En jeg kjenner har holdt på med litt hasj og amfetamin i et par år, og han er 19 nå. Grunnen til at jeg er litt bekymret er at han ikke har noen grenser, og nå kjører han på med meth, piller, LSD, amfetamin, hasj og det han får tak i, og tar ikke pause. Han holder på i mange dager til han er helt loka og folk som har rusa seg i mange år syns han bør roe seg.

Han har bil, men er ikke i stand til å planlegge nok til at han ikke ruser seg når han vet han skal ut å kjøre, så enten tar han bare litt og kjører, eller blir helt loka og så blir det ikke noe av å hente de han har lovt å hente osv. Skolen har han droppa helt, og de fleste han henger med gir F i alt og gjør ingenting, annet enn å selge, ruse seg, litt småkriminalitet osv.

Vet hvem foreldrene er, og noen burde kanskje sagt noe, men mora er en bedreviter som er veldig opptatt av barna sine, men som sannsynligvis enten ville blitt rasende på han, eller blitt rasende på den som fortalte dette til henne, alt ettersom hun trodde på det eller ikke. Faren er litt tiltaksløs, men prøver så godt han kan. Det rare er at de ikke ser ut til å ha mistanke i det hele tatt, selv om han har "søvnproblemer" dvs. går 4-5 dager våken, får angst, dropper skolen, fester osv.

Kort sagt, de som vet noe bryr seg ikke, og de som bryr seg vet ikke noe. Unntatt meg.

Hva burde jeg gjøre? Noen her som har vært på vei til samme sted som han er på vei til, og fått en vekker av noe slag? Hva kan hjelpe, og hva hjelper ikke?

Støtt han uansett, men bare tenk at du også skal leve livet ditt.
Men si til han at du er villig til å stille 100prosent opp når han bestemmer seg for å få hjelp

Du har vel egentlig tre valg: De 2 første er hva Juicekongen har sagt, den tredje er at du må trekke deg ut. Om han ikke er gir faen - så gir han faen. Har han problemer med å ta fram noen problemer å takler det med dop må du prate med han. Hvis han til sist ikke er interessert i hjelp så kan man ikke gjøre noe annet enn å se på vedkommende kræsje totalt.

Ta bilnøklene hans og finn et lurt gjemmested!

En god løsning som står fint til signaturen din.

Det beste er nok å ta en seriøs prat med han, si at du er bekymra over livsstilen han lever.
Når man ruser seg mye, så blir man stengt inne i sin egen boble og oppfatter ikke seg selv og det man gjør som noe farlig. Alt er jo bare digg? :P
Du er nok den som muligens kan hjelpe han ut av det, men ikke bruk noen herke teknikker som at du skal si det til foreldre, politiet eller whatever. Det funker sjeldent på folk, og kan gjøre ting verre. Snakker av egen erfaring der.

Jeg tror man bare må finne ut av det selv i mange tilfeller, men det er alltid godt å ha en venn som tør å si fra. Og om du skulle komme dit at du ikke orker noe særlig kontakt sånn som han er, så sørg ihvertfall for at han vet at du er der for ham hvis han skulle ønske å legge om stilen.

Jeg brydde meg ikke om hva folk sa til meg. Men da jeg møtte veggen etter langt om lenge, var det godt å ha noen nyktre venner å ta opp kontakten igjen med.

Jeg syntes du bør snakke med vennen din evt, skrive til han det du skrev her.
Det er ikke bare moro festing når det går utover det sosiale livet hans (vennene har begynt å gi f), droppa skolen osv.
Siden du bekymrer deg og tar det opp her tipper jeg du er en god venn, håper du klarer å nå til kompisen din. Lykke til

Anonymt brev til foreldrene?

Med det utgangspunktet der er det ofte ikke så mye en kan gjøre foruten at vedkommende faktisk vil gå inn for å endre adferden sin.
For all del, hjelp, støtte og innspill med slike meninger som i posten din vil kunne være med på å danne et bilde for karen, men til syvende og sist, er det han selv som må ta tak i seg selv og få orden på livet sitt.

Leste i en annen tråd her om en i samme situasjon. Foreldra fikk vite det og de sa fra til skole og alt mulig. Dette kan ødelegge stort for han seinere. Så ikke la foreldra vite det.