Min første og muligens siste tripp:
Jeg og en kamerat (som jeg vil referere til som E fra nå av) har i lengre tid hatt lyst til å prøve et psykedelisk dop. Og i går fikk vi endelig tak i noe sopp. Ettersom vi hadde sett frem til dette i lang tid bestemte vi oss for å trippe samme dagen.
Jeg rasket med meg et telt hjemmefra, og svippa innom butikken for å kjøpe noen appelsiner på veien bort til E.
Jeg husker ikke helt åssen sopp det var, men i følge kameraten til E, (som er en erfaren tripper) burde èn sopp være helt grei dose for førstegangstrippere som oss.
Vi spiste en sopp hver borte hos E, før vi startet å gå mot skogen, for å trippe der. Det tok litt tid å gå bort til skogen. Stedet var helt nydelig, det var et lite vann der, med en fin bekk og det lå helt i utkanten av skogen, og grenset til en stor slette med mellomhøyt gress.
Vi dreiv å pakka ut av sekkene, da jeg begynte å merke at ting var litt anderledes. Jeg kunne ikke helt sette fingeren på hva det var, men jeg likte det i hvertfall.
Det var utrolig varmt ute, og sola skinte friskt igjennom bladene i skogen. Alt lå til rette for at dette skulle bli en bra trip. Faktisk var det så varmt at vi helt glemte å slå opp teltet.
Det tok ikke så lang tid før jeg virkelig begynte å se forskjell på verden. Fargene ble mer intense, alt begynte å "puste" og fikk lissom liv.
Jeg la meg ned på bakken og så opp på trærne, det var som å se igjennom en kaleidoskop, der alle bladene kontinuerlig vekslet form.
Noen ganger så det ut som alt var oppbygd av trekanter og vridde firkanter, det var som en slags gjennomgående mosaikk som ble lagt over alt.
Mens jeg satt der sa E at jeg burde prøve å lukke øynene, jeg skjønte ikke helt hvorfor, men gjorde det alikevel. Det var helt sykt! Noen hadde plasert en stor 3D-kino inni hodet mitt som viste helt syke absurde filmer. Jeg så blant annet skyskrapere som bøyde seg, mens selvlysende gul skrift fløy opp og ned på sidene. Dessuten så jeg ting som virket helt ekte for så å blande seg med en slags tegneserieverden. Hver gang jeg lukket øynene var det som å bli kastet inn i en eller annen syk drøm.
Det var da jeg kom på musikk! Jeg satte på MP3-spilleren, og lyden var helt fantastisk! Den hadde en overnaturlig klang og det føltes som den påvirket hele verden rundt meg. Hver gang jeg byttet sang skiftet også alle halusinasjonen på seg.
Etter en stund begynte det å føles som om trippen holdt på å ende. Vi følte oss fremdeles helt opplagte og ville ikke dette.
E åpnet så sekken sin og spiste litt mer sopp. Jeg hadde på forhånd tenkt at jeg ikke skulle ta noe mye sopp denne gangen, ettersom det var min første tripp. Men etter litt om og men endte det med at jeg gomla litt sopp jeg også.
Jeg gikk rundt i skogen da jeg merket at soppdosen kicket inn. Trippen ble nå mye sykere en noen gang før. Landskapet endret seg helt mens jeg gikk. Trærne skiftet farge, og det var som om det hadde blitt høst i skogen. Buskene endret fasong og jeg så blomster som så utrolig rare ut. Dessuten ble det litt tyngre å bevege seg. Etter å ha godt rundt en god stund følte jeg meg litt sliten, så jeg la meg ned på bakken og lukket øynene. Jeg fulgte den kontinuerlige strømmen av absurde bilder og rare tanker en lang stund.
Etter en god stund hørte jeg en syk summing i øret mitt. Jeg lukket brått opp øynene, og så at jeg var full av mygg og innsekter! Jeg skvatt opp, jeg gjorde så tabben å se på myggstikkene mine. Mens jeg så på dem hovnet hele armen opp, og huden begynte å flasse av. I tilleg til dette skjønte jeg plutselig ikke hvor jeg var. Solen hadde gått ned, og den en gang så fine skogen var bare fæl. Det så også ut som alle plantene var brennesle. Jeg fikk plutselig panikk! Jeg viste med meg selv at det bare var soppen som gjorde dette, men jeg klarte ikke roe meg ned. Alt var plutselig ute etter å ta meg, jeg så mark og involler i alt jeg så på. Dessuten hørte jeg konstant den fæle summelyden av mygg i øret mitt.
