Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  226 105656
sinnssykt bra rapport
▼ ... noen uker senere ... ▼
En sinnsykt bra rapport, du skriver som en gud kp lett
▼ ... over en måned senere ... ▼
Prøvd å fått liv i gruppa! Superstoked nu!

Håper flere hiver seg med på bølgen!
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Noe nytt angående utgivelse?
Sitat av vadefuglen Vis innlegg
Noe nytt angående utgivelse?
Vis hele sitatet...

Jeg beklager om jeg har fyrt opp folks forhåpninger, men prosjektet ligger fortsatt på is. De siste fjorten månedene har jeg, hva skriving angår, jobbet mest med en roman av typen som trolig har større sjanse enn "Flein ..." til å bli utgitt. Denne er i skrivende stund ca 262 000 ord lang, så det er en ganske omfangsrik tekst. Ellers går det i studier og jobbing.

Vet sant å si ikke om det blir noe av "Flein ...", men jeg skal holde dere oppdatert her hvis det skjer noe!
Sitat av Zabbath Vis innlegg
Jeg beklager om jeg har fyrt opp folks forhåpninger, men prosjektet ligger fortsatt på is. De siste fjorten månedene har jeg, hva skriving angår, jobbet mest med en roman av typen som trolig har større sjanse enn "Flein ..." til å bli utgitt. Denne er i skrivende stund ca 262 000 ord lang, så det er en ganske omfangsrik tekst. Ellers går det i studier og jobbing.

Vet sant å si ikke om det blir noe av "Flein ...", men jeg skal holde dere oppdatert her hvis det skjer noe!
Vis hele sitatet...
Jeg hadde satt pris på å blitt varslet i en tråd her på nFF dersom du får en hvilken som helst bok utgitt.
Sitat av NitroFis Vis innlegg
Jeg hadde satt pris på å blitt varslet i en tråd her på nFF dersom du får en hvilken som helst bok utgitt.
Vis hele sitatet...

Will do!
Hvor mye betalte Ikea, Lucky-Strike og Phillips deg for å skvise inn produktene deres?

men alt i alt, en veldig syk rapport, tror ikke jeg tør å prøve dette.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Takk for bra skrevet raport.
Helt klart den villeste tripprapporten jeg noen gang har lest. Godt skrevet, og takk som deler historien din her på freakforum!
Herregud så sinnsykt.
Kjempe godt skrevet, nydelig rapport. Har lest den mange gongar, grunna mykje høgtlesing for kompiser etter vi har vore innom datura i vore samtale-emner. Las den nettopp for dama og ^^,
Sykt bra skrevet! KP.

Et spørsmål til noen som har peiling: Har hørt det er mulig å bli rusa for livet på dette ved kraftig overdosering/for mye bruk.. Stemmer dette? Mener å ha lest at å leve-i-rus-resten-av-livet greia var motbevist?
Sitat av flexx Vis innlegg
Sykt bra skrevet! KP.

Et spørsmål til noen som har peiling: Har hørt det er mulig å bli rusa for livet på dette ved kraftig overdosering/for mye bruk.. Stemmer dette? Mener å ha lest at å leve-i-rus-resten-av-livet greia var motbevist?
Vis hele sitatet...
Stemmer at du ikke kan leve i "evig rus", men du kan utvikle HPPD.
Sist endret av Elemental; 19. januar 2011 kl. 00:09.
Hvem er med meg på at denne tråden burde låses?
▼ ... noen måneder senere ... ▼
Datura stramonium er langt i fra noe nybegynner stoff, jeg har blitt skremt fra og prøve det med og lese denne trip rapporten her ettersom utfallet ikke var det beste.
▼ ... mange måneder senere ... ▼
Tenkte det kunne være på sin plass å vise nysgjerrige lesere et lite utdrag fra prosjektet jeg hovedsakelig har jobbet med de siste årene. Dette er fra side 63/64 i et romanmanuskript som i skrivende stund består av 500 A4-ark med 12 punkts Times New Roman, enkel linjeavstand:


"Noen ideer har ikke livets rett. Religioner, ideologier, filosofier, vitenskaper, pseudovitenskaper og andre verdensbilder, trossystemer, livssyn og fortolkningsrammer, konkurrerer alle mot hverandre – likesom biologiske arter – og det finner dermed sted en naturlig seleksjon av ideer, eller det Dawkins kalte memer, en slags memetisk seleksjon, en verdensbildenes kappestrid i den idéhistoriske arena. Denne seleksjonen begunstiger verdensbildene som er flinkest til å kopiere seg selv, altså de som ender opp i flest hjerner, flest sinn. Siden kristendommen hadde overlevd to tusen års indre splid og stridigheter med vitenskap og utallige andre religioner og filosofier – og fortsatt hadde minst to milliarder svorne tilhengere, med mange nye underveis – måtte den altså være det overlegne livssyn, det beste jeg kunne tilslutte meg. Derfor hadde jeg etterhvert gitt den min uforbeholdne tilslutning, om enn ikke uten nitide overveielser, sterk sjelekamp og beklageligvis et uslukkelig behov for å skjule min trosmessige tilhørighet for omverdenen. Selve begrunnelsen for å underkaste meg den kristne tro, hadde jeg til felles med Bjørn Are Davidsen, men i motsetning til ham hadde jeg altså, av en eller annen for meg ukjent grunn, denne trangen til å forstille meg, skjule min ektefølte religiøse overbevisning, leve fordekt bak et slør av løgner og bedrag, hvilket jeg naturligvis skammet meg dypt og inderlig over.

Får du ikke gjennomslag for trossystemet ditt, ja så har det ikke livets rett. Da hører det hjemme på memenes kirkegård, hvor det etterhvert, uvegerlig, vil havne av seg selv. Men noen ideer, som for eksempel Nietzsches, fødes prematurt – og vinner først virkelig gehør etter opphavsmannens bortgang, når tidsånden, hele det kontekstuelle rammeverket ideen må fortolkes i lys av, brillene den må sees gjennom, har nådd en tilstrekkelig grad av sofistikasjon eller raffinement til å muliggjøre en annammelse av ideenes vesen. Folk, de store massene, må altså få tid til å modne før de kan begripe slike prenatale ideer som faller dødfødt ut i det store vakuum idet de får sin tilblivelse. Naturligvis finnes det også biologiske paralleller til dette fenomenet. Metzger var tidlig ute med å mene at selve mennesket var offer for neoteni, altså at voksne individer hadde infantile fysiognomiske karakteristika. Denne hypotesen bela han ved å henvise til sjimpansen, menneskets nærmeste slektning i dyreriket, en art hvis spedbarn har trekk, positur og geberder som ligner et voksent menneskes – mens den voksne sjimpansen har helt andre trekk, helt annen kroppsholdning, helt andre fakter og bevegelser. Det er altså som om mennesket har ivaretatt noe infantilt; som om det aldri, uavhengig av kjønnsmodning, blir riktig voksent. Altså inntreffer kjønnsmodningen før tiden, mens den hos sjimpansen og de andre store apeslektningene våre, inntreffer akkurat når den skal, idet de har fått på plass en voksen fysiognomi, voksen fysiologi, voksen atferd. Dette kunne lede en til å tro at naturen – eller noen med makt til å gripe inn i den – hadde spilt oss et puss.

