Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  5 2162
cPTSD har sympotmet "repeated search for a rescuer", altså "gjentakende søk for en redningsperson" på norsk.

Det er et ganske vagt symptom, men jeg kjenner meg fremdeles ganske godt i det (jeg har diagnosen).

Det hadde vært fint å høre deres formeninger på hva det betyr.
Er dette noe som de fleste med cptsd har? Aldri hørt om dette før og skjønner ikke helt hva det betyr. Kan det være at traumene per definisjon er for vanskelig å håndtere slik at en trenger en utenforstående som kan hjelpe til? Å dissosiere eller "fade ut" er jo noe som mange med kompleks ptsd kjenner til. Det er jo noe som skjer fordi det ikke er ryddet opp i gammal dritt. Det kommer gjerne etter økt symptomtrykk, når feks flashbackene blir for heftige og periodene med tunge flash blir lengre. Mange går jo i årevis og sliter uten å tørre å be om hjelp, eller uten å klare å be om hjelp. Og kanskje skjønner de ikke helt selv hva de sliter med og hvorfor alt er så komplisert.

Nei jeg vet virkelig ikke, dette ble ren gjetning og tolkning fra min side. Er for matt idag til at jeg orker å søke opp begrepet etter sette meg bedre inn i det så jeg tar jeg passiv tilnærming og avventer og ser hva andre skriver.
Jeg må forresten beklage grammatikken min, det er selvfølgelig "søk etter", ikker "søk for".

Jeg forstår "gjentakende søk etter en redningsperson" som det å hele tiden lengte etter noen som kan "redde" meg. Hva å "redde" en gang betyr vet jeg ikke helt; det er bare en følelse. Selv om jeg vet at jeg ikke er i fare eller noe, så lengter jeg etter noen som kan "redde" meg.

Det er en vag følelse, og vanskelig å forklare. Det er vel derfor jeg ønsker å høre noen andres tanker på det.
Kjenner til denne ja.
For min del utarter det seg ofte i form av at jeg blir litt for hekta når jeg møter noen som liker meg og ender opp med å kreve for mye tid og oppmerksomhet av den andre personen. Så fordi jeg er redd for å miste venner tviholder jeg i de til de ikke vil være der mer.

Tanken "hvis bare" går ofte igjen i tankemønsteret også. Hvis jeg bare hadde det verktøyet, hvis bare jeg hadde en venn som, hvis bare jeg møtte en mann som, hvis jeg bare kunne kjøpe den tingen, hvis jeg bare kunne...

Som kronisk somatisk syk i tillegg er dette en vanskelig balanse av reelle hjelpemidler jeg har bruk for eller unnskyldninger jeg kommer med for å ikke gjøre tingen nå/før jeg får hjelp...
Har ikke hørt det som et spesifikt symptom på cptsd, men fenomenet er jo kjent (salvation complex eller noe sånt?) Jeg tenker kanskje at det henger sammen med en manglede følelse av kontroll/agens, som er ganske sentralt i traumer. Når man har erfaring med å være låst og prisgitt andres forgodtbefinnende, så er det vel en naturlig respons å håpe på å bli reddet.
Sitat av MadameFraulein Vis innlegg
Kjenner til denne ja.
For min del utarter det seg ofte i form av at jeg blir litt for hekta når jeg møter noen som liker meg og ender opp med å kreve for mye tid og oppmerksomhet av den andre personen. Så fordi jeg er redd for å miste venner tviholder jeg i de til de ikke vil være der mer.

Tanken "hvis bare" går ofte igjen i tankemønsteret også. Hvis jeg bare hadde det verktøyet, hvis bare jeg hadde en venn som, hvis bare jeg møtte en mann som, hvis jeg bare kunne kjøpe den tingen, hvis jeg bare kunne...
Vis hele sitatet...
I mitt tilfelle så er det for det meste kvinner jeg enten blir utrolig fascinert av, eller betatt av. Ofte så mye at jeg skremmer dem bort.

Det hender at jeg tar meg selv i å tenke ordet "hjelp" om og om igjen, som om det skulle ha betydd noe. Det er merkelig å tenke uten å vite hva man selv mener.