Jeg rota rundt i skogen i full panikk i hva som syntes å være flere evigheter. Jeg var desperat etter å endre tankemønstret mitt, som bare var helt grusomt. Jeg fant til slutt plassen der vi hadde alle tinga våre. Jeg drakk litt vann og prøvde å roe meg ned. Men alt var bare jævlig, og jeg ville bare vekk. Men det var ingen måte å unslippe trippen på. Og det var ingen sikkerhet og trygghet å få noe sted. Jeg ga opp, og la meg bare ned og håpet på å dø eller noe. Jeg var helt sikker på at jeg skulle bli sinnsyk, og at jeg aldri ville komme ned fra trippen.
Heldigvis kom E, og jeg fikk forklart at jeg hadde det jævlig og at jeg måtte vekk fra skogen. Vi bestemte oss for å dra hjem til han.
Det føltes som det tok en helt uendelig lang tid å komme seg ut av skogen. Men så kom vi oss opp på veien, og ting begynte å roe seg ned litt for meg. Det var system, og det føltes hærlig.
Da vi hadde gått litt lengre kom vi til et boligfelt, og jeg har aldri vært så glad for å se folk og menneskeskapte ting før. Jeg følte en sterk trygghet. Trippen snudde nå og ble helt fin igjenn. Jeg så ned på asfalten, den var helt lilla, og rant nedover veien. Frontlyktene på bilene som kjørte forbi var helt superspaced! De lyste opp som sola, og lagde fine regnbuer i lufta.
Da vi kom hjem til E bestemte vi oss for å lage hamburgere. Jeg kan trygt si jeg aldri før har sett mer maltraktert mat
Det var vanskelig å få svelget maten, så det blei ikke spist noe særlig mer en èn bit av hver hamburger. Jeg merket da plutselig hvor rart det var å bevege på tungen, det var som om jeg hadde helt utrolig med plass inne i munnen som jeg kunne bruke av. Litt senere på kvelden så jeg meg selv i speilet. Det var en utrolig rar opplevelse å se seg selv morphe og få andre former.
Etter dette skjedde det ikke egentlig så mye mer, ettersom jeg var blitt utrolig sliten og trøtt.
Dette har helt klart vært den sykeste opplevelsen i mitt liv. Jeg var på forhånd helt overbevist om at jeg ville klare å takle tripp ganske bra, men det er ikke hver dag man får se hele verden gå i oppløsning, og at man ikke lenger kan stole på sitt eget syn.
Det var helt klart dumt av meg å innta såpass store mengder sopp på min første tripp, og jeg føler nå en utrolig sterk respekt for slike stoffer.
Jeg er utrolig glad for å ha fått oppleve dette, men føler i grunn at det holder langt med denne ene opplevelsen.
Jeg og en kamerat (som jeg vil referere til som E fra nå av) har i lengre tid hatt lyst til å prøve et psykedelisk dop. Og i går fikk vi endelig tak i noe sopp. Ettersom vi hadde sett frem til dette i lang tid bestemte vi oss for å trippe samme dagen.
Jeg rasket med meg et telt hjemmefra, og svippa innom butikken for å kjøpe noen appelsiner på veien bort til E.
Jeg husker ikke helt åssen sopp det var, men i følge kameraten til E, (som er en erfaren tripper) burde èn sopp være helt grei dose for førstegangstrippere som oss.
Vi spiste en sopp hver borte hos E, før vi startet å gå mot skogen, for å trippe der. Det tok litt tid å gå bort til skogen. Stedet var helt nydelig, det var et lite vann der, med en fin bekk og det lå helt i utkanten av skogen, og grenset til en stor slette med mellomhøyt gress.
Vi dreiv å pakka ut av sekkene, da jeg begynte å merke at ting var litt anderledes. Jeg kunne ikke helt sette fingeren på hva det var, men jeg likte det i hvertfall.
Det var utrolig varmt ute, og sola skinte friskt igjennom bladene i skogen. Alt lå til rette for at dette skulle bli en bra trip. Faktisk var det så varmt at vi helt glemte å slå opp teltet.
Det tok ikke så lang tid før jeg virkelig begynte å se forskjell på verden. Fargene ble mer intense, alt begynte å "puste" og fikk lissom liv.
Jeg la meg ned på bakken og så opp på trærne, det var som å se igjennom en kaleidoskop, der alle bladene kontinuerlig vekslet form.
Noen ganger så det ut som alt var oppbygd av trekanter og vridde firkanter, det var som en slags gjennomgående mosaikk som ble lagt over alt.
Mens jeg satt der sa E at jeg burde prøve å lukke øynene, jeg skjønte ikke helt hvorfor, men gjorde det alikevel. Det var helt sykt! Noen hadde plasert en stor 3D-kino inni hodet mitt som viste helt syke absurde filmer. Jeg så blant annet skyskrapere som bøyde seg, mens selvlysende gul skrift fløy opp og ned på sidene. Dessuten så jeg ting som virket helt ekte for så å blande seg med en slags tegneserieverden. Hver gang jeg lukket øynene var det som å bli kastet inn i en eller annen syk drøm.
