Jeg trenger sårt hjelp. Jeg savner å ha sex og jeg savner nærhet med en mann. Men jeg klarer det ikke. Jeg møter menn, går ut med de, og så snart vi begynner å kysse og ting begynner å utfolde seg, så trekker jeg meg. En av de jeg har møtt har jeg fått følelser for, men jeg avslutta det for noen uker siden. Jeg tør ikke ta steget til sex og å slippe de inn på meg.
Grunnen er ganske enkel, jeg har ikke en bra kropp. Etter mye vektnedgang henger og slenger en del hud, spesielt på lår og noe på mage. Også litt på armene. Puppene mine er også hardt råket av vektnedgangen, de ser helt forferdelige ut! Operasjon er ikke aktuelt på flere år siden jeg er student og jeg ønsker ikke være sykmeldt i mange uker når jeg endelig skal ut i arbeidslivet ferdigutdannet, så realistisk sett så kan jeg ikke operere før om 4-5 år. Jeg er heller ikke pen i ansiktet. Dette er ikke noe jeg bare sier, det er sannhet at jeg ikke ser bra ut. Jeg vet at mannen ikke kan tenne på kroppen min og at han dermed må fantasere om andre kvinner når han skal ha sex med meg, og det stikker i både hjertet og magen. Vil bare gråte når jeg tenker på sex, samtidig som jeg savner det så fælt. Jeg vet at noen kommer til å kommentere at "stygge folk har sex" og "det er noen der for alle" men jeg vil jo ha bra sex også, ikke bare bli jukket på av en mann som kniper igjen øynene og tenker på pornoen han ser på. Vil så gjerne at en mann skal begjære meg og ville ha meg, men det kan jeg som sagt bare drømme om. Er ikke sikkert at en operasjon vil hjelpe heller.
Fy flate så mye jeg hater dette. Jeg trodde at ting skulle bli bedre når jeg gikk ned i vekt, men jeg hater kroppen min mer enn noen gang. Jeg ser bra ut i klær, er jo sikkert derfor noen menn faktisk har vist meg oppmerksomhet, men jeg vet at de kommer til å bli sååå skuffa når de ser meg naken!!! Han jeg har fått følelser for sier han har følelser for meg også og ble veldig lei seg og skuffa når jeg avsluttet det hele. Jeg sa at jeg ikke er klar for sex, og han trodde kanskje jeg var jomfru når jeg sa at det er på grunn av sexen og prøvde å trygge meg, sa at vi ikke trengte ha sex før jeg er klar og sånt. Men jeg turte ikke si hva det egentlige problemet var, for jeg leser jo over alt at menn ikke liker damer som ikke har selvtillit og dårlig selvbilde er turn-off. Så jeg kunne jo ikke si at jeg er misfornøyd med kroppen min. Dessuten er jo det å være jomfru null stress, det å ha stygg kropp derimot er jo et problem når jeg er kvinne. Jeg lover at dette ikke er et konstruert problem som kun finnes i mitt eget hode, jeg er faktisk veldig stygg. Jeg har disse tankene av en grunn.
Jeg har gått ned rundt 40 kg og det er mange som ikke skjønner hva dette faktisk kan gjøre med kroppen - løshud er en stygg bivirkning. Så det hjelper ikke å bare si at jeg har gått ned mye i vekt heller, virker som om mange tror at man blir stram og fit uansett hvor stor man har vært.
Er rådvill, jeg er dritt lei av å ha det slik og jeg er så flau og skamfull. Jeg vil nyte sex, nærhet og intimitet men tanken på at en mann skal se meg naken skremmer meg noe så vanvittig. Jeg er kjempe redd for sex igjen og livredd for å ikke være god nok. Jeg føler meg så forferdelig ekkel at jeg kan ikke få sagt det nok, og føler meg slem som prater med menn eller viser interesse for noen, samt føler jeg meg innbilsk og teit som tror jeg kan få kjæreste eller at noen vil ha sex med meg fordi de liker meg. Der finnes vel menn som ikke bryr seg om hvordan dama ser ut, så lenge hun har fitte så er det greit, men jeg vil jo gjerne at mannen som ligger med meg også liker meg - og ikke ser tilbake på meg som den verste dama han har vært med... Ser også for meg at de mennene jeg møter har vært med kjempe pene stramme damer fra før og at når de ser meg så blir de lei seg fordi de savner tidligere erobringer og forhold. Jeg er taperen uansett på alle punkt, både når det kommer til utseende og personlighet, og det er så flaut og vondt. Er 26 år gammel.
