Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  57 4554
Kankje litt irrelveant. Men den eneste gangen jeg har sett min far gråte var av den scenen der maximus i gladiatoren kom hjem til gården sin å fikk se sønnen og kona hang fra takbjelken og gården var brent til grunne.
Sitat av eskil2k Vis innlegg
Animen Naruto - Han blir mobba hele oppveksten, fordi han har et monster inni seg som drepte mange. Rører meg så sykt at han aldri gir opp, er alltid en glad gutt, og sist men ikke minst - han bryr seg om alle. Hvertfall de siste episodene som har kommet, at han endelig blir belønna og satt pris på for det han gjør - må nesten si det kom en liten tåre da ja.

++ mange andre serier og filmer, men naruto er en av de sjeldne som når meg.
Vis hele sitatet...

Samma her. 400+ episoder med gjengen der gjør noe med sjelen.

Animen Elfen Lied hadde også en slik innvirkning på meg. Ble jo helt satt ut mann!
Blir spesielt rørt av to ting..
Se sterke/"ufølsome" karakterer gråte (Angelina Jolie i Girl Interrupted foreksempel)
Og helten og gode karakterer bli onde.

Er jente, om det har noe betydning. Litt interessant å vite forskjellen på hva som rører menn og kvinner...
Må si meg enig i at siste secenen i braveheart er knall bra. Med tanke på hvor mye han har utført, ofret, og gjort for folket. Å enda så ender det som det gjør, med at han fortsatt står på sitt til siste slutt. Epic :P
Sitat av axelaxel Vis innlegg
SPOILER:

Når M. Scofield tar sitt eget liv i siste episode i siste sesong av Prison Brake for å redde Dr. T og deres barn.
Vis hele sitatet...
Enig. Kom som en stor overraskelse når jeg så det. Begynte ikke å gråte akkurat, var vel mer "fy faen.. det var noe tragiske greier"

Føler det har mye med hvor investert du er i karakterene, hvor sympatiske de fremstår. Prison Break hadde begge deler.
"The champ" er den filmen som har rørt meg mest. En far/sønn film som er utrolig gripende.

http://www.imdb.com/title/tt0078950/
Jeg begynner som regel å gråte når jeg ser gamle gamle menn gråte, også nære venner og familie kan ''smitte'' meg.
Ellers gråter jeg alt for sjeldent, sjeldent av filmer og musikk selv om det kan røre meg til de grader.
Jeg blir utrolig rørt av dette lille filmklippet: http://www.youtube.com/watch?v=vr3x_RRJdd4

Minner meg på at forbi all krig og elendighet er det faktisk noen som er godhjertet! :-)