Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  49 11530
Dette er så dumt og flaut, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

for noen uker siden så sa dama mi at hun ikke elsker meg mer. Jeg ble helt sjokkert og tatt på senga. Jo, vi har hatt det kjipt i det siste, men dette hadde jeg ikke forventa. Hun spurte om hun skulle dra og jeg sa ja. så hun tok med seg ungene til hjembygda (vet ikke hva jeg skal kalle det).

Hadde da 1 uke fri. sov i tolv timer og var våken i tolv. Drømte om henne hele tiden (det gjør jeg fortsatt, nesten hver natt). Gråt mye, kjørte bil uten mål og mening.

Tok min første LSD tripp oppi alt det her. Har Hatt behov og lyst til å prøve det sikkert i 20 år. Det frigjorde mange følelser. Jeg lo og jeg grein, jeg rydda og jeg dusja meg. En fin opplevelse selv om omstendighetene kunne vært bedre. Dette ga meg mye og satte i gang en del prosesser. Jeg fikk et behov for å rydde opp rundt meg for å hjelpe til med å rydde opp inni meg.

Tilbake til samlivsbruddet.
Jeg føler meg så tom og maktesløs. Vi har vært sammen i 8-9 år, har barn, hus, biler og hele sulamitten. Jeg tror egentlig ikke at hun har vært utro eller driver og ser etter andre.
Jeg har nok bidratt bra til det her selv. Jeg har vært dårlig lenge, slitt med ryggen og måtte til slutt operere pga skoliose. Plagene har jeg hatt i noen år før operasjonen, men etter inngrepet så har jeg slitt fælt med å komme meg i gang igjen. Mye smerter, mye tabletter/medisiner, gått opp i vekt, mistet gløden og energien. Jeg har i det hele tatt ikke deltatt nok i familielivet. Kanskje jeg har syntes synd på meg selv og slikket potene mine. Det har vært fremgang, sakte men sikkert.

Men hva gjør man da? Når alt er dritt og trist?
Jeg er ikke suicidal, men det hadde vært enkelt å ikke våkne opp på morningen.

Deler dette med dere, vet ikke hvorfor.
BRAND ∞ STRONG
Vet ikke helt hva jeg skal si., annet en at det var veldig trist å høre.

Jeg har, som du vet, vært igjennom det samme, og det tok fullstendig knekken på meg.
Så mye at jeg ikke klarte å reise meg igjen.

Jeg vet ikke hvor langt unna "hjembygda" til dama di er, men ikke godta at hun flytter langt unna
slik at samvær med barna blir vanskelig for deg. Altfor for mange mødre gjør det.
Travis Bickle
Taxidriver's Avatar
Trådstarter
Jeg tror ikke at hun kommer til å flytte langt unna. Hun kommer nok heller ikke til å være kjip på noen som helst måte, annet enn at hun sier at hun ikke elsker meg mer.
BRAND ∞ STRONG
Sitat av Taxidriver Vis innlegg
Jeg tror ikke at hun kommer til å flytte langt unna.
Vis hele sitatet...
Bra.
Både du og hun og ikke minst barnet (a) er tjent med det.
Travis Bickle
Taxidriver's Avatar
Trådstarter
Alt inni meg vil kjempe for det her, men jeg vil liksom ikke mase. Kan jo ikke tvinge folk til å elske seg.
BRAND ∞ STRONG
Man er ofte to om det.
Kanskje, når du har fått litt avstand til dette, vil du se at du også hadde glid litt ifra henne?
Prøv å bruk det til noe positivt så dere ikke forsvinner enda lengre fra hverandre.
Travis Bickle
Taxidriver's Avatar
Trådstarter
Jeg skrev et langt innlegg, men jeg bare sletta det. Vet ikke hva jeg skal tro og tenke. Gruer meg til å legge meg. Jeg vet jeg kommer til å drømme om henne. Og et lite sekund når jeg våkner er alt bra, men virkeligheten slår meg fort i tryne.
Ta en dag av gangen, hold deg opptatt med noe. Hvis du føler følelsene komme er det beste å bare la det komme, du får det ikke noe bedre av å gjemme deg ifra de.

Du drømmer om det du tenker mye på, enten bevisst eller ubevisst. Tiden leger alle sår.

Lykke til
Å så trist å høre. Brudd er aldri Ok, bortsett fra helt ekstreme situasjoner med missbruk og dritt. Din situasjon er en helt klassisk mann får en på trynet situasjon. Personlig har jeg ikke bidratt til lignende. Det er ikke så lett å gi gode råd, men jeg prøver jo like vel.
Tillat deg å være sint og sur på denne som nå har blitt en bitch . Hun er mamma til barn, en eller to?
Betty er gammel og ikke så full av visdom nødvendig vis, men livet går videre, ting går seg til etter hvert.
Klem fra Betty
Kjip situasjon, jeg føler med deg. Du har åpenbart hatt noen kjipe år og er en annen person nå enn den hun falt for. At hun ikke elsker deg lengre er det lite du kan gjøre med, akkurat nå. Det beste du kan gjøre er å jobbe målrettet, dag etter dag, mot å bli frisk og sterkere både fysisk og mentalt. Du har en gyllen mulighet nå til å bruke tid på deg selv, og å kaste bort denne tiden på synes synd på seg selv og destruktive måter å rømme virkeligheten så ikke bare kaster du bort muligheten for å kanskje en dag vinne din kjære tilbake, du gjør deg selv også til et dårlig forbilde for barna dine. Kjipt å høre, det skjønner jeg, men det er realiteten her. Jeg har ingen spesifikke tips til hvordan du skal "heale" deg selv, det er det nok av info om på nettet og i bøker, og det er nok av folk rundt om som har jobbet seg tilbake fra alvorlige fysiske og psykiske skader. Det tar tid, gjerne flere år. En bekjent brukte nærmere 3-4 år på å komme seg 100% ish "tilbake" til før ulykken. Bare ta en dag av gangen og det er greit at ikke alle dager er like gode. Fokuser på å være en positivt person som ser framover og ikke bakover hele tiden. Det blir bedre!
Hei ! Kjip situasjon du har kommet i, på alle måter.

