Har lest om antidepressiva og adhd medisin. Det er noenmed noradrenalin og serotonin reaopptakshemmere. Altså, er feilen til mange at de opptar noradrenalin og/eller serotonin som er «oppbrukt»? Hva er noradrenalin?
Serotonin er vel det man trenger for å føle lykke.
Mens adrenalin er det som gir kraftig energi.

Finnes det serotonin piller? Jeg er diagnostisert med adhd og Dystymi.

Serotonin piller er vel det som kalles ssri, mens de med mest norandrenalin effekt kalles snri.

Ok men HVA er noradrenalin? Jeg vet hva adrenalin er, men ikke nor.
Hvorfor gir ssri bivirkninger dersom det er serotonin? Er det fordi hjernen min er naturlig depressiv og at den får panikk av å bli forandret til lykkelig?
Og kjemper seg tilbake?
Jeg vil da helst fungere ved å være MEG.
Hva med å spise mat som inneholder mye serotonin?

Det nærmeste du kommer serotonin-piller er 5-HTP, en precursor til serotonin.

Tar selv L-Tyrosin, som ikke er reopptakshemmer men en aminosyre. Det blir brukt av kroppen på en måte til å lage serotonin dopamin og nor-adrenalin. Vet ikke eksakt hva alle neurotransmitterne gjør, men er mye forskjellig. Nor-adrenalin er hvertfall innvolvert i effekten av kokainrus, dopamin og serotonin er knyttet til feks amfetaminer/mdma. Når når jeg merker at jeg sannsynligvis mangler noen av disse stoffene pga stimulantbruk så tar jeg 500-1000mg som fås kjøpt på nett i kapsler

Hei, jeg kan prøve. Dette kommer til å bli noe langt, men har prøvd å brutt det ned på en forståelig måte.

Hva er depresjon?

For at resten av det jeg forteller skal gi mening, vil jeg her omtale «depresjon» som resultatet av et knippe symptomer/diagnosekriterier.
Hvorfor den enkelte havner i denne tilstanden er ikke alltid lett å vite, men rent biokjemisk ser en ofte en ubalanse i enkelte signalstoffer.

Her står serotonin sentralt. Enten er nivåene lave generelt, eller så tas det opp og brytes ned for fort til at kroppen kan bruke det.
Det er ved sistnevnte at en kan bruke en selektiv serotoninreopptakshemmer (SSRI) for å motvirke konsekvensen av dette.

Hvordan serotonin relaterer til depresjon kalles for «serotonin-hypotesen».
Selv om det antagelig ikke er bare én faktor som ligger til grunne for noe så komplekst som stemningslidelser [1].
Denne hypotesen er noe omdiskutert, men noe som støtter opp under den er hvordan mangel på den essensielle aminosyren tryptofan medfører depresjons-liknende symptomer hos både dyr og menensker. Kroppen trenger L-tryptofan for å lage serotonin.

SSRI, som navnet antyder, skal hemme/forsinke opptaket av serotonin slik at det forblir i omløp lenge nok til å sette i gang forskjellige signalveier i kroppens maskineri. Funksjonen er også noe som kan observeres hos ikke-menneskelige dyr.

Serotonin

Et signalstoff og nevrotransmitter. Kalles noen ganger for «gledeshormonet».

Har en rekke funksjoner i hjernen og kroppen for øvrig, bl.a. regulering av humør, tarmbevegelse, sosial atferd, appetitt og fordøyelse, sexlyst, hukommelse, kommunikasjon mellom hjerneceller, kommunikasjon mellom hjerneceller og resten av kroppen, m.m..
Forstyrrelser i disse funksjonene er blant kjennetegnene på depresjon.

Serotonin og mange andre signalstoffer dannes i tarmen av eller ved hjelp av bakterier som bor der.
Alle mennesker har en unik tarmflora. Det har etter hvert vist seg at tarmhelse og sammensetningen av dine symbionter har skummelt mye å si for kroppen og hjernens generelle funksjonsevne.
Ting som skader tarmfloraen din kan derfor få ringvirkninger for resten av kroppens funksjonsnivå, inkludert psyke og generell atferd [3][4].

Serotonin er også forgjengeren til et annet hormon, melatonin.

