Sluttet med Tramadol. For de som lurer på hvordan det utarter seg. Måtte bytte fastlege som nektet meg mer piller etter tre år med mellom 400-900mg dagen. Sluttet rett fra 300mg cold turkey. Forrige fastlege prøvde å få meg på en langsom nedtrapping men jeg sprakk gang på gang.


Abstinenser dag til dag og man kan forvente seg og tenkte å dele det her. Fikk foreskrevet apodorm av legen for søvn og hele forløpet under er da med sovepiller.


Dag 1 og 2 er definitivt verst selv om google sier at det toppen er på 72 timer. Feber, ekstrem pillesug, panikkanfall, depresjon, angst, nysing, rennende nese, utmattelse, ekstremt rastløse bein/armer som gjør det umulig å sove. Dette på sovepiller, man går i en slags limbo, ikke er man våken og ikke sover man. En grusom følelse. Jeg skjelte ut legen og var nummeret før jeg ga han trusler på dag 2. Også like før jeg satt meg i bilen og dro til gata for å skaffe noe.


Dag 3 som de før bare litt bedre. Panikken og feber var borte.


Dag 4-7 mye av fysisk ubehag på dagtid mer eller mindre borte. Eneste er energi på bunn, rastløse bein og pillesuget er fortsatt veldig tilstede. Fortsatt veldig dårlig søvn, kan ligge i flere timer å riste på rastløse bein og armer.


Dag 8 fikk 7 timer kontinuerlig søvn. jeg hadde en veldig klar drøm om piller, som sikkert kommer til å prege drømmebildet i lang tid fremover. Energien virker mye bedre og føler meg egentlig ganske grei. Selv om suget sikkert vil vedvare mange uker. Hadde jeg hatt et brett foran meg så hadde jeg fortsatt kastet meg over. Det frister lite å gjøre ting som ga meg lykke før, alt fra sosiale tilsetninger, hobbyer, leke med barna osv. Føles som alt må læres å like på nytt.


Nå håper jeg ting roer seg og at dette er begynnelsen på slutten på min kamp mot dette. Man får et helt annet syn på rusavhengige, og andre som går på tyngre stoffer, og hvor vanskelig det er å komme seg ut av. Tramadol er forholdsvis mildt opioid men ikke til å spøke med, og ære være de som kommer seg ut av dette og ikke minst verre stoffer.


Ja det blir et helvete for de som tenker å slutte og brønnen virker uendelig dyp de første dagene. Jeg har fått hjelp av både lege og samboer til å klare det her.

Dette har jeg troa på, lykke til.
Beste med å slutte er hvor tilstede man blir med barna. Selvom suget blir der lenge, og noen ting plutselig ikke er så morro lenger

Stå på! Det blir bare bedre herifra og ut. Jeg sluttet etter å ha gått på ca 250mg dagen i omkring 2 år og kjenner meg igjen i alt du beskriver. Det verste for meg var 'restless legs', altså den kriblinga du kjenner i beina som var spesielt ille på natta. Å gå et par lengre turer i høyt tempo på dagtid hjalp meg veldig mye.

Det verste var over i løpet av en 2 ukers tid, også ble ting gradvis bedre og bedre over ca 3 måneder. Nå er det litt over ett år siden jeg slutta og jeg merker ingenting som tilsier at det har vært en fortid med Tramadol.

Hei, jeg ligger med ryggprolaps og isjas smerter i begge beina, har gått på 400mg i døgnet på 5 uka nå. Kjenner jeg gruer meg til å slutte

Hei. Jeg er i samme situasjon. Måtte bytte lege, og fikk ikke lenger resepter - Bare en altfor hard nedtrappingsplan. Har gått på 500-900 mg daglig i 5 år. Skal nå egentlig bare ta 200g daglig, men klarer ikke under 400 mg uten at det blir hardt psykisk. Det hjelper å lese om andre som har vært i samme situasjon. Takk for at du deler. Håper også at du har det bra! Hvordan har tiden etterpå vært. Har du klart å finne ny motivasjon i hverdagen?? Det er jeg livredd for. På grunn av serotoninen kommer jo også depresjonen. Gruer meg til den. Er i samme situasjon som deg med små barn og kone. En unge til på vei og midt i husbygging. Har du blitt deg selv igjen?