Er det noe som tyder på at dette er faktum utenom erfaringer fra folk som har opplevd det? Greier ikke å se hvilken positivt funksjon dette skal ha for kroppen om man ser det fra et evolusjonsmessig ståsted.

Sinister: Godt spørsmål. Evolusjonsmessig er det nok vanskelig å se viktigheten av "Mystical Experiences" i dødsøyeblikket. Men at man får lære seg livets hemmeligheter i dødsøyeblikket er jo en bra reward da rent filosofisk sett.

Når det gjelder fødselsøyeblikket så tror jeg DMT er med på å sette igang de menneskelige instinktene og klargjøre den nyfødte bevisstheten for et menneskeliv. Veldig mye av handlingsforløpet i DMT-riket handler om fargekontraster, forståelse av former, symboler og språk, ansikter og geometriske former og følelsen av å bli modifisert, enten fysisk eller mentalt igjennom ikke-språklige "instrukser". Alle disse tingene er jo relevante for spedbarn som skal lære seg å orientere seg i en tredimensjonal verden.

Kanskje DMT er litt som av/på-knappen på PC'en? For å starte menneskeprogrammet, og for å avslutte det?

Eller enda bedre forklart: Kanskje DMT er essensiellt for bevissthet. Altså at disse molekylene genererer det merkelige, abtrakte, formløse fenomenet som vi alle vet finnes hele tiden, bevisstheten selv?
Eller at DMT fungerer som en portal som åpner sentrum av hjernen for innflytting og utflytting av en "sjel"?

Jeg tror uansett at vitenskapen og seriøse esoteriske studier kommer til å finne flere svar om ikke mange år, som sikkert bare kommer til å avsløre enda flere spørsmål hehe

Rick Strassman, mannen bak denne teorien, har skrevet boken "DMT - The Spirit Molecule". Her forklarer han, mye bedre enn det jeg klarer, hvordan pinealkjertlen inneholder alt som trengs for å lage endogent DMT av andre endogene tryptaminer (som serotonin og melatonin) og at denne kjertelen antakelig er kilden til DMT som blir funnet i blod og hjernevev hos de fleste dyr og mennesker (men ikke i store nok konsentrasjoner til å virke psykaktivt, da det raskt brytes ned av enzymer (MAO))

Imidlertid mener Strassman at i ekstreme stressituasjoner, som ved fødsel, død, nær døden opplevelser og spontane, uforklarlige psykedeliske/spirituelle opplevelser, kan det være at pinealkjertelens "forsvarsverk", som til vanlig hindrer psykoaktive mengder DMT å fremstilles og/eller få sirkulere lenge nok i kroppen til å fremkalle en psykedelisk effekt, blir så overbelastet av andre hormoner (adrenalin, noradrenalin) at melatonin/serotonin får omdannes til tryptamin, og vidre til diethyl tryptamin - DMT.

For et mer komplett bilde av denne teorien anbefaler jeg å lese boken. Jeg holder på med den nå, og den er lettlest, spennende og alltid like aktuell.

Takker for gode svar =). Jeg har ikke noe problem med å forestille meg at dmt kan ha noen funksjon utover det rent praktiske. Hvorvidt dmt spiller en spirituell rolle eller ikke kommer litt ann på hvilket syn man har på ting. Personlig vet jeg ikke helt hvor jeg står lenger. Jeg finner stor ro ved tanken på at jeg kun er en avansert ape som lever som følge av et kosmisk sjansespill og at dagen jeg dør er dagen jeg opphører, men på en annne side har jeg hatt en del mildt sagt intense spirituelle opplevelser både i nykter og påvirket tilstand som gjør at jeg heller mer i den andre retningen.

Grunnen til at jeg lurte på hvorvidt det foreligger noen håndfaste fakta er fordi at så og si alle andre rusmidler gir oss en ønsket virkning ettersom de tilfeldigvis imiterer hormoner, neurotransmittere, etc. DMT derimot er jo noe vi har i oss gjennom hele livet. Deres henvisning til Rick Strausmann kan jo tolkes som at det er en tilfeldighet at dmt evt. gir oss den opplevelsen vi får ved fødsel/død, men så kan det jo igjen spekuleres i hvor tilfeldig det egentlig er. En ting som er sikkert er at det er et utrolig spennende tema. Jeg er normalt litt spektiker av meg. Til nå har jeg ikke følt meg klar for det DMT har å tilby, men har planer om å prøve om ikke så alt for lenge. Regner med at det kommer til skje en liten skift i mitt syn på stoffet og all mystikken rundt det da.