Dette hormonet er med på å kontrollere døgn- og søvnrytmen din. Forstyrrelser i serotonintilgjengelighet vil påvirke produksjon av melatonin, som igjen påvirker søvnrytmen din.
Dette er nok én av grunnene til at søvnforstyrrelser er svært vanlig blant deprimerte mennesker.

Lav eller manglende tilgjengelighet av serotonin er også knyttet til en rekke andre nevrologiske og nevropsykiske tilstander.
Slik som Parkinsons, Huntingtons, autisme, epilepsi, ALS, multippel sklerose, ADHD, migrene, bipolar lidelse og andre stemningslidelser, angstlidelser, etcetera.
Det er vel enklere å liste opp nevrologiske tilstander der serotonin/serotonin-reseptorer ikke er involvert [5].

Adrenalin (epinefrin) og noradrenalin (norepinefrin)

Hormoner og nevrotransmittere som først og fremst er viktig for stress-responsen («fight or flight»).

Det har også vist seg at noradrenalin (NE) spesifikt kan påvirke depresjon.
Dette skjer antagelig gjennom NE sin regulerende effekt på motivasjon, kognisjon og intellekt.
Disse er alle viktige for den generelle sosiale funksjonen, hvis tap er et av symptomene på depresjon [6].

Selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) har derfor som funksjon å hemme opptak av både serotonin og noradrenalin slik at begge rekker å «gjøre greia si» i kropp og sjel.

Bør du medisineres?

Det er 100% opp til deg, men du bør iallfall informere deg selv om mulighetene som finnes.

En av grunnene til at mange velger bort antidepressiva er jo fordi det ofte tar uker eller måneder før en vet om de faktisk har ønsket virkning.
Funksjonen av medikamenter er veldig individuelt, så nå håper jeg at det med tiden skal bli mulig å ta en blodprøve for å vite hvilket preparat og dosering som kan passe for deg.

Selv tenker jeg at det også er veldig avhengig av hvorfor en opplever depresjon.

Hvis det er en kjemisk ubalanse som primært er fysiologisk, vil medisin (ikke nødvendigvis SNRI/SSRI) absolutt være noe å vurdere.

Kanskje litt flåsete, men sammenlikn det gjerne med diabetes 1, som også er en tilstand der kroppen ikke produserer og omsetter et hormon på riktig måte.
Her vil mangel på medisinsk behandling ha dødelig utfall, men de fleste vil kunne leve noenlunde normale liv med.

Er det da et nederlag å få den behandlingen en behøver for å klare seg?

Er tilstanden utløst av et traume eller kronisk stress, vil mange oppleve å ha utbytte av terapi kombinert med forskjellige mestringsstrategier for å opprettholde god mentalhelse.
Mange jeg kjenner har brukt antidepressiva for å «komme seg ovenpå» til et nivå som gjør at de evner å begynne å ta tak i tilstanden på egenhånd.
Etter hvert som funksjonsnivået tar seg opp, kan de vurdere å trappe ned og slutte helt. Medisinsk behandling blir da et kjemisk spark i rævva for å hjelpe dem i gang med egenbehandling, ikke en permanent løsning.

Det er kanskje delte meninger her, men jeg mener ikke at SSRI/SNRI helt alene er en god løsning.
Uten gode rutiner for fysisk og mental helse utenfor dette, er det ikke rimelig å forvente at de skal løse alle dine problemer.

Depresjon er ofte et komplekst problem, med en kompleks løsning.

En annen måte å øke nivået av serotonin i kroppen på en «naturlig» måte kan f.eks. være å trene jevnlig og spise sunt.
Et bra kosthold kombinert med trening og nok søvn legger grunnlaget for en sunn hjerne.

Nei, du kurerer nok ikke depresjon med trening eller kosthold alene, men trening har vist seg å være svært positivt som et ledd i å bli bedre [7].
Et balansert kosthold vil selvsagt gi kroppen den den trenger for å lage signalstoffene nevnt over. Og husk også hva jeg sa om tarmbakterier tidligere. Matvarer som inneholder såkalt prebiotika kan være med på å forbedre den generelle tarmhelsen.

Lys er også noe som påvirker mange, særlig i mørketiden.
Lysperiode eller fravær av sollys kan bidra til en kombinasjon av slapphet, endret appetitt, søvnforstyrrelser og nedsatt humør som noen ganger bli kalt «vinterdepresjon» eller «sesongdepresjon».
Usikker på om dette er en faktisk diagnose i Norge, men diagnosemanualen i USA opererer med seasonal affective disorder (SAD), som kanskje er et litt mer presist begrep.