Som potet sier, bruk tida di positivt og jobb målrettet mot å bli frisk og en far som kan delta i sine barns liv på en god måte. Ikke sitt hjem og sture for deg selv, kom deg ut og prøv forskjellige ting.

Overtenking og isolasjon kommer det sjeldent godt ut av.

Har ikke så mye klokt å komme med annet enn at jeg føler med deg og heier på deg i din kamp etter tilfriskning. Godt å lese at du fikk en god opplevelse av trippen din. Det kan hjelpe å få ting i perspektiv du ikke evnet å se tidligere..
Trist med samlivsbrudd. Har ingen gode råd her.

Men ryggen tenkte jeg og gi noe råd. Hjalp meg, spør om rehabiliteringsopphold hos fastlegen. Du sliter mye med smerte og komme igang. Da tror jeg at du har godt av ett slikt opphold. I tillegg så er det gjerne psykolog og psykiatrisk sykepleier der, dekan hjelpe deg med tanker rundt bruddet og andre ting. Alt dette til 150kroner per deg i egenandel ved henvisning.

Fikk selv hjelp etter hjerteproblemer, både psykisk og fysisk til å trene/mestre hverdagen, samliv og meg selv.
Park Supervisor
NodSquad's Avatar
Her er det en klisje som faktisk virker, og det er tid. Det blir bedre, men det vil ta tid. Vært gjennom det et par ganger og jeg har gått berserk begge gangene og gjort livet enda surere for meg selv med rus og dårlig atferd.

Du må tillate deg selv å ha det kjipt og først nå. Du er i en sorgprosess. Den må du la komme og gå. Prøv for alt det er verdt etter at du har grått ferdig, og gå deg turer og lev mest mulig normalt. Har du noen venner du kan stole på? Betro deg til dem og si du sliter. Er ingen skam, det er tøft. Føler med deg bror. Men det blir bedre, jeg lover
Travis Bickle
Taxidriver's Avatar
Trådstarter
Takk for mange støttende ord folkens.
Har ingen råd å komme med, men sender varme tanker og positive vibes din vei!
Sitat av Herr potet Vis innlegg
Du har åpenbart hatt noen kjipe år og er en annen person nå enn den hun falt for. At hun ikke elsker deg lengre er det lite du kan gjøre med, akkurat nå.
Vis hele sitatet...
Hvis moren til barna dine var oppriktig syk, men kom seg sakte men sikkert. Ville du ødelagt en familie pga det?
Det å ikke bo hos begge sine foreldre er svært ødeleggende for barn. Dette er noe vi vet. Dette er det ikke tvil om.

Synes trådstarter er veldig hard med seg selv. Det må være lov å gå opp litt i vekt og ikke være like mye i stand til å gjøre alt når man kommer seg etter an alvorlig ryggoperasjon.

Det er en grunn at kulturer over absolutt hele planeten har en eller annen form for kontrakt som inngås rundt det å stifte familie. Det er fordi barn er skjøre og hvis man ikke gjør ting riktig er konsekvensene store.
Det er alt for mange som ikke tenker på barna og som bare tenker på seg selv. Alt for mange ser ut til at det å oppdra barn er noe man gjør for deg på skolen.
Unnskyld at jeg ikke er veldig positiv.
Det gjør vondt men om du fokuserer på å bli bedre prosseserer alt som har skjedd og når du er ferdig med det så må du stoppe deg selv fra å tenke på det eller og passe på at du ikke lager dårlige konklusjoner i hodet ditt fordi du har det veldig vondt akkurat nå. Etthvert så kommer du nesten aldri til å tenke på det lenger og om du gjør det er det ikke vondt det er bare noe som skjedde i fortiden. Det føles jo sikkert rart for deg å tenke på det nå men du har tid til å møte noen som faktisk elsker deg for den du er og da tror jeg du kommer til å føle deg mye bedre enn du har gjort på flere år. Du virker som en veldig lojal type en som ikke gir opp på folk så lett og da er ting som dette her veldig vanskelig å forstå men det var jo for det beste. For deg ihvertfall. Det kommer til å ta tid men etthvert så går det fort. Prøv å ikke sette deg fast i tanker og hvis du tenker på noe som gjør deg trist tenk på hva du ville sagt til deg selv eller tenkt hvis du var en venn som fortalte det du opplever nå. Det verste med sånt synes jeg alltid er hvor urolig man blir så å virkelig kunne klare å slappe av å se ting fra utsiden hjelper da kan man begynne å tenke veldig annerledes meditering hjelper for å roe seg ned for deg vil det sikkert være veldig vanskelig nå men når det først går så hjelper det veldig mye. Trening og kaldedusjer hjelper for å tømme hodet eller for å stoppe en dårlig tankegang. Husk mye god næring og alt annet som gjør deg glad spesielt humor kan være morsomt uansett hvor jævlig man føler seg og kan få deg til å ta verden litt mindre seriøst. Aldri bruk å synes synd på deg selv som en unnskyldning til å ikke ta vare på deg selv. Og det med drømmer er også veldig kipt har hatt det mye før og det er jo veldig vanskelig å starte hver morgen med et mareritt og det gjør det jo veldig mye vanskeligere så ikke prøv å ikke tenke på det etter at du våkner så glemmer du det raskt med engang dagen starter bare ikke bli liggende i senga å tenke på det. Og det er greit at det gjør vondt ikke sloss for mye mot det så har du mer energi å bruke på andre ting

Også fint å lage en liste med ting du har lyst til å åpnå i fremtiden og tenke på det etthvert kommer den til å bli lengere å lengere og det er alt du kan oppnå når du kommer deg gjennom dette. Da husker du hva som er viktig for deg gjennom alt støyet uansett håper du tar godt vare på deg selv lykke til husk at det er mye lettere å føle seg dårlig enn å komme seg ut av det. Det er en felle
Sist endret av Sukkerpapir; 28. juli 2021 kl. 05:13. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Hadde et tilfelle med en ex-kjæreste som jeg var sammen med i 8 år som ligner litt det du skriver om, veldig modig å spørre om råd på det her!

