På fredag (20 januar 2012) var det duket for at vi skulle prøve LSD for aller første gang. Vi hadde da røyket weed i litt over ett år, samt at vi har prøvd salvia en del ganger.
På forhånd hadde vi alle lest utrolig store mengder med informasjon om hvordan man har en fet trip, hva man kan gjøre, hvordan man unngår bad trip og hva vi skulle gjort hvis vi bad trippet. Vi sleit skikkelig med å finne ett sted, men det ordnet seg sånn halveis til slutt, vi hadde ett sted som vi bare måtte gå med siden alle var så keene på å prøve ASAP.
Vi hadde kjøpt ganske mye, men å dele 5 på 3 funker jævlig dårlig så min venn Kamuflarne satt med pinsetten som sitter i lommekniven min, samt en saks og klippet opp lappene slik at vi fikk like store doser hver. Han fikk det til til slutt, med ett varierende antall lapper på hver vår skje, men alle hadde ca like store doser.
Klokken 19:30 bestemte vi oss for å starte, og vi bestemte oss for å ta en hel lapp først (med 100 mikrogram) og så ta resten senere. Vi stappet skjeen i munnen og sugde godt på lappen. På forhånd hadde jeg lest at LSD kunne smake litt salt, så jeg forventet en sur smak, men det fungerer mye bedre å beskrive smaken som bitter. Det smakte ikke papir eller noe spesiell smak, bare bittert.
Ned i halsen gikk lappen, og magen begynte å krible. Ingen vei tilbake og vi gledet oss som barn til julaften.
Vi hadde på forhånd stekt pizza og tatt med på rommet vi var i for å slippe å bråke mens vi lagde det, sånn at noen kom for å sjekke med oss.
Som jeg har sagt var vi tre stykker, altså Kamuflarne, en felles venn(La oss kalle han Geir) og meg. Kamuflarne og jeg hadde kanskje lest litt for mye om hvordan man får det fett, så vi hadde glemt å lese grundig om effektene, så vi satt der og ventet på små grønne gnomer og at vi skulle ligge og sikle på gulvet mens vi gurglet skum og rullet. Geir viste hva som ville skje, så han ventet på noe annet enn oss.
Det tok vell en halv time før vi merket noe som helst, da hadde jeg en litt rar følelse i kroppen og den ene lampen vi hadde i rommet lyste kraftigere enn før. På dette punktet vurderte vi å spise resten eller å spise pizzaen vår, det ble til at vi ikke gjorde hverken av tingene.
Jeg lå i en sofa Kamuflarne lå på en seng (med plass til 3 pers) og Geir satt på gulvet mellom TVen og sofaen. Dette var første gang vi merket sterke effekter av LSDen. Geir så på noe bak meg, men for meg så det ut som om han så rett på sjelen min, og det brant. I tillegg til dette morfet ansiktet hans seg sånn at han så ut som djevelen selv. Dette var skummelt, så jeg så vekk og jagde han bort.
Vi dvelte om å ta resten av LSDen (75 mikrogram hver ca) så vi tok opp skjeene våre igjen. Jeg holdt den forran munnen min da jeg tror jeg pustet veldig hardt inn og lappen ble med inn i gapet. Den lå på tungen og jeg skjønte ikke en dritt, de andre fikk litt "panikk" fordi nå måtte de også ta sine ASAP. Kamuflarne mistet sitt på gulvet og lå der med pinsetten min mens han lette etter 3 små lapper.
Etter ca 15 minutter lå vi på sengen og snakket, mens jeg snurret på laser-pennen jeg kjøpte i Hellas. Den hadde slikt mønster som forandret seg mens man snurret på den, og det var gøy å snakke om ting mens man brukte den til å mindfucke andre. Vi var ikke helt klar over det, men nå hadde LSDen kicket skikkelig inn! Vi snakket om viktige ting og menneskeheten, tankene våre og det var virkelig null stopp i bablingen vår.