Det at Metzger lanserte denne ideen flere århundrer før den ble gjenoppdaget av andre, var også i seg selv et pregnant eksempel på fenomenet. Han observerte menneskets nærmeste slektninger og skapte en detaljert og stort sett korrekt evolusjonsteori et par hundreår før Darwin kom på banen, og var således en ypperlig illustrasjon av den arketypiske polyhistor og renessansemann, et ensomt universalgeni langt forut for sin tid, på egen hånd i stand til å syntetisere kunnskaper fra vidtfavnende og, for et utrenet øye, tilsynelatende ubeslektede felter. Dette gikk heller ikke upåaktet hen hos ham – han var svært bevisst på sin egen skjebne, og eide en uovertruffen selvinnsikt som gjorde ham i stand til å reflektere over sitt eget vesen over mange tusen sider i sin selvbiografiske roman, som han forfattet i et forsøk på å komme til bunns i hele den menneskelige natur, med alle dens kriker og kroker, alle dens uveisomme og labyrintiske irrganger. Sin rolle som ensom, briljant polyhistor velsignet – eller, slik han ofte tenkte, forbannet – med en usvikelig evne til å forløse sykelig premature ideer, skriver han utførlig om i dette usigelig episke opuset, som savner sidestykke i litteraturhistorien – all den tid det består av flere millioner ord som, i følge enkelte connaisseurer, er ført i pennen på en så ulidelig vakker måte at man straks lamslås av bunnløs henrykkelse bare man, ved et eller annet skjebnebestemt lykketreff, er heldig nok til å sette fot i et hus hvor boken befinner seg."


(Lar utdraget ligge her, ihvertfall en stund, for å se om det faller i smak hos noen av dere. Så får heller moderatorene slette det hvis det mot formodning oppleves som upassende eller noe.)
Jeg får nærmest orgasme av å lese tekstene dine. Du skriver på en måte som fanger meg langt nedi sjelen, og jeg vedder på at mange andre finner det like gripende.
Skulle gjerne likt og se denne psykonaut boken komme, men den har du vel lagt på is? Kult å se deg her igjen, håper du kommer med flere oppdateringer.

Boken som eventuelt blir utgitt skal definitivt kjøpes.
Sist endret av Saint123; 1. mars 2012 kl. 22:35.
Sitat av Saint123 Vis innlegg
Jeg får nærmest orgasme av å lese tekstene dine. Du skriver på en måte som fanger meg langt nedi sjelen, og jeg vedder på at mange andre finner det like gripende.
Vis hele sitatet...
Hehe. Takk! Jeg prøver å skrive på en måte som nærmest gir meg også orgasme. Men ja, det nevnte prosjektet ligger på is.
Sist endret av Zabbath; 1. mars 2012 kl. 22:59.
Ragga riddim raver
Husker jeg leste denn tråden for et par år sida, og nå som jeg også har en konto, og når den tilfeldigvis dukket opp på forsida her igjen må jeg bare si, som utallige andre at dette er en helt fantastisk flott rapport! Lette lenge etter en daturarapport på norsk, men denne leverer alltid. Du har også et vanvittig mot, Datura tror jeg ikke jeg hadde svelget selvom jeg hadde fått betalt for det engang....
wow, sykeste trippen!!! virket utrolig, får en fantasi som dukker opp når man er rusa! haha, levde meg helt inn i historien. bra skrevet!
▼ ... noen uker senere ... ▼
Zabbath's Avatar
Trådstarter
Er det noen her som kunne tenke seg å kjøpe romanen om den blir tilgjengelig som e-bok?

Dere kan i så fall, hvis alt går som planlagt, få kjøpt boken direkte av meg, trolig allerede i april eller mai, når jeg er ferdig med redigering og alt det tekniske. Prisen blir sannsynligvis ca en tredjedel av hva dere måtte betalt ved kjøp av den innbundne boken i en norsk bokhandel. Jeg kan sende dere en PDF eller lignende fil som er kompatibel med Windows, Android-mobiler, Kindle, iPad og andre håndholdte og stasjonære enheter.

Potensielle kjøpere får selvsagt lese gratis resymé og noen utdrag først, slik at det blir lettere å bestemme seg.
Sitat av Zabbath Vis innlegg
Er det noen her som kunne tenke seg å kjøpe romanen om den blir tilgjengelig som e-bok?

Dere kan i så fall, hvis alt går som planlagt, få kjøpt boken direkte av meg, trolig allerede i april eller mai, når jeg er ferdig med redigering og alt det tekniske. Prisen blir sannsynligvis ca en tredjedel av hva dere måtte betalt ved kjøp av den innbundne boken i en norsk bokhandel. Jeg kan sende dere en PDF eller lignende fil som er kompatibel med Windows, Android-mobiler, Kindle, iPad og andre håndholdte og stasjonære enheter.

Potensielle kjøpere får selvsagt lese gratis resymé og noen utdrag først, slik at det blir lettere å bestemme seg.
Vis hele sitatet...
Gi meg noen kapitler i bursdagsgave 15. Mai så skal jeg sterkt vurdere det.

Er den desidert villeste rapporten jeg har lest. Hadde vært jævlig fett om et tv/filmselskap/ plukker opp boka en dag og finner ut at de skal lage serier, en hel film om opplevelsene. Du forklarer det jo på en måte sånn at man har klare bilder i hodet hele tiden.
Sitat av Zabbath Vis innlegg
Er det noen her som kunne tenke seg å kjøpe romanen om den blir tilgjengelig som e-bok?

