Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  5 2495
Hei alle sammen, første gang jeg skriver noe her og første gang jeg har bedt om hjelp til noe som helst. Så dette er litt vanskelig og kan virke litt klønete..

Vel, jeg er en man på 38 år. Er en freaker siden jeg var fjortis og er ikke veldig begeistret for å bli kalt rusmisbruker eller termen å ruse seg. Selvom det er det det har blitt til.

Har levd et liv utenfor systemet, lite tiltro til at det er noe hjelp å få, uten om å bli klasifisert som narkoman eller mentalt forstyrret. Og politiet, ja det er jo også en god grunn til at jeg har trukket meg mer og mer unna normalen og hva som er sosialt akseptert.

Men nå har det gått så langt, jeg har kjempet så hardt, så lenge og nå klarer jeg ikke mer. Det er ikke mere krefter igjen og jeg ser ingen framtid. Jeg er utbrent.

Så jeg bet tennene sammen, trosset angsten og gikk til legen. Dette er fem seks år siden. Og jeg prøvde å legge fram saken at jeg var sliten, slet med angst og depresjon. Spurte om jeg kunne få noe hjelp av noe slag. Så jeg fikk en henvisning til dps, noen resepter på c preparater og lykke til. Jeg har aldri gått noe særlig til leger før og synes dette er svært ubehagelig og vanskelig. Og fikk helt klart ikke fram det jeg ville. Og det å gå til dps, snakke med et ukjent menneske og ikke føle noe annet enn å bli sent videre som ett eller annet problem, ja det fungerte ikke.

Siden jeg var ung har cannabis vært det som har hjulpet meg mye. Det har holdt meg i sjakk når energi nivået har blitt for mye og en eksplosjon sto for døren. Det har vært beroligende for meg, hjulpet med søvn og urolighet. Men opp igjennom årene har det også skapt problemer. Masse problemer, og det er fordi det er ulovlig. Jeg har blitt sett ned på, trakassert og opparbeidet meg mye gjeld på grunn av det. Og det har gjort at jeg har trukket meg tilbake og levd på utsiden av samfunnets normer. Det har vært mye annet inne i bildet også, som magisk sopp og andre psykedelia. En søken etter spiritualitet og en mening i alt kaoset som vi lever i. Det har vært vanskelig med arbeid opp igjennom årene og skolegangen er ikke mye å skryte av. Så jeg har gjort det jeg kunne og det ble å dyrke cannabis. Og senere ble det til at jeg solgte hasj, for å ha noe å leve av og tak over hodet. Dette gikk fint fra jeg var myndig til jeg ble rundt tredve åra, da begynte ting å bli hardt. Det begynte å bli stadig større mengder, større risiko og så er det menneskene man har med å gjøre. Det ble harde kriminelle folk man hadde med å gjøre. Og sakte men sikkert, uten at jeg helt la merke til det selv, så begynte jeg å bli en hard, inneslutta jævel selv. De siste ti årene begynte jeg å selge andre ting også. Og jeg ble mer og mer nervøs og fylt med angst. Nå var det ikke bare politiet som var en trussel, nå var det andre mennesker som ville ha hva jeg hadde. Men dette er det eneste jeg kan, så jeg døyvet det ned med alkohol, tjall, piller i begynnelsen. Folk fortalte meg at jeg endret meg men jeg ville ikke høre. Det hjelper ikke at folk kommer å skal fortelle deg hva som er til ditt eget beste. Og det ble mye penger i omløp og større risiko med det. Så skjedde det, jeg ble ranet i mitt egent hjem. De viste hvor ting var og de tok alt jeg hadde der, 60 000kr og en halv kg hasj. Det var da jeg tror jeg fikk mitt første skikkelige kræsj. Jeg fant fort ut hvem det var og fikk tak i dem. Pengene og tjallen var borte. Men jeg var blitt ett monster, de var bare en gjeng unge gutter som hadde fått ett tips og de fikk jackpot. Men det jeg gjorde mot dem er noe som vil følge meg resten av livet. Og den episoden endret meg helt. Nå stolte jeg ikke lenger på noen. Og ikke stolte jeg på meg selv. Cannabissen som hadde hjulpet meg tidligere gjorde meg bare værre, nervene og angsten var intens, ulevelig. Jeg begynte å drikke mer, bruke coke og speed for å klare å gjøre selv de enkleste ting. Jeg var ikke glad lenger, brukte mdma for å kunne le og smile, føle en liten form for lykke. Og jeg mistet helt kontroll. Kunne ikke lengre se hvem som var venner eller hvem som bare slikket meg oppetter ryggen. Min samboer forlot meg etter ti år, enda ett slag i ansiktet men jeg klarte ikke se det selv, hva jeg har blitt. Jeg begynte å hate, alt og alle. Men det var vel meg selv som jeg egentlig hater mest. Jeg begynte å røyke heroin, det gav meg ett lite avbrekk, ett lite snev av ro og varme. Det hjalp litt, jeg fikk tilbake litt av roen og jeg klarte å rydde opp i en del ting. Fikk butikken opp å kjøre igjen og ting så greit ut en stund. Jeg holdt det skjult for de nærmeste jeg hadde igjen, jeg viste det ikke var greit og at jeg hadde tatt ett steg over en grense jeg ikke burde brutt. Fikk kontakt med samboeren min igjen og det var fint i to år. Men det var ett stort sort hull inne i meg og jeg klarte ikke fylle det med noe som helst. Og så fikk jeg min første overdose på heroin, sprit og piller. Min samboer fant meg liggende i stua helt blå i ansiktet. Hun reiste dagen etter mens jeg lå på sykehuset. Nå ville jeg bare dø, så jeg drakk, spiste piller og røyka dop men turte aldri å ta steget for langt. Juleaften for to år siden skjøt jeg dop for første gang, våkna opp på sykehuset og stakk derfra med en gang. Det var jævlig kalt og jeg hadde ikke noe sted å bo. Fortsatte å skyte dop, det ga meg litt varme men det var ikke godt lenger, slik det var i starten. Overdose igjen etter ett par uker og ut på gata. Og slik gikk det et års tid. Junka mer og mer. Junka piller, speed, mdma, hva som helst. Det svarte hullet inne i meg hadde vokst og nå tok det over verden virket det som..