Grunnen er ganske enkel, jeg har ikke en bra kropp. Etter mye vektnedgang henger og slenger en del hud, spesielt på lår og noe på mage. Også litt på armene. Puppene mine er også hardt råket av vektnedgangen, de ser helt forferdelige ut! Operasjon er ikke aktuelt på flere år siden jeg er student og jeg ønsker ikke være sykmeldt i mange uker når jeg endelig skal ut i arbeidslivet ferdigutdannet, så realistisk sett så kan jeg ikke operere før om 4-5 år. Jeg er heller ikke pen i ansiktet. Dette er ikke noe jeg bare sier, det er sannhet at jeg ikke ser bra ut. Jeg vet at mannen ikke kan tenne på kroppen min og at han dermed må fantasere om andre kvinner når han skal ha sex med meg, og det stikker i både hjertet og magen. Vil bare gråte når jeg tenker på sex, samtidig som jeg savner det så fælt. Jeg vet at noen kommer til å kommentere at "stygge folk har sex" og "det er noen der for alle" men jeg vil jo ha bra sex også, ikke bare bli jukket på av en mann som kniper igjen øynene og tenker på pornoen han ser på. Vil så gjerne at en mann skal begjære meg og ville ha meg, men det kan jeg som sagt bare drømme om. Er ikke sikkert at en operasjon vil hjelpe heller.
Fy flate så mye jeg hater dette. Jeg trodde at ting skulle bli bedre når jeg gikk ned i vekt, men jeg hater kroppen min mer enn noen gang. Jeg ser bra ut i klær, er jo sikkert derfor noen menn faktisk har vist meg oppmerksomhet, men jeg vet at de kommer til å bli sååå skuffa når de ser meg naken!!! Han jeg har fått følelser for sier han har følelser for meg også og ble veldig lei seg og skuffa når jeg avsluttet det hele. Jeg sa at jeg ikke er klar for sex, og han trodde kanskje jeg var jomfru når jeg sa at det er på grunn av sexen og prøvde å trygge meg, sa at vi ikke trengte ha sex før jeg er klar og sånt. Men jeg turte ikke si hva det egentlige problemet var, for jeg leser jo over alt at menn ikke liker damer som ikke har selvtillit og dårlig selvbilde er turn-off. Så jeg kunne jo ikke si at jeg er misfornøyd med kroppen min. Dessuten er jo det å være jomfru null stress, det å ha stygg kropp derimot er jo et problem når jeg er kvinne. Jeg lover at dette ikke er et konstruert problem som kun finnes i mitt eget hode, jeg er faktisk veldig stygg. Jeg har disse tankene av en grunn.
Jeg har gått ned rundt 40 kg og det er mange som ikke skjønner hva dette faktisk kan gjøre med kroppen - løshud er en stygg bivirkning. Så det hjelper ikke å bare si at jeg har gått ned mye i vekt heller, virker som om mange tror at man blir stram og fit uansett hvor stor man har vært.
Er rådvill, jeg er dritt lei av å ha det slik og jeg er så flau og skamfull. Jeg vil nyte sex, nærhet og intimitet men tanken på at en mann skal se meg naken skremmer meg noe så vanvittig. Jeg er kjempe redd for sex igjen og livredd for å ikke være god nok. Jeg føler meg så forferdelig ekkel at jeg kan ikke få sagt det nok, og føler meg slem som prater med menn eller viser interesse for noen, samt føler jeg meg innbilsk og teit som tror jeg kan få kjæreste eller at noen vil ha sex med meg fordi de liker meg. Der finnes vel menn som ikke bryr seg om hvordan dama ser ut, så lenge hun har fitte så er det greit, men jeg vil jo gjerne at mannen som ligger med meg også liker meg - og ikke ser tilbake på meg som den verste dama han har vært med... Ser også for meg at de mennene jeg møter har vært med kjempe pene stramme damer fra før og at når de ser meg så blir de lei seg fordi de savner tidligere erobringer og forhold. Jeg er taperen uansett på alle punkt, både når det kommer til utseende og personlighet, og det er så flaut og vondt. Er 26 år gammel.