Håper dette svarte på noen av spørsmålene dine.
Gi beskjed hvis du vil at jeg skal utbrodere på noe av dette.

Noradrenalin blir agonisert av efedrin og kaffe, eller tar jeg feil?

SSRI/SNRI er en klasse medikamenter som er uhyre omdiskutert.
Det har til og med blitt hevdet at de ikke har noen terapeutisk effekt på klinisk depresjon (se artikkel nedenfor), og hvis/når de fungerer, vil det være veldig individuelt hvor effektivt det er og ved hvilken dose dette forekommer.

Usikker på hvilket nivå du/dere er på med tanke på nevrologi, så la oss ta det fra børjan. Et lite lynkurs i nevrobiologi.

Her er en generisk nervecelle (nevron):


I likhet med mange andre celler, har nevronet en kropp med en cellekjerne.
I motsetning til de fleste andre celler, har den også en lang hale (akson) og forgreninger fra kroppen (dendritter).
Det er disse som gjør at nervecellen kan sende og motta informasjon – med andre nevroner, eller celler i resten av kroppen.

Nevronene er koblet sammen i komplekse nettverk med knutepunkter (ganglier) innimellom.
Hvis en zoomer inn, kan en se at det er en slags åpning mellom enden på én nervecelles akson og tuppen på dendritten hos en annen.



Denne kløften kalles en synapse og tillater nevronene å sende bobler med signalstoffer over til andre siden.

Det finnes mange forskjellige typer nevroner og støtteceller, hver med en rekke ulike, noen ganger mystiske funksjoner.
Det er en svikt i ett eller flere ledd i dette systemet som danner grunnlaget for mye av det vi tenker på som nevrologiske eller nevropsykiske sykdommer.

Hos noen handler det om at signalstoffene ikke klarer å hoppe over kløfta, hos andre er det isolasjon utenpå aksonet som smuldrer opp og sender det elektriske signalet på avveie.
Hos atter andre er det bare ikke tilstrekkelig tilgjengelighet av signalstoffer. Eller at disse blir ikke lest av riktig av reseptarsystemet som skal videreformidle og forsterke informasjonen.

Informasjonen sendes gjennom elektriske nerveimpulser som dannes av misforholdet mellom ladde partikler i vesken i og utenfor cellen.
Dette systemet er nøye kontrollert og har en innebygd hvilemekanisme der nervecellen må «lades opp» med nye partikler for å kunne fyre av et nytt signal.

Mange av signalene som sendes er gjennom nevrotransmittere. Vi har en hel rekke med nevrotransmittere med forskjellig virkning på hjernen.
Noen er lokale og mer snever i sin funksjon, andre diffunderer til omliggende vev og har en mer modulerende effekt.
Ellers har vi også hormoner i forskjellige klasser som setter i gang diverse dominoeffekter i kjøttroboten vi kaller kroppen vår.

Serotonin og effekten av dette har allerede blitt nevnt, uten at jeg gikk for mye i detalj på det nevrologiske.
I hjernen, fungerer serotonin både på post- og presynapitske reseptorer involvert i kognisjon, impulskontroll og bevegelse. Dette gjennom å—
1) modulere aktiviteten til forskjellige typer nevroner, og
2) kontrollere utskillelsen av andre nevrotransmittere, slik som glutamat, GABA, acetylkolin og dopamin [1].

Hver av disse har igjen sin egen virkning på hjernen. Noen virker stimulerende, andre hemmende på aktiviteten til nevronene.
Vil tro at iallfall noe av effekten av GABA og dopamin er kjent blant befolkningen på Rusforumet.

Wow! Dette begynner allerede å bli latterlig innfløkt, men jeg føler det er nødvendig å vise litt hvor komplekst dette systemet er.
Og at trass alt vi vet, er det nok enda mer som er mysisk og uventet med den fettbaserte CPUen vi har mellom ørene.

Så, over til spørsmålene dine.

Gitt at SSRI gjør det det SSRI skal gjøre (øke tilgjengelig serotonin), så i teorien ja.

Føler ikke at jeg kan gå i voldsom detalj, men tilstander som depresjon gjør ikke bare at en føler seg dritt – det deprimerte sinnet vil også ha et annet perspektiv på livet generelt.

