Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  18 5420
På grunn av etterspørsel fra brukere her på forumet har jeg tenkt å skrive ned noen av trippene mine. Jeg har vært litt imot å skrive ned mine tripper, for det er ekstremt vanskelig for en annen person å kunne se trippen fra mine øyne bare ved å lese noen ord og enda vanskeligere å forstå hva jeg har fått ut av dette i ettertid. For å gi dere best mulig forståelse for hvordan jeg opplever det og hvordan det preger mitt liv vil jeg legge ut de tre trippene som har skilt seg mest ut og har hatt mest betydning for meg.
Dette er en etterfølger av mine rapporter Norsk Fleinsopp - Starten på alt! & LSD - Tilbake til det naturlige!



[CENTER]http://img191.imageshack.us/img191/3888/s616opp.jpg[/CENTER]


Innleding: Månedene før denne rapporten var jeg blitt meget interessert i kultivering av psilocybin innholdig sopp, og mentalmelts store guide var til stor hjelp. Soppen jeg har kultivert er Psilocybe Cubensis, av forskjellige strains som Palenque, Golden Teacher og Mazatapec. Soppen fra to av disse prosjektene hadde jeg tørket å lagret på lufttette glass. Siste prosjekt hadde akkurat flusha ferdig, og disse soppene var plukket og lagret i en plastboks i kjøleskapet, som fersk vare.

Det er August 2009. Jeg S og C (fra forrige historie) hadde planlagt denne trippen i en stund nå, og denne dagen passet bra. Jeg, S og C bor forresten sammen, og denne trippen vil holde plass i huset vårt. Vi hadde ryddet klart, tent stearinlys, dempet belysningen, trekt ned gardiner og hengt opp noen gjenstander for og få litt mer psykedelisk stemning. Jeg og S var i Amsterdam i sommer, og der gikk vi til innkjøp av noen flotte veggtepper. To av disse veggplakatene reagerer på UV-lys, så vi hadde hengt opp en lampe som lyste mot disse to. På oversiden av "hovedsofaen" hang vi det store veggteppet, i god utsikt for første øyekast når man kommer inn til stuen. Elefanten på det store veggteppet er gudeskikkelsen Ganesha, fra hinduismen, som symboliserer (veldig kort forklart) intellektet og visdommen.


[CENTER]http://img706.imageshack.us/img706/5290/616n.jpg[/CENTER]


[CENTER]Så starter det![/CENTER]


Jeg tok fram glassene med den tørkede soppen, og plastboksen med den ferske soppen. Klipte den tørkede soppen til små biter, og kuttet opp den ferske soppen i biter med kniv. Hver strain ble delt opp i 3 like doser. Så nå satt vi alle tre med en skål hver, fylt med sopper av forskjellige typer. Vi ble litt overrasket over den store mengden sopp. I overkant av 5-7 gram. Våre kopper ble fylt med tevann og deretter kastet vi soppen oppi. C synes det smaker ekkelt, men jeg har blitt ganske vandt til smaken, så jeg tar en slurk i blant mens jeg lar de magiske soppene snurre rundt i munnen før jeg tygger forsiktig og svelger ned. Den norske fleinsoppen jeg har spist har minnet meg litt om en smak blandet av jord, gress, natur og sopp. Denne typen hjemmedyrket meksikansk fleinsopp hadde ikke de smakene, men smakte veldig ren sopp smak.

Vi var tomme for toalettpapir, så mens vi ventet på effekter gikk vi til butikken som ligger 5 minutter unna. Det var skyfri himmel, varmt og en sterk skinnende sol. Jeg var glad, og praktiserte pusteteknikker som en gående meditasjon. Jeg var klar over at effektene ville inntre i butikken, og det kunne bli litt ubehagelig i køen, men jeg var forberedt på det. Jeg måtte bare fokusere på én ting, den ene tingen jeg må gjøre om gangen, ingen tid til tenking. Vi har ikke sagt ett eneste ord på hele veien til butikken. Når vi er ett par minutter unna butikken føler jeg kjente psykedeliske følelser, pluss en svak bodyload, komme snikende.

Jeg sier de kan vente på utsiden mens jeg går inn alene. De velkjente følelsene av psykedelika jobber seg opp og jeg er fast bestemt på og gå direkte til hyllen med toalettpapir. Jeg behersker motorikken av kroppslige bevegelser bedre enn før, føler jeg. Jeg går raskt, men er samtidig rolig, og dodger alle menneskene helt perfekt uten noen stopp. Jeg har nå toalettpapiret og begynner å gå mot kassa. Jeg var klar over at når jeg må stå i ro i kø vil ting begynne og kjennes kraftigere, men jeg visste jeg ville holde ut. Når jeg kom fram til køen stanset jeg, og da begynte body loaden og bli kraftig. Jeg holder armene sammen, og begynner diskré med pusteøvelser igjen. Jeg ble varm i kroppen, og bokstavene på veggen begynner og danse. Bokstavene beveger seg opp og ned, fram og tilbake, pulserer og ser relativt levende ut. Jeg hilser og smiler til kassadama og betaler for meg, etter og ha stått i en kø som føltes evigvarende ut.

