ble forklart at det var på grunn av konflikter mellom plantespiritsene og den energien som opptår/blir mottatt hvis du f. eks har orgasme eller spiser gris. Jeg forstår det ikke siden jeg selv ikke har opplevd eller erfart disse konfliktene som de snakker om. For å illustrere det på en simpel og enkel vestlige måte kan en kanskje si at sex/gris whatever har en uheldig kjemisk reaksjon med kjemien som er i plantene.
I forbindelse med regelen om sex er det også verdt å nevne at plantene er veldig sjalu, Steve Beyer snakker mye om dette. Jeg har forstått at det er sjalusien til plantene som er hovedårsakene til denne regelen for Mestizo shamaner, men det virker ikke som dette er tilfelle for Shipibo shamaner.
Diettreglene varierer også alt etter hvilken diett man går på. De fortalte om en type diett med en spesiell plante hvor en av reglene er at du ikke kan spise papaya, spiser du papaya får du masse utslett på kroppen.

Han fra England hadde forresten brutt dietten en gang, og han forklarte at han merket neste seremoni at han havnet ”langt” tilbake, og han forstod hvorfor reglene eksisterer.

Under trening for å bli shaman vil forresten dine regelbrudd visstnok ha en innvirkning på maestroene dine. Hvis du f. eks har sex, så vil maestroene ikke bare legge merke til det, men de vil også faktisk risikere å bli fysisk syke selv, dette var visst på grunn av at energien til maestroene og eleven er såpass koblet sammen.
Innad i skolen var det også litt ulike måter å håndtere dette med reglene blant maestroene. En av maestroene, Cesar, var veldig påpasselig med reglene, minnet deg på dem hele tiden, og var veldig streng og påpasselig. Mens Pedro, han fortalte deg reglene, men ”tillot” nesten at du brøt dem en gang slik at du kunne forstå og se selv hvorfor reglene faktisk må praktiseres.

Hvis du tenker religion i forhold til godt og ondt, så har du helt rett, jeg fikk et veldig sterkt inntrykk av at det er en krig mellom godt og ondt. Jeg skulle selvsagt ønske dette ikke var tilfelle, alt hadde vært så mye greiere hvis alt bare var ”fint og behagelig”, men slik er det uheldigvis ikke.
Han fra England mente at det var en gud som kontrollerte alt, som hadde all makt, men hadde inntrykk av at guden var ”passiv” på et vis. Han mente dette fordi han selv hadde møtt gud under ayahusca. Om dette er en av gudene vanlige religioner snakker om er uvisst.
Jeg fikk ikke snakket så mye med de andre shamanene om dette, men jeg vet at de ikke gikk i noen kirke til vanlig, og at de ikke er så veldig happy for kristne. Men dette med at de ikke er så begeistret for kristne tror jeg ikke har så mye med selve religionen å gjøre, det har mer med at den katolske kirken har gjort sitt for og fucke opp ting i Latin-Amerika, og det rent politiske rundt kristendommen. I tillegg var det en kirke på naboeiendommen der vi bodde som hadde gudstjenester hver eneste ukedag fra 19-22! Det var etter hvert veldig irriterende å høre de samme lovsangene, og de samme gale talene hver eneste dag. Det verste var når vi var klar til å begynne seremonien kl 22, og kirken enda ikke hadde avsluttet og vi måtte sitte og vente.

Sitat av Omaha Vis innlegg
Kan jeg være din første læregutt hvis du starter opp med noe slikt i norge?
Vis hele sitatet...
Hehe, det blir i så fall om en god del år… :P
Akkurat nå føler jeg at det hadde vært både givende og bra og ha seremonier i Norge når jeg kommer hjem, men dette kan fort endre seg.

Det eneste konkrete jeg har fått for meg er at jeg skal til Peru og gjennomgå en trening, regner med at jeg får for meg hva jeg skal gjøre når jeg har fullført dette. Vi får se hva som skjer etterpå.

Han kompisen min skal ikke flytte ned, han føler at han har fått sitt, og er meget fornøyd med livet og hvordan det er akkurat nå. Han fra England som har bodd der i 6 måneder jobber som psykolog til vanlig i England.

Men hvis du vil lære mer om dette så er det bare å komme seg til Peru. Reis ned og vær der i 3-4 uker først, så finner du fort ut om dette er noe du vil fortsette med, og dette vil koste deg kanskje 20-25 000 totalt.

Jeg er usikker på pris lengre opphold, men regner med at det gjerne vil koste rundt 50-60 000 for 6 måneder. Det kommer litt an på hvor du vil bo, om du vil bo i jungelen eller i byen. Bor du i jungelen er det billigere.
Men husk også på at det krever veldig mye, det krever at du ofrer mye for å gjennomgå dette. Ikke spise diverse ting som frister, ikke masturbere/ha sex i lengre perioder, ett måltid til dagen osv. Du gir nesten opp litt av det menneskelige i en periode.
Det at det er noe som er hardt å gjennomgå er forresten en av hovedgrunnene til at noen frykter at hele tradisjonen rundt ayahuasca er i ferd med å dø ut da det er mindre og mindre innfødte som er lærlinger og blir shamaner.
Utrolig spennende! Frister å gjøre det selv, men det må bli om noen år isåfall..
God lesning! Det er bra at du er såpass detaljert og grundig; teksten er både lærerik og spennende. I tillegg må jeg bare si at jeg blir overveldet av en enorm respekt for disse sjamanene som har et tilsynelatende ubegrenset hvelv av kunnskap om botanikk og det man kanskje kan kalle sjeleliv. Dessuten virker de du møtte som veldig, veldig gode mennesker.

Jeg blir nysgjerrig på det du sier om at du kan finne planter her hjemme til å hjelpe deg med å bli kvitt ting. Har du noen anelse om hva slags vekster det er snakk om?

Så vidt jeg kan se så var det stort sett snakk om ganske små sermonier med få mennesker. Hvordan var det med resten av folka som bodde der ute? Hvem deltok på sermonier, og hvor ofte? Evt. hvor stor prosent av lokalbefolkningen, om det er mulig å si?

Og til slutt; hvordan fant du fram til akkurat dette stedet, Pedro og de andre? Du har åpenbart vært veldig heldig i valget ditt.
Sjeleføde! Veldig interessant lesning! Kudos for at du tør å gjøre en forskjell. Ønsker deg all lykke på din reise!

En dag skal jeg også dra til Peru og oppleve mitt. Informasjon om hvordan jeg kan komme i kontakt med de shamanene du var med motas med takk.
Trådstarter
Sitat av Åndssvak_Form Vis innlegg
Jeg blir nysgjerrig på det du sier om at du kan finne planter her hjemme til å hjelpe deg med å bli kvitt ting. Har du noen anelse om hva slags vekster det er snakk om?
Så vidt jeg kan se så var det stort sett snakk om ganske små sermonier med få mennesker. Hvordan var det med resten av folka som bodde der ute? Hvem deltok på sermonier, og hvor ofte? Evt. hvor stor prosent av lokalbefolkningen, om det er mulig å si?
Og til slutt; hvordan fant du fram til akkurat dette stedet, Pedro og de andre? Du har åpenbart vært veldig heldig i valget ditt.
Vis hele sitatet...
Jeg har ikke peiling på hvilke planter dette er snakk om nei, men de sa som sagt at jeg får beskjed om det av plantene….hehe, så vi får se hva som skjer
Men et raskt google søk ga meg blant annet dette: http://www.rolv.no/urtemedisin/norske_planter.htm vi har med andre ord planter som sannsynligvis kan brukes medisinsk vi også, vi vet bare ikke om dem.

Ja seremoniene var ganske små, den største hadde kanskje opp til 10 deltakere + 5 maestroer. Noen av de lokale drakk ikke ayahuasca når de skulle bli helbredet. Hvor stor del av befolkningen som deltar på slikt har jeg ikke peiling på, men det var ofte nye ansikt på seremoniene. Jeg leste forresten på erowid for en tid tilbake siden at 25 % av lokalbefolkningen i en spørreundersøkelse foretrakk slike medisinmenn fremfor vanlige doktorer som vi er vandt med.
Jeg tror denne behandlingsformen ofte blir brukt når alt annet har feilet. Jeg har inntrykk av at de lokale var mindre interessert i alt som lå bak disse helbredelsesmetodene, de var mer ute etter å bli helbredet og ferdig med det. Jeg tror vestlige som reiser ned har en større interesse for hva som gjør dette mulig og hvorfor, og har et ønske om å lære mer.