I starten er det pyton, det er som at noen skulle rivd hjertet ut av brystet ditt, satt det i flammer, trampa på det også satt det inn igjen og sa «funk»

Det er ingen riktige svar på hvor lenge sorgen vil vare, om det finns en vei tilbake eller hva fremtiden bringer videre men en ting er sagt sikkert og det er at du vil få det bra igjen

Kanskje du kan finne en silver-lining i denne situasjonen? For.eks gjøre noe du alltid har hatt lyst til å gjøre som du ikke har hatt sjansen til, finne nye hobbyer og ikke minst jobbe på deg selv og målene dine?

Alle frø må knekke før de kan blomstre

Kjedelig situasjon; men det skal bli bra igjen kompis
Må bare slenge inn her at jeg syns folk er utrolig flotte her på dette forumet, til å backe opp azz, creds! Håper virkelig d ordner seg til d beste TS���� Sånne situasjoner er ALDRI morro, har vært igjennom sånt ett par ganger sjøl, bare i mitt tilfelle var d mannfolket som pakka snippveska å stakk, imens jeg var gravid… Ufattelog kjipt når d sto på, i mitt tilfelle kom han tilbake igjen med halen mellom beina 1 mnd seinere, men da var toget gått for min del azz, uansett hvor heftig kjærlighets sorg jeg sleit med! Av den simple grunn at jeg ikke var villig til å ta han tilbake for så å risikere at han kunne finne på å sette meg i en slik situasjon igjen, siden han allerede hadde bevist at han var i stand til d… Men som nevnt legger oppe i tråden her, så er d enn så fattig d høres ut, klisjén «Tiden leger alle sår.» som er noe av d nærmeste enn kommer når d gjelder hva som funker. Men er dere ment 2 be , så ordner d seg vettu, one way or another��
Hør om hun er med på noe form for parterapi, hadde ikke gitt opp med engang når det er barn med i bildet. Ta deg en god samtale med henne om hvorfor du har mistet gløden i hverdagen og engasjer deg igjen. Smertestillende har en tendens til å gjøre folk kjipe, vet ikke hva forbruket ditt har vært, bruk mot smerter er ok, men noen ganger påvirker det personligheten mer enn man tror. Snakk sammen. Uansett hvordan det går ta vare på deg selv og hver din beste utgave av deg selv for barna dine.
Ta den tiden du trenger. Det finnes mange kjekke og pene kvinner der ute, jeg er ikke en av dem .
Du er ung og har tiden på din side, hun var bare ikke den riktige for deg.
Jeg er gammel , men ikke nødvendigvis vis. Mine to langvarige forrhold kom ikke etter spekulasjoner, ligninger eller grafer, de bare kom.
Vær klar tilå ta tak i livet når det kommer forbi deg. Ikke bry deg om dumme bøker om påfugler og lignende.
Klem fra Betty
▼ ... noen uker senere ... ▼
Travis Bickle
Taxidriver's Avatar
Trådstarter
Jen liten oppdatering her.

Verdenen min ligger fortsatt i grus. Har voldsomme humørsvingninger. Noen ganger tenker jeg at det går bra, men to minutter senere ser jeg ingen løsninger. Jeg sliter med å forstå hva som har skjedd egentlig.

Spørsmålet om jeg får beholde huset ligger fortsatt veldig svevende i luften, venter på svar fra banken.

Syns så synd på vår felles sønn oppi der her også. Ettersom vi fortsatt bor sammen så har han ikke helt skjønt alvoret i det som skjer ennå.

Noen lyspunkter er det da.
Har jo malt tre malerier som jeg har postet i en annen tråd her: https://freak.no/forum/showthread.php?t=326858
Er jo ikke akkurat noe mesterverker, men det var artig å male igjen.
Drikker mindre alkohol, tenk det?!
Og jeg har fått meg to lsd tripper. Det likte jeg veldig godt.
Jobber igjen etter endt ferie, tenker på å øke antall dager fra en til flere så fort som mulig.
Kroppen kjennes litt bedre nå etter sommeren.

Men alt i alt så syns jeg det stort sett er kjipt for tiden.
Trasi situasjon du beskriver, hold fast i det gode som du gjør. Jeg har troa
Å sette ord på følelser er aldri flaut eller dumt. Tvert imot. Kjærlighetssorg er det verste i verden. Det kjedelige er at man må ta tiden til hjelp... Håper ting ordner seg for deg.
Sitat av Arex_x Vis innlegg
Hvis moren til barna dine var oppriktig syk, men kom seg sakte men sikkert. Ville du ødelagt en familie pga det?
Det å ikke bo hos begge sine foreldre er svært ødeleggende for barn. Dette er noe vi vet. Dette er det ikke tvil om.

Synes trådstarter er veldig hard med seg selv. Det må være lov å gå opp litt i vekt og ikke være like mye i stand til å gjøre alt når man kommer seg etter an alvorlig ryggoperasjon.