Dere kan i så fall, hvis alt går som planlagt, få kjøpt boken direkte av meg, trolig allerede i april eller mai, når jeg er ferdig med redigering og alt det tekniske. Prisen blir sannsynligvis ca en tredjedel av hva dere måtte betalt ved kjøp av den innbundne boken i en norsk bokhandel. Jeg kan sende dere en PDF eller lignende fil som er kompatibel med Windows, Android-mobiler, Kindle, iPad og andre håndholdte og stasjonære enheter.

Potensielle kjøpere får selvsagt lese gratis resymé og noen utdrag først, slik at det blir lettere å bestemme seg.
Vis hele sitatet...
jeg vil jeg vil!
Zabbath's Avatar
Trådstarter
Sitat av TheGloryHole Vis innlegg
Gi meg noen kapitler i bursdagsgave 15. Mai så skal jeg sterkt vurdere det.

Er den desidert villeste rapporten jeg har lest. Hadde vært jævlig fett om et tv/filmselskap/ plukker opp boka en dag og finner ut at de skal lage serier, en hel film om opplevelsene. Du forklarer det jo på en måte sånn at man har klare bilder i hodet hele tiden.
Vis hele sitatet...
Takk skal du ha. Jeg kan sikkert, om ønskelig, vise deg et utdrag eller to før 15. mai også.

Men la meg bare enda en gang, for å unngå misforståelser, presisere at romanen jeg sikter til i innlegget du siterer, ikke er direkte relatert til Datura-rapporten i det hele tatt. Den er et separat prosjekt jeg har jobbet med siden august/september 2009, og er drøyt 127 ganger lengre (og i mine øyne mye bedre) enn Datura-rapporten. Handlingen i denne romanen er nok høyst ca 30 % selvbiografisk.
Sist endret av Zabbath; 28. mars 2012 kl. 03:46.
Jeg kommer nok til å kjøpe denne
▼ ... noen uker senere ... ▼
Hjerneskadet Shitkid
CHillZoNE's Avatar
Sitat av Zabbath Vis innlegg
Takk skal du ha. Jeg kan sikkert, om ønskelig, vise deg et utdrag eller to før 15. mai også.

Men la meg bare enda en gang, for å unngå misforståelser, presisere at romanen jeg sikter til i innlegget du siterer, ikke er direkte relatert til Datura-rapporten i det hele tatt. Den er et separat prosjekt jeg har jobbet med siden august/september 2009, og er drøyt 127 ganger lengre (og i mine øyne mye bedre) enn Datura-rapporten. Handlingen i denne romanen er nok høyst ca 30 % selvbiografisk.
Vis hele sitatet...
Kjøpt! Bare send en PM eller tilsvarende
▼ ... noen uker senere ... ▼
Zabbath's Avatar
Trådstarter
Her er en blogg hvor jeg har lagt ut noen utdrag fra romanen, samt et slags resymé. Provisorisk og enkel blogg, men jeg oppgraderer den sikkert hvis det blir større interesse for prosjektet.

Og her er forresten et splitter nytt prosjekt, et førsteutkast til en roman jeg planlegger å utgi episodisk – og gratis. Konseptet er beskrevet nederst.
Sol Niger Within
Vartec's Avatar
Sitat av Zabbath Vis innlegg
Her er en blogg hvor jeg har lagt ut noen utdrag fra romanen, samt et slags resymé. Provisorisk og enkel blogg, men jeg oppgraderer den sikkert hvis det blir større interesse for prosjektet.

Og her er forresten et splitter nytt prosjekt, et førsteutkast til en roman jeg planlegger å utgi episodisk – og gratis. Konseptet er beskrevet nederst.
Vis hele sitatet...
Shut up and take my money!!
On-topic: utrolig bra skrevet rapport, og jeg vil gjerne kjøpe boka når du føler at den er moden for distribusjon
Zabbath's Avatar
Trådstarter
Sitat av Vartec Vis innlegg
Shut up and take my money!!
On-topic: utrolig bra skrevet rapport, og jeg vil gjerne kjøpe boka når du føler at den er moden for distribusjon
Vis hele sitatet...

Takk! Psyko er egentlig moden allerede (må bare konvertere filen til ditt ønskede format), så du kan f.eks. sende meg en PM eller en mail.

Edit: Får legge til at jeg er opptatt med jobbing i morgen, men jeg besvarer henvendelser fra og med søndag.
Sist endret av Zabbath; 28. april 2012 kl. 01:51.
Ang Psyko, tar jeg feil når jeg merker en Bret Easton Ellis-stil? Legger merke til at du nevner han tidligere i tråden, er i så fall meget interessant da han er min desiderte favorittforfatter. Absolutt verdt å sjekke ut når jeg blir hakket mer likvid enn jeg er nå
Zabbath's Avatar
Trådstarter
Sitat av ps3 Vis innlegg
Ang Psyko, tar jeg feil når jeg merker en Bret Easton Ellis-stil? Legger merke til at du nevner han tidligere i tråden, er i så fall meget interessant da han er min desiderte favorittforfatter. Absolutt verdt å sjekke ut når jeg blir hakket mer likvid enn jeg er nå
Vis hele sitatet...

Han er en av favorittforfatterne mine, og American Psycho var favorittromanen helt til jeg oppdaget Knausgårds En tid for alt. Jeg er absolutt påvirket av Easton Ellis, og det merkes nok til en viss grad i Psyko også.
Chlorocebus sabaeus
Monkey_drone's Avatar
Hadde en litt spesiell opplevelse med noe antidiarè-medisin for en måneds tid siden når jeg var i utlandet.
Settingen:
Dette landet har da ikke spesielt god kontroll på hva som er kontrollerte substanser, endte opp med noen formidable piller med endel atropin i (alkoloid som finnes i datura).
Disse var helt suverene mot diarè, slutta på fem min.
Problemet var at jeg tok dobbelt så mange som jeg skulle, og fikk i meg en ukjent (men lav) dose atropin.

Jeg skulle ta flyet til Dubai på vei hjem til Norge, og spiste pillene mens jeg satt på flyplassen for å ikke måtte springe noen plass (på dass) med masse væpna vakter rundt meg når jeg ikke hadde rukket fram dit engang.

Poenget:
Fikk noen veldig svake fargehallusinasjoner (CEV) med uklart syn som om jeg var litt svaksynt, følte meg også ganske bra, men hadde litt vondt i hodet. Alt i alt en ganske trivelig sak da jeg skjønte at det ikke var noe særlig mye sånn egentlig, hadde bare tatt en hel dags dose på en gang istedet for fordelt på tre tidspunkt (ikke så lett å forstå engelsken der).
Gikk over etter kanskje en times tid, men hadde litt tåkesyn i 3-4timer, selv om dette kan skyldes at jeg ble trøtt etterhvert.