Som Strassman sier: Anyone can be an ateist until 0.4Mg N,N-DMT per Kg. of body weight

Kunne vel kansje postet dette i Mdma tråden også.
Men føles mere riktig og poste det her, siden det er effekten av Dmt under påvirkning av Mdma som fanger min interesse.

Googlet litt angående temaet Mdma/Dmt.
Enkelte mener dette gjør at Dmt trippen blir mindre fryktingytende kontrollerbar osv...
Noen her inne som har prøvd denne kombinasjonen?

Jeg ble tilbudt DMT engang på backpacker reise av en eldre hippie-fyr som pratet varmt om denne substansen og om dens helbredende virkninger. PÅ den tiden hadde jeg ingen erfaring med sterkere psykedelika - og hippiens beskrivelse var litt for far-out (han sammelignet det med nær døden opplevelse - at sjelen forlot kroppen og at man ville se seg selv ovenfra) til at det er noe jeg ønsket å prøve den gang.

Har etterhvert fått en stor fascinasjon for stoffet, og har lest endel tripprapporter. Har også lest boka til dr. Strassmann. Det som slo meg er at dr. Strassmann ikke virker helt fornøyd med resultatene han oppnådde. Det er tydelig at han er fascinert av hvor sterkt dette stoffet serut til å virker - samt at forsøkspersonene får kontakt med enteteties. Det er også tydelig at dr. Strassmann forandrer syn på endel ting underveis (hva er disse entetiene? Han kommer også med en ganske far-off teori om at forsøkspersonenes kontakt med enteties - kan være fra en parallell dimensjon i mørk materie - noe som etter min mening viser hvor virkelig disse møtene har fortonet seg for forsøkspersonene og altså for Strassmanns (at han altså ikke avfeide disse møtene som bare pur fantasi)).

Alt dette høres meget interresant ut - og jeg skulle likt å ha besøkt denne DMT-dimensjonen.

Når dette er sagt konkluderer også Dr. Strassmann med at veldig få av hans forsøkspersoner har hatt en "åndelig vekst". Ett år etterpå er det få av forsøkspersonene som ser tilbake på DMT-opplevelsene som en life-changing opplevelse. DMT-opplevelsene har altså bidratt lite til å forandre forsøkspersonene vesentlig (noe som står i sterk kontrast til for eksempel nyere pciloscybin eksperimenter). Det virker på Strassmann som at selve trippen går for fort - at det sånn sett er for lite tid til å bearbeide og løse opp knuter i underbevisstheten. Strassmanns store ønske - kan det virke som - er at noen av forsøkspersonen skal forandre seg til å bli mere "åndelige" til f.eks å begynne å meditere (noe som ingen av forsøkspersonene begynner med etter disse opplevelsene). Boka ender jo faktisk med at Strassmann heller begynner å gi forsøkspersonene pciolcybin (etter min tokining - for å få et mere ønsket resultat (da Strassmann er psykiater og ønsker at forsøkspersonene skal "forandre seg" til det bedre).

Etter å ha lest boka tenker jeg at Ayahusca virker som en mere oppbyggelig måte å innta dette stoffet. Litt som å f.eks å røyke Salvia - kontra å spise det på den tradisjonelle måten.

Noen tanker rundt dette fra erfarne brukere?

Har DMT forandra deg, din livsstil, eller din psyke på en positiv måte (kontra f.eks lengre Ayahusca, eller LSD, mescalin, pcilocybin turer - mange har jo f.eks begynt å meditere, stoppet med alt av dop osv som følge av oppbyggelige psykedeliske turer på slike stoffer).

Jeg har hørt om DMT før jeg fant Freakforum. å når jeg ser flere som er så intressert blir jeg ganske glad.
for meg er dette noe av det sykeste jeg vet om, å det stoffet her er garantert noe for meg.
jeg misunner dere som har prøvd det. å synes nesten synd på de som ikke har interesse for det.
har satt det som et stort mål i nermeste fremtid å få oppleve DMT.

Jeg ligger bare bak ett "handicap". Når vi kommer til det å ekstrahere stoffet.
oppskrifter på Erowid ( selv oversatt til norsk ) er Rocket science i mine øyne.
så jeg må prøve å få noen venner til å bli intressert i det hær, før de kan hjelpe meg med oppskriften og det =)

Menneh... Vasall, Mentalmelt, Sky å dere, jeg setter iallefal pris på så mye bra dere skriver her inne. : D

Hvorfor ikke bare sette seg inn i kjemien, botanikken og farmakologien rundt DMT og DMT-holdige planter selv? Hvorfor trenger du hjelp av venner som allerede sitter med disse kunnskapene? Hvis du virkelig er interessert i DMT vil du vel lære så mye som mulig om stoffet?