Det er en grunn at kulturer over absolutt hele planeten har en eller annen form for kontrakt som inngås rundt det å stifte familie. Det er fordi barn er skjøre og hvis man ikke gjør ting riktig er konsekvensene store.
Det er alt for mange som ikke tenker på barna og som bare tenker på seg selv. Alt for mange ser ut til at det å oppdra barn er noe man gjør for deg på skolen.
Unnskyld at jeg ikke er veldig positiv.
Vis hele sitatet...
Sant nok. Men vi kan heller ikke vite hvordan det har vært å være henne oppi dette. For alt vi vet har hun prøvd i lang tid, vært en god ansvarlig mor og samtidig støttet og heiet på ts. Ts skriver at han ikke har deltatt i familielivet og har syntes synd i seg selv. Prøv å kjøre på full gass bånn spiker som eneste fungerende forelder over en lengre periode og du vil kanskje selv også innse at her er det faktisk bedre å gjøre det slutt, og samarbeide ok sammen fra hvert sitt hold. Bedre det enn å bare la det dure og gå som før helt til du når det punktet hvor du ikke tåler trynet på fyren du har barn med, da snakker man HVERTFALL konsekvenser for barna.

Alt godt til deg, ts
Valgfri brukertittel
meaculpaUIO's Avatar
Her kan du få et bedre: mange menn går helt i dass etter et samlivsbrudd, det har du nok unngått blant annet gjennom malingen?
Sitat av Taxidriver Vis innlegg
Altså, her blir jeg litt tom for ord.
Vis hele sitatet...
Drit i h*n. Men du må prøve å komme deg litt videre etterhvert nå.
Hjernen vår liker vaner. Hun har vært din vane i årevis, og hun har satt spor som er vanskelig å komme ut av. Men du må ut av de sporene for å komme videre. Du skal lage nye spor, nye vaner, du skal møte nye damer og du kommer til å kjenne på lykkefølelse igjen. Det må du ikke tvile på.

Nå vet jeg ikke hvordan du ligger an p.d.d med tanke på smertene dine og utviklingen der. Men ta en ting av gangen og vær god mot deg selv. Knekk målene dine opp i mindre biter og ta små steg. Det er kanskje vanskelig å starte opp med trening akkurat nå hvis kroppen fremdeles sier nei, da må du finne andre områder du kan utvikle deg i positiv retning her og nå.

Finn ut hvordan du skal takle det best mulig når du drømmer om henne, for det kommer du til å gjøre igjen. Har slitt mye med det der selv og det kan virkelig ødelegge hele dagen (eller hele uka) å våkne opp sånn. Gjør ting som distraherer deg litt bort fra all tenkingen og savnet. Finn deg en ny tv-serie, begynn med en ny hobby, kjøp deg noen nye klær eller selg unna møbler og annet dritt som gir det dårlige vibber pga bruddet. Bare prøv å spe på med masse nytt som markerer starten på ditt nye liv. Sitter du å glor på en serie som du også så med eksen og som således minner deg om det som var, så er det ikke rart at du også blir sittende å gruble og savne. Så bryt opp vaner. Finn nye ting du liker, selv bittesmå ubetydelige ting kan gjøre ganske stor forskjell
Sist endret av Hard-hitting; 26. august 2021 kl. 00:12.
Travis Bickle
Taxidriver's Avatar
Trådstarter
Takk for støtte folkens, jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg deler dette her. Det er vel en del av en prosess og å få utløp for noe.

Det er jo selvfølgelig mye jeg kunne gjort bedre og annerledes, men det blir så meningsløst å dvele over det nå. Det er så vondt å drømme om henne, hun var alt for meg. Nå er ikke jeg alt for henne lengre. Alt blir så tomt og meningsløst.

Jeg vet det kommer til å gå bra og jeg vet det finnes andre. Men jeg har aldri villet det. For å sitere Bruce Springseen: is a dream lie if it don’t come true, or is it something worse?

Sitat av vindaloo Vis innlegg
Tulling!
Krabb tilbake ned i hullet ditt.
Vis hele sitatet...
Jeg mente aldri å hate stakkar’n, han mente det sikkert godt .
Sist endret av Taxidriver; 26. august 2021 kl. 00:46. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Sitat av Taxidriver Vis innlegg
Takk for støtte folkens, jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg deler dette her. Det er vel en del av en prosess og å få utløp for noe.

Det er jo selvfølgelig mye jeg kunne gjort bedre og annerledes, men det blir så meningsløst å dvele over det nå. Det er så vondt å drømme om henne, hun var alt for meg. Nå er ikke jeg alt for henne lengre. Alt blir så tomt og meningsløst.

Jeg vet det kommer til å gå bra og jeg vet det finnes andre. Men jeg har aldri villet det. For å sitere Bruce Springseen: is a dream lie if it don’t come true, or is it something worse?
Vis hele sitatet...
Å sette ord på vonde tanker og følelser bidrar til at du reflekterer rundt det og blir kjent med det som er sårt og vanskelig, og det kan hjelpe deg å finne gode metoder å takle følelsene på. Du maler, og det er kjempe bra. I stedet for å ruse deg og drikke deg dritings annenhver dag, så gjør du noe som er sunt for din mentale helse. Det står det respekt av.

Det er en kjent sak i samfunnet vårt at menn ikke alltid er så flinke til å sette ord på følelsene sine og snakke om problemene. Kanskje de ikke vet hvilke ord de skal bruke, kanskje de ikke kjenner til trygge arenaer hvor de kan uttrykke seg, men du velger å gjøre det her, og det syns jeg er så utrolig bra. Om du har en venn eller familiemedlem som du kan snakke med, så råder jeg deg til å prøve det også. Å ventilere, klage, gråte og slikt er viktig når man sliter med kjærlighetssorg. Og ikke minst det å ha tålmodighet, for det kommer til å ta tid. Men det er viktig at du etter hvert innstiller deg mentalt på at du må komme deg videre, og ikke bruker for lang tid til å dvele over fortiden og bruddet. Men siden dette er ganske ferskt, så er ikke det relevant akkurat nå, kanskje. Det må du kjenne på selv.
Travis Bickle
Taxidriver's Avatar
Trådstarter
Sitat av Hard-hitting Vis innlegg
Drit i h*n. Men du må prøve å komme deg litt videre etterhvert nå.
Hjernen vår liker vaner. Hun har vært din vane i årevis, og hun har satt spor som er vanskelig å komme ut av. Men du må ut av de sporene for å komme videre. Du skal lage nye spor, nye vaner, du skal møte nye damer og du kommer til å kjenne på lykkefølelse igjen. Det må du ikke tvile på.

