Vil gjerne høre hvordan dere møter situasjoner som kan være provoserende, vanskelige eller generelt situasjoner der man blir «satt ut» eller lei seg.

Instinktet trer som regel i kraft når man gjør noe feil, etter dette følger det som regel kritikk eller andre følelser.

Når man har opplevd en del av dette i sin historie så danner man seg vel en viss intuisjon som gjør motstand for å forhindre dette i fremtiden, ofte i form av angst eller andre fysiske tegn.

Jeg bruker bare kritikk her som et eksempel, da jeg føler det er enklest å begripe.

Har lært meg overse alt og alle ,og går i min egen verden. Hva andre synes har faktisk ikke noe og si,dem får synes hva dem vil.jeg er den jeg er,deal with it.

Så du forkaster alle tilbakemeldinger, uavhengig av kilde eller kontekst, uten å bli emosjonelt involvert? Hvordan får du til det?

Hvis du tenker at du synes synd i dem, så går sinnet fort over .

@Wefwef Godt råd!



Det er synd at du måtte gjennomgå den torturen før du fikk dratt den konklusjonen. Det er nok en god måte å ha et annet perspektiv på ved å tenke at andre har disse indre konfliktene. I hvert fall for normal kritikk!

Hvordan hadde du tenkt i en situasjon der du bedømmes ut fra en arbeidsgiver? I et slikt scenario blir man jo dømt ut fra kanskje effektivitet, eller flauser man begår.

Bli nihilist. Ingen grunn til ubehag da.

For meg har ubehag, rett å slett blitt en positiv greie, det er tross alt der jeg har lært mest.

Kroppen er enkel sånn, så når jeg da befinner meg i en kjip situasjon så ser jeg etter hva jeg kan lære av den og hvor jeg kan unngå å gjøre eller havne i samme blemme.

Kjenner meg veldig igjen og helt enig, hvordan merker man opptur om man ikke tåler nedtur

Hvordan overstyre ubehag? Allerede i overskriften røper du muligens litt av problemet. Ubehag er, vel, ubehagelig, og man har derfor lyst til å bare ignorere det og nekte det å være der. Det funker ikke så bra, som du formodentlig har oppdaget. Jeg tillater meg å omformulere for deg: Hvordan håndtere ubehagelige følelser? Noen ting du bør være klar over om følelser først, som virker helt opplagt men som man nesten alltid glemmer i sånne situasjoner:
- Følelser er informasjon om behov du har.
- Det følelsene forteller deg er ikke alltid korrekt.
- Det å tillate deg å føle en følelse betyr ikke automatisk at du må handle etter den. Å kontrollere reaksjonen din er ikke det samme som å kontrollere følelsen.

Det er enkelt sagt tre typer situasjoner her:

1: Du kjenner en normal ubehagelig følelse. Det er et signal til deg om at det er noe som ikke er så bra for deg, og du bør se på om det er mulig å justere adferden din for å fikse på det. For eksempel si nei til noe du ikke har lyst til, si unnskyld for noe du har gjort galt eller la være å spise den kyllingfileten som lukter litt sketchy. Ubehag skal i utgangspunktet ikke overstyres som default. Det kan hende du må stå i det, men hør nå etter hva det gjelder først. Du trenger uansett ikke å fjerne følelsen for å la være å handle etter den, den gjør ikke noen skade ved å være der. Adaptive følelser som dette tar typisk ikke overhånd og løper av med deg, da er det som regel noe annet som foregår.

2: Du har en overdrevet emosjonell reaksjon, men den følelsen du uttrykker er ikke den du egentlig føler dypest sett. Typiske eksempler er når du blir aggressiv fordi du egentlig er redd, eller begynner å gråte når du egentlig er sint. Det er jo ikke så uvanlig at man har lært noen følelser ikke er ok å ha, og da får man en følelsesreaksjon på sin egen følelse. Dette er lite hensiktsmessig, fordi du uttrykker et annet behov enn du har. Hvis du kjefter når du er redd, så får du motstand når du trenger støtte. Hvis du gråter når du er sint, så får du trøst når du trenger avstand og grenser. Derfor er det lurt når du får en uforholdsmessig sterk reaksjon, å ta et par sekunder til å kjenne etter om den ryggmargsrefleksen uttrykker det du faktisk føler. Prøv å få tak i det som er under den umiddelbare handlingsimpulsen. Det er ofte ganske ubehagelig (det er jo en grunn til at du drukner det med andre følelser), men det er der den informasjonen du trenger er, som får deg til å handle adaptivt.

3: Hvis du mener du har tak i det som er den grunnleggende følelsen din akkurat nå, og den fortatt er totalt ute av proporsjoner i forhold til hva som har skjedd? Da kan det fort være at det er en gammel følelse som egentlig handler om noe annet, men som nå ble trigget av en situasjon som ligner litt. Det høres kanskje ut som dette skjer med deg, siden du nevner at det er reaksjonsmønstre som kommer av at du søker å hindre at noe som har skjedd mye før skjer igjen. Eksempler her kan være at du blir livredd for at kjæresten skal forlate deg etter en bagatellmessig krangel, eller at du tenker at du er totalt udugelig i jobben din fordi noen rettet på en liten feil du gjorde. Det er ikke så mye annet å gjøre her heller enn å la følelsen være der. Du kan anerkjenne at en følelse er reell, at den er der av en god grunn, samtidig som du ikke anerkjenner at det den forteller deg er sant akkurat nå. Det er ikke farlig, ingenting forferdelig skjer selv om du føler deg forferdelig. Alarmen kommer til å slås av så snart sentralen får med seg at det ikke brenner på dass. NB: Hvis du på dette punktet er helt ute i et flashback, så funker ikke den rasjonaliseringen, da må du til med andre teknikker.

Som du sikkert ser, så er løsningen i alle tilfeller å la følelsen være der, og nettopp ikke overstyre den, få panikk over at den er der, prøve å drukne den med andre og enda sterke følelser. Det er da det skjærer seg, og du mister kontroll over reaksjonen din. Det er som et barn som skriker. Det skriker bare høyere jo mer du holder deg for ørene, prøver å få det til å holde kjeft eller skriker tilbake til det, og plutselig har syltetøyskåla gått i veggen. Hvis du heller spør hva det er det skriker for, så kan det hende du får et svar med innestemme, som det faktisk går an å bruke til noe.