Uansett: beste magefikserpillen jeg noensinne har tatt, bortsett fra at jeg endte opp med mild forstoppelse i nesten to døgn og litt vondt i hodet en kort stund.
Føltes godt og var litt morsomt av en eller annen grunn, og en veldig mild, men trivelig hallusinasjon.

Bare sånn for sammenligning så man kan se de absolutte ytterpunktene av dosering.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Zabbath's Avatar
Trådstarter
Her er et lite fragment av førsteutkastet til et helt nytt prosjekt, en fantasyroman for ungdom/voksne. Dere må gjerne gi meg tilbakemeldinger på denne kladden:


Prolog, del 1

År 902 etter Den Andre Ilandstigningen, fogderiet Dhellior, fylket Astralochia, regionen Bhallor i det kongelige imperiet Gloth:



Det regnet den dagen Uleg fant det døde monsteret. Lenge hadde det pøst ned over hele Dhellior, Gloths sydøstligste fogderi, så bakken var gjørmete og sleip da soldaten klatret ned taustigen fra vakttårnet, for å finne ut hva som hadde lagd lyden han hadde hørt. Et høylytt drønn hadde det vært, et sted i det fjerne, bakenfor åskammen han var pålagt å holde under oppsyn. Torden var tanken som hadde slått ham først, men lynnedslag hadde han ikke sett, ei heller lysglimt. Grunnmuren i vakttårnet hadde ristet, noe som ytterligere forsterket mistanken om at dette var noe helt annet enn tordengudens vrede. Siden Dhellior grenset til ødemarken såvel som Phagus, var Uleg én av mange soldater utstasjonert i fogderiet. Han hatet denne drittjobben – kjedelig og dårlig betalt var den, slett ikke som broren hadde forespeilt ham. Å, han ønsket seg langt bort, til Ghurrons gylne strender eller Rutildes frodige sletter, hvor vinrankene vokste tett og druene måtte være sprekkeferdige av gudenes nektar!

Uleg nådde toppen av åskammen. Han skuet ned mot skogholtet og elven som dannet grensen mot ødemarken, hvor intet menneske, ham bekjent, hadde satt sin fot. Tåke lå over tretoppene; luften var full av yr, et nesten-opphold i regnværet som hadde preget egnen de siste dagene. Han så at det lå noe der, ved elvebredden, ved det som, før regnværet begynte, hadde vært et nesten uttørket elveleie. Stort var det, og grålig, likesom de øvrige formene i landskapet rundt ham. Nysgjerrig gikk han nærmere, trakk sverdet opp av skjeden og myste for å se bedre. Ikke før han sto et halvt steinkast unna, skjønte han at det var et dyr. Men hva slags dyr? Hvilket monster kunne oppnå en slik størrelse? Han skalv, men visste ikke om det skyldtes frykt, kulde – eller begge deler. De siste meterne holdt han sverdet hevet, rettet mot beistet, hvis lukt han nå kunne ane.

Det var en velkjent lukt.
Svovel.

Men var det ikke også en annen eim der? Eimen av ... død? Langt fremskreden forråtnelse? Han var sønn av en fyrstikkmakerske og en slakter – han kjente disse luktene, hadde vokst opp med dem, visste hvordan de tedde seg i neseborene.

Beistet hadde skjellete rygg. Og vinger. Vantro iakttok han skapningen mens han gikk rundt den, granskende den enorme kroppen. Han ristet på hodet og kjente skjelvingen tilta i styrke.

Drager var noe som hørte mytene til, noe man skremte barna med. Riktignok fantes det ennå seidmenn, hekser og skalder som i fullt alvor hevdet de hadde eksistert en gang – men dét var for titusener av år siden, i et annet tideverv, lenge før menneskene grunnla Gloth, lenge før Galdarbaoth steg opp på Evighetens Strand. Oldinger og forrykte påsto hardnakket at de siste dragene var blitt drevet ut i ødemarken, på flukt fra menneskene, for uminnelige tider siden. Men dette var historier de fleste oppegående borgere trakk på smilebåndet av, historier forbeholdt galfransene, ungene og de lettlurte.

Nå så Uleg en med sine egne øyne, men han kunne ikke tro det han så, kunne ikke akseptere at det var virkelighet. Han stakk sverdet borti det grønnlige skinnet, som for å gjøre det virkelig. Noen skjell – metalliske, glinsende – falt av. Enda en gang stakk han, og kjente det harde skinnet gi etter, før han lot sverdeggen skrape bortover monsterets flanke. Mengder av skjell løsnet, falt av, dalte ned i den seige, blodige gjørmen som var dragens siste hvilested.

”Hva tok livet av deg?” sa Uleg, og ble overrasket over å ha ytret det høyt.

Han gikk enda en runde, rundt hele den tyve meter lange kroppen, letende etter sår, merker, et eller annet som kunne gjøre det mulig å fastslå en dødsårsak. Men han fant ingenting, kjente bare lukten av svovel og råtnende kjøtt – og strevde med å sette stanken i sammenheng med lyden han hadde hørt. For hvis dragen nettopp hadde strøket med, hvordan kunne det ha seg at den allerede var i gang med forråtnelsesprosessen? Eller var det simpelthen slik alle drager luktet, levende såvel som døde? Han visste ikke, men var ikke i tvil om at han måtte rapportere dette til Kommandanten.


Funnet ble dysset ned. Uleg fikk uttrykkelig beskjed om aldri å nevne det til en levende sjel – om han hadde livet kjært. Så snart regnet ga seg, dynket man kadaveret med lettantennelig olje – og brant det. I tillegg ble området rundt sperret av, fire nye vakttårn ble oppført og åtte av fylkets dyktigste infanterister ble satt inn som vakthold, døgnet rundt, med stående ordre om å likvidere eventuelle skuelystne og andre utenforstående. Uleg strevde med å holde tett, og hans overordnede bet seg merke i hans sjelekvaler – og tok det til følge. Han ble tatt av dage mindre enn en måned etter at han hadde oppdaget dragen.

