Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  2 2166
Dose: 155ug

Vi var hos Kristoffer, som hadde tatt en fjerdedels av en tab et par timer før jeg og Sebastian (Seb. tok ~65ug) kom til huset hans.

Jeg tok tabbene ved å legge de under tunga mi i ca. 10-15min og tygde litt på de for deretter og svelge dem. Sebastian gjorde det samme med sin tab, og deretter fikk vi litt «psykedelisk kakao» (høy konsentrasjon av kakao for fenetylaminens skyld) av Kristoffer og satt oss ned i sofaen for å vente på come-up.

Jeg kan huske at kroppen min ble roligere, men samtidig mer energifylt innen de første 30 minuttene etter dosering. Følelsen av ekstrem komfort, varme og sikkerhet fylte kroppen min. Det føltes som noe av det en ville følt når man er en liten unge og det er jul og snø ute, peisen er på og man drikker gløgg og spiser pepperkaker. Samtidig fikk jeg en enorm ro inni meg. Jeg snakket mye roligere og bevegde meg roligere.

Et par minutter senere så begynte jeg virkelig å kjenne det komme seg. Jeg kan huske at jeg satte kroppen i symmetri, lukket øynene og så formasjoner og farger vise seg for meg. Det var ikke veldig sterkt i starten, men etter en del minutter så ble fargene mye mer levende. Farger av blå-turkis, grønn og rødt falmet over hverandre. Det var som å se en liten animasjonsfilm, fargene bevegde seg som formasjoner og kræsjet og overlappet hverandre. Samtidig kjente jeg spenning kommende fra de samme vinklene som fargene viste seg. Det var såpass sterkt at jeg mistet flere åndedrag der jeg satt i sofaen.

Vi begynte å bevege oss oppover i huset. Ut ifra det jeg kan huske så føltes synet mitt litt rart ut, akkurat som at hele perspesjonen min hadde et svakt filter over seg. I tillegg hadde jeg den beroligende følelsen av komfort inni meg.

Når vi kom opp så fikk jeg et stort behov til å sette meg ned, det hadde sikkert gått en time og et kvarter hittil og jeg begynte å ha mer sterkere hallusinasjoner dersom jeg lukket øynene, de samme mønstrene og figurene som svevde blant mørket i øyelokket mitt var der enda. Jeg satt meg på sofaen med beina i kryss og lukket øya igjen. Jeg kjente det komme kriblinger og følelser i magen akkurat som om det var noe der nede som ville opp og ut. Jeg fikk en merkelig følelse av at det var noen som fortalte meg en historie om et eller annet, men at jeg ikke klarte å følge helt med på hva det hadde å si. I det øyeblikket følte jeg en euforisk følelse av aksept og ro i meg. Men roen var også energisk. Øyeblikket føltes helt riktig og det føltes ut som jeg ble berørt av et eller annet, ikke et individ, ikke en person, ikke en skapning. Men en slags form for energi som ville vise meg noe. Jeg merket at energinivået mitt ble høyere og jeg bestemte meg for å starte og snurre rundt på hodet mens jeg hadde øynene lukket. Jeg følte at både Sebastian og Kristoffer, som satt i rommet sammen med meg, forsvant. Jeg følte meg uspesifisert, akkurat som at jeg ikke satt på noe spesifikt sted i universet. Om jeg lukket øynene så var oppfatningen min at alt annet forsvant, at ingenting var der. Derimot, så visste jeg at Sebastian og Kristoffer var der, jeg hørte dem jo, men jeg kunne ikke føle at jeg var i samme rom som dem. Når jeg snurret rundt på hodet mitt merket jeg at stedssansen min ikke klarte å si hvor i rommet de var hen, om de var til venstre eller høyre, under eller over meg. Det føltes ufattelig deilig, jeg følte meg fri. Jeg følte meg ikke bunden til verden på samme måte som jeg normalt sett ville gjort.

Jeg fikk såpass mye energi at jeg stupte litt sånn halvveis kråke i sofaen fram og tilbake. Det føltes som en berg- og dalbane, jeg fikk sug i magen og et enormt behov for å uttrykke det presset jeg hadde nede i kroppen. Det kom ut som latter, hyl, uling, skrik og snakk. Jeg fikk en overveldende følelse at dette var det jeg måtte gjøre, akkurat som at noen fortalte meg det. Frihetsfølelsen ble forsterket. Jeg følte følelser jeg aldri hadde følt før, følelser kombinert av kjærlighet, aksept, ro, komfort, sikkerhet og likeverd. Det føltes enormt befriende og kunne slippe ut all energien, og det føltes rett.

