Wobble!

Tenker musikk må ha enten eller både tone og rytme, og et instrument som kan fremføre disse.

Det er ingen ting i musikk som er absolutt. Du har nevnt John Cage, og da føler jeg det er naturlig å nevne 4′33″.

Jeg tror noe felles for veldig mye musikk er at komponisten (låtskriveren, arrangøren etc) vil noe med musikken; fortelle en historie, formidle en følelse, tjene penger, endre samfunnet og så videre. Det ble kanskje litt vagt sagt, men når man prater om et så bredt og omstridt emne som musikk er det vanskelig å komme med konkrete "spilleregler," for det er alltid noen som bryter dem.

Personlig mener jeg lyd, rytme og pitsj er 100% nødvendig for at noe skal kunne kalles musikk, men så sitter John Cage der med 4'33".
Jeg vil også mene at matematikk har en enorm påvirkning på hvordan vi forstår musikk, hva som låter "bra" osv, men jeg tror det fortsatt hadde eksistert musikk dersom mennesket aldri hadde satt tall i system og "oppdaget" matematikk.

Musikk er lyd og mangelen av lyd satt i system. Dette fordrer en vilje fra en komponist/opphavsmann.

tone/lyd med rytme er jo det eneste som MÅ til, for å lage musikk.

Hvor langt kan man strekke begrepet rytme? Rytme som vi hører, eller bare vibrasjoner? Kan f.eks. en sinustone som varer i f.eks. tre minutter forsvares som musikk, siden den i seg selv utgjør en rytme kun kontrastert ved stillhet?

Dynamikk!

Følelser under produksjon, en historie, et grunnlag til å formidle noe via sangen. Gjerne et seriøst preg.

Ikke noe kommersiell drit som blir lagd bare for å tjene penger.

Så du mener kapitalinteresse utelukker musikalitet? Beatles var ett kommersielt band, har de ikke påvirket musikk-historien allikevel? Er all musikk som er (eller var) kommersiell rett og slett for dårlig til å bli inkludert i betegnelsen? Jeg er enig i at en kunstnerisk intensjon kan være ett godt argument, men jeg er ikke enig i at kapital interesse (også i en totalt kommersiell produksjon) nødvendigvis utelukker det kunstneriske.

Det finnes kor, og det er "band" med bare vokalister

Musikk er stillhet og lyder satt sammen rett og slett. Men hva man definerer som musikk varierer.

Grunnelementet i musikk er som du sier matematikk. All lyd har en frekvens, og frekvensene i tonene, satt sammen i oktaver, har matematiske mønstre. Rytmer er utrykt ved matematikk, og lyder som passer sammen (akkorder) har også visse "kriterier" innenfor matematikk. Såklart finnes det musikk som bruker mangel på system, arytmi og skjærende lyder/støy, men det er da i bunn og grunn bruk av matematikk det også, i den forstand at man ønsker å lage lyder eller rytmer som er ubehagelige/forvirrende.

Såklart sitter ikke alle musikere og regner på matte, men musikk kan brytes ned helt til matematikk, det er derfor jeg påstår at det er grunnelementet. Selve matematikken har ikke nødvendigvis noen sammenheng med følelsene, den kunstneriske intensjonen (om intensjonen er økonomisk vinst har jo selvsagt en helt annen type matematikk mye å si), eller måten musikken er produsert på.

X-faktoren er kanskje det eneste unntaket, eller som du kaller det, Pitsj. Uansett hvor mange millioner et plateselskap vil senke ned i å kvantifisere seg frem til Hannah-Montana-skiver vil de aldri ha den gnisten som en som virkelig brenner for det han driver med kan virke å ha. Dog, for andre kan det høres helt abstrakt ut.

Når det kommer til det å produsere god musikk tror jeg det viktigste er å ha kunnskap om sin egen sjanger, respekt for de som kom før en, evnen til å tenke nytt, evnen til å skape følelser som din markedsgruppe kjenner seg igjen i, og for kommersiel suksess, evnen til å nå ut til folk og skape litt show.

Og markedsgruppen din trenger ikke være større enn deg selv, uten at det har noe å si på kvaliteten. Mange lager musikk for sin egen del, og så slår det an hos andre.

Denne wikipedia-artikkelen er sikkert også interessant. Ikke at jeg er noen musiker eller matematiker, men at de to områdene har mye sammenheng er ganske tydelig. På forhånd unnskyld om jeg har voldtatt noen etablerte begreper i denne posten.

som bruker stemmen, for å lage lyd/toner - som synges etter en rytme..!?