Jeg søkte rundt på nettet etter alle mulige plasser å reise til. Noen svarte ikke på mail, noen skulle ha blodpris, noen kunne ikke engelsk. Jeg travet rundt på facebook og diverse ayahuasca forum og bare sendte ut samme mail til alle adresser jeg kom over. En av dem var Pedro, men jeg hadde ikke hørt om Pucallpa før, det var liksom Iquitos alle snakket om, og det var der jeg ville. Men Pedro videresendte mailen min til han fra England (Lawrence) med tanke på at han svarte på engelsk. Jeg utvekslet en del mailer med han, og vi fant hverandre på facebook. Lawrence hadde vært veldig aktiv i diverse forum, og mye av det han skrev og hadde skrevet i lang tid tilbake ga meg en god magefølelse. Jeg angrer ikke nå


Sitat av Fever Vis innlegg
Ønsker deg all lykke på din reise!
… Informasjon om hvordan jeg kan komme i kontakt med de shamanene du var med motas med takk.
Vis hele sitatet...
Takk! Alt er ordnet med familie og finansiering, etter bekreftelse fra de i Peru, er det kun visum og flybilletter som gjenstår. Jeg reiser ned i januar/februar, og kommer til å bli i 1 år. De har tidligere hatt en amerikaner som var lærling og som var ute i jungelen et helt år. Han gikk på diett hele tiden, og spiste typisk en liten fisk og en banan til dagen. I perioder hadde han kun fysisk kontakt med de tre maestroene han hadde. Jeg skal prøve å gjøre det like hardcore som han
Sjekk PM for kontaktinfo forresten
▼ ... over en uke senere ... ▼
Fint og informativt, takk! Sender deg en PM, jeg.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Jeg er veldig interessert i sjamanisme, og prøver å trene meg selv basert på informasjon jeg finner på internett. Uheldigvis blir som regel resultatet av selvlæring bare tull. Jeg ville absolutt ha opparbeida og betalt 50 000 - 60 000 kr for å reise til Peru og gått gjennom en slik utdannelse, men jeg har sosial angst som holder meg tilbake. Får se hva det blir til etter behandling. Takk for at du tok deg bryet med å skrive dette forresten.
Sist endret av Moonsoon; 23. august 2010 kl. 20:27.
Takk for et godt innlegg (made my day)
Mye god lesing. Har personelig aldri fått en beskrivelse (på norsk) så godt og utfyllende som denne. KP til deg og stor takknemmelighet.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Bravo! Tror sånne rapporter er viktige for å få "sådd" en etterlengtet aspirasjon mot et sunt forhold til planter og psykedelia i verden og for menneskeheten. Folk leser stort sett propaganda ene eller andre veien her i Norge, så at folk med dypere innblikk i dette rapporterer til utenforstående tror jeg er alpha omega for at slike ting skal bli forstått med tiden.
Sist endret av H2O; 10. september 2010 kl. 17:25.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Takk for en interessant og inspirerende historie. Selvsagt fikk jeg enda mer lyst til å oppleve ayahuasca etter å ha lest den
Om du, før du reiste, hadde visst det du vet i dag om oppholdet i Peru, hadde du da gjort noe annerledes? Hadde du forbredt deg på en annen måte enn det du gjorde? Jeg tenker både av praktisk og mental art...
Du forteller at du leste mye om aya før du reiste. Ser du på dette som en fordel, eller er det en fare for at man blir forutinntatt og at man kanskje blir skuffet når reisen ikke blir det man tror på forhånd?
Ville du anbefale folk å ha en spesiell diett, og kanskje forsøke å slutte med ymse rusmidler, før en slik tur? Kanskje seansene blir lettere da?

Jeg ser også at du har planer om reise ned igjen for et lengre opphold.... Hva har du for planer da? Den første norskregistrerte ayashaman? Jeg skjønner i alle fall at du ikke er ferdig med reisen enda
veldig bra lesning! jeg driver et slags selvstudium for å finne ut mer om bruken(bl.a. medisinsk) av de vanligste plantene i norsk flora, så dette var meget interessant fikk lyst til å dra til søramerika for å lære av shamanene, håper bare det går an, for jeg er dame. og vanligvis pleier desverre shamanisme å være forbeholdt menn. vet du noe om det?
Trådstarter
Sitat av Vale Vis innlegg
Takk for en interessant og inspirerende historie. Selvsagt fikk jeg enda mer lyst til å oppleve ayahuasca etter å ha lest den
Om du, før du reiste, hadde visst det du vet i dag om oppholdet i Peru, hadde du da gjort noe annerledes? Hadde du forbredt deg på en annen måte enn det du gjorde? Jeg tenker både av praktisk og mental art...
Du forteller at du leste mye om aya før du reiste. Ser du på dette som en fordel, eller er det en fare for at man blir forutinntatt og at man kanskje blir skuffet når reisen ikke blir det man tror på forhånd?
Ville du anbefale folk å ha en spesiell diett, og kanskje forsøke å slutte med ymse rusmidler, før en slik tur? Kanskje seansene blir lettere da?

Jeg ser også at du har planer om reise ned igjen for et lengre opphold.... Hva har du for planer da? Den første norskregistrerte ayashaman? Jeg skjønner i alle fall at du ikke er ferdig med reisen enda
Vis hele sitatet...
Bra spørsmål!
Hvis jeg hadde reist ned igjen med de kunnskapene jeg har nå ville jeg kanskje prøvd å gå på en slags mini-diett kanskje en uke før jeg reiste ned, ingenting rusmidler, ingenting sex, ingenting gris og ingenting sterkt krydder.
Det hadde også vært en fordel å hatt kanskje litt erfaring med meditasjon, kun for å kunne klare å slappe av lettere. Jeg stresset litt i begynnelsen med å klare og slappe av.
Når det gjelder kunnskapen min hadde det sannsynligvis vært mye kulere å ikke visst noe på forhånd, men jeg måtte selvsagt lese en del om det for å få lyst i det hele tatt til og reise ned.
Den største feilen jeg gjorde, og en feil de fleste sikkert gjør er å forvente altfor mye. Jeg forventet en bråere og mer drastisk forandring. Steve Beyer sier at vi i vesten har en tendens til å forvente det han kaller the pink neon buffalo. Det vil si, vi vil ha noe ekstremt konkret med en gang, noe som faktisk ikke alltid er tilfelle. Det skjer faktisk med mange at det tar tid før man begynner å se noe under ayahuasca seremoniene.
Jeg hadde jo en stor nedtur i begynnelsen da jeg ikke så noe spesielt, ihvertfall i motsetning til kompisen min. Jeg synes dette var kjipt, og det var til tider frustrerende, men etterhvert kom det såpass med følelser at jeg glemte helt av dette med å se ting.
Jeg vil tippe at hvis man kutter ned på rusmidler, spesielt alkohol, så blir det kanskje mindre å spy/mindre som skal ut under detox, men folk flest har kanskje nok av andre ting som skal ut uansett :P
Dette temaet blir forresten snakket om i denne podcasten, du får nok et bedre svar på forberedelser fra den enn fra meg:
http://c-realmpodcast.podomatic.com/...18_50_59-07_00

Jeg reiser ned igjen i Januar og skal bli i 1 år og gå under opplæringen hos 3 av maestroene. Jeg har ikke alle detaljene klart enda, men sannsynligvis kommer jeg til å være i jungelen hele året.
Det er mulig at et par kompiser blir med ned og blir i noen uker i begynnelsen av Januar, hvis noen andre har lyst til dette er det bare til og henge seg på, budsjett for 3 uker er totalt ca 20 000.