Store ressurser ble satt inn på å holde funnet hemmelig. Flere permanent bemannede vakttårn ble umiddelbart oppført i samme område og i de tilstøtende egnene. Alle væpnede styrker i Dhellior var i full alarmberedskap, selv om de færreste fikk vite hva trusselen besto i. Skog ble ryddet, festningsverk ble reist. Vaktene fikk ordre om å holde øye med luftrommet, og man iverksatte ytterligere tiltak for å beskytte seg: Fem trebucheter ble konstruert på stedet, med tømmer fra det lokale skogholtet. Dertil ble tre mobile onagere, to mangoneler og tre andre katapulter fraktet inn fra Lyndhorn, den nærmeste landsbyen. Bønder og jegere fikk beskjed om å holde seg unna området – ellers ville de bli beskutt, uten rettergang. Alle tiltak ble iverksatt på Byråets ordre, som handlet på vegne av de høyvelbårne, kurfyrstene, imperiet og – i siste instans – Hans Aller Nådigste Majestet kong Sados VI av Gloth.

Man observerte ikke flere drager i Gloth det året, men likevel begynte folk å forstå at noe var i gjære. Ryktet gikk – utro tjenestemenn klarte ikke alltid å holde tett. Selv generaler kunne finne på å plapre i lystig lag. Slik hadde det seg at hele Bhallor hadde hørt uverifiserte rykter om én ... to ... tre ... drager før året var omme – det ene ryktet villere enn det andre. Kong Sados innførte derfor en lov som forbød folk å snakke om drager, slik at produktiviteten kunne opprettholdes og riket bestå. Å nevne drager ble straffet med døden – og etter hvert, etter et års tid, var ikke lenger dragene på alles lepper. Folk hadde tilsynelatende glemt dem, sluttet å tenke på dem, vendt tilbake til sin daglige gjøren og laden. Selv Ulegs familie hadde kommet over tapet, forsont seg med sorgen over hans bortgang – og sluttet å spørre Kommandanten om hvilken skjebne som egentlig hadde blitt ham til del.

Men i ødemarken, langt hinsides menneskenes riker, lurte en trussel som i tidens fylde skulle få dragene til å blekne ...
Chlorocebus sabaeus
Monkey_drone's Avatar
Jeg klarer ikke lese historien din, den inneholder alt for mye "informasjon" i hver setning som ikke forklares.
Gloth?
Uleg?
Dhellior, Astralochia, Bhallor
Synes dette er ganske dårlig skrevet sånn alt i alt, du skriver som en dårlig b-film og bruker dustete ord som:
kurfyrster, onagere, mangoneler, utenforstående, lettantennelig, uverifiserte, uttrykkelig.
Disse passer ikke inn.

Triprapport kan du skrive, men glem det der (ungdomsskolenivå)
Sitat av Monkey_drone Vis innlegg
Jeg klarer ikke lese historien din, den inneholder alt for mye "informasjon" i hver setning som ikke forklares.
Gloth?
Uleg?
Dhellior, Astralochia, Bhallor...
Vis hele sitatet...
Du har kanskje ikke lest så mye fantasy? Det er ofte slik at man blir introdusert for litt "vansklige" egennavn som man blir vant til etter vært. Du må lese deg inn i forfatterens verden og dette er tross alt kun et "lite fragment av førsteutkastet til et helt nytt prosjekt".

Jeg likte det ganske bra jeg. Blei litt trist da Uleg ble tatt av dage hehe
Sist endret av Kultivert; 20. mai 2012 kl. 13:43.
Zabbath's Avatar
Trådstarter
Sitat av Monkey_drone Vis innlegg
Jeg klarer ikke lese historien din, den inneholder alt for mye "informasjon" i hver setning som ikke forklares.
Gloth?
Uleg?
Dhellior, Astralochia, Bhallor
Synes dette er ganske dårlig skrevet sånn alt i alt, du skriver som en dårlig b-film og bruker dustete ord som:
kurfyrster, onagere, mangoneler, utenforstående, lettantennelig, uverifiserte, uttrykkelig.
Disse passer ikke inn.

Triprapport kan du skrive, men glem det der (ungdomsskolenivå)
Vis hele sitatet...

Ser helt klart at det var forhastet og lite kløktig av meg å legge ut et så kort utdrag av en ubearbeidet, kjapt nedtegnet kladd uten å si mer om prosjektet, legge ved kart o.l. (Slik at bl.a. stedsnavnene blir mer forståelige.) Ser også at jeg burde lagt ut dette utdraget på en egen nettside, ikke i denne tråden.
Men jeg skjønner ikke helt hva som er 'dustete' med ordene du ramser opp? Noen av dem er kanskje arkaiske, barokke og tekniske, men denslags er sjangerkonvensjoner innen fantasy. Og om de nevnte ordene er dustete: Tripprapporten inneholder vel i så fall langt flere dustete ord enn dette utdraget, skulle jeg tro? Hvilke kriterier legger du til grunn for å avgjøre hvorvidt et ord er dustete?
Takk uansett!
Chlorocebus sabaeus
Monkey_drone's Avatar
Zabbath:
Det fungerer ikke i denne formen, det blir rett og slett tatt helt ut av kontekst.
Dessuten så passer ikke de ordene du har valgt inn i "fantasy-konvensjonen" det blir bare skrullete gammelnorske eller halvoversatte låneord.

Triprapport skal være maks underholdene, og forteller ofte en kort historie om hvor beruset en person var og hvordan personen opplevde dette.
Fantasy er ofte episk ved at det er mange karakterer, en dyp historie og virker meningsfullt.
Sammenligningen er jo helt på jordet.

Kultivert: Jeg har lest masse fantasy, de prøver ikke å putte så mye inn på hver side.
Se på GoT, Artemis Fowl (lenge siden jeg leste) eller LOTR bare for å ta noen kjente serier.
(ja jeg veit at det er latterlig å sammenligne forumlesning med godt skrevede bestselgere)