Det budskapet Cage mente å fortelle med 4'33" var jo også i stor grad at ting blir betraktet som musikk fordi man setter seg ned og lytter til det. En slik definisjon må jo synes å være mye mer potent enn eksempelvis det takraset i tråden her med krav om en ikke-kommersiell vinkling, som blir problematisk og keitete.

1-2-3-4-1-2-1-2-3-4
WOOB WOOB WOOB WOOB DUH DUH WOOB WOOB WOOB WOOB

Musikk er enkelt og greit helt subjektivt. Noen anser randome noter og taktløse trommer for musikk, mens noen må ha det innenfor en skala med en takt.

Eksempel på at man ikke nødvendigvis trenger noter når man har rytme: La Guitarra - Ørjan Nilsen (det første minuttet)
Eksempel på at man ikke nødvendigvis trenger rytme når man har noter: System - CBL

Ekte musikk er følelser, med en rytme som fanger oppmerksomheten og fantasien, som kan oppleves igjen og igjen uten å bli kjedelig.

Musikk er evnen til å få lyden til å bli følelser, iform av melodi og tekst. som gir utrykk for en persons glede eller hat, eller begge deler.

Er ikke sånn jeg mener, jeg mener det som ikke har en dritt mening, si sånn som russesanger, generelle sanger hvor dem synger om INGENTING, bare masse random dritt, "Yo, jeg har større felger en mora di har på bilen hennes, jeg har ca$h i lomma mens jeg vasker gulvet yo!" om du skjønner.
Som Admiral P, nye "hits" fra diverse hip POP grupper osv.


Såklart er Beatles legender!

Interessant problemstilling, det er vel i prinsippet motsatt ende av skalaen fra John Cage og hans venner som aldri hadde noen mulighet til å gjøre spesiell kommersiell interesse. Likevel så er det lite diskurs om samtidsmusikken er musikk, selv om den så godt som aldri spilles på radio/tv.

Interessante er at du tillegger meningsbegrepet vekt, da primært med tanke på tekst, for der er igjen Beatles eksemplet på en genre som ble basert på meningsløse tekster (teenyboppers og sukkersøte kjærlighetshistorier uten mye mening). Beatles gikk gjennom en utvikling og ble nok betraktelig dypere etterhvert som de etablerte seg som musikere.

Likevel er den tidlige Beatles-musikken også nettopp det, musikk.

musikk = lyd, har ingenting og si hvilken takt/rytme eller hvilken type lyd det er. bare det er lyd. IMO

Spesialeffekter (FX) spiller veldig stor rolle i musikk, vertfall for meg

Toner, rytme, kreativitet og lidenskap.

all musikk reflekterer seksualitet.

Nei. Det gjør det ikke.
Det finnes mer i denne verden enn seksualitet.

grunnelementet i musikk er din sjæl.

Nå kan det hende du ordla deg litt feil her, du mente kanskje å si sensualitet?



Det er faktisk ikke slik at all lyd er musikk. Det finnes vakre lyder som ikke behøver å være musikk. Eksempelvis skogen, der har man utrolige mange pene lyder, fugler kvitrer og vinden suser forbi trærne. Det er vakkert, men trosser alle regler for musikk. Fundamentet for musikk ble fastsatt av de eldste musikerne (Beethoven, etc.)

Det aller grunnleggende i musikkverden er jo naturligvis tempoet. Man kan ikke endre tempo gradvis, den må enten fordobles eller halveres. Derfor er tempoet fastsatt og er vårt 'grunnelement' i musikk.

Om det er melodi, rytme eller vokal som er viktigst for musikken er veldig individuelt. Enkelte foretrekker melodien (meg), mange andre foretrekker at vokalen og teksten er i god behold. Jeg skal ikke si meg direkte uenig i dette, men folk som foretrekker lyrikk er egentlig mer anlagt til å høre poesi.

Det er en del punkter en kan være uenig i her.

For det første kom ikke Beethoven til før 1800-tallet, altså flere hundre år etter en del musikere/komponister hvis verker fortsatt lever i dag - det var heller ikke noe fastsatt fundament og alle komponister har vel siden tidenes morgen mer eller mindre forsøkt å utfordre de etablerte "fundament". Gjerne sprenger grenser i en eller annen retning.

Tempo er en av fundamentalene i musikk (og pitsj gjerne den andre), men det er heller ikke rett å si at man utelukkende gjør dobling/halvering. I klassisk musikk er nok kanskje dette vanligst, men selv der kan man utfordre rytmemønsteret ved f.eks. hemioler eller synkopering/takt-endring som gir andre effekter enn dobling/halvering.

Hvis man ser utover klassisk musikk er det flere musikksjangre som ikke har fast tempoangivelse men hvor tempoet er flytende.