Hvordan har det seg at i dagens samfunn er det fysiske ekstremt mye mer prioritert enn menneskers mentale side? Jeg syns dette er utrolig merkelig, spesielt med tanke på hvor mye bedre man har det med seg selv og hele verden egentlig når man prioriterer det mentale, og det betyr jo ikke nødvendigvis at det fysiske går til helvete heller
Jeg har vært på den andre siden av saken selv, men etter en massiv helomvending i min personlige tankegang, livssyn og prioriteringer har jeg endt opp på stikk motsatt side enn der jeg var før, og ja, jeg har det mye bedre med meg selv nå, og det vil jeg begrunne med at jeg prioriterer det mentale fremfor det fysiske.
Kjør debatt!

Det vil jeg også si, men hey, man ser jo ingenting av det i samfunnet?

Nei du har tildels rett, men samtidig så er "the mainstream" relativt fornøyd i oppsettet på samfunnet vårt? Vi i norden har mest antall personer med depresjoner og lignende sammenlignet med resten av verden så det sier jo at noe er galt. Men kan du gi noen eksempler på hva du mener med at samfunnet ikke legger vekt på psykisk helse?

Jeg vil si stikk motsatt, det fysiske og praktiske gir i dagens samfunn "lavstatusjobbene", som snekker, rørlegger, vaskepersonale og andre praktiske yrker.

Mens akademiker yrker som juss, økonom, lege, forsker osv har høy status.

Om du tenker i mot kropp og helse er det vel også en ganske klar sammenheng mellom høy utdanning og god fysisk helse, og lav utdanning og dårlig helse..

Man ser det jo overalt egentlig; "spis masse bra og tren masse selv om du egentlig ikke liker det" aldri noe som helst av "tenk positivt, vær glad, lev i nuet" eller liknende

Tenker ikke på hvordan man ender opp, tenker mer i retning av hva folk blir fortalt og hvordan de blir påvirket

Skjønner ikke hva du mener, mener du media bør fortelle deg hver dag at du må være glad å lykkelig fordi da blir du glad å lykkelig? Man må jo skape sin egen lykke..


Fysisk aktivitet og sunn mat fører i de aller fleste tilfeller til en bedre mental helse. Menneskekroppen er lagd for å brukes, noe man gjør mindre og mindre i det moderne samfunnet. Drittmat er også altfor billig i forhold til (god)sunn mat, men det er fortsatt ikke en unnskyldning for å spise drittmat.

Altfor mange som lever i en ond sirkel der de kommer hjem etter en lang dag på kontorjobben sin, slenger seg foran sofaen å ser på Al bundy resten av kvelden med spagetti ketchup å kjøttdeig til middag å tenker "huff, trening .. DET er tungt det, hadde jeg aldri klart så hardt jeg jobber" ... Når de i virkeligheten hadde fått masse overskudd av litt fysisk aktivitet.

Det jeg mener er at f.eks media og annen reklame og slikt burde forkusere bittelitt på mental helse, og ikke bare på fysisk helse. Jeg sier jo ikke at fysisk aktivitet og sunn mat ikke fører til en bedre mental helse, men heller det at hvis man følger det mentale og gir litt mer faen i det fysiske så vil det fysiske følge etter og ende opp ganske bra det også samtidig som man er en gladere person

Bra sagt! Er mer eller mindre enig med deg også!

Det sjokkerer meg egentlig at det ikke er noen fler som har noe å si om dette emnet...

Stress dreper.

Hva mener du egentlig med det mentale? Folk flest prioriterer jo intellektuel streben langt over fysisk aktivitet. Mental "trening" er bare ikke så tydelig, såfremt man ikke er en pretensiøs dust som går rundt og slenger om seg med sitater og factoids.

Tror du har potensialet til å forklare dette på en bedre måte hvis du tenker deg litt grundigere om, er litt vanskelig å forstå hva du vil fram til her. Men hvis man ser på hvordan man skal "lykkes"(etter a4 modellen) i dette fantastiske samfunnet er det ikke vanskelig å se at det er press som hjelper deg framover. Som å trene(selv om du ikke liker det), få gode karakterer(selv om du gjerne skulle lært om noe annet enn det skolen serverer), stå opp klokka 7 (selv om det er selvsagt at det ikke fungerer optimalt for hvert eneste individ, snarere tvært imot) osv, istedenfor at vi skal la våre egenskaper, fysiske helse og arbeidskraft "komme innenfra".
- Som i min fantasiverden ville være det optimale fordi et fritt menneske i fred og ro med seg selv sitter ikke å daffer i en skitten kjellerstue og drikker alkohol, røyker tobakk(begge deler gift), spiser junk - altså rævkjører sin fysiske helse og kaster bort sine intellektuelle og spirituelle evner samt arbeidskraft på dritt. Hm ja nå kom jo jeg fram til at dagens ola nordmann er det motsatte av det "frie, fredelige i ro med seg selv" mennesket i fantasiverdenen min, noe som ikke var helt meningen. Men - Er vi veldig langt fra hverandre her?