Etter en drøye 30-45minutter med en slik prosess av å ligge på gulvet og sofaen, kråle rundt og føle «pure bliss», så kom jeg litt «tilbake» til jorda. Jeg så på Kristoffer og Sebastian igjen, de var der med meg og jeg fikk en følelse av tillit til dem. De var her for å passe på alt gikk bra. Jeg merket at synet mitt var veldig annerledes. Det var blurry, men klart på samme tid. Akkurat som et filter du ser i «vaporwave» videoer. Fargene var mer «mettet» (saturated) og kontrastene var større, men ikke sterke. Jeg lå på gulvet og stirret oppover i taket. Taket var lagd av «naturlig tre», altså at du kunne se sirkler i treverket. Jeg stirret på de i en god stund og merket at det begynte å oppstå nye sirkler. De ble større og mindre og oppstod ut av ingenting. På samme tid så bevegde den delen av taket seg. Den hadde bølgende effekter i tillegg til at det pustet. Veggene helt i enden av sidesynet pustet fram og tilbake, og det føltes ut som jeg var en del av huset, men samtidig så var huset en del av meg, og det prøvde å fortelle meg noe. Jeg så på tapeten til venstre for meg. Den var avbildet med blomster som stod oppi hverandre, litt sånn stereotypisk psykedelisk kunst. Jeg kunne se mønstrene i blomstene gro inni hverandre, akkurat som at blomstene klatret oppover hverandre. I tillegg så jeg selve bladene på blomstene pumpe ut og inn og formere seg til å bli større og mindre. Jeg kjente en kvalme sige inn på meg.

Det hadde gått 2,5t ca. siden vi doserte og Kristoffer bestemte at vi skulle ta en tur ut og se på naturen. Jeg husker at naturen var helt fantastisk. Blomstene, buskene og trærnes mønstre gikk inni hverandre og overlappet hverandre, hvis jeg stirret på en hekk mens jeg gikk rundt et kryss var det som om den gikk rundt 365 grader samtidig som at stilkene på bladene formert seg til øyelignende formasjoner. I tillegg hadde jeg det samme «vaporwave» filteret over øynene som jeg hadde tidligere.

Når vi skulle ut av skogen så sonet jeg ut, stående ved siden av et tre. Jeg følte at skogen levde ordentlig, grenene ble større og større og spiret seg utover og utover. Mørket i skogen overlappet hverandre og ble til et. Treet bare vokste og vokste sammen med mørket og jeg følte en enorm kvalme sigende inn, samtidig som en følelse av tilhørighet. Kristoffer og Sebastian ropte på meg bakfra og lyste på meg. Jeg snudde meg brått og så lyset. Trærne var posisjonert slik at det var noenlunde store mellomrom mellom seg (akkurat som i en furuskog). I det Kristoffer lyste mot meg fikk jeg en brå redsel i kroppen min. I et sekund føltes det som om jeg var plassert i en film, akkurat som når kriminelle blir jagd gjennom skogen i mørket av tonnevis med politi og politihunder. Det føltes interessant og rart ut. Men jeg skjønte fort at det var Kristoffer som kom mot meg.

Når vi kom hjem til huset hans, så måtte han gå. Han skulle på middag med familien. Jeg følte meg engstelig, fordi jeg var sulten og ville hjem og spise i mitt eget hus også. I det vi syklet så jeg opp mot himmelen. Det føltes som en 1980-tegneserie film hvor himmelen var et lerret med en prosjektor lysende opp mot den, i tillegg føltes himmelen litt animert ut, med lik animasjonsgrafikk som Teletubbies.

Da jeg kom hjem sonet jeg veldig ut. Tiden gikk fort men sakte, akkurat som da men er full og tiden føles fortere enn vanlig. Jeg kom i kontakt med mamma som spurte om hvordan jeg hadde det og hvor jeg hadde vært. Jeg klarte ikke å svare på spørsmålene, mitt mål var å finne mat. Jeg følte meg tung, akkurat som om noen dyttet meg nedover. I tillegg så jeg formasjoner av det eneste jeg kan forklare som øyer og fjes på de fleste veggene og skapene rundt meg. Alt sirkulerte rundt meg, og ikke minst, så følte jeg meg veldig kvalm. Men jeg fant til slutt mat i kjøleskapet. Jeg satte meg opp på spisebordet alene.

I det jeg tok en bit av maten min så føltes det ut som jeg var en del av maten. Jeg kunne føle alle molekylene i maten treffe tungen min og jeg merket at når jeg tygde så hørte jeg at lyden av at jeg tygde var mye mer HD. Jeg kunne høre hver eneste vibrasjon, tone og bass av maten i det jeg spiste den. Akkurat som om jeg kunne høre hver eneste dimensjon av maten. Jeg følte meg som maten.