Svart-hvit-tenking er vanlig, navlebeskuing og en snever virkelighetsoppfatning likeså.
Måten hjernen lærer, husker og behandler informasjon på endres, svekkes.
Gi det nok tid, så vil også fysiske strukturer i hjernen begynne å forvandles i takt med hvilke nervebaner som blir opprettholdt, og hvilke som neglisjeres.
Amygdala krymper, hippokampus krymper, hele jævla hjernen krymper [2]!

Kommer en seg ut av det, vil en likevel kunne sitte igjen med fysiske spor som kan ta lang tid å endre [3]. Heldigvis er hjernen plastisk, sier jeg bare!

Noe jeg lærte nylig er at mange som lider av tilstander slik som demens og suicidal depresjon bokstavelig talt mister evnen til å se for seg et «framtidig jeg».
At ting kan endre seg, at de noen gang skal kunne føle det annerledes enn det de gjør akkurat her og nå.
Stemningslidelser er temmelig urovekkende. For meg virker de nesten som en destruktiv kraft, et slags anti-liv.

Klart slikt vil kunne påvirke atferd og livssyn.

Et par artikler for den som vil dykke litt dypere ned i materien:

• The Therapeutic Action of SSRIs Is Serotonin Reuptake Inhibition — Or Is It?
  
• Mood is indirectly related to serotonin, norepinephrine and dopamine levels in humans: a meta-analysis of monoamine depletion studies
  
• Emerging mechanisms and treatments for depression beyond SSRIs and SNRIs

Sistnevnte vil være interessant for dem som ønsker å lese om alternativer til antidepressiva og «serotonin-hypotesen» som ble nevnt i min kommentar over.
Eller bare lære mer om mulige forklaringer for hvorfor antidepressiva kanskje ikke fungerte for dem, som jo er tilfelle for veldig mange.

Ja, virkningen(e) kan være veldig individuelle, men både jeg og sikkert flere med meg kunne ha hatt interesse av å lese dine erfaringer her.

Del så mye som du er komfortabel med!

Ts her. Hva tenker dere om adhd medisinen da? Jeg har så lyst på å ruse meg, men jeg vil ikke ta noe ulovlig. Jeg vet at jeg kommer til å være full av angst, få lyst på mer osv. Konmer ikke til å klare å gi slipp på opplevelsen.
Jeg vet heller ikke hvor jeg får og tar meg ikke råd.
Jeg elsker snus. Men den er kortvarig og til slutt tenker du på alle pengene. Du har brukt.
Jeg hater røyk.
Jeg hater alkohol.
Jeg har pustet og holdt den slik at jeg har stivnet, men dette er også en kortvarig rus. Dessuten når du har gjort det mye så får det ikke virkning lenger. Jeg puster ut og inn dypt 40 ganger for så å holde i 1 min, puster helt inn og holder 15 sek. Samme om igjen 40x 3, hold og helt inn og hold. Man kan bli litt svimmel men på en god måte.
Jeg bruker Ritalin men aner ikke om kroppen tar det opp?
Jeg løper og løper og tar styrkeøvelser.
Men hva vil skje på Aduvanz?

Siden du spør: jeg synes ikke du skal bruke A-preparater uten samråd med lege, eller før du har en diagnose som tilsier at du behøver dem.

Dette er min profesjonelle mening som måke.

Man må som regel vente litt på et svar på forumer hehe. Det første som kommer er enten en som stiller spørsmål eller en som er litt «moralist».
Jeg har diagnose adhd. Jeg får det av lege

Dette har vært følt før. Det kan være kaffen. Det kan være treninga. Det kan være Ritalinen. Det kan være meg
Så irritabel og full av energi. Jeg kommer til det punktet at så fort noen snakker til meg så brytes boblen min og jeg blir irritert. Viser det ikke, jeg bare blir det. Det er ikke en veldig rosa boble. Det bare er at jeg tenker for meg selv.
Jeg er full av energi. Jeg får sånn angst av det. Jeg vil hit og dit.
Jeg går bare og analyserer hva andre tror om meg. Hvordan ser jeg ut ? Hcordan oppfører jeg meg?? Huff....

Det har med at reglene våre ikke aksepterer forhærligelse eller anbefaling av rusbruk. Du kunne godt nevnt at du hadde diagnosen og fikk det fra legen, så har de andre brukerne et bedre grunnlag for å svare deg.

