Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  56 7101
Sainte-Terrer
jajasamannen's Avatar
I et innlegg lenger oppe i tråden nevnte jeg at bøkene til Dale Pendell var lagt opp som pensumlitteratur i et kurs som heter Drugs and the brain ved Stanford. Nå har jeg funnet igjen kurset, som riktignok ble holdt ved UC Berkeley av David Presti.

Her er lenke til kurset, som er vel verdt å høre på for de som liker sånt.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Pharmako Poeia, Dynamis og Gnosis av Dale Pendell

Jeg har allerede omtalt første bind i denne serien, men etter mye surr har jeg nå fått kommet meg gjennom alle bøkene.
Poeia (1. bind) var definitivt den jeg likte best, men alle tre var verdt titten. Innholdet er det ikke så mye å si om utover det som allerede er nevnt i omtalen av første bind, men nye rusmidler utforskes og vi er innom alle punktene i diagrammet fra første bok.


Ikke bare er teksten informativ, men spesielt første bind har en utrolig spennende kollasjaktig stil, sitater og bilder hives inn i et forrykende tempo, og som regel med et bånd til hovedteksten som er såpass tydelig at det er berikende uten å bli avsporende.

Foruten om selve stoffene bruker Pendell en ikke ubetydelig del av boken på en del nærliggende emner, og diskusjoner rundt rusbruk slik at den kunnskapstørste psykonaut ikke blir stående uten verktøy for å forstå de merkelige opplevelsene og erfaringene man treffer på i dette underlige landskapet.

Selv om enkelte kapitler blir noe langdryge (f.eks. en nokså lang utlegning om drager) så er bøkene så velskrevne og informative at enhver nysjerrig rusbruker burde ha dem i hyllen.
Anbefales fortsatt på det varmeste.
▼ ... noen måneder senere ... ▼
How To Change Your Mind: What the New Science of Psychedelics Teaches Us About Consciousness, Dying, Addiction, Depression and Transcendence

av Michael Pollan

Til tross for at jeg har kjent til denne boken i nokså lang tid har jeg helt bevisst unngått å lese den. Da jeg tilsutt bestemte meg for å likevel pløye gjennom var det bare fordi den har fått såpass med oppmerksomhet at ingen lesende person som ønsker å mene noe om psykedelika i dag kan tillate seg å bevisst ignorere den. Bare tittelen er jo så hårreisende dårlig at en nesten kan kjenne aftenlandets undergang bre seg over en. At den i tillegg er skrevet, ikke av en forsker, men en journalist, var nok til at jeg tillot meg å avskrive det hele som søppel. Dessverre hadde dette søppelet begynt å ta så mye plass at jeg måtte mene noe om det.

Med dette som utgangspunkt har jeg lest boken til Pollan, og det gleder meg å kunne skrive at alle fordommene mine mot boken viste seg å være feil. Kort fortalt dreier det seg om en edruelig og nokså nøyaktig gjennomgang av den nyere historien til vitenskapelige studiet av psykedelika som til slutt rommer ut i Pollans egen befatning med disse stoffene, nærmere bestemt et par profesjonelt guidede tripper i midten av sitt liv før han legger ut om forskningen som pågår nå. Det er en inndeling som føles intuitiv, og som har litt å tilby de som er kjent med terrenget og de som ser det for første gang. Pollan greier å benytte sin egen person som et ledende element i skrivingen, uten at boken ender opp med å handle for mye om ham selv.

Styrken til Pollans bok ligger ikke like mye i materialet han omtaler, da hele delen om historien er nærmere og mer utførlig dekket andre steder, som i at han evner å omtale det hele på en nokså sober og uapologetisk måte som kanskje mangler litt i andre bøker. Han greier helt fint å anerkjenne de problematiske sidene ved psykedelika, men hevder at dette ikke overskygger de positive egenskapene psykedelika visstnok har.
Pollan representerer på mange måter også et nytt trinn i den psykedeliske bevegelsen. Man skulle kanskje ikke ventet at en av vår tids psykedeliske fanebærere skulle vise seg å være en stueren, akademisk anlagt journalist som møtte Lucy først i midten av livet.