Mens jeg spiste så fikk jeg en ekkel og urolig følelse i kroppen. Det føltes ut som jeg ble sett på mens jeg spiste, og alt føltes helt galt. I det jeg skulle ta en bit begynte jeg å høre en veldig fjern lyd av en jente som lo og en brummende lav lyd. Det hørtes litt ut som en mann som lo. Jeg begynte å turne. Jeg sa til meg selv at dette ikke kunne være sant, det var overhode ingen måte dette kunne være sant på. Men det føltes ufattelig ekte. Jeg så bort på sofaen og så planten til venstre for den begynte å formere seg i sofaen. Jeg følte også det samme enorme trykket over hodet mitt igjen. Jeg begynte å skjelve og holdte på å falle med hodet ned i tallerkenen. Jeg fikk litt småpanikk og reiste meg opp fort.

Jeg gikk til gangen og hentet skoen og satt meg på trappen ute for å knyte lissene. Jeg stirret bortover på naboens tujahekk. Jeg følte en ubeskrivelig sensasjon av forbauselse. Hver eneste stilk på hekken formerte seg til en øyelignende form som igjen formerte seg til en ny øyelignende form. I tillegg så bevegde hele hekken på seg på en litt sånn salsadansende måte. Busken nærmest meg stod og hoppet opp og ned, samt at den ble større og mindre. Jeg var fascinert.

Jeg reiste meg opp og satt meg på sykkelen. I det rumpa mi traff sykkelsete fikk jeg en «åpenbaring» om at jeg måtte komme meg hjem til huset til Kristoffer fordi jeg måtte passe på at:
  1. Sebastian hadde det bra
  2. Huset til Kristoffer hadde det bra
  3. Tinga mine hadde det bra

Jeg syklet alt jeg kunne for å komme meg til huset til Kristoffer så fort som mulig. Jeg merket at i det jeg akselererte så ble jeg på en måte stående på samme sted. Akkurat som at jeg ble dratt like fort bakover som jeg syklet forover. Men jeg ble deretter plassert nærmere enden av gata, akkurat som at jeg hakket bortover. Litt som når man ser i en film at man zoomer fort inne på noe som er langt unna, bare at det hakket både framover og bakover for meg.

Mens jeg syklet bortover veien kunne jeg høre den samme barnaktige stemmen som lo og et par fjerne ulvehyl-aktige lyder. Jeg skjønte ikke om dette var lyder som jeg hørte eller at det var faktiske lyder som jeg hørte annerledes eller om det faktisk var ekte lyder jeg hørte.

Da jeg kom hjem beveget vi oss i den øverste etasjen i huset for å se på tapeten jeg beskrev tidligere. Sebastian begynte å nå peaken sin, og vi snakket om hvor awesome alt føltes ut og var. Etterpå kom Olav, en kompis som tidligere egentlig skulle trip-sitte oss. Jeg forklarte han alt jeg så og hadde opplevd og han virket nervøs, men samtidig fascinert. Jeg merket at fascinasjonen hans ga men varm følelse på innsiden, akkurat som om han var genuint opptatt at jeg hadde det bra. Men stresset hans ga meg samtidig en litt nervepirrende urolig «vibe».

Etterhvert kom Kristoffer hjem. Jeg merket med en eneste gang at det var noe galt, han virket nervøs og anspent. Jeg prøvde å forklare han hva jeg hadde opplevd, men det virket ikke ut som han brydde seg. Etter å ha forklart effektene til tross for at han ikke brydde seg, kom han med en spydig kommentar som satte «viben» helt ned. Jeg følte meg tom.

Jeg gikk ned fra øverste etasje og ut på terrassen. Det var mørkt ute. Jeg satt og prøvde å fokusere på sansene mine og det jeg så. Jeg stirret på grantrærne nede i skråningen. Etter en liten stund merket jeg at alle grenene på trærne rundt meg krålte seg sakte men sikkert utover. De ble litt større hele tiden. Huset hadde en fantastisk utsikt, og var ovenfor en fjord. Der var det flere master og lys (det var en byggeplass der). Ettersom at jeg så over byggeplassen med øynene, merket jeg at lyset ble stadig lysere og lysere, men ikke så sterkt at det var vanskelig å se. Når jeg fjernet øya ble lyset hakket dimmere. Alle bilene hørtes fjerne ut, det var umulig å si hvor de kom fra. Jeg hørte den samme barneaktig stemmen, men denne gangen var det et skrik. Men, denne gangen hørtes det veldig ekte ut og jeg høre hvor det kom fra også. Jeg aksepterte det slik det var og prøvde å overse det, jeg var ikke redd. Alt føltes okay.