Nå vet jeg ikke hvordan du ligger an p.d.d med tanke på smertene dine og utviklingen der. Men ta en ting av gangen og vær god mot deg selv. Knekk målene dine opp i mindre biter og ta små steg. Det er kanskje vanskelig å starte opp med trening akkurat nå hvis kroppen fremdeles sier nei, da må du finne andre områder du kan utvikle deg i positiv retning her og nå.

Finn ut hvordan du skal takle det best mulig når du drømmer om henne, for det kommer du til å gjøre igjen. Har slitt mye med det der selv og det kan virkelig ødelegge hele dagen (eller hele uka) å våkne opp sånn. Gjør ting som distraherer deg litt bort fra all tenkingen og savnet. Finn deg en ny tv-serie, begynn med en ny hobby, kjøp deg noen nye klær eller selg unna møbler og annet dritt som gir det dårlige vibber pga bruddet. Bare prøv å spe på med masse nytt som markerer starten på ditt nye liv. Sitter du å glor på en serie som du også så med eksen og som således minner deg om det som var, så er det ikke rart at du også blir sittende å gruble og savne. Så bryt opp vaner. Finn nye ting du liker, selv bittesmå ubetydelige ting kan gjøre ganske stor forskjell
Vis hele sitatet...
Altså, greia er at jeg har det mye bedre nå, hvis jeg skulle tenke på meg og mitt. Det var mørkt og kjipt i vinter/vår, men det ble liksom bedre når solen og lyset kom. Hun dumpa meg når jeg var på god veg til å bli meg selv igjen. Det er litt det som er så innmari frustrerende.

Sitat av Donaukinder Vis innlegg
Å sette ord på vonde tanker og følelser bidrar til at du reflekterer rundt det og blir kjent med det som er sårt og vanskelig, og det kan hjelpe deg å finne gode metoder å takle følelsene på. Du maler, og det er kjempe bra. I stedet for å ruse deg og drikke deg dritings annenhver dag, så gjør du noe som er sunt for din mentale helse. Det står det respekt av.

Det er en kjent sak i samfunnet vårt at menn ikke alltid er så flinke til å sette ord på følelsene sine og snakke om problemene. Kanskje de ikke vet hvilke ord de skal bruke, kanskje de ikke kjenner til trygge arenaer hvor de kan uttrykke seg, men du velger å gjøre det her, og det syns jeg er så utrolig bra. Om du har en venn eller familiemedlem som du kan snakke med, så råder jeg deg til å prøve det også. Å ventilere, klage, gråte og slikt er viktig når man sliter med kjærlighetssorg. Og ikke minst det å ha tålmodighet, for det kommer til å ta tid. Men det er viktig at du etter hvert innstiller deg mentalt på at du må komme deg videre, og ikke bruker for lang tid til å dvele over fortiden og bruddet. Men siden dette er ganske ferskt, så er ikke det relevant akkurat nå, kanskje. Det må du kjenne på selv.
Vis hele sitatet...
Jeg føler jeg er godt i gang med det meste av det du skriver. Men det er ikke det jeg vil.

Sitat av meaculpaUIO Vis innlegg
Her kan du få et bedre: mange menn går helt i dass etter et samlivsbrudd, det har du nok unngått blant annet gjennom malingen?
Vis hele sitatet...
Jeg er i dass, men det er ingen som trekker opp
Sist endret av Taxidriver; 26. august 2021 kl. 01:06. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Vet ikke hvordan det er i Norge men i USA kan dama stikke av med barna, halve formuen din og du sitter alene og må betale barnebidrag til de er 18 år.
Dette hører du sjelden om i mainstream media men dette er grunnen for at mange menn velger å være single eller å ikke ha barn. Mange dystre historier om blue pilled menn som den ene dagen har kone, barn og hjem for så å miste alt over natten.

Det smarteste du kan gjøre er å slutte å synes synd på deg selv og se framover og prøve å forbedre alle områdene i ditt liv. Rus har vel aldri hjulpet noen som allerede er langt nede så jeg ville kuttet ut all rus. Kun sunne vaner
Sitat av Taxidriver Vis innlegg
Dette er så dumt og flaut, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

for noen uker siden så sa dama mi at hun ikke elsker meg mer. Jeg ble helt sjokkert og tatt på senga. Jo, vi har hatt det kjipt i det siste, men dette hadde jeg ikke forventa. Hun spurte om hun skulle dra og jeg sa ja. så hun tok med seg ungene til hjembygda (vet ikke hva jeg skal kalle det).

Hadde da 1 uke fri. sov i tolv timer og var våken i tolv. Drømte om henne hele tiden (det gjør jeg fortsatt, nesten hver natt). Gråt mye, kjørte bil uten mål og mening.

Tok min første LSD tripp oppi alt det her. Har Hatt behov og lyst til å prøve det sikkert i 20 år. Det frigjorde mange følelser. Jeg lo og jeg grein, jeg rydda og jeg dusja meg. En fin opplevelse selv om omstendighetene kunne vært bedre. Dette ga meg mye og satte i gang en del prosesser. Jeg fikk et behov for å rydde opp rundt meg for å hjelpe til med å rydde opp inni meg.

