Takk for oppdatering!
Kompis, nå er jeg litt streng, men jeg tror det kan hjelpe deg. Beklager for at jeg ikke svarer på de spørsmålene du egentlig stiller, men de har jeg dessverre ikke erfaringene til å kunne svare på.
Det du beskriver som perioder med å være nede er ikke å bare være litt nedfor. Gråteanfall og sove i 20 timer er ganske så heavy symptomer på depresjon. Jeg finner det nesten litt komisk at du kan fortelle om disse periodene, at du nå føler at du er i ditt livs beste form, og at du dermed konkluderer med at du
ikke er bipolar. Hele diagnosen går jo ut på at du skifter mellom de to polene du har beskrevet.
Jeg skal ikke drive med noe fjerndiagnostisering basert på et par forumposter, men det høres ut for meg som om det kunne vært greit å få undersøkt litt hva som foregår.
Det finnes ingen kur mot bipolar lidelse, men du får medisiner, og tilbud om støtte. Skulle du gå inn i en skikkelig manisk episode er det en betydelig fordel at de vet om diagnosen på forhånd, kanskje informere nære venner og familie. Det kan bety forskjellen mellom glattcelle og batong og litt legehjelp hvis ting skulle utarte seg.
Godt jobba med å kutte ut amfen! Det er faen ikke lett, og det er definitivt det verste for din psykiske helse, bipolar eller ei. Hvis man trenger å få litt orden på eget hue så er ruskutt uten tvil det første stedet å starte, og som du selv har sagt så betyr ikke det noen uker, men mange måneder. Bra du har fått trappet ned hasjen også, du greier helt sikkert å kutte det helt med tiden. Når ting er på rett kjøl så kan det hende at det blir realistisk med «av og til», men det får komme senere.
Og en annen ting: det er ingen vits i å gå i behandling hvis du skal lyve om egen rusbruk. Er du redd for konsekvenser får du bli helt edru før du begynner der og heller fortelle om det som fortid. Det er alltid et par nisser her inne som tror at de har lurt psykologen sin til å behandle dem uten å røre ved rusbruken deres. Den eneste de har lurt er seg selv. Det er bortkastet tid å gå i samtaleterapi hvis du har bestemt deg for at du ikke skal snakke om en så betydelig del av livet. Blir litt som å gå inn og si at man ikke vil prate om fortiden, eller relasjonene til de rundt deg.
Hva gjelder det med å føle seg bedre når man går til legen: jeg har fått hjelp for nedstemthet flere ganger, og hver gang så er det sånn at når jeg endelig kommer meg til behandler så føler jeg meg mye bedre i starten. Personlig tenker jeg at det er litt av motstanden, denne motviljen til å pirke borti det som er vanskelig som vi alle har sittende inne i hodet. Og hver gang så har det tatt noen timer så sprekker bobla, og det virkelige arbeidet kan begynne. Skriv ned hvordan du har det når du er deprimert, så slipper du kanskje at motstanden lurer deg til at du har det bra. Dette er ikke noe som bare skjer med deg, og du kan godt fortelle behandler om det.
Også helt til slutt:
Sitat av
Anonym bruker
Jeg [...] har ført på meg alt dette på egen hånd. Jeg skal komme meg ut av dette på egenhånd.
Det her er sånn jævla machodrittfaens idiotisk stolt holdning. Hvorfor i helvete skal du «komme meg ut av dette på egenhånd». Jeg er enig at du har tatt noen skritt i riktig retning, men dude dette er livet ditt vi snakker om. Det er den holdningen der som sørger for at det er flere menn som begår selvmord og det er den holdningen der som er grunnen til at menn blir rusmisbrukere før de kommer seg til behandling for psykiske plager. De skulle alle fikse det selv, helt til problemene ble for store til å håndtere.
Det er hjelp å få! Ta den i mot! Det er ikke fett å innrømme overfor seg selv og de rundt en at man trenger hjelp (tro meg har vært der selv), men alternativet er så veldig mye verre.