Sitat av ki1roy Vis innlegg
veldig bra lesning! jeg driver et slags selvstudium for å finne ut mer om bruken(bl.a. medisinsk) av de vanligste plantene i norsk flora, så dette var meget interessant fikk lyst til å dra til søramerika for å lære av shamanene, håper bare det går an, for jeg er dame. og vanligvis pleier desverre shamanisme å være forbeholdt menn. vet du noe om det?
Vis hele sitatet...
Hos de jeg var hos var ikke dette kun forbeholdt menn, jeg vet at det har vært ei fra sør-afrika hos dem i 6 måneder som lærling. En av de tre maestroene til han fra England som var der i 6 måneder var ei gammel dame. Så ikke la deg hindre av at du er dame ihvertfall! Faktisk så har jeg hørt enkelte som sier at ayahuasca foretrekker å jobbe med damer fremfor menn
Jeg holder forresten på å lese Norsk folkemedisin av Per Holck, den har en grei liste med norske planter som har blitt brukt til medisinske formål opp igjennom årene, kanskje er den av interesse
BÅT BÅT BÅT BÅT BÅT
CakeZ's Avatar
Eneste jeg kan si etter å ha lest dette er "Wow".. Dette kan være det som skal til for å få meg på rett spor. Dobbel KP til deg for å dele dette med oss andre.
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Lurer på hvordan det går med OP nå?
Nye nytt?
Hva gjør du om dagen?
Sitat av kummi90 Vis innlegg
Lurer på hvordan det går med OP nå?
Nye nytt?
Hva gjør du om dagen?
Vis hele sitatet...
Ettersom trådstarter antageligvis sitter i en stråhytte i Peru akkurat nå, virker det usannsynlig at du får svar med det første :P

Veldig spennende lesestoff, takk for at du deler med oss! Blir spennende å se om vi får høre mer etter utdanningen er fullført.
! Fin lesning.

Mtp. kranglinga shamansa imellom tror jeg det kan forklares ved det faktum at de fleste gruppene/tribsa har mange forskjellige oppskrifter og metoder. den basiske oppskriften er jo bare bark og noen få planter. mens andre kan ha 10
talls og tilbredningstid på flere dager.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hvorfor ikke denne tråden er under utvalgte rusforumtråder er for meg ufattelig!

Du har inspirert meg til å ta en åndelig reise til peru, samt åpnet mine øyne for ayahuascas egenskaper!
Sitat av Psytrip Vis innlegg
Hvorfor ikke denne tråden er under utvalgte rusforumtråder er for meg ufattelig!

Du har inspirert meg til å ta en åndelig reise til peru, samt åpnet mine øyne for ayahuascas egenskaper!
Vis hele sitatet...
Enig!
Når skal du dra til Peru?
Jeg og en venn skal gjøre det samme i oktober-november en gang.
KP!
Ser veldig fram til en rapport #2 når du er tilbake
Sitat av harald25 Vis innlegg
Enig!
Når skal du dra til Peru?
Jeg og en venn skal gjøre det samme i oktober-november en gang.
Vis hele sitatet...
Jeg kommer til å gjøre det en gang, men det er ikke akuratt i nærmeste fremtid for å si det sånn
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Vurderer å reise til Peru tidlig neste år og bli så lenge som nødvendig for gjennomføring av ayahuasca seremoni(er).

Ser at TS sannsynligvis er i Peru nå, så hvis noen andre her har kontaktinformasjon til denne engelskmannen TS nevner, eller annen informasjon som kan være av interesse, vil jeg sette stor pris på en PM.

-Utsiden
Noen andre her en TS som faktisk har tatt turen, eller har bestilt billett og vet 100% at de skal ned?
Vil veldig gjerne høre mer om dette, og ser veldig fram til en utfyllende rapport i januar en gang =)
Sinnsykt! Utorlig spennende!
Jeg er for tiden i Guatemala og jobber meg nedover mot Peru sammen med en kompis.
Vi kommer til å besøke stedet trådstarter befinner seg på om 3-4 uker.

Skal oppdatere verdensrommet om våre reiser når det er noe å rapportere.
Jeg kan forresten sende TS en mail og fortelle han at han skal sjekke tråden så de som vil kan få kontakt med han.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Hei dere
Jeg reiser til Iquitos Peru om en uke. Både gleder og gruer meg Skal være der i en uke og ha fire ayahuasca seremonier (+ diett), men det kan jo hende at det blir den første av flere reiser.
Wow dette var utrolig kult å lese. Gleder meg til å høre resten. Jeg kommer til å prøve en 3 ukers en gang for sure. Jeg tror på deg når du sier at det er for vanskelig å lære og forstå psykedelia alene. Shamaner er ekspertene. Takk for at du fikk meg til å skjønne det!
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Noe nytt fra trådstarter? Vurderer en reise til eventuelt samme sted som du har vært /er.
TS beskriver perfekt hvordan psykedeliske stoffer skal benyttes. DMT og liknende stoffer er ikke tivolidop, men portaler til underbevistheten. Hemmeligheter i ens egen psyke kan settes fri ved hjelp av disse "portalene" om de brukes riktig. Det TS skriver om marijuana er veldig interessant lesning. Jeg tror alle kan ha godt av en reise inn i underbevisstheten i de tilfeller der individets livssituasjon trenger veiledning eller bare et hint om hva som kan lede til renselse og ny innsikt.
Gleder meg til TS er tilbake, jeg! Vil høre mer fra året som har gått.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Takk for fin informasjon! Min kjære er nå i Peru for andre gang, en tur på 6 uker.
To av dem har han tilbringt i "way inn", med ayahuasca, shamaner og hele pakken.
.. Det er klart aiahuascaen har forskjellig effekt på hver og en av oss, men han fikk mye syn, alt fra demoner til mennesker fra fortiden, nåtiden, situasjoner, lyder og lys.
En skal jo også etter endt diett følge de shamanske reglene i 30 dager. Altså ikke sex, utveklsing av kroppsvesker generelt, ungå alkohol... Så det er ikke bare bare.
Jeg skal selv ned til sommeren, så det var flott å få litt lettlest informasjon om dette! Tusen takk!
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Lurer på hvordan det går med OP nu. Er veldig spent på å lese om hva mere han har lært og hva han har opplevd!
han er vel innlagt på psykiatrisk slik man blir av for mye tripping eller så er han ute å prater med plantene sine. Må si det er underholdene med slike lettlurte fjols som betaler i dyre dommer for å bo med noen skitne shamaner og trippe. Du føler deg nok veldig smart og opplyst mens du holder på, men når du blir innlagt er det ikke like artig.
Sitat av OttoSonetto Vis innlegg
han er vel innlagt på psykiatrisk slik man blir av for mye tripping eller så er han ute å prater med plantene sine. Må si det er underholdene med slike lettlurte fjols som betaler i dyre dommer for å bo med noen skitne shamaner og trippe. Du føler deg nok veldig smart og opplyst mens du holder på, men når du blir innlagt er det ikke like artig.
Vis hele sitatet...
Lær deg å sette pris på en fantastisk rapport om et stoff som er veldig mye mer en å bare "trippe med noen skitne shamaner".
Du blir aldeles ikke innlagt av å ta ayahuasca sammen med folk som har erfaring, og som følger deg opp flere dager før og etter du drikker det.
Skjerp deg..
Sist endret av Juicekongen; 11. juni 2012 kl. 18:47.
Sitat av OttoSonetto Vis innlegg
han er vel innlagt på psykiatrisk slik man blir av for mye tripping eller så er han ute å prater med plantene sine. Må si det er underholdene med slike lettlurte fjols som betaler i dyre dommer for å bo med noen skitne shamaner og trippe. Du føler deg nok veldig smart og opplyst mens du holder på, men når du blir innlagt er det ikke like artig.
Vis hele sitatet...

Det er enda mere underholdene med idioter som deg, som faktisk ikke har peiling eller erfaring. Tipper du tror at man kan dø av å røyke hasj, og at alkoholen er det beste rusmiddelet.
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Hva skjedde med han fyren? Kom han tilbake? Necrobump ftw. Er keen på å dra til peru for å prøve selv. Vanskelig å finne bra steder da. De fleste virker overpriced som faen
▼ ... flere år senere ... ▼
Trådstarter
Kjekt å se at det er noen som har lest og følt de har fått utbytte av tråden. Ser at det har gått 6,5 år nå siden jeg var i Peru for første gang og startet denne tråden. Mye har skjedd siden den gang så er litt usikker på hvor jeg skal begynne.
Kort oppsummert har jeg vel nå vært i 250-300 ayahuasca seremonier, og vært i diett i totalt sett noen år. Har gjort seremonier i flere forskjellige land og vært i seremoni med 30+ forskjellige sjamaner, der det store flertallet er shipiboer.
Noen av disse har jeg bare vært i noen få seremonier med, mens noen av dem har jeg hatt et forhold med i flere og og et forhold som fremdeles vokser og pågår.
De fleste av sjamanene lever av å behandle lokalbefolkningen, og et mindretall lever av "ayahuasca turisme" kan man si.
Mitt andre opphold i Peru, som varte i et år var nokså intenst, både på godt og vondt. Når jeg ser tilbake igjen på det nå så var det, ihvertfall i skrivende stund, starten på en ny retning i livet mitt.