[CENTER]Inn i den psykedeliske verden, i full ekstase.[/CENTER]

Jeg fant S og C liggende på gressplenen på yttersiden. C så relativt stresset ut, men lettet for at vi var ferdig med vår ærend. Nå gjensto det bare en liten gåtur, samtidig en sterk psykedelisk opptur, på veien ned til huset. Det var godt og komme ut av butikken, og vekk fra "vanlige mennesker". Jeg kunne endelig gi fullstendig slipp. Jeg kunne slutte og holde igjen for effektene og heller la bølgen med psilocybin skylle over meg, uten at jeg sto imot. Jeg husker jeg sa til meg selv, inni hodet: "Gi slipp, flyt med, overgi deg, gi slipp". Ettersom jeg nå har noen psykedeliske opplevelser bak meg har jeg kunne praktisere og gi slipp litt lettere, uten noe mentalt konflikt. Etter jeg gjorde dette følte jeg ett enormt rush med energi flytende igjennom hele kroppen min. Det rushet av følelser som skøyt igjennom kroppen min var sterkt. Det spredde seg til hver eneste del av kroppen, opp og ned, til hjertet, til hodet, ut i armene, ned til fotene, og sirkulerte fort og intens, men samtidig behagelig og betryggende. Hver celle i kroppen brant av lykke. Det føltes ut som om himmelen la seg ned mot bakken, energien i luften formet seg rundt meg som en boble, og plutselig sprakk denne boblen. Når boblen sprakk var jeg totalt ute i tripp. Alt var vakkert og behagelig og se på. Trærne, himmelen, sola, lufta, gresset fikk velkjente livlige effekter, som ofte følt på tripp. Det var klare farger, bølgende pulseringer, og alt var så mye mer ekte og realistisk enn vanlig, på en måte. Alt det skjedde på noen få sekunder, og jeg har aldri opplevd en så kjapp og direkte overgang fra den normale verden til den psykedeliske verden. Det jeg nevner som denne boblen kan sammenlignes med det jeg i forrige rapport nevnte som speilet mellom meg og virkeligheten. Jeg følte meg kjent, og var glad for og være tilbake. Det var som og komme hjem til det trygge og velkjente, forståelige og vakre.

Jeg mumlet fram noe som " alt, øh.. er, øh, uhm....", i ett tappert forsøk på og forklare hva jeg opplevde akkurat i det øyeblikket, men jeg stanset fort og forklare. Jeg forsto at det fantes ikke noen ord for dette, ihvertfall ikke mens jeg var i den tilstanden jeg var i. Så jeg lot heller være å prøve og få de andre til og kunne se ting fra mitt perspektiv, og nøyt heller det fantastiske jeg opplevde. C følte seg dårlig, og sjinglet bortover veien. Han hadde ett ansikt fylt av frykt og fortvilelse. Jeg har, ved tidligere omstendigheter, mange ganger snakket til han om hvordan man skal gjøre det i en tripp for og få det mest behagelig, men han er en slik sta person som ikke vil høre og vil bare kjempe imot. Jeg så det var nettopp det han gjorde nå. Han kjempet imot. Han ville være sterkere enn soppen, vise dominans og fortelle at han takler det. Det handler ikke om det, men jeg orket ikke si noe, fordi jeg vet ord som "gi slipp" ikke ville gitt noen mening for han. Han må oppleve dette selv tenker jeg. Han brekte seg stadig i veikanten. Han spydde nok ett titals ganger på den korte strekningen hjem.

Vi gikk en bakvei til nabolaget huset vårt ligger i, som er ett veldig fint nabolag med bare ordentlige familiefolk. Jeg fikk følelsen av at vi kom til og møte på vår nærmeste nabo i stien ned til vårt hus. Men jeg følte ingen frykt for dette, og tenkte det ville gå bra. S nevner at han ser naboene, og jeg sier at det vil gå bra, de vil ikke forstå noe. Vi går rolig forbi de og hilser på en vanlig måte. Vi gikk inn, og vi møtte ett magisk møte med stua. Plakatene som reagerte på UV-lys lyste opp mer enn de noen sinne har gjort. Ganesha svevde fram og tilbake, og vinket med armene sine, veggteppet var blitt veldig 3D. Det var blå-nyanser i tak og vegger fra UV lyset, og lyset fra stearinlysene ga fra seg ett veldig livlig fint lys på veggene og ellers rundt seg. Bodyloaden var ekstremt sterk nå. Jeg satt på albumet Nothing Lasts... But Nothing Is Lost av Shpongle. Planen var og høre dette fra første sang, til slutten av albumet. Hver eneste sang i det albumet henger sammen, men samtidig så bølger "humøret" til sangene veldig mye, så det tenkte jeg kunne være meget spennende under en trip. En langvarig historie av rolig harmoniske lyder, til hissige intense sprettende lyder, alt med ett veldig mystisk og spennende vri.