Vi bestemte oss for å si i speilet, for opplevelsen og for å se pupillene våre. Fy faen, vi hadde svære pupiller. Og dynamisk ansiktsmaling! Det var som om vi hadde skygger som danset synkronisert i ansiktene våre hele tiden. Jeg hadde lest på YouTube at hvis man sprayet på slik klar såpe på speilet ville ting se enda kulere ut, så jeg grabbet en flaske med jiff og dynka speilet med.. SKUM.. føkk. Feil type såpe, var det. dette var selvsagt hysterisk morsomt, og vi lo en god stund.
Etterhvert lå vi i sengen igjen og snakket om å gå ut og se på himmelen og skogen. Geir var klar som bare det, han skiftet lynkjapt til uteklær mens Kamuflarne og jeg lå på sengen og mindfucket hverandre. Vi sa til Geir at han måtte slappe av, vi stikker snart ut, så Geir tok av seg klærne igjen, så tok hand em på igjen. Vi forklarte igjen at vi ikke skal ut riktig ennå, så han tok de av og på igjen før han gikk ut, så kom han inn og tok dem av igjen. Så begynte han å ta dem på igjen og spurte om hjelp fordi han hadde glemt hva han skulle ha på seg og hvordan han tok det på.
Jeg hjalp han, og vi fikk dratt Kamuflarne ut av sengen. Jeg pakket lommene mine fulle av Solrik og Pepsi for turen vår, og vi gikk ut.
Det var virkelig vakkert å se på himmelen, det var skyfritt så vi så hele stjernehimmelen. Vi gikk ca 100 meter før vi stoppet og snakket, det var jeg som stoppet oss fordi jeg ville vi skulle ha med weed til å røyke når vi kom frem til målet vårt. Det var vanskelig for meg å si dette, så vi sto ca 10 minutter stille før jeg sa det, og da begynte vi å gå tilbake før vi fant ut at vi virkelig ikke trengte weeden, vi skjente effektene av LSDen kicke enda mer inn og vi fortsatte turen.
Etter ca 10 minutter med gåing fikk vi åpenbaringen, men vi tenkte ikke særlig på at det var noe åpenbaring, vi snakket bare om store og viktige temaer om hvor lite betydning små ting har for verden. Det var en gåtur på ca 20 minutte + en del stopp vi tok for å snakke lettere. På dette tidspunktet hadde Geir fått en sterkere effekt enn Kamuflarne og meg, og han skjønte plutselig ikke meningen med ting lenger, han glemte hva ting var og spurte oss om svar på spørsmål som "Hva er hverdag? Hva er bukser?", Kamuflarne svarte så godt han kunne mens vi fortsatte å snakke om de viktige tingene samtidig. Geir holdt oss veldig nede på jorden, og for meg virklet det som om han prøve å få oss til å snakke om matrielle ting, noe som var skikkelig irriterende.
Vi kom til destinasjonen, men det var en liten hindring igjen, ett litt tykkere skogkratt vi måtte gjennom, og Kamuflarne tok opp mobilen sin. Jeg sa nei, og han innså at vi ikke trengte det, det var jo lyst nok så vi trengte faen ikke hjelp fra en simpel matriell ting som hadde blitt fastbestemt en verdi av oss mennesker.
Nå var vi fremme, endelig. Vi hadde utsikt over hele Oslo, Holmenkollen, Bærums Verk, Sandvika.. Det var et magisk øyeblikk som jeg tok bilde av. Dette bildet har jeg ikke funnet i ettertid.
Etter å ha snakket om hvor ubetydelig det egentlig ville vært hvis en eksplosjon ville skjedd i Oslo tok jeg opp en pepsi og sa "Tenk at vi mennesker vet at dette er en pepsi. Det finnes mange millioner smaker i verden, men likevell skjenner vi smaken på pepsi og cola". Deretter diskuterte vi hvor dårlig slike ting egentlig er. Dette var på peaken vår og vi kunne veldig godt føle at vårt livssyn var blitt endrett drastisk.