Hele oppholdet + lenge etter gikk jeg på plantedietter. Dette anser jeg som en av de grunnleggende byggesteinene for sjamaner. Erfaringsmessig er det hovedsaklig gjennom dietter en får krefter og utvikler denne type healerevner.
Lærte etterhvert å synge (icaroer) og holde seremonier selv. I begynnelsen lærte jeg icaro ved å ta opp og pugge, så løsnet ting og de kom etterhvert i seremoniene. Etter noen måneder til med plantedietter så begynte icaroene å komme i drømmer, og etterhvert også på dagtid ut av det blå.
En icaro kan gjerne forsvinne like fort som den kommer, men en del av dem husker jeg over flere år. Synging skjer på forskjellige språk, og teksten er ikke noe fastsatt da den også går "av seg selv" når en synger.
Med icaroene kan energien til folk balanseres, renses, åpnes opp etc. Man kan synge transe til deltaker sterkere eller svakere. Fun fact er at en også kan trekke transen (effektene/visjonene) ut av en person når som helst i seremonien. Da tar det vanligvis et noen minutter så er personen "edru". Husker dette gjorde inntrykk på meg første gang jeg så dette, jeg hadde i den perioden fremdeles en noe kjemiske og biologisk tilnærming til dette.

I en periode var jeg veldig fokusert på ayahuasca, og var nok også et sted i livet før jeg reiste til Peru for første gang der jeg følte både bevisst og ubevisst at jeg hadde behov for noen svar i livet. Noe som jeg tydeligvis fikk.
Men over tiden så ble fokuset mitt endret fra ayahuasca over på andre planter, men da ikke planter som anses som "psykedeliske" av vitenskapen. Jeg opplever at alle planter har noe å tilby, og med nok sensitivitet og forbindelse vil alle planter kunne oppleves som psykedeliske, kanskje også uavhengig av dose. Ayahuasca blir bare en av mange planter som lærer og viser deg.

Jeg var i diett i veldig lang tid. Kort sagt fant jeg etterhvert ut at det handlet om å øke din sensitivitet, samt meditere/fokusere på deg selv, ditt indre, og plante(ne) som du tar.
Gjennom dietten jobber både sjamenene, samt planter på deg. Både på det bevisste og ubevisste. På dine tanker, tankemønstre, sinn, kropp, sjel, følelser, hjerte osv. Osv. Drømmene var for meg det enkleste stedet hvor du opplever effekt av planten, men etterhvert kom det også i hverdagen. Det krevde derimot fokus, og ro i mitt sinn (de gangene jeg klarer det....).
I noen dietter kunne jeg drikke oppkok av plante hver dag i flere uker, mens andre dietter drakk jeg kanskje et shot av planten 3 ganger totalt over en periode på noen måneder. Det var interessant å oppleve at det fysiske, og den fysiske dosen ikke nødvendigvis var avgjørende for de effekter, eller de forandringer jeg gikk igjennom, men mer mitt fokus og hvor jeg var energimessig.
I begynnelsen syntes jeg det var litt skremmende når jeg erfarte at planter som i seg selv ikke gir noe psykoaktiv virkning kunne plutselig gi visions dersom jeg fysisk gikk inn og satte meg i en seremoni, selv om jeg ikke drakk ayahuasca.

Interessant er også dette hvis en ser på ayahuasca i tradisjonell sammenheng. I tradisjonell sammenheng var det ingen som drakk ayahuasca utenom sjamanen, og grunnen til at ayahuasca ble drukket var for å gi diagnose samt få informasjon om hvilke planter som burde brukes i kurering av person som hadde behov for hjelp. Deltakerne av seremoni drakk ikke ayahuasca, de kom bare for å bli sunget for/behandlet av sjaman. Ayahuasca var ansett som et redskap som ga informasjon, og ikke noe som kurerte i seg selv. Så kom oss hvite og ville ha ayahuasca, da forandret selvsagt tradisjonen seg.

Det var interessant å være flue på veggen når lokalbefolkning fikk behandling. Jeg så mye rart skje med folk. De aller fleste ble bedre, men det kunne ta 2-3 måneder i de verste tilfellene. En del av sykdommene kunne være fysiske smerter, revmatisme, mentale sykdommer, problemer i forhold, kreft, alkoholavhengighet, mageproblemer, samt svart magi.
I skrivende stund kom jeg på en dame som gjorde veldig inntrykk på meg i en seremoni. Hun var 30-40 år og var ved god helse. Hun kom i seremoni uten å drikke for å bli sunget for av en av sjamenene jeg bodde hos. Uti seremonien begynte han å synge for henne og hun begynte etterhvert å vise stort ubehag. Merket dette på kroppspråk ved mye bevegelse frem og tilbake, selv om hun hadde lagt seg ned, men også etterhvert med fysiske lyder i form av sukking, stønning og etterhver jamring av smerter og intens gråt. Det pågikk og ble mer og mer intenst for henne ettersom sjamanen sang videre. Når sjamanen etterhvert kom til en slutt var hun utslitt. Hun måtte ut på do men slet enormt med å bevege seg, hun krøp helt utslitt langs gulvet og fikk etterhvert hjelp av tre andre personer som nærmest måtte bære henne ut.
Når hun kom inn igjen fortsatte syngingen, og hele greien tok nærmere en time vil jeg tro. På dette tidspunktet hadde jeg vært i Peru i flere måneder, og jeg visste at det var slik som dette. Men jeg husker spesielt at jeg var glad for at jeg hadde vært der nede såpass lenge da, fordi hadde dette skjedd første dagen jeg kom ville jeg sannsynligvis pakket og reist avgårde dagen etter pga mistanke om at det hele var en slags scam eller noe tull. Men sånn var det, spesielt for personer med svart magi. Det kunne komme enorme fysiske og psykiske reaksjoner i folk, selv om de ikke drakk ayahuasca. Energier var i sving.
Men det skal også nevnes at dette var et veldig spesielt tilfelle og at for de fleste så gikk det mye roligere og mer normalt for seg.

Dette var forøvrig en sjaman som etter å ha vært i kun en seremoni med meg kunne fortelle ekstreme detaljer om livet mitt som folk flest ikke vet, så på dette tidspunktet hadde jeg ikke så mye tvil på det som skjedde og det jeg opplevde var nokså reelt. Ihvertfall reelt for meg i min verden, der og da.

Men det er ikke å stikke under en stol at sjamanene kan være noen luringer også. Det er mye rart som foregår der nede og mye som er feil og uetiske etter vår oppfatning. Det kunne i perioder være veldig kaotiske og jeg flyttet rundt på meg mer en en gang.
Men er nesten å forvente i et u-land. Jeg for min del har vel kommet fram til at det enkleste er å se på en sjaman som en lege, ikke som en som er opplyst, eller er en guru eller lignende. Likt som en ikke forventer at en lege nødvendigvis har orden i sitt private liv eller på sin private økonomi kan en heller ikke forvente av en sjaman. Jeg forventet noe mer i begynnelsen, men det har kanskje noe med en lengsel jeg følte på der jeg var på jakt etter noe som var mer meningsfylt enn livet her i den vestlige jungelen. Hadde kanskje en slags drøm om at et eller annet sted, der lever folk i harmoni med seg selv, hverandre og med naturen.

Sjamanene er flinke med magi, og planter kan i seg selv også være forførende. Det finnes f. eks også planter som er spesialister på forføring. De brukes hvis noen eks har kjærlighetsproblemer, trenger glede/lykke/flaks kanskje penger osv i livet sitt.
Det finnes egentlig planter for det meste, for spesifikke sykdommer som revmatisme, mageproblemer, mentale problemer, ME, MS, kreft, osv. Men også planter for det følelsesmessige, for selvfølelse, for hjertet, for forbindelse til seg selv, selvtillit osv. Videre for drømmer, for icaroer, (faktisk for å lære kommunikasjon/språk).