[CENTER]Den indre reise starter behagelig, fargerikt og fylt med mønster[/CENTER]

Soppen gjorde meg sliten, og ekstremt slapp. Hele kroppen min føltes som gelé, uten noen muskler. Bodyloaden tok helt overhånd. Jeg la meg ned i sofaen og dro ett pledd over meg. S og C la seg også i hver sin sofa. Jeg lukket øynene igjen og lyttet til musikken. Bodyloaden dro meg hardt ned i sofaen, og musikken var veldig vakker. Musikken fikk dypere toner enn normalt, og den la en veldig trippy tone på hele situasjonen. Jeg hørte lyder og rytmer i låtene som jeg ikke hadde hørt før. Hver eneste lyd var veldig vakker, morsom og betydningsfull for helheten av låtene. Det var godt og bare ligge der med øynene igjen, uten og prate, uten og ha kontakt med noen andre.

Under øyenlokkene mine florerte det av CEV. Det var tribale mønster, i sterke farger, som omformet seg i slangeaktige bevegelser. Stjerner, rundinger, firkanter og andre geometriske symboler som snurret rundt og formet seg til forskjellige former og fasonger. Det var klare farger som rød, gul, grønn, blå, og diverse blandinger av disse fargene. Det som gikk mest igjen var fargede bånd som vokste seg større og større, i lengde, som diverse tribale mønster og de sykeste snurrende spiraler. Det omformet seg konstant, og alt var i bevegelse. Noen ganger forsvant alt, så dukket det kanskje opp små blå prikker under øyenlokkene, blå skinnende prikker som kom nærmere og formet seg sammen til disse båndene igjen, som vokst i lengden. Båndene skiftet måte og bevege seg på, noen ganger var det som en slange, noen ganger var det i en spiral, noen ganger var det dette fantastiske tribale mønstrene. De krysset hverandre, og alle oppførte seg unikt. Som en helhet krysset de seg sammen, og lagde stadig nye psykedeliske figurer og symboler. Jeg er ganske sikker på at musikken hadde en påvirkning over hvordan mine CEV oppførte seg, for noen ganger var det raske intense bevegelser, mens andre ganger gikk ting veldig rolig og harmonisk.

Jeg hørte en latter fra det fjerne, og ble da oppmerksom mot hva jeg gjorde, noe jeg helt hadde glemt. Jeg var ikke klar over at jeg var på tripp. Først da hørte jeg bevisst på musikken, noe som tidligere bare var en underliggende bølge som styrte hele greia. Jeg åpnet øynene mine. Jeg så taket som flere parallelle lag av fysiske tak som lå oppå hverandre, og alle lagene vibrerte veldig sterkt. Taket gle lengre vekk fra meg, og kom nærmere meg. Dybdesynet mitt var ikke fast, men fram og tilbake. Taket var veldig blått, men det var nok pga UV-lyset. Det var S som lo og han fortalte om noen begevelser Ganesha gjorde. Det virket som Ganesha prøvde og fortelle han noe, fortalte han. Jeg var veldig svett. Jeg tok meg en stor slurk fra vannglasset som sto på bordet, og la meg tilbake i samme stilling og dro pleddet over meg. Jeg lukket så øynene igjen.
[CENTER]"The obstacle is the path"[/CENTER]

Bodyloaden jeg følte var sterkere enn jeg noen sinne har opplevd. Jeg svettet fra hodet, nakken, overkroppen, til og med fotene. Jeg kunne rett og slett føle svetten rant ut av meg. Musikken var veldig intens for øyeblikket. Jeg prøvde og komme tilbake til den forrige tilstanden jeg var i, ved og fokusere på CEV. Det var veldig mørkt under øyenlokkene mine nå. Ikke bare svart, men ett dypere, mer intenst mørke. Det var som og stå i en stor, åpen hall, som var helt i mørke. Det føltes ut som om det svarte rommet, under øyenlokkene mine, var så ufattelig stort og mørkt. Jeg følte ekko av tomrom. Jeg hadde en følelse av hvor kroppen min var plassert, men jeg ble dratt langt vekk. Lengre inn i det dype mørke rommet av ingenting.

Jeg fikk plutselig en del tanker rundt dumme ting og dårlige avgjørelser jeg har gjort tidligere i livet mitt. Mennesker som står meg nært som jeg har såret og skuffet med min egen egoisme og idioti. Tanker om min familie spinnet rundt i hodet mitt som en tornado. Jeg følte meg veldig dårlig. Ikke fysisk dårlig, men en sterkt ubehagelig tilstand. Visuelle effekter oppsto igjen, som dystre og mørke. Svirrende fluer i full panikk. Insekter med ekle ben, som krøp stresset rundt. Visjonene var nå fargeløse, men i forskjellige svarte og gråe toner.