Etter en liten stund begynte vi å tasse tilbake til rommet vårt, og da landet jeg for først gangen. Jeg skjønner hvorfor det heter å lande, det var som om hele universet og hodet ditt ble kastet inn i kroppen. Dette var første gang jeg kunne føle kroppen min på 2-3 timer, noe jeg ikke hadde tenkt på, det hadde vært som om hjernene våre fløt i ett rom hvor vi delte tanker og meninger helt åpent, og begge kunne forstå hverandre perfekt. Geir forstod fortsatt ikke en dritt, tho.
Dette skjedde 2 ganger til med både Kamuflarne og meg før vi kunne se huset. Vi ble stående litt utenfor, jeg hadde ikke veldig lyst til å gå inn og det tror jeg ikke de andre hadde heller. Vi ville være ute, nyte naturen og være smarte, men vi gikk inn etter 5 minutter med småsnakking.
Etter vi hadde tatt av oss klærne la vi oss i sengen igjen, og gjord det vi gjorde før vi kom inn: la oss ned med laserpennen og mindfucket hverandre mens vi snurret på ornamentene den laget. Da fikk Kamuflarne eller jeg ideen å røyke litt weed, siden det funker. Selvsagt gjorde vi det.
Geir og Kamuflarne hadde fått tak i noe spaca blå weed (Den var ikke blå, men det var noe blått på den) som het Blue Velvet, den luktet og smakte som godteri-tyggis. Vi fylte 3 skåler med denne weeden, en tre-pipe, en glass-pipe og en bong. Geir tok ett hit, Kamuflarne tok 2-3 stykker og det gjorde jeg også. Det tok litt tid, men så merket jeg at weed-rusen tok mer og mer over LSD-rusen så jeg begynte å spise litt pizza som var blitt dritkaldt, men det smakte fortsatt digg. Etter dette røyket Kamuflarne og jeg resten av det vi hadde fylt opp alle skålene med (det var jævlig mye) og vi ble skikkelig fjerne.
Geir hadde tatt på seg en ola-bukse, men han hadde på seg en veldig tight genser-ting, så det så ut som om han hadde genseren langt nedi buksa, i tillegg til å ha et skikkelig bra pedo-smil. Han minnet oss om vår musikklærer fra barneskolen, og dette ga oss latterkrampe. Jeg beskrev dette for han, hvor gøy han så ut og hvor teit det var og hvor dårlig det var og yakyak, det var en skikkelig brutal og slem beskrivelse av han, men i forkant hadde jeg sagt at han var veldig hyggelig nå som han var på LSD, så han hadde nok ikke fått med seg min brtulate slakting av karakteren han spilte da så han svarte "Tusen takk, det var veldig hyggelig du synes det om meg, PerPerPerPer." Av dette fikk jeg en type latterkrampe som jeg skjente veldig godt igjen!
Jeg fikk den latterkrampen som jeg har hver gang jeg tripper på salvia! Dette er en sterk latterkrampe, man kan ikke snakke mens man ler og det gjør litt vondt. Jeg kan faktisk beskrive den fysiske følelsen av latterkrampen og den er som ovaler som ligger horisontalt, men loddrett under hverandre og hver oval er større enn den over. (Vet ikke om du skjønte den der, men slik er det).
Vi satt oppe til rundt klokken 06 og lo, hadde laterkrampe mange ganger i løpet av dette og alle hygget seg og hadde det gøy.
Vi bestemte oss for å legge oss, men Kamuflarne klarte ikke sove så han gikk ut og var på tur.
Grunnen til at jeg ikke har skrevet så mye om Geir er fordi han var veldig stille det meste av tiden, bortsett fra når han spurte om ting som "Hva er frokost?".
Skulle ønsker jeg husket mer, men hukommelsen min er dårligere enn den norske nakrotikapolitikken. Hvis det er noe dere lurer på er det bare å spørre!
