Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  10 1959
Kjære Freak.

Dere har gitt meg masse feedback (noe positivt, men mest negativt) på musikken jeg har postet på forumet.
Når jeg nå har ferdigstillet min mastergrad i rytmisk musikk (med tuba som hovedinstrument) er jeg veldig spent på hva dere synes om "sluttresultatet".
Tittelen på konserten (og prosjektet) er Quasi-tapes, og besetningen er;

Tuba + div
Trombone + div
Trompet +div
Sag/violin/elektronik
Elektronik
Trommer

Formen for konserten er gjennomkomponert (på kaffefilter) og er ett forsøk på å skildre en omvendt entropisk sonisk reise inn til og ut i mitt lydunivers.
Det hadde vært veldig interessant å høre hvordan dere oppfatter musikken,Hvilke elementer dere synes fungerer, hva som blir for kaotisk, hva som er megapent,
hva som er grusomt, hva jeg bør tenke over neste gang jeg skal arrangere en konsert og generelt hva dere synes om musikken.

Håper noen liker det, og at noen hater det.

Soundcloud



Mvh. -miles
Første som slår meg er at du har fullført en master i rytmisk musikk, men selv sliter jeg med å finne rytmen i komposisjonen din.

Skal ikke si noe negativt om dette, da det ikke er min type musikk. Men for mitt øre hørtes det ikke bra ut
miles's Avatar
Trådstarter
Helt greit raze. Rytmisk musikk er litt misvisende, det betyr egentlig "ikke klassisk", heller enn rytmisk.
Mitt hovedfokus på konservatoriet har vært alternative spilleteknikker, fri impro, komposisjon og good times :-)
Som du selv skrev, starten er litt treig, og slutten opplever jeg som veldig masete og slitsom. Men fra ca 12 min. til 18 min. er det mye interessant synes jeg. Det gir meg en herlig ubehagelig følelse å lytte til det. Uten å trekke sammenligningen for langt, så får jeg noe av den sammen følelsen som Stockhausen gir meg i sine bedre verker. Jeg tror imidlertid ikke du treffer det publikumet du søker her på forumet, så ikke forvent noen særlig stor grad av anerkjennelse og forståelse for arbeidet ditt her. Forståelsen min av denne typen musikk er forsåvidt ganske begrenset også, så noen objektiv dom over det tekniske arbeidet er jeg ikke i stand til å gi. Men jeg likte absolutt delen mellom 12 min. og 18 min. Slett ikke verst =)

Det skal også være sagt at jeg i utgangspunktet ikke liker verken trombone, tuba eller trompet særlig godt, så det er jo i stor grad med å å farge min opplevelsen av siste halvdel av verket.
Sist endret av mentalmelt; 23. juni 2014 kl. 19:25. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
miles's Avatar
Trådstarter
Takk for tilbakemelding mentalmelt. Prosjektet lider av lite (les ingen) øvetid, overkonseptualisering og eksamensnerver.
Stockhausen er absolutt en gyldig referanse (selv om jeg ikke er ekspert på hans musikk). andre referanser er Anthony Braxton, Sun Ra, Albert Ayler og alt for mye annet. Det var viktig for meg å ta noen beslutninger, og skape en lang form til min avgangskonsert. Jeg har vært opptatt av å blande ulike medier (kasettebåndavspillere -analogt, smartphones - digitalt, akustiske instrumenter - spillet med alternative spilleteknikker, real-lyd (vannkoker) og både analog og digital elektronik. Jeg har lett etter ett maksimalistisk uttrykk, med minemalistiske elementer- og mye improvisasjon. Min egen tilstedeværelse i musikken var litt laber, da situasjonen ble litt i overkant ekstrem (familie tilstede, berømte musikere og komponister i publikum, egen hang til selvdestruktive tanker, musikere som ankom 3 min før konserten pluss null tid til å prøve ut musikken og konseptene innen selve framførelsen). Jeg er dog veldig happy med at så mange av konseptene endte med å "fungere" i alle fall i teorien. Takk for feedback:-)
Det partiet jeg liker minner meg også om noe av arbeidet til Eyvind Kang. Det at du er i stand til å produsere noe sånt vitner om at du helt klart har et talent. Det er i grunnen det jeg mang en gang har tenkt om Stockhausen også. Jeg opplever store deler av verkene hans som enten litt kjedelige eller veldig slitsomme, men innimellom så kommer det noe som treffer så bra at jeg blir helt overrasket. Jeg har alltid lurt på hvordan han kan lage noe så bra, og samtidig så mye rart, men jeg må jo nesten konkludere med at jeg antageligvis bare ikke forstår alt sammen =)
Sist endret av mentalmelt; 23. juni 2014 kl. 21:35.
miles's Avatar
Trådstarter
Skal sjekke ut Eyvind Kang. Min "analyse" av Stockhausen er at han var veldig fasinert av unike lydkombinasjoner, og ulike
logiske system som påvirker hverandre (eller graviterer rundt den samme kjerne), tilfeldigheter, og utvikling og MYE annet).
Veldig banalt sagt, vil jeg oppsummere det som en søken, uten det helt store behov for, eller fokus på estetiske resultater.
Han skal f.eks ha sagt; "alle komposisjoner må inneholde minst en helt ny lyd eller lydkombinasjon".

Hvis man først går igang med å tenke at - det unike, uutprøvede er en ultimativ vurdering av musikk- så åpner det for å fjerne seg fra egen smaksvrudering og tilogmed kvalitetsvurdering. Det at det er noe nytt, validerer på en måte musikken som gyldig, også hvis ett publikum eller media opplever og/eller definerer det som noe annet. Hvis jeg kunne slengt inn en Alban Berg "Den beste komposisjonen, er den enkleste-mest presise framvising av ideen" og en Igor Stravinskij "inspirasjon? alt man behøver er observasjon og skapertrang" så ville jeg vært 100% happy med konserten.

ps: Alle sitater er provisoriske, hentet fra "hukommelsen"
Sist endret av miles; 23. juni 2014 kl. 22:24.
Spessielt!
miles's Avatar
Trådstarter
Takk? (ti tegn)
Tynn i håret
ha12d's Avatar
Ganske sært og spesielt dette ja. Ikke helt min stil. Når det er sagt velger jeg dette foran det aller meste listepop. Lykke til videre!
miles's Avatar
Trådstarter
Helt i orden ha12d. Det er jo også totalt eksperimenterende musikk, og ganske rufsete sådann. Neste projekt blir nok
mindre altomfattende, mindre bråkete, mer repetativ og enklere å forholde seg til. Takk for lytten og lykkeønskningen:-)