Det var da jeg kom på musikk! Jeg satte på MP3-spilleren, og lyden var helt fantastisk! Den hadde en overnaturlig klang og det føltes som den påvirket hele verden rundt meg. Hver gang jeg byttet sang skiftet også alle halusinasjonen på seg.
Etter en stund begynte det å føles som om trippen holdt på å ende. Vi følte oss fremdeles helt opplagte og ville ikke dette.
E åpnet så sekken sin og spiste litt mer sopp. Jeg hadde på forhånd tenkt at jeg ikke skulle ta noe mye sopp denne gangen, ettersom det var min første tripp. Men etter litt om og men endte det med at jeg gomla litt sopp jeg også.
Jeg gikk rundt i skogen da jeg merket at soppdosen kicket inn. Trippen ble nå mye sykere en noen gang før. Landskapet endret seg helt mens jeg gikk. Trærne skiftet farge, og det var som om det hadde blitt høst i skogen. Buskene endret fasong og jeg så blomster som så utrolig rare ut. Dessuten ble det litt tyngre å bevege seg. Etter å ha godt rundt en god stund følte jeg meg litt sliten, så jeg la meg ned på bakken og lukket øynene. Jeg fulgte den kontinuerlige strømmen av absurde bilder og rare tanker en lang stund.
Etter en god stund hørte jeg en syk summing i øret mitt. Jeg lukket brått opp øynene, og så at jeg var full av mygg og innsekter! Jeg skvatt opp, jeg gjorde så tabben å se på myggstikkene mine. Mens jeg så på dem hovnet hele armen opp, og huden begynte å flasse av. I tilleg til dette skjønte jeg plutselig ikke hvor jeg var. Solen hadde gått ned, og den en gang så fine skogen var bare fæl. Det så også ut som alle plantene var brennesle. Jeg fikk plutselig panikk! Jeg viste med meg selv at det bare var soppen som gjorde dette, men jeg klarte ikke roe meg ned. Alt var plutselig ute etter å ta meg, jeg så mark og involler i alt jeg så på. Dessuten hørte jeg konstant den fæle summelyden av mygg i øret mitt.
Jeg rota rundt i skogen i full panikk i hva som syntes å være flere evigheter. Jeg var desperat etter å endre tankemønstret mitt, som bare var helt grusomt. Jeg fant til slutt plassen der vi hadde alle tinga våre. Jeg drakk litt vann og prøvde å roe meg ned. Men alt var bare jævlig, og jeg ville bare vekk. Men det var ingen måte å unslippe trippen på. Og det var ingen sikkerhet og trygghet å få noe sted. Jeg ga opp, og la meg bare ned og håpet på å dø eller noe. Jeg var helt sikker på at jeg skulle bli sinnsyk, og at jeg aldri ville komme ned fra trippen.
Heldigvis kom E, og jeg fikk forklart at jeg hadde det jævlig og at jeg måtte vekk fra skogen. Vi bestemte oss for å dra hjem til han.
Det føltes som det tok en helt uendelig lang tid å komme seg ut av skogen. Men så kom vi oss opp på veien, og ting begynte å roe seg ned litt for meg. Det var system, og det føltes hærlig.
Da vi hadde gått litt lengre kom vi til et boligfelt, og jeg har aldri vært så glad for å se folk og menneskeskapte ting før. Jeg følte en sterk trygghet. Trippen snudde nå og ble helt fin igjenn. Jeg så ned på asfalten, den var helt lilla, og rant nedover veien. Frontlyktene på bilene som kjørte forbi var helt superspaced! De lyste opp som sola, og lagde fine regnbuer i lufta.
Da vi kom hjem til E bestemte vi oss for å lage hamburgere. Jeg kan trygt si jeg aldri før har sett mer maltraktert mat
Det var vanskelig å få svelget maten, så det blei ikke spist noe særlig mer en èn bit av hver hamburger. Jeg merket da plutselig hvor rart det var å bevege på tungen, det var som om jeg hadde helt utrolig med plass inne i munnen som jeg kunne bruke av. Litt senere på kvelden så jeg meg selv i speilet. Det var en utrolig rar opplevelse å se seg selv morphe og få andre former.
Etter dette skjedde det ikke egentlig så mye mer, ettersom jeg var blitt utrolig sliten og trøtt.
Dette har helt klart vært den sykeste opplevelsen i mitt liv. Jeg var på forhånd helt overbevist om at jeg ville klare å takle tripp ganske bra, men det er ikke hver dag man får se hele verden gå i oppløsning, og at man ikke lenger kan stole på sitt eget syn.
Det var helt klart dumt av meg å innta såpass store mengder sopp på min første tripp, og jeg føler nå en utrolig sterk respekt for slike stoffer.
Jeg er utrolig glad for å ha fått oppleve dette, men føler i grunn at det holder langt med denne ene opplevelsen.
Får se om det blir noe i sommer. Hvilken sopp var det dere spiste?