På forhånd hadde vi alle lest utrolig store mengder med informasjon om hvordan man har en fet trip, hva man kan gjøre, hvordan man unngår bad trip og hva vi skulle gjort hvis vi bad trippet. Vi sleit skikkelig med å finne ett sted, men det ordnet seg sånn halveis til slutt, vi hadde ett sted som vi bare måtte gå med siden alle var så keene på å prøve ASAP.
Vi hadde kjøpt ganske mye, men å dele 5 på 3 funker jævlig dårlig så min venn Kamuflarne satt med pinsetten som sitter i lommekniven min, samt en saks og klippet opp lappene slik at vi fikk like store doser hver. Han fikk det til til slutt, med ett varierende antall lapper på hver vår skje, men alle hadde ca like store doser.
Klokken 19:30 bestemte vi oss for å starte, og vi bestemte oss for å ta en hel lapp først (med 100 mikrogram) og så ta resten senere. Vi stappet skjeen i munnen og sugde godt på lappen. På forhånd hadde jeg lest at LSD kunne smake litt salt, så jeg forventet en sur smak, men det fungerer mye bedre å beskrive smaken som bitter. Det smakte ikke papir eller noe spesiell smak, bare bittert.
Ned i halsen gikk lappen, og magen begynte å krible. Ingen vei tilbake og vi gledet oss som barn til julaften.
Vi hadde på forhånd stekt pizza og tatt med på rommet vi var i for å slippe å bråke mens vi lagde det, sånn at noen kom for å sjekke med oss.
Som jeg har sagt var vi tre stykker, altså Kamuflarne, en felles venn(La oss kalle han Geir) og meg. Kamuflarne og jeg hadde kanskje lest litt for mye om hvordan man får det fett, så vi hadde glemt å lese grundig om effektene, så vi satt der og ventet på små grønne gnomer og at vi skulle ligge og sikle på gulvet mens vi gurglet skum og rullet. Geir viste hva som ville skje, så han ventet på noe annet enn oss.
Det tok vell en halv time før vi merket noe som helst, da hadde jeg en litt rar følelse i kroppen og den ene lampen vi hadde i rommet lyste kraftigere enn før. På dette punktet vurderte vi å spise resten eller å spise pizzaen vår, det ble til at vi ikke gjorde hverken av tingene.
Jeg lå i en sofa Kamuflarne lå på en seng (med plass til 3 pers) og Geir satt på gulvet mellom TVen og sofaen. Dette var første gang vi merket sterke effekter av LSDen. Geir så på noe bak meg, men for meg så det ut som om han så rett på sjelen min, og det brant. I tillegg til dette morfet ansiktet hans seg sånn at han så ut som djevelen selv. Dette var skummelt, så jeg så vekk og jagde han bort.
Vi dvelte om å ta resten av LSDen (75 mikrogram hver ca) så vi tok opp skjeene våre igjen. Jeg holdt den forran munnen min da jeg tror jeg pustet veldig hardt inn og lappen ble med inn i gapet. Den lå på tungen og jeg skjønte ikke en dritt, de andre fikk litt "panikk" fordi nå måtte de også ta sine ASAP. Kamuflarne mistet sitt på gulvet og lå der med pinsetten min mens han lette etter 3 små lapper.
Etter ca 15 minutter lå vi på sengen og snakket, mens jeg snurret på laser-pennen jeg kjøpte i Hellas. Den hadde slikt mønster som forandret seg mens man snurret på den, og det var gøy å snakke om ting mens man brukte den til å mindfucke andre. Vi var ikke helt klar over det, men nå hadde LSDen kicket skikkelig inn! Vi snakket om viktige ting og menneskeheten, tankene våre og det var virkelig null stopp i bablingen vår.