Hadde en periode grådighet etter planter, og det var utfordrende å holde meg til kun en plantediett om gangen, det var så mange planter som var interessante. En gang ble jeg satt på en kjedelig diett med en plante som irriterte meg, litt da jeg heller ville ha en plante med litt action. Denne gangen, som så mange andre ganger opplevde jeg å ta feil. I dette tilfellet fant jeg en enormt god læring av denne planten i det å konsentrere min energi, samle den sammen, istedenfor å spre den for tynt ut i alle retninger. Dietten har ikke bare hjulpet meg i andre dietter, og i arbeidet i seremonier, men også i livet generelt.

Plantene og ayahuasca i seg selv, er slik jeg opplever det, verktøy. Likt som en hammer kan brukes til å bygge kan den også brukes til å rive. Bruken avhenger personen som bruker den.
Videre oppleves de, ihvertfall for meg, som hemmelighetsfulle. Jeg har en personlig teori om at dette er en del av gamet for å trene bevisstheten din. En skal lure, en skal spørre, en skal se etter mønstre. Da oppdager en nye ting og plantene "belønner" deg nesten.
Når det kommer til ayahuasca så kan en kanskje tenke seg at ayahuasca er en bok. Dersom man ikke vet hva en bok er og det å lese er et ukjent fenomen, så er det jo en del interessant man kan bruke en bok til. Man kan være stolt eier av en spesiell bok, man kan bruke den for å støtte opp møbler. Man kan bruke den som mal for å lage tegninger. Kanskje kan den brukes som våpen.
Etterhvert finner man kanskje ut at boken kan åpnes og man oppdager at det er flotte bilder/tegninger i boken. Så er spørsmålet om man mister nysgjerrigheten og bare blir sittende å se på bilder og bruke tiden på å løpe rundt å forklare bildene til folk, eller om man fortsetter å grave videre for å etterhvert oppdage at det står ting skrevet i boken, og at skriften har et mønster og at man etterhvert klarer å lære seg å lese. Så er kanskje cluet å også fortsette etter man har lært å lese, det er kanskje skrevet masse metaforer, man vil kanskje oppdage koder i teksten osv. Noe av dette vil kanskje føre en til andre bøker osv osv.
For meg slutter en aldri å oppdage noe nytt, og jeg opplever det som å gå fra en illusjon til en annen. Når du tror du har begynt å forstå noe, da pang, knuses den illusjonen og man hopper inn i neste....

Har sett at det har eksplodert med ayahuasca i vesten i det siste, dette gir både muligheter og utfordringer.
Jeg er noe skeptisk til spesielt media og dets fremstilling. For lenge siden leste jeg en artikkel om at kvalme og oppkast var en bivirkning av ayahuasca. For meg opplevdes artikkelen som veldig vestlig, der man ignorerer kulturen dette kommer fra totalt.
For meg er kvalme og oppkast en nokså viktig del. Gjennom disse opplevelsene ble jeg helt spesifikt og konkret vist hva som forårsaket ubalanser eller dårlige energier i meg, noe som ga meg innsikt til å ta tak i ting i livet mitt og gjøre en konkret forandring.

Jeg tror ikke det fungerer for de fleste på den måten at en bare kan ta ayahuasca (nærmest som en pille) og bli helbredet. Set og setting er et must, og det er her for min del tradisjonelle ritualer, sjamanen og teknikker spiller en meget viktig rolle. Så er det også forskjellige ritualer, sjamaner og teknikker. For min del har det her handlet om å bare lære og tillegne seg det jeg anser som seriøs bruk av disse verktøyene. Det å ivareta kontroll, jording og balanse, og gjennomføre ting på en skikkelig måte er noe jeg håper jeg alltid vil etterstrebe.
Slik jeg har opplevd det kreves det også arbeid i disse prosessene, ofte hardt arbeid. Åpenhet, og vilje til å se på ting i ens eget liv er også en fordel. Alternativt er å bli jobbet på av en sjaman, da er ting en del lettere. Men så er folk er på forskjellige veier, noen vil ha en forståelse av ting og har et behov for dette, mens noen har bare et spesifikt problem og er ikke interessert i noe mer.
Man hører historier på nett om hvor fantastisk visjoner kan være, og hvor fantastisk ayahuasca er, men i mange tilfeller hører man ikke om de mer normale historiene. De mest dyptgående leksjonen for min del går over lang tid, og over flere seremonier.
Seremonier hvor jeg føler jeg får intense åpenbaringer pleier jeg vanligvis å evaluere og gjerne evaluere i flere seremonier for å verifisere at det er reelt eller om det kanskje bare er mitt ego som kokelurer.
### 1/2 ####
Trådstarter
### 2/2 ####
En av de kanskje viktigste leksjonene jeg føler jeg har blitt eksponert for er at ayahuasca har definitivt mye å lære og vise, men det må integreres, praktiseres og brukes. Uten integrering så er gir det et begrenset utbytte slik jeg ser det. Flotte og dype visjoner er uten tvil magisk og og forførende, spesielt visjoner som er dypt personlig, gjerne om fortid eller framtid. Men for min del havner det til syvende og sist om hvordan disse visjonene påvirker meg i mitt vanlige liv. Får jeg et bedre og dypere forhold til mine venner, til min familie? Klarer jeg å være mer av den personen jeg ønsker å være? Tar jeg ansvar for meg selv, mine gjerninger handlinger og intensjoner? Og hva med alt og alle rundt meg, hvilket ansvar har jeg her, og hvordan bidrar jeg konkret og rent praktisk til å oppnå det som er best for meg selv og andre? Osv osv.

I en periode var jeg veldig fokusert på seremonier, og ville gjøre flest mulig av dem. Jeg følte meg som en bra person i seremoniene, og likte slik jeg var, slik jeg tenkte, og slik jeg oppførte meg og jeg elsket innsiktene jeg fikk. Jeg merket at dette smittet over på hverdagene mine, og jeg levde bedre. I min daværende illusjon så jeg på seremoniene som essensielt da det var de som forårsaket denne forbedringen i levemåten min. Så kom plutselig en seremoni som forandret alt dette. En seremoni hvor jeg ble spurt om jeg la merke til hva som hadde skjedd med livet mitt, at alt hadde handlet om min neste seremoni. Videre ble jeg vist, så klart og spesifikt at det er jo livet i seg selv som er den største seremonien, den seremonien jeg bør ha mest fokus på og i den seremonien er det jeg som er sjamanen, og kun jeg.

Dette førte til en bevissthetsendring i måten jeg integrerte plantene i livet mitt. Hva jeg lærte i ayahuasca seremoni hadde jo særdeles lite eller ingen nytte dersom jeg ikke brukte det, praktiserte det, og implementerte det rent praktisk i livet mitt. Dette trigget videre kjedereaksjoner om hvordan jeg i enkelte perioder i livet mitt har elsket å samle på kunnskap som jeg egentlig aldri har utnyttet skikkelig. Det var som om jeg satt på biblioteket og lærte og lærte men aldri tok med meg kunnskapen inn i mitt fysiske liv, eller delte den med noen som kunne ha nytte.

Ayahuasca har jeg fremdeles et godt og sterkt forhold til, men jeg har kanskje et enda større fokus på alle de andre plantene. Hver plante har sin egen verden, og slik som jeg har opplevd det, sin egen "personlighet" eller egenskaper/medisin/spesialitet osv. Noen er mer sjalu enn andre, noen mer tilgivende, noen mer mørke og noen mer intense osv. Akkurat som forskjellige folk.