Hva mener du vi skal debattere? Åpningsinnlegget ditt er så vagt at det er umulig å vite hva du snakker om. Du kan ikke forvente at forumet er tankelesere som følger med på slike usammenhengende tankerekker.

Å trene er jo ganske så godt for psyken da. Slepper løs masse endorfiner og sånt biokjemisk fjas i hjernen. Men ja, psyken til folket i Norge ligger ikke direkte på topp.

Nei, vi er ikke veldig langt fra hverandre i det hele tatt faktisk, det jeg mente var noe i retning av at psyken til folk flest blir undertrykket i forhold til det fysiske, og det kan beskrives på den måten du gjorde det. Det jeg ville frem til var vel om det er fler som ser dette og om det muligens er noen som syns det er riktig, ettersom jeg da vil tro at de ikke har innsett hva man kan gjøre med hodet sitt

Hva gjør du selv for å fremme det mentale foran det fysiske da, sånn spesifikt? Speiløvelser der du smiler til deg selv i 10 minutter og sier at du har det bra? Yoga, meditasjon eller tai chi? Litt interessant å vite.

Jeg mediterer en del, hører en del på psytrance musikk som hjelper meg med å tenke, bruker egentlig ganske mye tid bare med mine egne tanker og meg selv. Praktiserer også en form for meditasjon som går ut på å isolere én eneste tankespiral og bortivise alle andre tanker for å få mest mulig innsikt og forståelse for temaet, medfører også gode følelser. Tilbringer også mye tid utendørs (bor i skogen), da går jeg rundt i skogen og observerer og tenker

Det er ikke alle som har mulighet til å bo i skogen og observere sommerfugler og ta LSD. Hvordan tror du samfunnet da hadde vært?

Har bare tatt LSD et par ganger, og det har ikke så mye å gjøre med hvordan jeg er som menneske i dag bortsett fra at jeg har fått bekreftet mye der hvor de fleste heller ville ha innsett ting/fått åpenbaringer

Og det er omtrent dette jeg snakker om. Poenget mitt er at det er utrolig mange som ikke har funnet ut av dette, og jeg mener at det er på den måten at vi burde høre litt mer om det rundt omkring i samfunnet istedenfor BARE fysiske forbedringstips hele tiden

Er ikke helt med her, snakker du om det fysiske i hverdagen? Dvs; jobb, skole, osv.

Nei, snakker som sagt om "spis sunt, tren masse, få i deg det du skal ha, ikke spis dritt og blah blah blah"

Kjenner meg igjen i den. Jeg 'faller bort' ganske ofte på steder der man sitter. Spesielt på busser, kantinebordene i lunsjen, ja, selv skolepulten og når jeg har besøk. Der jeg bodde før var jeg ofte alene rett og slett fordi jeg var lei av folkene og var masse ute. Tror det reddet meg fra å bli gæren, satt veldig mye isolert på rommet før den tid.

vil tro det har noe med "dømmekraft" å gjøre. Eks. vis jeg ser en persjon med svart pannelugg å rosa negler kommer jeg til å forbinde han med den talentløse emoen nedi gata som ikke kan sykkle, jeg kjenner han jo ikke så har ikke peiling om han kan sykkle.. hvorfor dette blir prioritert er vell fordi det er mange mer "fremmede" på jorda enn "kjenninger". en kjapp teori på tanken din..

Det er en grunn til at det blir lagt mye vekt på det "fysiske" i dagens samfunn - å meditere etter en gåtur i skogen hjelper lite mot diabetes, fedme, kreft og skjørbuk.

Jeg tror grunnen til at fokuset på kropp og generelt utseende i dagens samfunn er et resultat av filmer, blader, og generelt reklame. Reklame og filmbransjen spiller veldig på utseende til karakterene, noe som påvirker dagens ungdom i stor grad. Det er jo bare å ta seg en tur ut på gata hvor man finner et lass av folk som ser prikk like ut som alle disse modellene man ser på blant annet i tv reklamer.

Jeg mener det har blitt en norm i dagens samfunn å se bra ut. Bra kropp, klesstil og hårklipp betyr status, selvtillit og oppmerksomhet. Sett på MTV og se hvordan dame og mennene ser ut.