Vi bestemte oss for å si i speilet, for opplevelsen og for å se pupillene våre. Fy faen, vi hadde svære pupiller. Og dynamisk ansiktsmaling! Det var som om vi hadde skygger som danset synkronisert i ansiktene våre hele tiden. Jeg hadde lest på YouTube at hvis man sprayet på slik klar såpe på speilet ville ting se enda kulere ut, så jeg grabbet en flaske med jiff og dynka speilet med.. SKUM.. føkk. Feil type såpe, var det. dette var selvsagt hysterisk morsomt, og vi lo en god stund.
Etterhvert lå vi i sengen igjen og snakket om å gå ut og se på himmelen og skogen. Geir var klar som bare det, han skiftet lynkjapt til uteklær mens Kamuflarne og jeg lå på sengen og mindfucket hverandre. Vi sa til Geir at han måtte slappe av, vi stikker snart ut, så Geir tok av seg klærne igjen, så tok hand em på igjen. Vi forklarte igjen at vi ikke skal ut riktig ennå, så han tok de av og på igjen før han gikk ut, så kom han inn og tok dem av igjen. Så begynte han å ta dem på igjen og spurte om hjelp fordi han hadde glemt hva han skulle ha på seg og hvordan han tok det på.
Jeg hjalp han, og vi fikk dratt Kamuflarne ut av sengen. Jeg pakket lommene mine fulle av Solrik og Pepsi for turen vår, og vi gikk ut.
Det var virkelig vakkert å se på himmelen, det var skyfritt så vi så hele stjernehimmelen. Vi gikk ca 100 meter før vi stoppet og snakket, det var jeg som stoppet oss fordi jeg ville vi skulle ha med weed til å røyke når vi kom frem til målet vårt. Det var vanskelig for meg å si dette, så vi sto ca 10 minutter stille før jeg sa det, og da begynte vi å gå tilbake før vi fant ut at vi virkelig ikke trengte weeden, vi skjente effektene av LSDen kicke enda mer inn og vi fortsatte turen.
Etter ca 10 minutter med gåing fikk vi åpenbaringen, men vi tenkte ikke særlig på at det var noe åpenbaring, vi snakket bare om store og viktige temaer om hvor lite betydning små ting har for verden. Det var en gåtur på ca 20 minutte + en del stopp vi tok for å snakke lettere. På dette tidspunktet hadde Geir fått en sterkere effekt enn Kamuflarne og meg, og han skjønte plutselig ikke meningen med ting lenger, han glemte hva ting var og spurte oss om svar på spørsmål som "Hva er hverdag? Hva er bukser?", Kamuflarne svarte så godt han kunne mens vi fortsatte å snakke om de viktige tingene samtidig. Geir holdt oss veldig nede på jorden, og for meg virklet det som om han prøve å få oss til å snakke om matrielle ting, noe som var skikkelig irriterende.
Vi kom til destinasjonen, men det var en liten hindring igjen, ett litt tykkere skogkratt vi måtte gjennom, og Kamuflarne tok opp mobilen sin. Jeg sa nei, og han innså at vi ikke trengte det, det var jo lyst nok så vi trengte faen ikke hjelp fra en simpel matriell ting som hadde blitt fastbestemt en verdi av oss mennesker.
Nå var vi fremme, endelig. Vi hadde utsikt over hele Oslo, Holmenkollen, Bærums Verk, Sandvika.. Det var et magisk øyeblikk som jeg tok bilde av. Dette bildet har jeg ikke funnet i ettertid.
Etter å ha snakket om hvor ubetydelig det egentlig ville vært hvis en eksplosjon ville skjedd i Oslo tok jeg opp en pepsi og sa "Tenk at vi mennesker vet at dette er en pepsi. Det finnes mange millioner smaker i verden, men likevell skjenner vi smaken på pepsi og cola". Deretter diskuterte vi hvor dårlig slike ting egentlig er. Dette var på peaken vår og vi kunne veldig godt føle at vårt livssyn var blitt endrett drastisk.