Ser at mine første innlegg var nokså preget av godt/ondt svart/hvit tilnærming. I skrivende stund lever jeg med den oppfatningen at ting er svart/hvit og kanskje grått. Det er ikke noe som preger meg så mye nå. Ihvertfall liker jeg å tro det

Kjenner på mye takknemlighet til ayahuasca og andre planter, og også til meg selv og de jeg har møtt på min vei.
Livet har endret seg mye og det er stadig under utvikling, jeg er takknemlig for det som har skjedd, godt og dårlig, samt for at livet oppleves som magisk og meningsfult.
Kunne jeg oppnådd dette uten bruk av ayahuasca og planter? Hvem vet. Jeg tror jeg hadde et nokså spesifikt behov og ser faktisk tilbake på hvilken sterk dragning jeg hadde, og forøvrig fremdeles har mot dette. Med det sagt så tror jeg ikke dette er for alle, og jeg tror at det finnes like mange forskjellige konstruktive veier i livet som det finnes forskjellige folk, og at hver av disse veiene kan oppleves som meningsfylle.
Veldig interessant lesing.
Fantastiske innlegg. Takk for det!

Finnes det noen sammenheng mellom dette og vanlige religioner?
Da tenker jeg hovedsakelig på buddhismen,"enlightenment" og alt det der.
Var det praktiserende høyt religiøse av andre religioner som kom ned for å delta på dette?

Var det noen som helst som ble nektet tilgang til dette?
Utrolig fascinerende å lese! Fikk bare lyst å dra ned med en gang..

Kunne du skrevet litt om hvordan du lever til vanlig nå, hvordan dette har endret hvordan du levde før og nå etter, og hvordan du har tatt i bruk kunnskapen og informasjonen i ditt fysiske liv?
Sist endret av ChilAs; 31. januar 2017 kl. 01:55. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Takk for at du deler innlegg og erfaring med oss.
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Trådstarter
Sitat av ID-Brikke Vis innlegg
Veldig interessant lesing.
Fantastiske innlegg. Takk for det!

Finnes det noen sammenheng mellom dette og vanlige religioner?
Da tenker jeg hovedsakelig på buddhismen,"enlightenment" og alt det der.
Var det praktiserende høyt religiøse av andre religioner som kom ned for å delta på dette?

Var det noen som helst som ble nektet tilgang til dette?
Vis hele sitatet...
Kjekt spørsmål – slik jeg ser det er det sammenheng mellom dette og vanlige religioner ja ihvertfall på et fundamentalt nivå.
Men først av alt tror jeg det er verdt å nevne at definisjon på en religion kan være en utfordring i seg selv. Religion slik som vi vanligvis tenker og kjenner på det i vesten handler føler jeg ofte er veldig sentrert kun rundt tro – at dersom du tror på slik og slik så er du religiøs. Mens i store andre deler av verden så vil jeg påstå at religion kan komme mer av andre ting, for eksempel en handling – du er religiøs fordi du går til det og det tempelet en gang i måneden. Hva du tror har ikke nødvendigvis så mye å si. Religion i mange kulturer er også kanskje veldig integrert som en del av kulturen som gjør at mange identifiserer seg med en religion bare på grunn av nasjonalitet.

Sammenheng slik jeg ser det er at kort sagt er at noe dette "systemet" har til felles med så og si samtlige religioner eller folketro verden over er at det finnes en tro på at det finnes «ånder» eller lignende. Noen av åndene kan være konstruktive og andre ikke så konstruktive.
Både hinduisme og buddhisme snakker f. eks om asuraer og rakshasa som kan gjøre menneskesjeler korrupte, jødedom og kristendom trenger jeg nok ikke nevne, Koranen snakker om jinner som kan bli sett på som årsaken til mentale lidelser e.l. "Folketro" fra flere steder i verden har lignende tro.
De fleste snakker vel egentlig også om «spirituelle verdener» eller alternative dimensjoner eller lignende.

Sett fra et historisk perspektiv så er det vel egentlig kun nå i nyere historie at en går så langt bort fra alle disse tradisjonene hva gjelder tro og mye av dette er nok forårsaket av litt mer New Age tendenser de siste tiårene ,som litt satt på spissen sier at alt er OK siden alt er ett uansett. Jeg tror forøvrig at disse New Age tendensene igjen til stor grad bare er et produkt av vår egen vestlige kultur: kapitalismen kombinert med et ekstremt fokus på enkeltindivider, manglende røtter i egen spirituell tradisjon samt imperialistisk arv – men dette får bli et eget tema.

Dr. Jacques Mabit som er senterleder av Takiwasi senteret i Peru, som så og si utelukkende jobber med å hjelpe rus-avhengige med bruk av ayahuasca og andre planter sammenligner spirituelle entiteter med bakterier. Selv om vi på et tidspunkt i historien ikke hadde mikroskop eller lignende redskaper som kunne se bakterier, så påvirket bakteriene oss likevel. Tilsvarende med det spirituelle. Han nevner også at det å se slikt med klarhet også krever visse redskap, der et av redskapene for eksempel kan være enkelte planter. Jeg er nokså enig i mye av det han sier basert på de erfaringene jeg har gjort meg.
For bakteriene så var steg 1 å kunne se dem, steg 2 å kunne håndtere dem slik som ønsket. Tilsvarende er det også her og steg 2 er en hel der mer utfordrende enn steg 1.


Du nevner buddhisme og enlightenment. Jeg tenker at tradisjonelt sett så tviler jeg på at de som følgte denne plantesjamanismen opprinnelig hadde som mål å bli enlightened eller lignende. Selv nå i dag så vil jeg si at de aller fleste healere som benytter seg av planter gjør det for å kunne ha noe å leve av eller av mer idealistiske årsaker. Rent personlig har jeg ikke noe enlightenment som mål – men mitt mål har også endret seg over tid så hvem vet – og hvordan kan jeg vite hva som ubevisst egentlig driver meg i alt jeg gjør til syvende og sist også.
I utgangspunktet var det nysgjerrighet og delvis fortvilelse over et meningsløst liv som drev meg og målet var å få ordnet dette– så ønsket jeg bare å lære mer – så for å utvikle meg selv – mens nå er det både for å utvikle meg selv men også for å kunne være med og utvikle andre mennesker som resonnerer med denne retningen.
Denne personlige utviklingen har først og fremst helsemessige årsaker for meg i den forstand at jeg ønsker å ha det bra og jeg tror både kroppen, syken og det åndelige bidrar til dette og jobber derfor aktivt på alle disse «fronter». På en måte deler jeg kanskje deler av veien til andre som går i andre tradisjoner mot «enlightenment» men hadde jeg rent personlig hatt enlightenment som et mål hadde jeg nok ikke involvert meg i plantesjamanismen i denne grad jeg har gjort, og ville nok heller sett på andre retninger som jeg anser som kanskje mer effektive. Den plantesjamanistiske retningen slik jeg oppfatter den er veldig knyttet opp mot den dualistiske verdenen der glede og fornøyelse kan gå side om side med tristheter og lidelse. En håndterer og ser nokså kontinuerlig sykdommer – og i bunn og grunn er jo dette jobben til en healer/sjaman som bruker planter.

Angående høyt religiøse av andre religioner som kom ned for å delta dette så har jeg bare en personlig observasjoner relatert til dette – men har også hørt noen historier.
Jeg har observert en person som selv identifiserte seg som religiøs og som var aktiv deltaker i sin religion i nærmere 40 år forlate sin religion mye på grunn av ayahuasca. Personen deltok på kanskje 10 seremonier over et halvår og drakk ayahuasca selv i to av disse. Slik meg forstått har personen selv opplevd en slags «oppvåkning» i livet der en har opplevd mer klarhet.
En person jeg har gjort noen plantedietter sammen med var en gang tilstede i en seremoni sammen med blant annet to personer fra to vidt ulike kulturer og religioner. I løpet av seremonien ble det gjort en healing og det interessante var at den ene personen hadde sett engler og den hellige ånd, mens den andre personen hadde sett helt andre entiteter, denne personen hadde sett entiteter eller åndevesener som var innenfor sin kultur/religion. Ett fenomen i en og samme seremoni men med to ulike observasjoner/tolkninger.

Slik jeg opplever det har alltid plantene brukt personer eller figurer i mitt liv som har en viss betydning for meg i deres møte med meg. For eksempel i mine drømmer opptrer f. Eks planten pinon colorado som en spesifikk person (et søskenbarn) mens en annen plante, eks ajo sacha, opptrer som en annen spesifikk person. En bra illustrasjon på dette er filmen Contact med Jodie Foster. Litt spoiler her men kort sagt møter hun aliens men alien viser seg i form av hennes far. Kort sagt tappet de inn i henne og fant en person de kunne bruke som hun var trygg på etc. Noe lignende føler jeg skjer med meg og plantene for min del ihvertfall – men plantene velger personer fra mitt liv som i stor grad matcher planten sin personlighet. Ihvertfall ser jeg et mønster her for min egen del.