Tilbake til samlivsbruddet.
Jeg føler meg så tom og maktesløs. Vi har vært sammen i 8-9 år, har barn, hus, biler og hele sulamitten. Jeg tror egentlig ikke at hun har vært utro eller driver og ser etter andre.
Jeg har nok bidratt bra til det her selv. Jeg har vært dårlig lenge, slitt med ryggen og måtte til slutt operere pga skoliose. Plagene har jeg hatt i noen år før operasjonen, men etter inngrepet så har jeg slitt fælt med å komme meg i gang igjen. Mye smerter, mye tabletter/medisiner, gått opp i vekt, mistet gløden og energien. Jeg har i det hele tatt ikke deltatt nok i familielivet. Kanskje jeg har syntes synd på meg selv og slikket potene mine. Det har vært fremgang, sakte men sikkert.

Men hva gjør man da? Når alt er dritt og trist?
Jeg er ikke suicidal, men det hadde vært enkelt å ikke våkne opp på morningen.

Deler dette med dere, vet ikke hvorfor.
Vis hele sitatet...
hei!fint at du fikk satt igang prosesser med syre,dog kjip setting.
hvis du bor i nærheten av kongsvinger kan vi dra på en fisketur?hvis du trenger å gjøre et eller annet,mener jeg.
uansett håper jeg det ordner seg.uansett hva det måtte bety...
Se her ja, nå vil ddmeltzer8 ha deg med på fisketur også. Du blir stelt godt med i denne tråden Taxidriver. Opp med mulen og bli med ddmeltzer8 på fisketur nå, harssssssså godt av å komme deg ut i frisk luft atte
Travis Bickle
Taxidriver's Avatar
Trådstarter
Sitat av ddmeltzer8 Vis innlegg
hei!fint at du fikk satt igang prosesser med syre,dog kjip setting.
hvis du bor i nærheten av kongsvinger kan vi dra på en fisketur?hvis du trenger å gjøre et eller annet,mener jeg.
uansett håper jeg det ordner seg.uansett hva det måtte bety...
Vis hele sitatet...
Takk for tilbudet, det er et stykke til Kongsvinger. Omtanken varmer.
jeg ikke bil,skjønner du.hadde jeg hatt,skulle jeg gjerne kommet dit du er!bortsett fra det har jeg ikke noe å si som kommer til å hjelpe så mye.kanskje du kan få deg en hobby,som er sosial?ganske generisk og kjedelig råd men å ha noe å gjøre som gir mening er veldig fint om man sliter med et eller annet eller bare kjeder seg.
det er i allefall tydelig at det er noen som faktisk bryr seg!bare man tør å spørre om litt råd eller omtanke er det ofte noen som stikker huet sitt frem.det har jeg erfart selv.
uansett håper jeg du kommer deg skikkelig på beina igjen!bare spør om det skulle være noe.jeg har hatt en god del problemer selv!jeg begynte med heroin før jeg var 20,endte opp med å bo på gata i oslo i nesten 10 år.så jeg vet litt om å ha det vanskelig.og jeg har alltid tid til å ta en prat her på forumet eller pr. epost,om det er noe du føler mer for.nå bor jeg som sagt litt unna storbyen og klarer meg ganske bra.gått på metadon i 7-8 år,ikke hatt en eneste opiat-sprekk!det blir noen bønner i ny og ned,og litt alkohol bare sånn for å få dagene til å gå uten at jeg tenker på å dra tilbake til oslo.det er ikke noe som lar seg gjøre uansett-jeg har en veldig kul katt og en mor som jeg prøver å ta meg litt av.
som sagt-bare spør om du vil ta en prat,eller lignende!
lykke til.
Travis Bickle
Taxidriver's Avatar
Trådstarter
Sitat av ddmeltzer8 Vis innlegg
jeg ikke bil,skjønner du.hadde jeg hatt,skulle jeg gjerne kommet dit du er!bortsett fra det har jeg ikke noe å si som kommer til å hjelpe så mye.kanskje du kan få deg en hobby,som er sosial?ganske generisk og kjedelig råd men å ha noe å gjøre som gir mening er veldig fint om man sliter med et eller annet eller bare kjeder seg.
det er i allefall tydelig at det er noen som faktisk bryr seg!bare man tør å spørre om litt råd eller omtanke er det ofte noen som stikker huet sitt frem.det har jeg erfart selv.
uansett håper jeg du kommer deg skikkelig på beina igjen!bare spør om det skulle være noe.jeg har hatt en god del problemer selv!jeg begynte med heroin før jeg var 20,endte opp med å bo på gata i oslo i nesten 10 år.så jeg vet litt om å ha det vanskelig.og jeg har alltid tid til å ta en prat her på forumet eller pr. epost,om det er noe du føler mer for.nå bor jeg som sagt litt unna storbyen og klarer meg ganske bra.gått på metadon i 7-8 år,ikke hatt en eneste opiat-sprekk!det blir noen bønner i ny og ned,og litt alkohol bare sånn for å få dagene til å gå uten at jeg tenker på å dra tilbake til oslo.det er ikke noe som lar seg gjøre uansett-jeg har en veldig kul katt og en mor som jeg prøver å ta meg litt av.
som sagt-bare spør om du vil ta en prat,eller lignende!
lykke til.
Vis hele sitatet...
Det er sterkt å lese det du skriver, jeg har bare kjærlighetssorg. Jeg vet nesten ikke hva det betyr å ha det vondt i forhold til det du har vært igjennom.

For min del så håper jeg å kunne beholde huset, og jeg håper det blir lettere å takle dette når vi ikke bor sammen. Alt føles så rart og uvirkelig nå liksom. Før satt vi sammen og drev med ting, men nå låser hun seg inne på et rom. Dette hadde jeg ikke forestilt meg kunne skje.
Sitat av Taxidriver Vis innlegg
Det er sterkt å lese det du skriver, jeg har bare kjærlighetssorg. Jeg vet nesten ikke hva det betyr å ha det vondt i forhold til det du har vært igjennom.