Jeg bestemte meg for å gå opp igjen til de andre og forklarte at jeg syntes «viben» ble dratt ned i det Kristoffer kom. Vi gikk ned på kjøkken og han lagde litt mer «psykedelisk kakao» og kaffe. Vi snakket om hvorfor jeg følte at «viben» ble dratt ned og han forklarte hvorfor han var nervøs og stressa. Vi fikk snakket om problemer som vi tenkte på og alt føltes mye bedre.

Etterpå dro vi tilbake til skogen og jeg og Kristoffer tok oss et par røyk, siden vi hadde hørt at nikotin forbedrer de psykedeliske effektene. Jeg merket ikke noe stor forandring utenom et større «mood lift» og sterkere farger. Vi snakket videre om indre følelser, noe som føltes godt.

Etter det gikk vi tilbake til huset og hørte på musikk oppe ved den sammen tapeten, jeg merket ikke så mye sterke visuelle hallusinasjoner da. Om jeg konsentrerte meg, så var det der. Men ikke mye. Vi ble sådan slitne og dro hver vår vei hjem for å legge oss.

Konklusjon
Etter denne trippen så fant jeg ut hvor sterk påvirkning LSD kan ha. Det har potensialet til å virkelig kødde med sinnet og tankene dine på uforståelige vis. Jeg fikk «renset» mye negativitet ved hjelp av både å snakke om ting, tenke på ting og uttrykke meg fysisk. Sensasjonene en føler på LSD er virkelig helt ufattelig og ubeskrivelig. Jeg merket at dagene etter trippen har jeg virkelig fått mer selvsikkerhet, glede, tilknytting og respekt til andre mennesker. Jeg lærte også hvor fort en trip kan snu seg. Det bygget seg opp til å bli en veldig dårlig trip og jeg følte meg en smule psykotisk. Jeg råder derfor folk å fokusere på «set and setting» enda mer hvis de har bestemt seg for å innta psykedelika, jeg vet at det er noe jeg kommer til å gjøre framover.

NB. Jeg skrev denne rapporten ~2 dager etter trippen for å prøve og beholde følelsene mine og opplevelsene så autentiske som overhode mulig. Merker at det er ekstremt vanskelig å kunne beskrive en trip med ord og jeg vet at mye av det jeg har skrevet her avviker både mye og lite fra sannheten. Jeg har simpelthen ikke klart å finne ord på alt jeg har følt og opplevd, så jeg har brukt de ordene som nærmest beskriver hva jeg følte. Har prøvd å redigere bort så mye skrivefeil som mulig. Ta alt som er skrevet her og andre steder (når det kommer til trip rapports) med en klype salt, det er tross alt en subjektiv opplevelse og ikke noe desidert svar på hva en kan oppleve eller vil oppleve. All konstruktiv og positiv kritikk er verdsatt.


Vil også tilføye at alle navnene har blitt anonymisert.
Sist endret av Sopphuet; 23. oktober 2018 kl. 20:01. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Fin rapport, bra skrevet! Skulle gjerne ha vist hvilken spydig kommentar Kristoffer ga fra seg
Sitat av SoppVandreren Vis innlegg
Fin rapport, bra skrevet! Skulle gjerne ha vist hvilken spydig kommentar Kristoffer ga fra seg
Vis hele sitatet...
Hadde lyst til å utdype dette litt, men jeg følte rapporten hadde blitt såpass lang + det er maks grense på antall tegn en kan ha.

Ihvertfall så hadde Kristoffer i utgangspunktet ta like stor dose som meg den dagen. Han har ventet ganske lenge på å få muligheten og synes det var svært frustrerende å skulle måtte gå på middag med familien akkurat den dagen.

I det han kom hjem så ville jeg fortelle om alt jeg hadde opplevd for å forklare han hvor kult og fantastisk jeg synes alt var på LSD. Ut ifra slik jeg tok det så oppfattet han det som at jeg "skrøyt" litt av at jeg kunne oppleve en litt større trip før han. I det jeg var midt i forklare kom han med en "Jaja, du trenger ikke knytte det så jævlig til egoet da...".

Det føltes ganske dritt å høre det når man er i en slik situasjon

Beklager det lange svaret.
TL: DR, knyttet det at jeg fortalte min historie opptil egoet/at jeg hadde noe han ikke hadde. "Jaja, du trenger ikke knytte det så jævlig til egoet da..."