På Takiwasi senteret har de flere religioner tilstede og flere type prester. De opplever at mange som kommer til dem får stort utbytte av å komme mer i kontakt eller få en slags gjenforening med en religion som de kanskje resonerer med fra sin kultur. Har hørt i en del intervju med senterlederen der at mange får et annet inntrykk eller forhold til religion etter bruk av planter og ofte er forholdet litt mer avbalansert og nyansert.
Senterlederen har også gitt en del ayahuasca til prester eller lignende av forskjellige religioner – han har opplevd at flere av dem egentlig bare har blitt forsterket i sin tro men blitt mer autentiske og åpne og mindre fundamentalistiske. Dette resonerer for meg – men jeg tror også dette er veldig personlig. Person som jeg observerte stor forandring med følte i ettertid at religionen hadde hatt en negativ innvirkning på livet – derfor var det behov å ta nokså stor umiddelbar avstand. Men nå som årene har gått har forholdet blitt mer avslappet og balansert – religionen praktiseres ikke som før men person ser også positive sider av religionen.

Når jeg skriver dette kom jeg på en vits som en intelligent mann en gang sa: Hva får du du gir ayahuasca til en narsissist? Jo du får en visjonær narsissist. Jeg tror det er mye sant i denne vitsen – ayahuasca er vanligvis ikke en umiddelbar kur eller mirakelforandring, selv om dette kan skje. Det er nok av folk med forvridde perspektiver som driver på med ayahuasca – derfor gir det for meg mening i at noen kan ta sterk avstand fra sin religion pga ayahuasca mens andre kan føle seg mer forsterket i den.

Angående å nekte folk tilgang til dette så har jeg selv sagt nei til flere mennesker som søker ayahuasca men har aldri gjort dette på grunn av for eksempel religiøse årsaker. Det har mest vært helsemessige årsaker men også noen tilfeller der jeg føler at personen enten er på jakt etter noe som ikke kan tilby, eller noe som jeg ikke ønsker å tilby. Det har i hvert tilfelle vært en individuelle vurderingssak.
Jeg har inntrykk av at det er likt i Peru – men der har man nok mye større terskel for å si nei på grunn av fattigdom. Har aldri hørt om folk som har blitt nektet dette på grunn av religiøse årsaker.
Mulig de er mer strenge til dette i mer religiøse retninger som bruker ayahuasca som f. Eks Santo Daime uten at jeg har noen personlig inngående kjennskap til dem.
Trådstarter
Sitat av ChilAs Vis innlegg
Utrolig fascinerende å lese! Fikk bare lyst å dra ned med en gang..

Kunne du skrevet litt om hvordan du lever til vanlig nå, hvordan dette har endret hvordan du levde før og nå etter, og hvordan du har tatt i bruk kunnskapen og informasjonen i ditt fysiske liv?
Vis hele sitatet...
Litt usikker på hvor jeg skal begynne – en del av endringene i levemåte som jeg har gått igjennom kommer nok også naturlig med alderen tenker jeg selv om det er mye som er direkterelatert til plantene og Peru.
På overflaten vil jeg tro at jeg ihvertfall med første øyekast ser ut til å ha et tilsynelatende normalt liv for de fleste mennesker. I tillegg trenger jeg mat, og regninger må betales så jeg fullførte etterhvert høyere utdanning og jobber nå deltid relatert til dette. Jeg bidrar og gjør det som forventes på jobb for å holde ting på stell der – det er ikke noe problem, og er flink sosialt sett og i den jobben som kreves av meg. Jeg foretrekker å skille mellom jobb og det private liv – av flere årsaker, og er åpenbart nokså reservert til å dele for store deler av denne delen av livet med vanlige folk.

Utenom jobb er jeg enda nokså dedikert i videre læring og bruk av plantene.
Jeg ser på ayahuasca og tradisjonen jeg er lært opp i og dens bruk av planter som potensielle medisiner og jeg fortsetter min læring og praktisering i den retningen, samtidig som jeg også har plukket opp noen nyttige verktøy fra andre retninger.
Læringen og praktiseringen av dette er for meg en svært krevende livsstil. Det betyr perioder med diett, som igjen betyr ekstremt liten til ingen sosial interaksjon med familie og venner, restriksjoner på sex, bruk av internett/telefon, kjøtt, alkohol, krydder, sukker, salt, olje, frukt, grønnsaker etc etc. Det er utfordrende å kombinere disse periodene med vanlig jobb så pleier derfor vanligvis å bruke feriene på dette. Det er også en fordel å kunne reise bort i disse periodene da det kan tære på forhold at en bokstavelig talt blir offline og utilgjengelig for alt og alle i en lengre periode.
I diettene er det åpenbare restriksjoner på livsstil, mat osv slikt som nevnt og jeg jobber da også på meg selv 5-6 dager i uken, så tiden er for meg selv og for planten. Få forbindelsen med planten og læringen, rense meg selv, lære planten å kjenne. Hvilken type medisin har den, hva er dens spesialitet, hvordan opptrer den for meg, hvilke typer spirits har den, hvilke type verden dominerer den (eks vann eller luft etc), og hva ser den i meg som jeg trenger å jobbe på.

Planten kan så bli brukt i videre arbeid på meg selv og på folk som oppsøker meg for hjelp eller lignende.

Det tok en del år før jeg følte jeg var skikkelig i stand til å kunne utføre healingseremonier for andre mennesker nokså regelmessig da jeg først og fremst ser på det som et såpass stort ansvar og ville være på rett sted erfarings- og kompetansemessig i tillegg til personlig, men også på rett sted i livet generelt.
Det å begynne å jobbe på andre mennesker var en milepæl – på godt og vondt. Gamet endres og det er ikke bare lenger min egen energi jeg trenger å ha fokus på men nå er det plutselig et betydelig mer ansvar og det er ofte forventninger om raske resultater.

Jeg skiller meg nok fra en del andre vestlige som praktiserer bruk av planter ved at jeg er nokså old school og tradisjonell i den forstand at healingen ikke er basert på at pasienten selv nødvendigvis må innta noe form for plante selv. Healingen ligger i ritualet og hovedsaklig i syngingen og de planteenergiene som kanaliseres gjennom syngingen inn i personen. Dette er vel kanskje den fundamentale forskjellen fra de fleste andre som jeg vet om ihvertfall. Men det er jo ikke noe spesielt i den forstand at det er jo bare nær en tradisjon og hvem som helst kan jo oppsøke og lære seg om den hvis de ønsker.

I noen tilfeller er det imidlertidig anbefalt at pasient bør ta en eller annen plante – da må de isåfall gå på en form for diett og inntak av planter kan være over noen uker avhengig av type utfordring de har og type plante. En del pasienter ønsker også selv å drikke ayahuasca, i de fleste tilfeller er dette OK men ikke alle.

Regner med at jeg har hatt helt eller betydelig ansvar for en nærmere hundre personer i seremonier nå – men holder ikke noe spesifikk telling da seremonier kan foregå på forskjellige steder i verden. Men felles for alle steder er at jeg har en form for forankring til stedet. For den type arbeid jeg gjør føler jeg det ville vært uansvarlig og vært for mye på gjennomreise. Seremoniene kan sette i gang prosesser hos folk – og da er det viktig å enten kunne være tilstede for dem i ukene etter eller at det er et annet støttesystem som kan tre inn. Tradisjonelt sett var også healer en del av kulturen og jobbet hovedsaklig på sin lokalbefolkning – og dette er optimal tilnærming til denne typen behandling så dette er åpenbart målet. Dette i seg selv handler ikke bare om å kunne tilby mest mulig effektiv healing men også av rent sikkerhetsmessige årsaker. Kunnskap om en persons sosial anhedoni er f. eks en av få målbare faktorer som kan gi en god indikasjon på for eksempel risiko for psykose eller lignende.
Det at det kan sette i gang prosesser hos folk har også gjort at jeg har fokusert mer på videreutdanning innenfor andre behandlingsformer, da alternative behandlingsformer men viktigst av alt få et nettverk og ressurser av personer som kan tilby forskjellige typer behandlinger som kan være støtte eller komplementere prosessen folk går igjennom.
Jeg føler det er viktig å kunne tilby flere verktøy og også verktøy som er effektive og lett kan brukes utenfor seremoni context.
Jeg er imidlertidig også old school i den forstand at jeg ville for eksempel ikke dratt inn, la oss si, klassisk kognitiv psykoterapi inn i en seremoni. Jeg foretrekker å holde verktøyene adskilt – ihvertfall fra seremoniene. I seremoni så foretrekker jeg å holde det tradisjonelt – synging og bruk av tobakk eller blomstervann.