For min del så håper jeg å kunne beholde huset, og jeg håper det blir lettere å takle dette når vi ikke bor sammen. Alt føles så rart og uvirkelig nå liksom. Før satt vi sammen og drev med ting, men nå låser hun seg inne på et rom. Dette hadde jeg ikke forestilt meg kunne skje.
Vis hele sitatet...
situasjonen med at hun låser seg inne på rom og ikke vil ha noe med deg å gjøre akkurat nå kan jo være en slags taklings-mekanisme for hun?det kan kanskje være en ide å lan hun få huset for seg selv i et par uker,slik at hun får systematisert hva hun føler/hva hun egentlig vil.?jeg sier ikke at hun har mer/mindre krav på hus/eiendom enn deg,men vi menn ofrer gjerne litt mer enn våre bedre halvdeler,spesielt når det kommer til det materialistiske.det er også,noen ganger,forventet at vi skal gjøre det.
jeg vet ikke nok om situasjonen din til å komme med altfor konkrete råd,men kanskje det er lurt om du trekker deg tilbake fra hele greia?ta noen dager ihvertfall sammen med noen venner,eller kanskje reise bort til foreldre eller lignende?
uansett håper jeg du har fokus på barna.de er jo det aller viktigste!mine foreldre skilte seg da jeg var i 7-årsalderen,og de ble aldri venner igjen.faren min var absolutt værst.han brukte mange anledninger til å slenge dritt om Mamma og å vinkle hele greia som om HAN var en slags helt i situasjonen.jeg husker at det var ganske vanskelig å forholde seg til.
du virker som en lugn og enkel kar å ha med å gjøre,så du klarer nok å skape en langvarig situasjon som bare ikke synes er mer kjip enn strengt tatt nødvendig.
og ikke syns synd på meg!jeg har ikke hatt det så jævlig som det kan virke.men jeg vet hva det er å ha det dritt,noe jeg faktisk er glad for å vite.det har lært meg å sette pris på de aller enkleste tingene.sånn som å ha et sted å kalle "hjem",fast inntekt(trygd) og en mor som bryr seg.jeg kjenner altfor mange som ikke lever lenger til å ta livet for gitt!

gi det tid.ikke ha for store forventninger til hvordan ting spiller seg ut.før eller siden "normaliserer" situasjonen seg,og da har du i alle fall barna.og hvis du klarer å være venner,eller minst på talefot med eksen,er jo det noe man kan leve med,det er mange som har det mye værre enn de som har det værst her i norge.
du finner deg sikkert en annen du kan lage en ny fremtid med.det er selvsagt ikke opptimalt,men det går mye greiere etterhvert.det eneste man kan gjøre er å spille de kortene man har,så smart man kan.

snakkes,
Hei, stå på ta en dag om gangen og jobb. Snakk ut blant venner og familier og si at du akkurat nå har det helt jævlig, og ville vært fint med litt støtte. Det er ikke lett å åpne seg sånn for venner men det hjelper. Kan også prøve noe nytt, noe helt ukjent og lære det. Jeg var selv i en helt jævlig kjærlighetssorg og fant medisinen i å åpne meg for venner og familie, samt jeg begynte å lære noe nytt. Livet er som en berg og dalbane, man har noe drit perioder der alt virker fortapt og tungt, men sakte jobber du deg oppover igjen. Desverre er det slik at å elske og savne går hånd i hånd, og man kan ikke ha det ene uten det andre. Veldig generisk svar, men det er også sjarmen med livet. Stå på!
Helt ok at dagsformen varierer, slik er det for alle. Men om du makter å oppføre deg som folk IRL hvorfor ikke kjøre samme linja på forum? Det blir litt rart om du driver å ventilerer helt random og slenger dritt til folk helt plutselig i en tråd. Ts skriver ikke at han er feit, han skrev at han gikk opp i vekt pga helseplager. Han skriver også at han er blitt bedre, og da blir det kanskje naturlig for ham å ha et høyere aktivitetsnivå?

Jeg vet sannelig ikke om du troller i tråden eller om du faktisk synes det er ok å slenge ut nedlatende poster, sparke folk som alt ligger nede. Du fremstår ikke som en spesielt hyggelig person i denne tråden.
Begynn å tren styrketrening minimum 3 ganger i uka og prøv ut carnivore-diett i en måned(gressfora kjøtt og økologiske egg, melk osv)
med fruktkjøtt.
Tias's Avatar
Crew
Jeg har slettet unna noen kjipe kommentarer fra en kjip bruker som troller og sprer dritt, og en del tilsvar til denne brukeren. Jeg håper vi kan holde nivået høyere enn dette.

Taxidriver, det er trist å lese om det du går gjennom. Samlivsbrudd er tøft, men det blir bedre. Det høres ut som du er på riktig vei
▼ ... over en måned senere ... ▼
Travis Bickle
Taxidriver's Avatar
Trådstarter
Holdt på å ringe en kompis i kveld, syns ikke det her er noe kult jeg. Det går greit noen ganger, men alt for ofte så tærer det her på meg. Er veldig bitter og føler meg skikkelig svikta.

Jeg vet fortsatt ikke hvorfor jeg deler her, men det er vel en måte å lette på trykket på. Jeg skjønner at dere ikke kan hjelpe meg. Det er ingen andre enn meg selv som kan finne en måte å takle det her på.

Huset er forresten mitt nå da, et lyspunkt i alt mørket.
Det kommer for absolutt alle i livet en eller flere perioder der man blir skikkelig satt på prøve og må vise styrke. Kan ikke engang forestille meg hvor tungt du har/har hatt det, og vet heller ikke hva jeg skal si for å hjelpe deg. Tro det eller ei, men tiden leger alle sår, sakte men sikkert. Hang in there kompis, vis styrke og om noen år kan du se tilbake på denne perioden og være stolt av deg selv for hvordan du håndterte det. Ønsker deg alt godt!
Sitat av Taxidriver Vis innlegg
Holdt på å ringe en kompis i kveld, syns ikke det her er noe kult jeg. Det går greit noen ganger, men alt for ofte så tærer det her på meg. Er veldig bitter og føler meg skikkelig svikta.
Vis hele sitatet...
Bare å ta kontakt hvis du trenger
Sitat av Taxidriver Vis innlegg
Dette er så dumt og flaut, men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.

for noen uker siden så sa dama mi at hun ikke elsker meg mer. Jeg ble helt sjokkert og tatt på senga. Jo, vi har hatt det kjipt i det siste, men dette hadde jeg ikke forventa. Hun spurte om hun skulle dra og jeg sa ja. så hun tok med seg ungene til hjembygda (vet ikke hva jeg skal kalle det).