Jeg hørte en viskende stemme, som var rettet mot meg. "Kom til meg. Jeg skal vise deg. Kom mot meg. Følg meg. Kom, hit, kom hit! Jeg skal vise deg! Kom, kom kom kom...", sa stemmen som ble svakere og svakere. Det var soppen som pratet til meg, tenkte jeg. Jeg dro lengre inn i det bekkmørke rommet, uten noen tanker om hvorfor, eller hva som ville skje. Jeg bare visste at dette måtte jeg gjøre. Jeg stoler på hvor soppen fører meg, og hva psykedelika gir meg av opplevelser er alltid for mitt egent beste, uansett om det er motgang eller ren ekstase.

Det tomme universet jeg opplevde, og oppholdte meg i, begynte plutselig og spinne rundt og rundt og rundt. Jeg ble dratt igjennom universet med en helt utrolig fart. Jeg gikk igjennom følelser som var harde og takle. Det føltes ut som uvante føleser, som jeg ikke har mestret. Noen ganger stanset alt opp, for og så skyte meg fram i full fart igjen. Det var som om alt stoppet, for og begynne på nytt igjen. Jeg ble sendt igjennom en rekke av disse fryktfylle, ubehagelige og uvante følelsene som jeg følte jeg ikke hadde mestret. Se for deg en oppskåret rullekake, og hver av stykkene var en slik følelse. Jeg ble sendt igjennom rullekaka. Når jeg ble sendt forbi en følelse kom det en ny. Jeg fikk ikke tid til og kjenne på følelsen, for og så akseptere den, bli i ett med følelsen, for og så mestre den. Alt gikk i en loop, en rask loop. Tiden gikk fort, så stoppet opp, så sakte, fort, sakte, fort fort. Jeg gikk igjen og igjen igjennom denne rullekaken med følelser, men med enkelte pauser når tiden stoppet helt opp. Når tiden gikk sakte ble jeg sittende i samme følelse i lengre tid enn når tiden gikk fort. Når tiden stoppet fikk jeg enkelte ganger tanker om at jeg vil ut. Men da fikk jeg en sterk tanke om at jeg måtte bli. Jeg måtte holde ut. Jeg måtte mestre dette. Da jeg fikk disse korte pausene hvor tanker slapp til, var det eneste som gikk gjennom hodet mitt: "Hold ut, hold ut!".

Disse følelsene ble jeg mer og mer kjent med, og til slutt var det enkelte kakestykker i den rullekaka jeg fikk gå igjennom med og føle meg fri, fullstendig, komplett, behagelig og avslappet. Så gikk det tilbake til neste følelse. Slik foregikk det helt til alle disse følelsene var mestret. For meg føltes det hele ut som en evighet. Langt lengre enn mitt liv. Tall, dager, måneder eller år kan ikke beskrive den oppfatningen jeg hadde av tiden jeg var der inne. Det var en vanvittig intens og skremmende opplevelse.

[CENTER]Gjenfødelse - "evolving the stream of consciousness"[/CENTER]

Jeg så ett pulserende, glødende lys, som utvidet seg og ble større og større. Til slutt eksisterte universet bare av lys, ett sterkt glødende lys av kjærlighet. Ett kort øyeblikk dukket det opp spørsmål som: "Er jeg dø nå?". Jeg kjente da en rushende følelse av energi igjennom kroppen min. Plutselig var jeg tilbake i kroppen min, og åpnet øynene med en gang. Jeg så huset vi satt i, og mine venner. Jeg følte meg som født på ny. Jeg var renset og utrolig glad for og være tilbake. Jeg var takknemlig for livet mitt, men jeg følte en lengsel etter og møte min familie. Jeg ville ordne opp med min familie. Det var noe jeg forsto jeg måtte gjøre. Det var viktig for både meg, og dem, for og komme videre.

Shpongle var ferdig for en god stund siden så jeg satte på albumet Drums of the Shaman (2002) av James Asher. Det er ett helt rått album, av blandete instrumenter og rytmer fra gamle kulturer og urfolk fra India, Indianer-Amerika, Afrika. Instrumenter som didgeridoo, fløyter, trommer og chanting blir mixet sammen til en vidunderlig mix av hellig, naturlig, meditativ transe musikk (uten at det er buddhistisk tempelmusikk, men litt mer heavy og rytmisk). Google albumet, og si gjerne din mening om hva du synes om det (etter du har hørt hele med ett åpent sinn).
Prøvesmak: Første låt i albumet.