Seremoniene kan være krevende – trenger vanligvis en dag med hvile på forhånd for å kunne være på rett sted. Jeg har et til tider overaktivt sinn slik som mange andre vestlige – det er jo sinnet vi verdsetter og får betalt for å bruke og ikke resten av oss...
Hver seremoni innebærer en del timer synging som krever fokus. Noen seremonier er enklere enn andre.

På sikt vil jeg avslutte vanlig jobb og jobbe utelukkende med behandlinger – men dette er en overgang som vil ta noe mer tid. Da vil jeg kunne gå mer i dybden slik som jeg ønsker – samtidig være mer fleksibel i forbindelse med de essensielle diettene, reiser og lignende.

Føler vel at jeg har tatt i bruk mye av kunnskapen og informasjonen i mitt fysiske liv og er til en viss grad alltid «på» da det er vanskelig å slukke helt – ting og refleksjoner går liksom mer og mer automatisk. Er det uønskede hendelser i drømmene mine så pleier jeg vanligvis å ta tak i det påfølgende dag og få ordnet det hvis ikke hoper det seg bare opp og det blir kanskje ekstra tungt å komme i gang i neste seremoni.
I møte med mennesker så oppfattes jeg nok som en sosial fyr – men har kanskje litt lite å bidra med hvis samtalen handler om Paradise Hotel eller noe sånt tv greier. Sporer samtalen derimot over på hvordan den vestlige kulturen bokstavelig talt gjør folk i vesten syke så har jeg derimot mer å bidra med. Jeg liker forøvrig å møte mennesker – og selv om det i enkelte situasjoner er uunngåelig å få glimt av folk sine utfordringer eller ting som virker i litt ubalanse så opptrer jeg normalt og folkelig og gjør det jeg kan for å respektere folk sine grenser og livsstiler.

Pleier vanligvis ikke å dele noe om plantene med vanlige folk. Hadde nok mer trang til dette før men har heldigvis modnet på dette området. Er vel fort gjort at noe som har hatt en betydningsfull effekt i ens liv fører til nyfrelste tilstander hvor en tror at hvis bare samme ting blir gjort av alle andre i verden så vil alt bli så bra. Føler ihvertfall at dette ofte er tilfelle både hva gjelder psykedelisk, religioner eller ulike tilnærminger til livet.
Har vel også funnet ut med tiden at jo mer jeg lærer jo mer ser jeg hvor lite jeg vet – og jo mindre vil folk forstå det jeg eventuelt prøver å si uansett. I tillegg er det også direkte info og situasjoner fra plantene som jeg oppfatter ikke skal deles med hvem som helst av forskjellige årsaker.

Jeg er også nokså bevisst på at det jeg driver med kan oppfattes som nokså ekstremt, spesielt og uvanlig – og det er det jo. Uvanlig i den forstand at det er få som driver med det, spesielt i den forstand at det, slik jeg har sett, for eksempel kan bidra som behandlingsmetode i situasjoner hvor lite annet strekker til, og ekstremt i den forstand at det innebærer mye personlig ofring både av komfort, sosial liv, personlige forhold, penger og tid.
Som nevnt i tidligere post så er vel det som driver meg mest, ihvertfall akkurat nå, er at jeg forsetter det blir egentlig bare mer interessant med tiden så spennende personlig læring, samtidig som jeg føler at jeg har noe konkret positivt å bidra med i andre sine liv.
Det er stunder hvor jeg ser forandringer i personer som går til behandling i f.eks seremonier som er så nydelige at alt slitet, alt av tid og penger bare er verdt det. Det gjør ihvertfall noe med meg når jeg ser folk som sliter får det bedre – og jeg må vel innrømme at jeg får en hel del mer utav det enn å levere nok en rapport på jobb som kan spare et par millioner i driftsutgifter for våre aksjonærer.

Stunder med størst betydning har åpenbart vært når familievenner eller nære venner opplever forbedring i sine liv– men gleden er også enorm for mennesker jeg nettopp har blitt kjent med gjennom dette arbeidet. F. Eks de to som var i ferd med å avslutte forhold som en stund etter behandling holder videre sammen og gifter seg og nå noen år senere nå har fått barn og man ser på begge partene at de har begge fått et bedre liv sammen og hjulpet hverandre til mer konstruktive valg. Eller han som har vært inn og ut av institusjoner på grunn av sorg men stanger på sted og hvil etter sønnen sitt selvmord og som etter noen behandlinger endelig klarer å sove gjennom nettene og du ser personen begynner med et konstruktivt engasjement i livet igjen fordi livsgnisten har begynt å komme tilbake. Eller det er han som har slitt med alkohol i flere tiår som etter flere måneder med behandling nå har vært edru i flere år. Eller kanskje hun som sårt trengte en påminnelse og personlig opplevelse av at det er mer mellom himmel og jord enn jobben og karrieren.
Det oppleves som meningsfylt å kunne bidra på denne måten i tillegg er det også spennende med litt utfordringer. En del av de som oppsøker meg kommer kanskje på grunn av at systemet enten ikke har mer å tilby – eller fordi de ikke resonnerer med den behandling som kan tilbys.
Paradoksalt nok må jeg jo innrømme at det er et snev av takknemlighet til at systemet har såpass mye rom for forbedring og at kulturen vår er slik den er – det gir meg jo mulighet til å drive på med det jeg ønsker mer og mer. Spøk til side så ville jeg jo selvsagt at systemet skulle vært mer optimalt og vår kultur helsefremmende men samtidig ser jeg på meg selv som både en del av løsningen og problemet – systemet er ikke der ute, jeg er like mye en del av det selv så jeg gjør det jeg kan på den måten jeg kan best.

I det store og det hele oppfatter jeg vel en mye mer ro generelt over livet nå enn før– men så er jeg fremdeles et lite barn i planteverdenen og hvem vet hva som vil skje med tiden.
Gir livet meg mulighet til å fortsette i samme spor som nå og med mer og mer tid til planter og dietter så kan jeg forhåpentligvis ende opp til å kunne være en konstruktiv bidragsyter på fulltid for mennesker som ikke finner fremgang andre behandlingsformer.
Samtidig kjenner jeg at det i perioder kan bli mer og mer krevende. Denne type behandling er nokså fjernt for de fleste vestlige så det er store kulturelle broer som må bygges og vedlikeholdes i hvert enkelttilfelle. Siden bruk av ayahuasca i praksis er uregulert er det beklageligvis mange cowboyer som holder seremonier rundt forbi så jeg opplever jo å se og høre mye galskap fra folk som oppsøker meg gjerne fordi det har gått galt og de har blitt verre etter å ha deltatt på seremoni hos andre. Kunne vel egentlig skrevet en bok om dette emnet i seg selv men får ta det en annen gang.

Med tiden så ser jeg også at plantediettene går dypere og plantene krever mer av både tid og tilstedeværelse. Jo mer tid en bruker jo mer sensitiv og jo sterkere forbindelse får en med planter. Et eksempel kan for eksempel være la oss si en plante som jeg enkelt kunne benytte i form av plantebad for en del år siden uten at det hadde noen stor innvirkning på meg i seremonier. Bruker jeg samme plante nå, på samme måte, har den store innvirkninger ikke bare på meg i seremonien og min transe – men ser at det også påvirker andre i seremonien. I tillegg er planten dominerende mye tilstede i drømmene i gjerne flere uker.
Dette er på godt og vondt. Konsekvensene av feil blir større, og det som jeg driver med innebærer blant annet helsemessige risikoer for meg selv, – men det er også mer potensial for konstruktiv utvikling eller forandring for meg selv eller andre.