Hadde da 1 uke fri. sov i tolv timer og var våken i tolv. Drømte om henne hele tiden (det gjør jeg fortsatt, nesten hver natt). Gråt mye, kjørte bil uten mål og mening.

Tok min første LSD tripp oppi alt det her. Har Hatt behov og lyst til å prøve det sikkert i 20 år. Det frigjorde mange følelser. Jeg lo og jeg grein, jeg rydda og jeg dusja meg. En fin opplevelse selv om omstendighetene kunne vært bedre. Dette ga meg mye og satte i gang en del prosesser. Jeg fikk et behov for å rydde opp rundt meg for å hjelpe til med å rydde opp inni meg.

Tilbake til samlivsbruddet.
Jeg føler meg så tom og maktesløs. Vi har vært sammen i 8-9 år, har barn, hus, biler og hele sulamitten. Jeg tror egentlig ikke at hun har vært utro eller driver og ser etter andre.
Jeg har nok bidratt bra til det her selv. Jeg har vært dårlig lenge, slitt med ryggen og måtte til slutt operere pga skoliose. Plagene har jeg hatt i noen år før operasjonen, men etter inngrepet så har jeg slitt fælt med å komme meg i gang igjen. Mye smerter, mye tabletter/medisiner, gått opp i vekt, mistet gløden og energien. Jeg har i det hele tatt ikke deltatt nok i familielivet. Kanskje jeg har syntes synd på meg selv og slikket potene mine. Det har vært fremgang, sakte men sikkert.

Men hva gjør man da? Når alt er dritt og trist?
Jeg er ikke suicidal, men det hadde vært enkelt å ikke våkne opp på morningen.

Deler dette med dere, vet ikke hvorfor.
Vis hele sitatet...
Been there, bare i en annen innpakning! Vær den beste versjonen av deg selv hver morgen, som du sier:- rydd i livet og hvanåenn, gjør ting som bygger deg opp, styr unna ting som bryter deg ned! Prioriter barna.
Lykkelig pessimist
Shlask's Avatar
Ikke lest tråden så grundig siden du lagde den. Sto da oppi noe lignende selv og kjente ikke jeg var i posisjon til å gi deg et hensiktsmessig råd.

Ble også dumpa over natten tidligere i sommer, har barn og hus sammen. Plutselig var jeg alene, bostedsløs, blakk og arbeidsledig (nettopp ferdig med bachelor uten jobb på vent). Jeg føler med deg og har nok kjent på mange av de samme følelsene. Helt på bånn, svikta, forvirret. Det er jævlig, det er ikke vits å kamuflere det som noe annet.

Heldigvis blir det bedre, før det går over. Vend blikket ut mot verden, og se bort fra den forferdelige situasjonen du står i, men samtidig - på samme måte som en sprekk, er det også noe å lære av det å ha det vondt. Prøv å ikke distrahert deg selv med usunne vaner, men heller reflektere rundt følelsene du har. Prøv å ikke reflektere for mye over hva som gikk galt, for det har allerede skjedd og makten for å bli sammen igjen ligger hos henne.

Vær snill med kroppen og hodet ditt, det er som vaselin i denne tiden. Prøv å få nok søvn, riktig og nok mat, frisk luft og en samtalepartner. Finn 3 ting du er takknemlig for imorgen, si fine ting om det selv, oppretthold den personlige hygienen, ha en fritidsaktivitet, bruk det sosiale nettverket ditt.

Skulle så gjerne vært en god kamerat for deg i denne tiden, men vi er mange her som bryr oss om deg. Glad du fikk huset 🙂
Start med et sunt kosthold og regelmessig trening. Får meg ut av knipa hver gang. Har gått på noen smeller i forhold selv, og det kjennes ikke godt ut. Alt blir håpløst, og hvertfall med avkom inno bildet. Vær sterk for deg selv, og barnet ditt. Trenger ikke løfte tungt eller løpe langt, men du trenger rutine og struktur som gir deg en mening. drømmedama og mor til mitt barn gjorde det slutt med meg uten forvarsel. Gud som jeg sørget. Kjenner meg godt igjen med humørsvingninger. En kamp med seg selv det der. Satt meg små mål som trening og en kostholdsplan. Søk også hjelp med ryggen for å få et egnet program til din kropp. Heier på deg.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Travis Bickle
Taxidriver's Avatar
Trådstarter
Første uka med «barnefri» er snart over, kan ikke akkurat si at jeg liker det. Liker heller ikke personen jeg blir når jeg er alene, jeg som egentlig er en likanes fyr.

Er fornøyd med at jeg har malt en stuevegg, alt det andre har bare vært relativt kjipt. Alt blir så meningsløst alene.
Det der med barnefri kan du fort komme til å sette pris på og det er ingen ting å ha dårlig samvittighet over.
Hvis barna er over den alderen at de "bare" trenger omsorg og stabilitet så kan det være ok for de også
med litt avveksling, i hvert fall hvis du og mor ikke bor så langt i fra hverandre at må bytte miljø helt.

Sitat av Taxidriver Vis innlegg
Alt blir så meningsløst alene.
Vis hele sitatet...
Det er det ikke. Du er mer enn barna dine.
Å være alene er en tilvennings prosess for de som er vant med å ha noen rundt seg hele tiden.