Du ser ut til å inneha den klassiske meningen om at ting kan fikses med medikamenter/stoffer alene. Vi mennesker er ikke så enkle desverre. Dette gjelder også Bothrops spørsmål lengre oppe, det er alt for mange faktorer inn i bildet for å kunne forutsi hvordan et spesifikt menneske vil reagere på f.eks et SSRI-medikament i så spesifikke termer.
Disse medikamentene og behandlingene er resultatet av forsøk og vår forståelse av stoffenes interaksjon med flere mennesker, vi ser på det helhetlige bildet i stedet for detaljer i den enkelte pasients opplevelse. For å si det på en litt krass og kald måte så er hva den enkelte pasient opplever revnende likegyldig, da de er et resultat av tilstanden de er i og vil utfolde seg forskjellig fra person til person. De vil ikke på noen måte bidra i å bedre en persons tilstand og man kan også argumentere at å legge for mye vekt på de kan være kontraproduktivt.
De skal utforskes til en viss grad ja, og her kommer terapi inn i bildet, for utdannelsen deres går ut på hvordan man best utforsker disse tankene, eventuelt bearbeider de for å så legge de til side. De som har erfaring med meditasjon kjenner igjen konseptet om å annerkjenne tankene og følelsene, ikke "føle" de slik at de tar over kontrollen, men å observere de, akseptere de og så la neste følelse/tanke komme inn i bildet.

Jeg prøver på ingen måte å bagetelisere det du opplever, jeg har ingen vanskeligheter for å tro at du har det kjipt, og at den påfølgende viljen til å fikse dette fort står så sterkt at du nesten er villig til å prøve hva som helst bare det skjer fort er rådende.

Kortvarig glede nå som med rusen du higer etter, vil ikke hjelpe på lang sikt, og å håndtere dette alene er ofte langt fra en god måte å takle problemene på, så jeg håper virkelig du vil ta dette med fastlegen din, og få henvisning til terapi. Det vil ta tid, og det vil virke tåpelig, men det vil hjelpe mye bedre enn å sitte å se inn i seg selv på denne måten.

Hele livet har jeg vært slik. Jeg er ekstremt sjenert har vært. Har hatet det. Har veldig lav selvfølelse. Jeg har Dystymi i tillegg.
Jeg ruser meg ikke. Jeg føler ikke jeg har rett å være lykkelig. For da må det være noe galt. Sikkert fordi kroppen min har blitt vant med å være ulykkelig.
Saken er at jeg mister hele karrieren og ja, livet dersom jeg bare «godtar» at ting tar tid. Jeg skjønner ikke hvorfor folk MÅ si det hele tiden. Er det en setning som er demotiverende og har ødelagt mye for meg er det denne ekstremt viktige «det er ingen quick fix» Ok så lenge det går sakte eller tar hele livet så er det Ok? Hvis du blir fort glad liksom allerede 1 mnd etterpå så er det noe feil og du er enten manisk eller har «rømt» fra den du er.
Jeg driter egentlig i hva som er vanlig, bare jeg kan leve det ene livet tilfredsstillende.
Jeg har jo hatt gode forutsetninger for å nå drømmene mine (ikke alle selvfølgelig) men hver bidige en har blitt slått i bakken pga forbannelsen jeg har over meg. Det er ikke så kult når resten av vennene dine bare går videre, og du er den ene som blir værende igjen med det samme gamle hele tiden

Poenget er, det finnes en menger med psykoaktive stoffer som vil dekke over symptomene dine og gi deg selvtillit, men de gjør bare akkurat dèt, dekker over symptomene ved å enten påvirke kjemien eller selv fungere som analoger av de eksisterende nevrotransmittere.

Over tid vil du utvikle en toleranse og må bare øke dosene eller gå over på sterkere stoffer, og det her er nettopp grunnen til at vi henviser slike spørsmål til de som er kvalifisert til det: Freak forum er ikke kvalifisert helsepersonell, og vi glir nå ut på amatørdiagnosering av problemene dine, noe reglene sier klart fra om ikke er tillatt..

Vær så snill å gå til legen din, som faktisk har en lang utdannelse han eller hun baserer rådene sine på, om legen din ikke kan hjelpe har de nettverket til å henvise deg til spesialister som har rett kompetanse, og ikke en gjeng idioter her på nett.

End of discussion.