Fått tak i nn-dmt nå, men jeg tørr ikke å røyke det så jeg lurte på om det er svakere når det snortes, noen med erfaring som kan hjelpe meg?

Man vet at diverse indianere i bl.a. amazonas bruker DMT i snuff form kallt Cohoba, Yopo eller Vilv, en metode de har er at man legger snuffen i et rør, som man retter opp i nesa, så tar en annen å blåser hardt i andre enden sånn snuffen fyker opp i nesen.

Jeg fant ellers lite informasjon om n,n-dmt dosering når det skal sniffes, men 5-meo-dmt har blitt sniffet ( http://www.erowid.org/chemicals/5meo...dmt_dose.shtml ). I forhold til røyking ser det ut som effektene blir dratt ut over litt lengre tid: Peak på 15-30 minutter mot 10-15 minutter når det røykes, og at dette kan brukes som en indikasjon på hva som ville skje om du sniffet n,n-dmt.

Uansett hvordan du velger å ta det er det ingen skam i å starte med lav dosering.

Du kan ikke snorte eller skyte DMT i baseform. Du må gjøre det om til et salt først, noe som fordrer et par kjemiske prosesser.

det er jo ikke noe ille å inrømme at jeg trenger hjelp ?
klart jeg vil lære mest mulig om DMT.
toppen av kaka må jo være å ha erfaring med stoffet.
kommer til å prøve, men på den praktiske siden må det jo være helt suverent å ha en venn som er med på det, å dele hele interessen sammen?
jeg vil tro man kan lære på den måten også. =)

Ren DMT inntatt ved hjelp av røyking eller injisering er kun et kjapt og kaotisk flash på 5-10 minutter. DMT inntatt gjennom ayahuasca brygget vil gi deg en opplevelse strukket ut over lengre tid, hvor du får mye mer tid til å bearbeide dataene som strømmer inn. Det er ikke fullt så mye å få ut av et DMT flash når det gjelder forståelse, innsikt og spirituell vekst. Det er igrunn bare en svært drøy opplevelse som setter en støkk i deg. Ayahuasca derimot har mye bedre egenskaper for selvutvikling og innsikt, og vil såklart være et bedre alternativ om det er dette man søker.

Jeg vil si at LSD, psilocybin og andre som strekker seg ut over et lengre tidsrom har et større potensiale for å forandre deg, hovedsaklig fordi det er lettere å være med på hva som foregår i bevisstheten din. Det er klart at et DMT flash kan ha enorm påvirkning på enkelte, men sjansene og potensialet er nok større hos andre nevnte substanser tenker jeg.

Takker for svar Sky!

Boka til Strassmann forteller om et eksperiment der forsøkspersonene fikk 4 dmt injeksjoner etter hverandre. Det var her de fleste gjennombruddene kom (på å løse opp knuter i underbevissthet osv). Hovedsaklig i at noen forsøkspersoner lærte seg å "slippe taket". Å "gi seg hen". Å bare la det som kommer komme osv... Noe som kan taes med i dagliglivet på mange andre arenaer..

DMT virker dog interresant fordi det er så drøyt. Dette med kontakt med enteties føles også veldig interresant. Tenker litt at en så drøy opplevelse har en verdi i seg selv - bare for å oppleve noe som er så far-out.

Absolutt. Psykedeliske turer i seg selv er jo ofte helt fantastiske reiser og opplevelser som du aldri har vært med på før, eller kommer til å oppleve makan til seinere (forutenom andre reiser). Jeg tenker at slike opplevelser, innsiktsfulle eller ei, bidrar med å forme deg litt uansett mtp. hvor uvanlige og spesielle de er =)

Til dere som er veldig interesert i DMT så lurer jeg på en ting, tror dere den verdnen er noe mindre ekte enn den dere er i akkurat nå?

...Noen ganger tror jeg den vi lever i normalt er mindre ekte også.
om verden finnes er fullt mulig å tvile på.
jeg tenker noenganger sån at jeg ikke kan stole på noen av sansene.
du kan se ting som ikke er der, og omvendt.
du kan høre ting.
Tanken slo meg engang at den eneste Confirm jeg har på at jeg faktisk finnes, er at jeg kan tenke.

Smule dårlig forklaring =)

På ingen måte

Interresant sp.mål. Hva er ekte? Hva er virkelighet?