Ikke for å være gretten og kjip at jeg skriver sånt, jeg leser gjerne den ferdige formen.
Du bør forøvrig opprette en ny tråd om du har tenkt å skrive mer om dette.
Jeg likte fantasy-greiene veldig godt. Klarte ikke slutte å lese når jeg først var i gang, og gleder meg til den evt kommer ut. Synes språket var helt greit, og særlig i begynnelsen dannet jeg meg veldig detaljerte bilder i hodet, nesten som om man ser en film, eller drømmer seg bort istedet for å lese. Noe som jo pleier å være et bra tegn. Og oppdiktede stedsnavn osv. blir man som sagt vandt med etter hvert.
▼ ... over en måned senere ... ▼
Sitat av Zabbath Vis innlegg
Samme kveld setter jeg meg i Ikea-sofaen min og vender blikket i retning av TV'en - en Philips 50 tommers HD Ready plasma-TV med Piksel Plus 2 HD, Ambilight samt et flertall andre forbedringsteknikker for beste bildegjengivelse, utstyrt med blant annet to HDMI- innganger, komponentvideo, to scart- og USB-innganger.
Vis hele sitatet...
Hvem faen bryr seg? Så random
Sitat av Thawatskeburt Vis innlegg
Hvem faen bryr seg? Så random
Vis hele sitatet...
Jeg bryr meg, det meste som er random er med på og gjøre teksten enklere og lese, istedenfor: så skjedde det, og jeg så det, og jeg følte meg slik osv.
Sist endret av StålSkuff; 18. juli 2012 kl. 18:24.
Sitat av StålSkuff Vis innlegg
Jeg bryr meg, det meste som er random er med på og gjøre teksten enklere og lese, istedenfor: så skjedde det, og jeg så det, og jeg følte meg slik osv.
Vis hele sitatet...
Selvfølgelig, men når det er et helt avsnitt som ikke har noenting med saken å gjøre...? Får da være grenser, men uansett er det den beste triprapporten jeg har lest Bare litt kjedelig innledning som flere også har nevnt
Sitat av Thawatskeburt Vis innlegg
Selvfølgelig, men når det er et helt avsnitt som ikke har noenting med saken å gjøre...? Får da være grenser, men uansett er det den beste triprapporten jeg har lest Bare litt kjedelig innledning som flere også har nevnt
Vis hele sitatet...
Skjønner den, men det er hver sin smak. Noen liker lange inledninger, og andre ikke

Trippraporten er bra ja, når jeg får tid skal jeg lese den igjen siden det er snart et år siden jeg leste den sist tror jeg.
Ok dette er den sykeste trip rapporten jeg har lest og den var utrolig bra skrevet. Det rusmiddelet der er ganske heavy! Interessant at et noen frø kan gjøre deg om til en helt annen person og endre virkelighetsoppfatningen så ektremt mye. Ganske uforståelig for min del som bare røyker gress.

Bra at det gikk bra med deg til slutt hvertfall!
▼ ... noen måneder senere ... ▼
I dag opprettet jeg en blogg hvor jeg har til hensikt å legge ut diverse litterære greier. Kanskje noen av dere vil ta en kikk, selv om det (foreløpig) ikke er tripprapporter der. Det mest nyskrevne er akkurat nå plassert nederst.
▼ ... over en måned senere ... ▼
satt ni-klistret til skjermen å koste meg med en råbra historie her! bare å begynne å skrive bok zabbath! dette virker litt heavy for meg. selv digger jeg en heavy lsd trip og shrooms. har prøvd DMT (changa) på vei ned fra lsd og det var en meget så spesiell opplevelse jeg seint glemmer! bra heads up å lese trip rapporten din hvertfall, for nå vet jeg godt èn ting jeg ikke tør å ta hvertfall!
Sitat av Dr. Hansen Vis innlegg
Bra TV du har, utrolig relevant!
Vis hele sitatet...
Haha, ja, fy søren, jeg bare leste linje på linje med detaljene om TV-en og tenke dafuq. Jeg er for høy for dette i kveld :P
▼ ... over en uke senere ... ▼
Jeg syns det lukter litt trolling her. Og det er noen faktafeil!

Idet jeg stopper for å slå lens ved et råttent epletre, blir jeg ved en tilfeldighet oppmerksom på en iøynefallende plante jeg drar kjensel på - en halvmeterhøy vekst med store blader, hvit trompetformet blomst, og - kanskje viktigst av alt - en stor, piggete, eggformet frøkapsel.
Vis hele sitatet...
Er ikke det litt snodig, ei plante som er i blomst og har modne frukter samtidig? Den er også alt annet enn vanlig, her er det et utbredelseskart over Norge. Og en vanlig hage er ikke blant de mest sannsynlige stedene du møter på piggeple. I så tilfelle er det en, som ant. har kommet som forurensning i fuglefrø.


Jeg har lest om denne planten og sett bilder av den på nettet - det er en datura stramonium, en narkotisk vekst som på norsk er kjent blant annet under navnet piggeple. Den tilhører nattskyggefamilien, en familie som forøvrig også inkluderer de langt mer berømte potet-, tomat-, paprika-, aubergine- og tobakksplantene, for å nevne et lite utvalg slektninger. Imidlertid inneholder datura større mengder av de potente deliriske giftene skopolamin og atropin enn de forannevnte nyttevekstene.
Vis hele sitatet...
Først litt flisespikkeri. Familien heter ikke nattskyggefamilien på norsk, men søtvierfamilien eller Solanaceae vitenskapelig. Mens de mere kjente plantene du nevner "potet-, tomat-, paprika-, aubergine- og tobakksplantene" inneholder ikke skopolamin, atropin eller hyoscyamin. Men potet-, aubergine- og tomatplanten inneholder et giftstoff som heter solanin. Mens tobakksplanten inneholder nikotin, og paprika inneholder antageligvis solanin i grønne plantedeler, og evt. capsicin i frukter (chili).


Besluttsomt starter jeg prosedyren ved å skjære opp den piggete, tidligere grønne - nå mer brunaktige - frøkapselen med en skarp fruktkniv. Umiddelbart avdekker det seg et avlangt hulrom med noen hundre små svarte frø, som ligger fordelt i flere hvitveggede kamre.
Vis hele sitatet...
Les min kommentar over. Svarte frø betyr modne fruktkapsler, da er de iallefall ikke grønne lenger. Da er fruktkapslene noe liknende okergule, og ser visne ut.


Med en vanlig peppermorter og tilhørende støter går jeg deretter i gang med å knuse en håndfull frø - kanskje 70-120 stykker. Jeg skal senere komme til å erfare hvor fatalt feil dette antallet var. Etter å ha knust frøene til et relativt fint pulver rører jeg det ut i en kaffekopp med grønn te som jeg på forhånd har kokt opp.
Vis hele sitatet...
Ifølge "Våre medisinske planter" vil inntak av 100-125 frø medføre døde innen 3 t for barn og 4-8 timer for en voksen uten legehjelp. Så etter det du skriver her, er du antageligvis rett oppunder eller over dødelig dose. Alt etter hvor tung du er, for forgiftninger går på mengde gift / kg kroppsvekt. Da en stor person vil ha mye mere masse å fordele giften på enn en som er liten og tynn.


