Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  10 3273
Jeg ser at det foreligger planer om å sett opp gigantiske vindmøller på fjelltopper for å produsere mer strøm her til lands.

Det jeg undrer meg litt på er hvorfor det kun er 3 tynne blader på hver av disse. Ville man ikke få en mye høyere virkningsgrad dersom man hadde flere blader eller bredere blader? Hva er årsaken til at de ikke utnytter dette vindfeltet på en bedre måte?
Sist endret av lorentz; 17. mars 2019 kl. 06:39.
Nå er det vel allerede bygget og blir bygget "gigantiske vindmøller" i mange parker her tillands.

Det vanker Nobels pris i fysikk til den som tar utfordringen din.

Kort svar så er virkningsgraden begrenset av Betz's law. Det må være et visst forhold mellom vindhastighet inn og ut av "systemet". Ved å putte på flere og større blader vil du "stalle" rotoren da vinden møter en vegg. Her er det også en optimalisering av design i forhold til de vindhastightene som relevante. Selv med dagens vindmøller er de ulønnsomme og stoppes ved for lite vind og motsatt så stoppes de ved større vindstyrker pga sikkerhet. Andre design ville bare medført mindre driftstid. Betz sier en teoretisk virkningsgrad på 16/27 og praktisk utnyttbar energi enda lavere mot 40%.

Vindturbinens virkningsgrad
Har ingeniørbakgrunn og har også jobbet på vindturbin-prosjekt, og kan bekrefte at dough gir en meget presis beskrivelse av vindturbiner
Undersått
Hvorfor er dette annerledes når det kommer til propellfly? Der har man ofte 4-6 blader.
Har diameteren noe å si for hvor mange blader som er mest effektivt?
Trådstarter
Jeg mener å huske at også de gamle kaffemøllene hadde svært brede blader. Man skulle jo tro at de også dengang var oppegående nok til å foreta utregninger med hensyn på utgangseffekten..
Trigonoceps occipita
vidarlo's Avatar
Donor
Sitat av lorentz Vis innlegg
Jeg mener å huske at også de gamle kaffemøllene hadde svært brede blader. Man skulle jo tro at de også dengang var oppegående nok til å foreta utregninger med hensyn på utgangseffekten..
Vis hele sitatet...
Nei, dei hadde ikkje fysikken eller materialteknologien vi har i dag. Moderne vindturbiner er i praksis avgrensa av styrke på materialer.
Uvaksinert 👍
Sitat av lorentz Vis innlegg
Jeg mener å huske at også de gamle kaffemøllene hadde svært brede blader. Man skulle jo tro at de også dengang var oppegående nok til å foreta utregninger med hensyn på utgangseffekten..
Vis hele sitatet...
Bladene i dag fungerer på samme måte som en flyvinge, bladene før ble dyttet på av lufta.
Trådstarter
Sitat av daffe Vis innlegg
Bladene i dag fungerer på samme måte som en flyvinge, bladene før ble dyttet på av lufta.
Vis hele sitatet...
OK!
Så da gir flyvingebladene et bedre energiutbytte enn den eldre dytteteknikken?
▼ ... over en måned senere ... ▼
Sitat av sprett Vis innlegg
Hvorfor er dette annerledes når det kommer til propellfly? Der har man ofte 4-6 blader.
Har diameteren noe å si for hvor mange blader som er mest effektivt?
Vis hele sitatet...
Både propellerfly og vindmøller skulle vært mest effektive med ett eneste blad og en motvekt. Men det skulle gi enorme belastninger på lagrene. Tre blader gir forholdsvis jevn belastning.
Propellerfly med fler enn tre blader ofrer effektivitet for å få ned støynivået.
Sitat av GalFisk Vis innlegg
Både propellerfly og vindmøller skulle vært mest effektive med ett eneste blad og en motvekt. Men det skulle gi enorme belastninger på lagrene. Tre blader gir forholdsvis jevn belastning.
Propellerfly med fler enn tre blader ofrer effektivitet for å få ned støynivået.
Vis hele sitatet...
Få ned støynivået?
Tror nok det er det siste Russerene tenkte på når de satt mange propellblader på TU-95 flyene sine gitt... Tvert imot så er det propellflyet som støyer suverent mest i verden. Norske F-16 piloter hører duringa fra propellene tydelig inn i cockpit når de avskjærer dem. De gjorde det for å få mest mulig skyvekraft uten å måtte ha propeller med en enorm diameter.


Og grunnen til at det ikke lages 1 blads vindturbiner er ikke pga belastning på lager. Det er jo hva motvekten er der for, for å eliminere radialbelasningen pga ubalanse. Grunnen er vel heller at motvekten ikke bidrar til å lage noe strøm, samtidig som den er minst like dyr å produsere som et til vingeblad. Så da er det like så greit å sette et til blad der istedenfor.

Men når det gjelder effektivitet til vindturbiner så er nok dette det suverent mest effektive og lønnsomme:


Tradisjonelle vindturbiner blir mer effektive og lønnsomme desto større du bygger dem. Dette er pga en kombinasjon av at vindstyrken er større høyere opp, det blir mindre vindskygge med større blader, større del av bladet er lenger ut fra sentrum av turbinen, osv. Og det meste av effekten til en vindturbin blir generert langt ut mot vingetuppen. Så en flygende vindturbin vil ikke ha noen vindskygge pga stolper, ol. og den kutter helt og holdent ut det ueffektive senteret en tradisjonell vindturbin har, den kommer mye høyere opp, den krever mye mindre materialer for å bygges, man trenger ikke å lage vei til store semitrailere opp til der hvor den skal plasseres for å frakte materialene opp dit, osv. Ulempen med en flygende turbin som på bildet er at generatoren er på selve "vingen", og den må dermed gjøres liten og lett, og strømmen må også transporteres ned til bakken gjennom kabelen den er festet i. Andre løsninger som ikke har dette problemet er basert på en kite som drar en vinsj ut og inn med en generator på, og den flygende delen (og resten av systemet) blir dermed mye billigere, men en slike kite vinge har ikke like bra prestasjoner som en stiv vinge, og den må nødvendigvis også dras opp og ned og dermed ikke hele tiden holdes på en optimal høyde og konstant kunne produsere kraft slik som en stiv vinge med turbiner kan.
Kite turbin:

Sist endret av JRF; 22. april 2019 kl. 03:54.