Tiden av trippen etter det føltes ikke så intens og ukontrollerbar psykedelisk som før. Hadde lite visuelle effekter, ingen bodyload, kontrollerbare tanker, og ett klart sinn. Alt hadde bare ett vakkert psykedelisk skinn over seg, og jeg var i en opplyst, nyfødt tilstand av klarhet og forståelse. Jeg hadde en forståelse for alt som ble sagt, og det føltes ut som om jeg visste reaksjonen på alt som ble gjort og sagt. Det var slik at hvis jeg stilte spørsmål eller sa noe, så visste jeg alltid hva svaret ble, eller hvordan de ville tolke det, eller hvilken vei samtalen ville ta. Jeg hadde en følelse av forståelse, før og under hendelsen skjedde. Jeg visste hvordan reaksjonene ville være på ting som skjedde, hvordan sangene ble hørt, eller hva som ble sagt. Det var ikke slik at jeg satt og tenkte på hva som ville skje 2 min fram i tid, fordi jeg tenkte på den måten. Det jeg sa, ble sagt på impuls. Alt fungerer som ping (utløsende faktor) - pong (reaksjon) - ping - pong. Sender man en ping, får man ett pong. Når jeg sendte ping, hadde jeg forståelse for ponget, som var fram i tid. Mens den utløsende faktoren ble sendt ut (musikk, situasjon, spørsmål, generelt ting ellers som ble sagt), og i mellomtiden før det hadde nådd reaksjonen, visste jeg alt om hvordan reaksjonen var, hvordan vei det snudde seg, hvordan følelser som ble utløst etc. Det var en helt crazy opplevelse, men så vanskelig og forklare. Ping & pong, ping & pong, cause & effect, ping & pong.

C røkte noen bøttetrekk hasj under denne siste biten av trippen, og spydde deretter konstant. Brekkninger og spying over bøtta. Han var urolig og rastløs, hadde rare forvirrende spørsmål, og opplevde en forvrengt uvirkelig virkelighet. Den tiden sa jeg ikke så mye, men satt i mediterende stilling selv og observerte. Jeg spurte han ett øyeblikk om det gikk bra, og tilba meg og hente vann, pledd, tømme bøtta. Han sa nei, reagerte på en rar måte, ble mer stresset, og det virker som om han angret over hva han sa. Jeg sa ett par setninger i blant av impuls, som gjerne kanskje kan virke som "kloke visdomsord". Han sa det ble trykt inn i hodet hans at han så på seg selv som underlegen, og meg som "den store, kloke" i akkurat det øyeblikket. Han følte seg også dårlig pga han ikke ville ta imot min hjelp, og han følte det selv som frekt. Personlig tror jeg ikke det handlet om tilbudet om vann, pledd eller tømme bøtta, men heller en refleksjon fra tidligere situasjoner, hvordan vi har vært mot hverandre, og at jeg, med hva jeg har gjort og sagt, alltid har gjort ting med den beste intensjon mot han (kan ikke gå for dypt inn på det). Jeg følte under mitt møte med LSD at vi hadde en knute imellom oss i vårt venneforhold, noe jeg selv ordnet opp med meg selv da. Han følte fred fra meg, men kaos fra seg. Han gikk fram og tilbake på gulvet og var meget stresset. Jeg gikk bort til han og ga han en klem, og sa: "Det vil gå over kompis! Du er min venn! Jeg vet hva du tenker mot, det går bra! Slapp av!"

[CENTER]Slutt[/CENTER]

Som dere kanskje har lagt merke til er jeg ikke flink og skrive korte rapporter! Jeg vil nå skrive litt om hvordan disse psykedeliske opplevelsene har endret, og påvirket, meg som menneske i ettertid av disse trippene.

Jeg har fått dypere forståelse for mennesket. Mennesket generelt har en tendens til og underbevisst gjøre automatiske avgjørelser som er rettet mot og oppnå neste følelse, neste gjøremål. Hver gang situasjonen byr seg for mental stillhet, uten noen fysiske gjøremål, har jeg lagt merket til at mange (inkludert meg) ikke takler dette så bra og begynner så og tenke mye. Det er mange som ikke har kontroll over sinnet sitt, så det dukker da opp uønskede tanker om fortid, eller framtid, som har en tendens til og utløse uønskede følelser. Det er også mange som tenker mye mot "hvordan oppfatter folk meg nå?" i en sosial situasjon f.eks. "Det er bra og si. Det er ikke bra og si. Sånn skal det gjøres" er vanlige tanker, som kontrollerer en person. Veldig mange er usikker på seg selv, men skjuler dette (også for seg selv) med og alltid holde seg opptatt med og konstant gjøre ting for og holde tankene unna, ikke stoppe opp for og analysere tankene (og sine egne reaksjoner) for og deretter prøve og løse opp roten til problemet. Flykte fra frykten...underbevisst...

Mine reiser har gjort at jeg har fått møtt mine frykter og deretter jobbet med disse. Jeg har også opplevd noen syke opplevelser igjennom meditasjon. Disse tingene har gitt meg større indre ro, og jeg praktiserer meditasjon på en mye mer stabil og bedre måte nå.

