Yringsfrihet, som definert i grunnloven, er friheten til å ytre deg uten å bli forfulgt av staten. Det er ikke det samme som at du kan si hva du vil hvor du vil uten konsekvenser.

Heller ikke her på nettstedet går vi med på å la enhver ytring (innlegg) stå.

Å tro at ytringsfrihet betyr at ethvert medium plikter å stille opp som mikrofonstativ for deg hver gang du har trang til å spytte ut noe usammenhengende ræl er selvsagt en misforståelse.

Jeg mener også det er for snevert å komme med ordbokdefinisjonen om sensur som statlig inngripen. Slik fungerer ikke verden lengre. NRK får ikke drive opplysning og kropp via Googleplay, fordi ikke-seksualisert kropp støter den amerikanske (dobbelt)moralen. Holocaustsenteret, samt 12 av de ansatte, blir kastet ut av Facebook for å informere om konspirasjonsteorier. Ossietzkyprisvinner og serietegner Ahmed Falah retter søkelyset på hvordan barn rammes i Jemen, og utestenges fra instagram. Alt dette skjer uten advarsel og argumentasjon, og det er omtrent umulig å kontakte disse plattformene og klage på beslutningen. Myndighetene virker helt handlingslammet i sånne saker. I tillegg hetses, trues og skades folk for sine ytringer i Norge. Da tenker jeg ikke først og fremst på selvmedlidende freppere som liker å dra rasistkort-kortet, men ekte undertrykte minoriteter.

De som som tror det bare er staten som kan begrense ytringsfrihet for folk har misforstått. Det har også de som tror det at den argumentasjonsløse kveruleringen deres på freak blir slettet gjør dem til et kneblet offer.

Dette oppfatter jeg som en mekanisme som henger tett sammen med privatisering av offentlig rom generelt: En gang i tiden var byens sentrale markedsplass torget. Du kan ikke nekte narkomane, uteliggere og andre mennesker med fillete klær og lite penger å oppholde seg på torget, derfor kan de også handle av bodene som... ikke lenger er der. Hvor mange byer i Norge er det som har noe som kan minne om et levende torg fremdeles?

Det man derimot har er kjøpesentre. Gjerne plassert på tomta som en gang var et torg. Kjøpesentre er imidlertid ikke offentlig rom, de eies av Olav Thon. De fyller for alle praktiske formål den rollen torget en gang i tiden hadde, men nå kan du plassere en vekter i døra og nekte ubemidlede adgang i langt større grad enn du kunne før. Det er riktignok noen krav, man må for eksempel tilrettelegge for handicappede. Men sånn i den store sammenhengen? Nei, du kan ikke selge =Oslo inne på Oslo City.

Litt slik er det også med debatt: Hvor mange relevante åpne debattarenaer finnes? Det som i alle fall er sikkert er at de som av journalister betraktes som viktigst - facebook et al - er langt mer lunefulle, kaprisiøse, arrogante og sensurvillige enn de fleste andre aktører på nettet. Det er lett å utelukke meninger man ikke liker hvis man vil. De som har økonomiske interesser har et motiv for akkurat det. De har i alle fall ikke et incentiv til å beskytte de meningene som trenger ytringsfrihetens beskyttelse. Ettersom nettnøytraliteten eroderes vil dette selvsagt bli langt verre: Hvorfor i alle dager skal trafikken til private nettsider og blogger prioriteres?

Dermed er vi ved sensurens essens: Du kan ikke lenger selv velge hvilke meninger du vil vurdere; andre tar det valget for deg, stort sett uten å fortelle deg om det.

Paradokset oppstår selvsagt når man skal vurdere hva en privat aktør som freak kan og bør gjøre med det. Helt åpent for alle? Nei, spammere, troll og idioter kan poste flere bits pr. time enn saklige brukere. Da blir vi en digital kloakk. Vi opererer riktignok med en svartelisting av visse emner. Det er kontroversielt, men ingen av de elementene som har havna på den lista har havna der tilfeldig. Vårt primære moderasjonskriterium er imidlertid kvalitet. Dårlige argumenter, trolling, innholdsløs retorikk, rabling - ut med det! Noen oppfatter dette som politisk sensur. Det er det ikke. Problemet er bare at visse ideologier har utviklet en helt særegen kultur med høy aksept for slepphendt omgang med fakta. Vi ønsker kvalitet, usammenhengende rabling og løgn er ikke kvalitet, så de grupper som primært benytter slik kommunikasjon har utfordrende kår her på bruket. Her vil jeg imidlertid påstå at man faktisk har et valg og at valget er reelt. Oppfører man seg som folk, så får man være. Man kommer til å møte skarp motstand i debatt hvis man mener syke ting, ja. Men det er mange tråder med syke emner å finne her. Vi fjerner ikke ting fordi det er usmakelig.

Utformingen av de fysiske rommene i offentligheten sin betydning for demokratiet er undervurdert, og det du skriver her stemmer. Men i det minste gjelder norsk lov på kjøpesentrene, og du får ikke bygge dem hvor og hvordan du vil etter eget forgodtbefinnende. Mot sosiale medier bare trekker staten på skuldrene og sier at de ikke kan regulere private avtaler. Det er tydeligvis ikke deres bord å mene noe om hvordan NRK skal få nå ut med ytringene sine i vårt felles, digitale offentlige rom. Så defensiv er det faen ikke lov å være. Man kan forstå at den rollen disse selskapene skulle få som vår digitale almenning var vanskelig å forutse, men det har vært tydelig en stund nå.

Jeg tror de fleste vil være enig i at umodererte kommentarfelt ikke gjør den frie debatt noen tjenester. Modereringen her gjør at man stort sett kan delta i en saklig og opplyst diskusjon om tildels ganske brennbare tema. Det er vanskelig nok i et sivilisert middagsselskap, og tilnærmet umulig på nettet ellers.