Verden hadde jo da vært ganske bra?

Jeg tror ikke det var det TS mente. Man synes gjerne synd på mennesker som fysisk er langt unna normen ved overvekt eller anoreksi, eller andre ting som feks superskjeve tenner, hårtap osv osv. På den andre siden er det ikke ofte man tenker over at de som ser bra ut, kanskje ikke har det så bra med seg selv, eller at de som ser forferdelig ut kan være storfornøyd med livet sitt.

Det du sa! hvordan man har det handler hovedsaklig om hvordan man tenker og ser på ting selv, og det er det så godt som ingen som forteller noen.

Oppmuntrer du dine venner og bekjente til å gjøre dette, og hvis - hvordan tar de i mot/reagerer/forholder seg til dette?

At folk ønsker andres anerkjennelse er ikke ukjent.
Nå er det jo ikke slik at media og reklame ikke tar opp psykisk helse i det hele tatt.. Det er noen prosjekter om det i ny og ne, men jeg er helt enig at det burde settes mer fokus på. Som skrevet tidligere så er Norge høyt på listen over mest depresjon i verden. Det er ille.. Vi gjør kanskje ikke nok for å forebygge eller ta tak i det. Mens det florerer av forbedringstips til det fysiske overalt. Selvfølgelig med idealkropper og utseende som forbilde.
Jeg er enig med orgotrapp at det er blitt en norm å se bra ut og ha stort fokus på det ytre. Jeg også mener at det er reklame og tv/film sin feil. I tillegg til janteloven blir jo dette en salig mixture for de som faller litt utenfor denne normen.
Flere burde lære seg å meditere!

Har bare prøvd med to venner av meg, han ene var fast bestemt på at hans måter å gjøre ting på var bedre, så han gadd ikke å prøve engang. Han andre derimot bestemte seg for at det var ihvertfall verdt et forsøk så han ga det et forsøk, og han sluttet ikke med det da den perioden han hadde bestemt seg for å prøve var over for å si det sånn

Du må jo huske at selv om noe er bra for deg betyr det ikke at det autmomatisk er bra for andre.

Som jeg sa tidligere, alt henger sammen. Hvilken av disse man vil legge fokuset på er opp til hver enkelt individ, og deres behov. Men det bør absolutt være balansert, etter min mening. Har man depresjon, angst og andre plager vil det hjelpe utrolig mye å ta i bruk tiltak ved det fysiske også. Selvfølgelig i kombinasjon med å bearbeide psyken i samarbeid med psykiater, psykolog og andre med kompetanse innenfor det området man trenger hjelp med. Det er jo vitenskapelig bevist at trening kan virke gunstig på depresjon f.eks. Mosjon og sollys kan hjelpe, men det er ikke nok for å kurere en depresjon, selvfølgelig. Men igjen, alt har en sammenheng. Det gjelder bare å finne den, og være bevisst på den.

Skillet fysisk/psykisk som to atskilte "substanser" beror på en gammel misforståelse. Du kan ikke utsette kroppen din for noe som ikke vil skaper en reaksjon i bevisstheten, og vica versa. Det kan være praktisk og språklig nyttig å skille de to elementene, men det må ikke forveksles med hva som er virkelig.

Jeg vil si mentalt over fysisk. Man kan godt ha 6-pack, være den hotteste fyren i gata, eller ha de største musklene, men om man ikke har det bra med seg selv, eller sliter med psykiske lidelser, så vil det fortsatt ikke gå opp i opp.

Mennesker er lettpåvirkelige sauer som daglig blir påvirket av å sette det fysiske ovenfor det psykiske, set i lys av betydningen ts la i ordene, derfor føler jeg at det blir litt halvhjertet å si at hva man setter fokuset sitt på er opp til hvert enkelt individ.

Videre er jeg uenig i at det trenger å være en fasit på hvor my fokus du skal legge vekt på av det psykiske eller det fysiske. Det finnes de som for eksempel legger all sin tid og "krefter" på psykisk velvære som er veldig glad i kroppene sine og behandler den deretter - altså veldig lite selv destruerende. I motsatt ende har vi de som setter all fokuset sitt på det fysiske som ender opp med en veldig destruerende tankegang.

Kanskje det, men du må vistnok bli 18-20 får du kan begynne å jobbe med det. Det er liksom det. Ironien er at det er lovfestet at ungdomskoleelever kan ta VGS fag mens de går på ungomskolen, så de kan være forran i løpet, men veldig få som tar den mulighet(eller sagt på en bedre måte: Hvem viste om denne muligheten?)