Ettersom jeg har lagt av meg mange av mine "beskyttelseslag" (som jeg kaller det), klarer jeg og observere en situasjon på en annen måte enn før. Med beskyttelseslag mener jeg alle de underbevisste tingene vi alltid holder oss opptatt med som jaget etter neste følelse, neste gjøremål, unødvendig kaotisk tenking, automatiske reaksjoner etc. Ettersom jeg har gjort dette klarer jeg nå mye lettere og observere ubevisste tankemønster, automatiske reaksjoner og vaner som oppstår av situasjoner. Når jeg observerer slike ting hos meg selv er det som en alarm går av i hodet mitt, og jeg blir automatisk bevisst på det. Jeg observerer også mye slike ting hos mennesker rundt meg, egentlig uten at de ser det selv. I starten var jeg veldig rask med og påpeke disse tingene hos andre, med beste intensjon slik at de kan forbedre og hjelpe seg selv, men jeg forstår nå at det er ikke rette måte og gjøre det på. Det vil som oftest nesten alltid utløse en automatisk forsvarsposisjon, og bli mottatt som kritikk. Det er bedre og finne én feil (unødvendig vane, reaksjon, tanker) hos seg selv, enn og påpeke 1000 feil hos andre. Man kan ikke tvinge en virkelighets maske over hodet på noen som lever under en illusjon.

Typiske mentale tanker/reaksjoner og søk jeg ser går igjen og igjen er: "Hat, misunnelse, status, materialisme, korte gleder, grupperinger, klassifiseringer, dominans."

For og oppnå lykke må man ikke flykte fra frykten, men ei heller søke/lengte etter gleden. Nøkkelen er og gi slipp. Gi slipp og opplev deg selv fullstendig/fullkommen/uavhengig. Jeg liker og se på det som om du selv er en lysende ball. Hos mange er denne lysende ballen fylt med sorte hull. Disse sorte hullene prøver mennesket og dekke med og oppsøke en konstant jag etter neste følelse, så neste følelse, så neste følelse. Eller materialistiske ting som skal dekke for de sorte hullene. Den lysende ballen står for lykke, glede og kjærlighet, mens de sorte hullene er problemene, plagene og det negative. Vi prøver og dekke over problemene, plagene og det negative med og alltid tro vi vet hva som trengs for og fylle over de sorte hullene. Enten det er en følelse, en ting eller ett gjøremål. Men det er slik at man føler lykke når man oppnår det man jaget etter, siden man gir slipp da. Men så kommer det ett nytt sort hull, som trenger en neste ting og dekkes med. Ved og slutte og søke, eller flykte, er den eneste måten og gjøre deg til en lysende ball, uten noen sorte hull. Gi slipp....mentalt...

Jo flere sorte hull, jo mer kaotisk og ustabilt blir sinnet. Deretter også flere beskyttelseslag rundt seg selv. Disse beskyttelseslagene gjør at man ikke ser seg selv, eller naturen rundt seg, slik det er.

Enda en vanlig mental anstrengelse vi gjør er og sette merkelapper på alt. "Slik er du, slik er jeg, slik er naturen, slik er treet, slik opplevde jeg den plassen sist, de er sånn og de er sånn.". Gi slipp med og forklare for seg selv hvordan ting er, fordi man trenger jo ikke forklaringer og merkelapper på noe som man vil oppleve vakrere uten merkelapp. Med disse merkelappene følger også klassifiseringer og grupperinger. Det er den evige, unødvendige, mentale anstrengelse. Jeg klarer nå og oppleve ting, se ting, oppleve situasjoner og mennesker med ett helt åpent sinn. Oppleve alt med en naked perception.

Jeg klarer også nå og ikke la meg påvirke av ting som blir gjort, ting som blir sagt, omstendigheter og situasjoner. Det er veldig vanlig at mennesket reagerer så kraftig på ting og tang, og alltid skal mentalt henge seg opp i ting. Mentalt innblande seg selv, i det andre sier, kanskje til og med uten nødvendigvis si det eller fysisk gi intrykk for det. Jeg kan nå, på en måte, føle tankene til andre, andres reaksjoner, og føle positive eller negative bølger i lufta. Det jeg regner som negativt (uønsket) blir som oftest ikke regnet som negativt fra andres perspektiv da. Derfor bruker jeg ikke og si så mye nå lengre, men heller gjøre situasjonen best mulig, og kanskje guide eller hinte litt underbevisst for og få andre til og selv bli oppmerksom.

Jeg har fått en større interesse og forståelse for opphavet til religion, for metaforer og likhetstrekk i religioner. Hva dette guddommelige er. Østlig psykologi og filosofi. Sjamanisme og ikke minst buddhistiske lærdommer.