Tok kontakt med legen for fire uker siden, fortalte at jeg ikke klarte mer og at jeg holdt sakte men sikkert på å dø. Jeg trenger hjelp og du er lege, hva kan du gjøre for meg? Han skrev ut en resept på 20 vival og skrev en henvisning til ARA. Jeg har som sagt tidligere ingen erfaring med "systemet" og tok imot dette tilbudet.

Dette har vært de værste femten dagene. På lang lang tid. Det viste seg at det var 15 dagers avgiftning på ARA. De kjørte meg full av subutex når jeg kom, 8mg og videre 8 mg dagen etter. Så 6 mg i to dager og så 4mg og til slutt 2mg i to dager. Og samtidig fikk jeg fire ganger 15mg sobril daglig ved behov men dette fikk jeg først vite den femte dagen. Det var som å bli skikkelig forgiftet av subutex og siden jeg ikke er i lar kunne jeg ikke få mer når de var ferdig seponert på dem. Så den siste uken når de trappet meg ned på sobril var jo like jævlig som når jeg kom og om ikke værre.

Snakket med leger og psykologer mens jeg var der og de sa at det er stor fare for at jeg havner utpå igjen når jeg kommer ut. Mer eller mindre 100 prosent. Men det de kunne var å henvise meg videre til et tre måneders opphold med utredning osv men det var 10 til 12 ukers ventetid til dette.

Så nå er jeg her da, ute igjen og har selvfølgelig sprekt igjen..

Har planer om å reise til en venn som bor langt unna alt og alle for å nyktre opp der men det blir jo ett hælvete uten like.

Så jeg lurer på hva som kan hjelpe meg igjennom dette her.

Skal jeg ta cold turkey kommer jeg til å daue, så må nok trappe ned og så må jeg vel ha div andre ting som kan hjelpe meg.

Hva kan jeg spørre legen om å få og hvordan burde jeg gå fram.

Har ikke vært så heldig med lege prat tidligere og hvet ikke om jeg kan forlange beroligende, angstdempende og lignende?