LSD og psilocybin omtales som forbløffende stoffer vi ikke enda kan forstå i sin helhet, men som fortsatt virker lovende. Selve innholdet og bestanddelene av den psykedeliske opplevelsen, altså å trippe, blir ikke beskrevet spesielt utførlig, og det er heller resultatet av hendelsene, og det rundt selve trippen, som løftes fram. Kanskje ønsker Pollan å unngå et for stort fokus på selve rusen? Et viktig skritt i prosessen med å gjøre disse drogene mer stuerene har vært å trekke seg unna de utskeielsene som preget tidligere strømninger i bevegelsen. Dette ser vi også i Pollans historiske gjennomgang: Timothy Leary får spesielt gjennomgå for å ha fremmet det som i Pollans øyne var feil bruk av medisinene, og den “nye” bruken fremstilles som kvalitativt forskjellig, en del av en “ny psykedelisk bølge”.
I et slikt rammeverk blir det naturlig å gå vekk fra trippen som en unik sjelelig erfaring, og for Pollan er dreier det seg ganske enkelt om en tilstand hvor tanker løper løpsk, og man er spesielt mottakelig for suggesjon. I takt med tidens ånd omtales de biologiske aspektene ved trippen i større grad enn den indre erfaringen, og det er her man mener å få den mest grunnleggende forståelsen av hva som egentlig skjer når Lucy trer inn i oss.

Denne delen er kanskje bokens svakeste del, og risikerer å ende opp i en slags biologisk psykobabbel. Den jevne leser har ingen forutsetning for å forstå nevrovitenskapelige forskningsresultater på noe annet enn et utrolig overfladisk nivå. (Jeg vil bare legge til at jeg gjennom mitt eget studieløp har en del forutsetninger for å forstå, men at jeg i samtale med utenforstående har blitt klar over hvordan denne type “informasjon” fortolkes, fordøyes og kanskje mest av alt forvrenges) Andre vil kanskje berømme Pollan for å forsøke å formidle den slags, og i utgangspunktet er jeg enig i at det er en god idé. Problemet er at man står overfor spørsmål som er så fantastisk komplekse at enhver reduksjon gir slipp på essensielle deler av forståelsen, og man ender opp med en meningsløs begrepssuppe som ikke tjener til noe annet enn å gi inntrykk av at man holder på med noe seriøst fordi det er biologisk, nevrobabbel rett og slett.

Når det er sagt så gjør ikke dette noe særlig for å senke kvaliteten på resten av arbeidet. Det som kanskje er aller mest interessant og av samtidig interesse er Pollans suggesjons-forklaring. Ved å redusere alt psykedelisk hokus pokus til en tilstand av ekstrem mottakelighet for suggesjon blir den egenskapen Jørgen Bramnes har omtalt som et argument mot psykedelikas terapeutiske potensiale forstått som selve kjernen av de mulighetene psykedelika hevdes å åpne for. Hvilken nedslagskraft denne modellen vil ha er ikke godt å si, men om jeg kan tillate meg å gjette så tror jeg definitivt det er nødvendig med en såpass enkel og avmystifisert modell om psykedelika noensinne skal få innpass i et helsevesen hvor man beveger seg stadig lengre vekk fra uhåndgripelige indre erfaringer, til fordel for de kvalitetene som lettere lar seg måle.
Det blir spennende å se hvor dette bærer hen.
Jeg har laget en oversikt over det jeg har lest om psykedelika med noen korte kommentarer om hver kilde: https://www.psyn.no/blogg/anbefalte-informasjonskilder/
▼ ... noen måneder senere ... ▼
The Joyous Cosmology : Adventures in the Chemistry of Consciousness av Alan Watts.
Jeg setter veldig pris på alle som kommer med anbefalinger!

Men!
Som med alle andre emner så er det ikke spesielt vanskelig å finne bøker som handler om psykedelika. Det man vil vite er om boken er verdt å bruke tid på! Det tar lang tid å lese bøker.

Innleggene deres blir veldig mye mer verdifulle om dere skriver et par linjer om hva boken handler om, hva som er bra med den osv. Trenger ikke være mye, bare gi oss andre som lurer på om den er verdt å lese litt mer å gå på en tittel og forfatter. Det trenger ikke være langt eller velskrevet, bare litt info.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Sitat av psyn Vis innlegg
Jeg har laget en oversikt over det jeg har lest om psykedelika med noen korte kommentarer om hver kilde: https://www.psyn.no/blogg/anbefalte-informasjonskilder/
Vis hele sitatet...

Så dette først nå.
Tusen takk for masse spennende kilder! Skal definitivt se nærmere på noen av disse