Den første slurken etterlater seg en bitter, metallisk ettersmak som sitter lenge og gjør den vanskelig å få ned, og dampen har en svakt besk eim, men etter et drøyt kvarter har jeg likevel tømt koppen, og kjenner allerede at tunga begynner å bli nummen og tørr, samt at en generelt "rar" følelse inntreffer, en slags vag, ubestemmelig fornemmelse av at noe ikke er som det skal i mitt ellers harmoniske univers.
Vis hele sitatet...
Hvis en ikke hadde drukket "suppa" på aldeles tom mage, tar det normalt en god stund lengre enn 15 minutter for å få den effekten du beskriver. Untatt de symptomen du beskriver fra munn og tunge. Da litt giftstoffer har trengt inn igjennom huden, og lager krøll i de lokale synapsene der.


Jeg reiser meg uten nevneverdig anstrengelse og går inn på badet for å pisse. Etter å ha gjort mitt fornødne på en normal måte går jeg bort til vasken, og idet jeg ser meg i speilet får jeg øye på noe bak meg - en slags mørk "aura" eller skygge, dog tredimensjonal, som sakte materialiserer seg til en barndomskompis jeg ikke har sett på mange år. Han står helt stille, frosset som en statue.

Det merkelige er at jeg betrakter ham uten et snev av redsel, uten noen overraskelse, som om det skulle være naturlig at han plutselig dukker opp bak meg på badet mitt etter alle disse årene. Øynene mine svir og begynner å bli røde og tørre. Så åpner han munnen sakte, og ut velter det kaskader av insekter som kryper nedover kroppen hans, et blekt legeme hvis nakenhet jeg først nå blir oppmerksom på. Mens edderkopper og insekter - tusenbein, kakerlakker, skolopendere og maur - strømmer ut i store mengder, begynner øynene hans å smelte og renne ut av øyehulene. Samtidig faller håret av hodet hans. På dette punktet snur jeg mot ham, bare for å oppdage at han er forsvunnet.

Forvirret snur jeg meg mot speilet igjen, men da ser jeg at selve speilet smelter og renner ned i sluket, lik flytende kvikksølv, omtrent som Robert Patrick i Terminator 2. Speilbildet mitt er borte og jeg sjangler ustøtt ut fra badet igjen. Jeg blir møtt av et merkelig syn - alle møblene befinner seg plutselig i taket, og Geir er borte. Han er nå avløst av en hel rekke kjenninger - moren og faren min, den ene av søstrene mine, noen onkler og tanter og folk jeg har gått på skole sammen med. Og alle sammen sitter opp-ned i møblene som er klistret til taket. Desorientert mister jeg balansen og faller i utmattelse til gulvet, hvor jeg blir liggende og klamre meg fast i vegg-til-vegg-teppet, helt til jeg kjenner at jeg blir dratt oppover, nærmest sugd opp i taket og snudd helt rundt, slik at jeg ligger og ser ned på gulvet mens jeg roterer som en saktegående takvifte. Så blir alt svart.

Jeg våkner av at noen dynker ansiktet mitt med kald væske. Jeg gisper etter luft, har kvelningsfornemmelser, myser med øynene i det skarpe lyset og ser at Geir står over meg med en mugge vann. Iherdig tømmer han vann ned i kjeften min, mens jeg forgjeves prøver å svelge unna. Plutselig er ikke vannet lenger vann, men ild. Geir står og tømmer flytende flammer ned i ansiktet mitt, og hurtig ruller jeg meg unna min tidligere kamerat, hvis ansikt nå er blitt fordreid og transformert til en slags demonlignende skapnings ondskapsfulle oppsyn; legemliggjort Ondskap. Jeg er sikker på at han kommer etter meg, så jeg stavrer meg hurtig på beina og løper alt jeg makter vekk fra den djevelske apparisjonen og mot døra, som til alt hell viser seg å være åpen.

Utenfor husets vegger ser jeg ikke lenger den sterkt trafikkerte veien jeg kjenner fra før, men en skog, en mørk og tettvokst granskog med all slags tropisk fuglesang og en sterk duft av granbar, råtten mose og fuktig gress. Prøvende setter jeg ett bein foran det andre og begynner å vandre langs en uklar sti innover i skogens mørke. Jeg synes å kunne ane en lysning langt der inne, og jeg føler en sterk dragning mot denne lysningen, mot en varme som synes å stråle derfra. Så begynner det å dukke opp folk fra bak trestammene. Nesten alle fra stuetaket tidligere viser seg, samt flere andre gamle kjenninger. De strener bedagelig i retning av meg, hvilket får meg til å nøle og stoppe opp. Men de viser seg snart å være vennligsinnede, og som den naturligste ting i verden begynner jeg å føre en helt ordinær samtale med onkelen min, "Ove", som etter en liten stund med smalltalk, forteller at kona og alle barna hans er døde, noe som hensetter meg i en svært deprimert sinnstilstand, ja faktisk ansporer meg til å falle i fortvilelse mot skogbunnen og legge meg i fosterstilling og kaste opp. Alle menneskene flokker seg rundt meg og blir stående og stirre ned på meg der jeg sammenkrøllet ligger og spyr mens jeg skuler opp på dem. Pekende begynner de å le av meg, hvilket får meg til å krympe meg sammen enda mer, og så merker jeg sågar at jeg faktisk begynner å krympe i bokstavelig forstand.

Jeg blir bitteliten og forsvinner i skogbunnen mens folkene ruver som kjemper over meg og forsøker å trampe på det ynkelige legemet mitt. Ør og fortumlet reiser jeg meg, løper vekk fra de aggressive føttene, og begynner å orientere meg mellom gresstråene som ruver som redwoodgraner høyt over meg. En gigantisk mus kommer brått frem fra gresset, piper høylytt og værer med snuten i et forsøk på å få teften av meg. Skrekkslagen forsøker jeg å løpe vekk fra det hårete, enorme beistet, men jeg kan høre at den forvokste gnageren tramper bak meg, at den nærmest galopperer, og etter kort tid har den innhentet meg. Den griper tak i genseren min og sluker meg i en eneste jafs, heldigvis uten at jeg føler noen smerte, og i neste øyeblikk befinner jeg meg inne i munnhulen dens, på en fuktig tunge hvor jeg forsøker å klamre meg fast, men forgjeves, siden jeg snart mister taket og sklir nedover den glatte fordøyelseskanalen som er glovarm og fylt av en motbydelig råtten stank. Så blir alt mørkt.