Jeg har en varende indre ro nå, og sinnstilstanden min er veldig stabil og faller ikke ned, opp, bort, fram, som en kaotisk sprettball.
Jeg kan jo også nevne en ting, som jeg aldri har nevnt her på forumet før. Jeg har hatt ett tidligere rusproblem, som jeg selv ikke innså før slutten av 08. Jeg har misbrukt stoffer som amfetamin, piller, alkohol, hasj og div andre rusmidler. Jeg har sluttet flere ganger men aldri løst opp i roten til dette, og heller misbrukt hasj istedenfor, for og så falle tilbake igjen. Når jeg flyttet i februar 09 sluttet jeg med de tyngre stoffene. Mine reiser har gitt meg forståelse for jaget etter neste følelse, og flukten fra problemer. Nå er jeg ikke bare rusfri, men har heller ikke ett behov eller sug for og gjøre det. Jeg har også sluttet og røyke hasj så ofte nå, og holder meg til 1-2 ganger i måneden fordi jeg rett og slett ikke føler noe behov for det.

Psykedelika har endret mitt liv. Jeg elsker mitt liv! Jeg har også ett mye bedre forhold til min familie nå. Det er vanskelig og få ett inntrykk over hvordan det har forandret meg, men ved og lese alle tre rapportene får man ett kort innblikk i alt ihvertfall. Det er nå ett halvt år siden denne trippen, og har ikke hatt noen psykedeliske reiser siden da. Til sommer vil jeg ta meg noen tripper igjen, og ihvertfall én nå i vinter.

Til slutt beklager jeg for eventuelle skrivefeil i disse tre rapportene, men jeg gjør mitt beste. Det er fullt forståelig ihvertfall =)

One Love
Kult.

Skriver du ned trippene dine? Godt gjort å huske alt så godt, når det er så lenge siden.
Bra skrevet igjen Quetzalcoatl Dette var godt lesestoff på en elelrs så kjedelig søndag.

Likte veldig godt etterordet og måten du forklarer det hele på. Regner med det er en del som kan kjenne seg igjen i det .

Ha en strålende dag
Super bra lesestoff IGJEN!
Har selv hatt en veldig lik oplevelse som den du forklarer i starten av "The obstacle is the path". Den mørke store hallen og det å kunne føle ekkoet av tomhet.
Dette var da under min første Lsd tripp. Da jeg ved et uhell klarte å skru av lyset på badet, så det ble bekmørkt,
under den tiden jeg sto på badet reflekterte jeg veldig over min oppførsel og hvilken påvirkning den har hatt på mine nærmeste..
På grunnav mine dumme valg og egoisme tidligere i livet !Denne teksten du skrev satte jammen meg tankene i gang igjen Må si, bra følesesrapport.
Etter møtet mitt med the Holy darkness og hvilkene tanker det fikk meg til å føle var hellig, for det har den dag idag gitt meg en mye bedre holdning til rusbruket mitt generelt og hvorfor jeg ruser meg.. Sorry hvis dette ble helt usammenhengede assa!!

(kan slette første inlegget.)

---det du tenker, sier og gjør mange nok ganger blir til din virkelighet---
Sist endret av Dodecha; 19. januar 2010 kl. 17:31. Grunn: brukerforespurt endring
@ Roundsound
Jeg skriver ikke trippene mine ned. Alle mine tripper har vært så utrolig store og givende opplevelser så jeg husker de veldig godt og detaljert. Vanligvis skriver folk her på nff en rapport om opplevelsen kort tid etter hendelsen, men det finnes også noen som skriver rapport om tripper de har hatt for flere måneder eller år siden.

@ Vandringsmann
Godt du likte den=) Jeg prøvde ihvertfall i etterordene og forklare hvordan det har påvirket meg i ettertid. Det er så vanskelig og sette konkrete ord på mye slike ting, og enkelte ting kan ikke helt forklares for meg selv engang, så noe har jeg utelukket. Man kan vell kalle det ett perspektivskifte på hvordan man opplever virkeligheten.

@ NoFeaR
Supert at det falt i smak=) Det var vell kanskje ment to be at du skrudde av lyset og fikk den opplevelsen? Kanskje du var klar Under denne, og forrige tripper, har jeg også brukt mye tid til og reflektere over tidligere hendelser, hvordan jeg har taklet det, hvordan jeg har oppført meg, hvordan det har påvirket andre. Psykedelika er ett flott hjelpemiddel for og gjør opp med seg selv og viske ut dårlig karma, bygget opp av tidligere hendelser, tanker og handlinger. Klare opp i sitt egent sinn, gjøre opp for dårlige valg, og starte på nytt med blanke ark.
Neida, det var ikke usammenhengende.
KP for denne! Kjempe bra skrevet Har så lyst til å prøve noe psykedelisk men tror jeg holder meg til cannabis en gang i blandt, har ikke lyst til å spille russisk rulett med hodet
Sist endret av mar10an; 20. januar 2010 kl. 01:18.
Sitat av potetgull0 Vis innlegg
KP for denne! Kjempe bra skrevet Har så lyst til å prøve noe psykedelisk men tror jeg holder meg til cannabis en gang i blandt, har ikke lyst til å spille russisk rulett med hodet
Vis hele sitatet...
Er ikke noe russisk rullett så lenge man planlegger i forkant og har riktig set og setting.