For å kjøpe det på gata er dyrt, risikabelt og vanskelig å få det jeg evt trenger..

Fikk noen tips her.

Lyrika 150-300mg nerve medisin som nummer kroppen en del når det står på som værst.

Stilnoct 1-2 tabletter for søvn. Taes over kort tid da man fort blir innkjørt.

Seroquel 50-100mg for søvn.

Imodium 1-2tabletter mot diare.

Afipran kvalmenedsettende.

Orifiril mot kramper.

Magnesium mot kramper.

Neurontin for rastløse bein 300-600mg kan økes etter behov.

Klonazepam kan benyttes de første 2 til 4 uker.

Atarax mot uro og div

Quintapin mot angst og uro.

Hvilke av disse er det mulig å få skrivd ut hos legen. Og er det noe annet som kan hjelpe?

Burde jeg bare vise ham listen og fortelle at jeg skal avruse meg langt fra folk eller hvordan burde jeg gå fra?

Takker på forhånd på evt svar!

Mvh maanebarn
Vil anbefale deg å prøve buspirone mot angst og uro. Den har kort halveringstid så må tas 2-3 ganger om dagen. Jeg har iallefall god effekt av den. Virker ved å gjøre serotoninreseptorene litt mindre følsomme. Kan også slutte med de uten nevneverdige abstinenser. Lykke til med ferden mot et bedre liv. Ikke gi opp og du vil takke deg selv siden at du tok grep om livet ditt
Anonym bruker
"Gul Fossegrim"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Faen for en historie og et liv, fint at du deler. Føles det godt å lufte og du kjenner den terapautiske effetken av det kan jeg anbefale å finne samtalegrupper evt N.A der du bor. N.A Kan være litt snodig, men det føles fint å sitte med en gjeng som forstår til en viss grad. Når det kommer til nedtrapping o.l er det sikkert noen andre her på bruket som har noe å komme med.
Anonym bruker
"Løs Hare"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Eneste mulighet jeg noen gong har greid å slutte er langtids nedtrapping,cold turkey mye lettere å få full sprekk
Jeg aner ikke hva som er lurt og ikke ang medisinering av heroinavhengighet, men jeg vil poengtere at dette er sterk lesing. En direkte årsak av forbudet mot narkotika. Helt utrolig at det skal være lettere å bli rusfri på egen maskin en å gå via systemet.
Jeg har desverre sett denne regla på flere bekjente av meg også og er fryktelig bekymret for flere av de. Det som er leit er at jeg tørr ikke være der for de fordi jeg mest sansynlig vi bli stoppet av politiet hvis jeg er i nærheten av de. De er syke syke mennesker som trenger støtte av venner og tillit fra systemet. Jeg bryr meg snart ikke mer om at jeg mister lappen, våpenlisens og retten til flere yrkestitler bare fordi jeg røyker cannabis mer enn 3 ganger(litt usikker på antallet, men i den duren) siste året.
Jeg vil ikke at vennene mine skal dø av overdose, jeg savner de og ønsker å kunne være der for de uavhengig om jeg har brukt cannabis eller ei.
Trist å se at samfunnet fornekter informasjon om hva rusavhengighet er og hvordan det oppstår. Den største skaden av rusmidler i samfunnet i dag er direkte årsaker av kriminalisering.
De fleste av dealerne mine er de største rusmissbrukerne, og det er ikke tilfeldig.
Trådstarter
2 5
Sitat av Castaneda Vis innlegg
Vil anbefale deg å prøve buspirone mot angst og uro. Den har kort halveringstid så må tas 2-3 ganger om dagen. Jeg har iallefall god effekt av den. Virker ved å gjøre serotoninreseptorene litt mindre følsomme. Kan også slutte med de uten nevneverdige abstinenser. Lykke til med ferden mot et bedre liv. Ikke gi opp og du vil takke deg selv siden at du tok grep om livet ditt
Vis hele sitatet...
Takk til deg som svarer! Skal lese litt om buspirone og se hva legen sier om det videre. Problemet nå er hva økonomien tillater meg å bruke på alle disse "hjelpemidlene" framover.. Takker igjen så mye! Mvh maanebarn.