Her må jeg ha mistet bevisstheten, for det neste jeg husker er at jeg våkner opp på sykehuset, med tåkete syn, sterke hodesmerter, en tunge som svidd sandpapir, en slange med intravenøs næringstilførsel stukket i armen, og omkranset av et par sykepleiere. Geir er også der, men nå i normal, menneskelig og emosjonell modus. Nesten på gråten forteller han meg at jeg løp ut i trafikken og bare så vidt unngikk å bli overkjørt etter at han prøvde å gi meg vann, at jeg prøvde å røyke illusoriske sigaretter, at jeg snakket med folk som ikke var til stede, at jeg etter sigende skal ha blitt observert mens jeg forsøkte å stjele opptil flere biler - som alle heldigvis var låste - at jeg falt og besvimte og holdt på å drukne i mitt eget oppkast, men at han til slutt fant meg nattestid, liggende nærmest livløs inne i en mørk bakgate, med hjernerystelse og blodig panne, innsmurt i mitt eget oppkast, og at jeg nå har sovet i nesten tjue timer etter at han tilkalte sykebil og fikk meg innlagt og pumpet på sykehuset.

Så, hva har vi lært? Hva er moralen? Jo, datura stramonium må være et av de heftigste hallusinogene rusmidlene som finnes, og utvilsomt det råeste jeg har prøvd. Det tar deg med på en ubeskrivelig intens psykotropisk tripp i skopolaminens og atropinens deliriske verden; en verden hinsides enhver nykter menneskelig forestillingsevne; en verden som på mange måter kan fortone seg som et våkent mareritt mer virkelig enn virkeligheten selv; et univers man ikke under noen omstendighet forlater uten å på en eller annen måte - i positiv eller negativ forstand - bli endret for livet, og hvor sjansene for å dø eller få varige mén er så store at det ikke bare er risikabelt, men endog grenser til det uforsvarlige å eksperimentere med denne planten i det hele tatt.
Vis hele sitatet...
Mye av dette her er litt for utrolig til å være sant. Og det er merkelig du har ikke nevnt så mange symptomer angående atropin. Det at du etter sigene skal ha løpt rundt stinn av atropin syns jeg virker rart.
Fordi atropin er en acetylkolin hemmer i synapsene. Altså den hemmer utskillelsen av acetylkolin, som overfører nervesignal mellom to nerveceller. Med andre ord, det motvirker overføring av nervesignaler. Og effekten av dette blir ikke borte iløpet av en dag eller to. De kan vare i uker og noen ganger over en mnd. Dette skjedde bl.a. med et befal på Værnes flystasjon som lekte seg med en skarp atropin autoinjektor. Enda visa for hans del, var en god stund på sykehus med bl.a. koma. Deretter drikke litersvis med vann, og drite mursteiner. Ellers klarte han kun å holde forelesninger etterpå. Det er det jo merkelig, at du ikke har merket noe av disse symptomene. Også merkelig at ikke alt rundt deg var veldig lyst, da atropin gjør linsemusklene i øyet avslappet. Så du har store pupiller. Du har ei heller nevnt noe om at du har fått motgift (fysostigmin), noe du må få over flere dager.

Å gi råd om dosering er umulig, siden mengden gift, altså alkaloidene skopolamin og atropin, kan variere sterkt fra plante til plante, frø til frø og blad til blad. Ulike folk får dessuten svært individuelle opplevelser ved inntak av planten, i likhet med alle andre rusmidler. Frøene kan enten spises hele eller pulveriseres og inntas oralt i væske- eller fast form; bladene kan røykes eller kokes ned til et meget potent ekstrakt. Det er rom for kreativitet hva angår inntaksmetoder, men det anbefales at det utøves stor forsiktighet og grundig research i forkant, samt at man har selskap av en nykter og forståelsesfull trip sitter - gjerne med egne psykedeliske erfaringer. Datura stramonium vokser vilt og i hager over hele landet; grunnet varmere klima har den de siste årene fått relativt stor utbredelse.

Moralprekener overlater jeg til andre å ta seg av, så det kommer ingen hyklerske pekefingre fra denne kanten. Skal jeg prøve dette igjen? Vel, kanskje i en mindre dosering, men jeg er i første omgang keen på å teste andre psykedeliske stoffer. Blant annet datura inoxia, brugmansia, belladonna, bulmeurt, mandragora, amanita muscaria og ayahuasca/DMT.

I dagene og ukene som fulgte etter trippen min hørte jeg stadig vekk stemmer i hodet, ja, jeg gjør det sågar fortsatt med ujevne mellomrom. Forpinte stemmer som messer innette besvergelser på et fremmed språk hvis opphav ennå fortoner seg som et uløselig mysterium for meg. Jeg har dessuten hyppige visuelle flashbacks og mareritt; hver natt opplever jeg svært livaktige helvetesvisjoner, visjoner som ofte inkluderer flaggermus, fugler og insekter som transformerer seg til humanoide eller demoniske skikkelser, hvilket medfører at jeg våkner opp kaldsvettende hver eneste morgen. Det skal forøvrig bemerkes at planten har rykte på seg for å kunne utløse latent schizofreni og andre psykiske lidelser hos uerfarne brukere, og at mange som tar dette stoffet ender opp som livsvarig schizofrene pasienter tvangsinnlagt på diverse psykiatriske institusjoner. Dessuten har synet mitt blitt merkbart dårligere; jeg er mer nærsynt enn jeg var før, hvilket har medført at jeg nå må bruke kontaktlinser, og jeg vet ikke om dette vil gå over med tiden. Men det var i hvert fall en helvetes tripp, lærerik såvel som skremmende, og jeg er oppriktig glad for å ha fått møte de Magiske Planteåndene som holder hus i Djevelens sakrale weed, og som innviet meg i noen av de esoteriske hemmelighetene sine. Hell yeah!
Vis hele sitatet...
Hvis du da ikke har lært (hvis dette er ekte da), ender det vel med "evolusjon i praksis". For det var alt annet enn lurt!

Husker også på nittitallet at det var noen luringer som prøvde med piggeple fra Domkirkeodden på Hamar. De ble også ganske dårlige, og ble innlagt på Hamar sykehus.

For dosene for å få rus, er veldig nære farlige doser!
Påtent og skeptisk



Siterer han over meg
Sist endret av Kutulu; 15. desember 2012 kl. 02:53.