Eksponeringsbehandling er den vanligste formen for terapi mot fobier. Her er det utarbeidet visse øvelser som gjør det slik at eksponering for sin frykt er nøkkelen til suksess. Kort forklart innebærer det at du gradvis avvenner deg fobien ved å forsiktig tilnærme deg for frykten. Er en redd for edderkopper for eksempel, vil øvelser i eksponeringsbehandling i første omgang bestå av at du visualiserer deg en edderkopp og lærer deg å takle følelsen en visualisering medfører (
in vitro, imaginært). Videre skal en klare å se bilder av en edderkopp for så tilslutt å gradvis møte en levende edderkopp (
in vivo, i reell situasjon). Men vær varsom! Husk at det er ulike eksponeringsteknikker for hver tilfelle av fobi og bør helst spesialtilpasses av profesjonelle i kombinasjon med annen psykoterapeutisk tilnærming.
For eksempel trenger du nødvendigvis ikke å stå ansikt til ansikt med en tiger selv om du har tigerfobi! Det virker ikke som noe sjakktrekk! Det samme gjelder for edderkoppen. Den bør være i et glassbur hvis du utfører øvelsen alene. Sammen med andre og i kontrollerte omgivelser og former kan det hendes du kan eksponeres for edderkoppen i dets naturlige omgivelser (
in situ). Det vil si oppå et loft, i garasje, i skogen, i kjelleren, blomsterbedet, you name it. Det frarådes på det sterkeste å eksponere seg in situ med en Sort Enke. I visse plasser benyttes også virtual reality og edderkoppsimulering for å avvenne folk fra edderkoppskrekken,
arachnaphobia, ved å virtuelt plassere de i samme rom som edderkoppen uten en glassvegg som skiller mellom en selv og den. Men du bør utarbeide en spesifikk plan for eksponeringsbehandlingen din. Det er nemlig ikke all eksponering som umiddelbart gir resultater.
En med flyskrekk for eksempel, behøver ikke nødvendigvis å bli kvitt flyskrekken sin uansett hvor mye han eksponerer seg for det, eller rettere sagt flyr! Det må en spesiell plan for selve eksponeringen også og i visse situasjoner, som ved agorafobi, kan psykodynamisk terapi i tillegg til eksponering være behjelpelig, desensitivisering ved traumer i slag med eksponeringsterapien, eller kognitiv atferdsterapi ved sosial fobi - som er en kombinasjon av eksponeringsbehandling og kognitiv terapi - hjelpe. For eksempel har mange som misliker å fly erfart at oppmuntring fra de nærmeste, i kombinasjon med et glass vin før take-off, gjør underverker.
Er det traumatiske erfaringer gjelder en annen type eksponeringsplan med ditto øvelser, desensitivisering, atferdsterapi, psykodynamisk terapi og ofte også farmakologisk terapi, som normalt kommer først i de fleste tilfeller av fobi, angstlidelser og post traumatisk stress syndrom. Underliggende psykiske årsaker må behandles hver for seg, dog, så fobier, tvangstanker, ptsd og eventuell depresjon må derfor behandles med hver sin eksponeringsbehandling, avbetinging eller desensitivisering og kognitive øvelser. Med avbetinging så mener jeg i sin helhet hva eksponeringsbehandlingen går ut på.
En form for avbetinging kan være at du etter litt in vitro (imaginær) eksponering av edderkoppen, bestemmer deg for en kveld å forsøke å ikke undersøke rommet ditt før du legger deg. Prøv så å holde ut den creepy følelsen så lenge du orker, men ikke press deg for hardt, før du begynner å sjekke rommet ditt. Gjenta dette og legg opp en plan på hvor lenge du skal klare å holde deg uten å sjekke rommet ditt for edderkopper. Målet er at du ikke lenger sjekker rommet for edderkopper. Dette er da en avbetinging av frykten for edderkopper i rommet ditt, men det gjelder ikke for selve edderkoppskrekken. Den må du fortsette og fullføre eksponeringsøvelsene dine med.
Eksponeringen og avbetingingen er dermed en plan for hvordan du kan gå frem og avvenne deg selv for edderkoppskrekk. Når det gjelder traumatiske pasienter, med eller uten fobi og/eller tvangstanker/handlinger, ser det lysere ut i tunnelen. Det kan man lese om
her.