For mer info anbefaler jeg Sky's tråd: "Tripping - Råd og veiledning".
Du glimter til igjen Quetzalcoatl!
Selv kjenner jeg meg veldig igjen i måten du beskriver vanskelige tanker som ofte oppstår på større mengder sopp, og hvordan disse takles.
Har ofte følt meg manisk på en måte; man vet at dette er ikke særlig gøy og vil egentlig bare gi slipp på hele opplevelsen, samtidig som man mobiliserer all mental energi for å komme seg gjennom helskinnet.
Eneste jeg kan sammenlikne det med, uten å ha vært der selv, må være rett før man drukner og egentlig bare vil gi slipp på alt, men det innebygde, alltid underliggende overlevelsesinstinktet som ikke viser seg før det virkelig gjelder ( livsgnisten? ) tvinger deg allikevel til et siste forsøk på å mestre situasjonen. Jeg har dòg alltid kommet ut sterkere av slike opplevelser selv.

Uansett, two thumbs up for denne, du er flink!
Meget bra skrevet! kjenner meg igjenn i mye av teksten, KP uten tvil! =)

Kommer du til å poste dine future trips? Gleder meg isåfalll!!
Det har du helt rett i, psykedelika er ett kjempe bra hjelpemiddel for klare opp sinne og gjøre opp for dårlig valg. Liker å se det på den måten, at det var ment 2 be.
Hadde hatt noen år med misbruk av pepper og piller å begynte å bli ganske dårlig i helsa,så da etter den opplevelsen skjønte jeg at jeg måtte ta tak i problemet å gjøre noe med det. slutta med pepper ganske rett etterpå.
Men alkoholen og pillene holdt jeg på med en liten stund til, men etter ett par turer til, kom jeg fram til samme svaret hele tiden under turene mine, å da var det gjort noe mer måtte gjøres.
den dag i dag er jeg rusfri og er på bedringens vei og ser lysere på livet. Planlegger en Lsd tur til sommern da jeg nå har hatt langt tid på å ordne opp i ting og nullstilt darlige tankemønstere. driver for tiden å forbereder kropp å sjel for en ny og interresang tur! denne gang blir det nok en opplevelse ute i naturen uten forstyrrelser fra alt av dagligdagse rutiner og duppedingser. ...Lsd saved my life...
Interesanne greier. Prøvde lsd på 70 tallet en gang. fin tripp. Jeg har siden prøvd sopp , men det funker ikke. Jeg er ikke oppdatert på området, så jeg skulle gjerne visst om stoffet er så sjeldent som det synes? Og vanskelig å få ta i. På 70 tallet var det en smal sak. Det kan vel neppe bestilles på inett, slik som sopp kan. Eller er det noe som er like bra ? Dette er jo saker som ved riktig bruk kan gjøre stor nytte for seg.Takker for alle tips. tynner.
Sitat av potetgull0 Vis innlegg
KP for denne! Kjempe bra skrevet Har så lyst til å prøve noe psykedelisk men tror jeg holder meg til cannabis en gang i blandt, har ikke lyst til å spille russisk rulett med hodet
Vis hele sitatet...
Man spiller ikke russisk rulett, men om alderen er for ung, så burde man tenke litt mer på å vente
Sitat av Dr.Feelgood Vis innlegg
Man spiller ikke russisk rulett, men om alderen er for ung, så burde man tenke litt mer på å vente
Vis hele sitatet...
Russisk rulett er kanskje ikke den riktige termen, men etter diverse erfaring med psykedelika så kan jeg garantere dere at det er fullt mulig å sitte igjen med tanker, gjerne ekstremt abstrakte, som er veldig vanskelig å håndtere/ta stilling til, uansett hvor god setting man turet i, og hadde en god tur.
Utrolig bra rapport, likte veldig godt den delen du skrev om hvordan mennesket flykter fra frykten osv. Gleder meg veldig til å prøve psykedelika selv. KP
Jeg likte rapporten din, men jeg likte nesten bedre ettertankene dine. Du er på en god sti
▼ ... over et år senere ... ▼
Beste rapporten jeg har lest!
Dette med det mentale du skriver om i del 2. Har hatt problemer med akkurat det du skriver der, og vet at det er MANGE som sliter med det og ikke er klar over det(?) Har klart å gi slipp og "ordne" opp mentalt for meg selv og slappe helt av, dette kun etter at jeg har tatt noen turer og fått skikkelig selv innsikt. Vet faktisk ikke om jeg hadde klart dette uten sopp, da jeg trodde det var sånn det skulle være, det er meg, og alle andre har det likt.
▼ ... flere år senere ... ▼
søkte og denne tråden dukket opp; utrolig fint skrevet. jeg ville lese litt om virkningene og erfaringene til folk før jeg prøver de hjemmeproduserte soppene fra shayanashop - dette leverte til de grader
Nå er jeg veldig motivert og inspirert.
Takk