Etter en liten stund begynte vi å tasse tilbake til rommet vårt, og da landet jeg for først gangen. Jeg skjønner hvorfor det heter å lande, det var som om hele universet og hodet ditt ble kastet inn i kroppen. Dette var første gang jeg kunne føle kroppen min på 2-3 timer, noe jeg ikke hadde tenkt på, det hadde vært som om hjernene våre fløt i ett rom hvor vi delte tanker og meninger helt åpent, og begge kunne forstå hverandre perfekt. Geir forstod fortsatt ikke en dritt, tho.
Dette skjedde 2 ganger til med både Kamuflarne og meg før vi kunne se huset. Vi ble stående litt utenfor, jeg hadde ikke veldig lyst til å gå inn og det tror jeg ikke de andre hadde heller. Vi ville være ute, nyte naturen og være smarte, men vi gikk inn etter 5 minutter med småsnakking.
Etter vi hadde tatt av oss klærne la vi oss i sengen igjen, og gjord det vi gjorde før vi kom inn: la oss ned med laserpennen og mindfucket hverandre mens vi snurret på ornamentene den laget. Da fikk Kamuflarne eller jeg ideen å røyke litt weed, siden det funker. Selvsagt gjorde vi det.
Geir og Kamuflarne hadde fått tak i noe spaca blå weed (Den var ikke blå, men det var noe blått på den) som het Blue Velvet, den luktet og smakte som godteri-tyggis. Vi fylte 3 skåler med denne weeden, en tre-pipe, en glass-pipe og en bong. Geir tok ett hit, Kamuflarne tok 2-3 stykker og det gjorde jeg også. Det tok litt tid, men så merket jeg at weed-rusen tok mer og mer over LSD-rusen så jeg begynte å spise litt pizza som var blitt dritkaldt, men det smakte fortsatt digg. Etter dette røyket Kamuflarne og jeg resten av det vi hadde fylt opp alle skålene med (det var jævlig mye) og vi ble skikkelig fjerne.
Geir hadde tatt på seg en ola-bukse, men han hadde på seg en veldig tight genser-ting, så det så ut som om han hadde genseren langt nedi buksa, i tillegg til å ha et skikkelig bra pedo-smil. Han minnet oss om vår musikklærer fra barneskolen, og dette ga oss latterkrampe. Jeg beskrev dette for han, hvor gøy han så ut og hvor teit det var og hvor dårlig det var og yakyak, det var en skikkelig brutal og slem beskrivelse av han, men i forkant hadde jeg sagt at han var veldig hyggelig nå som han var på LSD, så han hadde nok ikke fått med seg min brtulate slakting av karakteren han spilte da så han svarte "Tusen takk, det var veldig hyggelig du synes det om meg, PerPerPerPer." Av dette fikk jeg en type latterkrampe som jeg skjente veldig godt igjen!
Jeg fikk den latterkrampen som jeg har hver gang jeg tripper på salvia! Dette er en sterk latterkrampe, man kan ikke snakke mens man ler og det gjør litt vondt. Jeg kan faktisk beskrive den fysiske følelsen av latterkrampen og den er som ovaler som ligger horisontalt, men loddrett under hverandre og hver oval er større enn den over. (Vet ikke om du skjønte den der, men slik er det).
Vi satt oppe til rundt klokken 06 og lo, hadde laterkrampe mange ganger i løpet av dette og alle hygget seg og hadde det gøy.
Vi bestemte oss for å legge oss, men Kamuflarne klarte ikke sove så han gikk ut og var på tur.
Grunnen til at jeg ikke har skrevet så mye om Geir er fordi han var veldig stille det meste av tiden, bortsett fra når han spurte om ting som "Hva er frokost?".
Skulle ønsker jeg husket mer, men hukommelsen min er dårligere enn den norske nakrotikapolitikken. Hvis det er noe dere lurer på er det bare å spørre!
Sist endret av PerPerPerPer; 24. januar 2012 kl. 22:31.
.
kanskje smart å prøve å unngå å måtte skifte klær i løpet av turen 