"When the doors of perception are cleansed, man will see things as they truly are, infinite." William Blake. Aldous Huxley sier forresten noe av det samme i "doors of perception" som omhandler hans jomfru-tripp med mescalin.

Gjennom meditajon erfarer man fort at "virkeligheten" altså hvordan man oppfatter virkeligheten er formet av egne subjektive følelser, tanker osv. Det som er den "nyktre virkelighet" kan med andre ord være en forvrengt virkelighet - en "forurenset" virkelighet - og dermed ser man ikke virkeligheten slik den virkelig er.

Hjernen fortolker virkeligheten hele tiden - den siler ut informasjon som er "viktig" osv.. og slik oppfatter vi virkeligheten til vanligvis. Gjennom egne erfaringer med LSD og pcilocybin føles det som om virkeligheten sanses mer direkte. Hjernen siler ikke ut informasjon, forsvarsverk er slått av (man er derfor sensitiv på godt og vondt). Sansene føles mer sensitive enn vanlig. Små fargenyanser kommer foreksempel mye tydeligere til syne. Og det kan føles som William blake sier - at evigheten kan sees i alle ting....

Så på sett og vis kan psykedelika gjøre virkeligheten mer virkelig. Man ser ting klarere - mer direkte - og ting får en ny mening. Man kan oppleve at det finnes flere nivåer av bevissthet. Man kan oppleve at bevisstheten er noe større og strekker lengre enn det man kanskje har trodd til vanligvis. Nå tror jeg at "the doors of perception"/vinduene til virkeligheten, kan vaskes ved hjelp av andre teknikker enn psykedelika. Og det er nok dette som er mest oppbyggelig i det lange løp. Psykedelika kan gi inspirasjon og et innblikk for noen få timer.

---


Jeg har aldri prøvd DMT og derfor føler jeg ikke jeg kan uttale meg om denne dimensjonen. Ifølge Strassmann sier forsøkspersonene at den verden de opplever er "more real then real". Strassmann åpner jo også opp for at det forsøkspersonene opplever kan være fra en dimensjon som er virkelig. Han nevner for eksempel mørk materie. PErsonlig synes jeg dette høres rimelig far-out ut, men at en vitenskapsmann som Strassmann seriøst tenker i disse baner - synes jeg viser at DMT-dimensjonen i allefall føles virkelig.

Jeg har selv hatt et kort møte med en entety under en sopp-tur. Dette føltes virkelig - det føltes som om noe kommuniserte med meg. Men nå tror jeg at det er fullt mulig å kommunisere telepatisk - at det finnes plasser som har en spesiell energi osv. Jeg tror med andre ord på mere enn det jeg kan se med mine 5 sanser - at dette også er endel av virkeligheten - selv om det jo ikke er en del av den "hverdags-virkeligheten" for veldig mange. I allefall ikke i vår tid og verden.

Så med andre ord, du tror det ikke er ekte? Du virker veldig bestemt på at det er en falsk opplevelse.

Vil anbefale alle å lese The Case Against DMT Elves, en god redegjørelse for hvordan DMT kan lage så drøye opplevelser, og hvorfor det "bare" er hjernekjemi som ligger bak.

takker, lagret og skal leses når jeg er "inn" for det!

Glemte at å si at de opplevelsene jeg skrev om ikke var på DMT men på andre stoffer som gir hallisjoner.
Har ikke prøvd DMT.

Men ser du skriver at det "bare" er hjernekjemi som står bak, klarer ikke helt å se hvordan hjernekjemi skal klare å gjøre det jeg skrev lengre opp.

Edit: kanskje jeg klarer det etter å ha lest det du sendte, så jeg får lese det først egentlig...

Alt potensialet ligger i oss. Selve substansen et bare et verktøy som utløser og åpner opp for de egenskapene som den biologiske datamaskinen (kroppen vår), og bevisstheten vår er i besittelse av. Dette er det absolutt ingen tvil om slik jeg ser det. Mennesket er en enormt kompleks entitet, og et DMT-molekyl har jo en helt latterlig simpel struktur til sammenligning.

For min del blir det litt poengløst å skulle spekulere i hvorvidt slike entiteter eksisterer eller ikke, for bare det at det går ann å ha opplevelsen av dem betyr jo at de eksisterer på ett eller annet plan. Om de så er et produkt av min bevissthet der i øyeblikket, eller om de kommer fra en annen kilde er et godt spørsmål, men det blir i mine øyne et umulig spørsmål å besvare med mindre man klarer å utforme kliniske studier som er i stand til å underbygge den ene eller den andre påstanden. Jeg har jo en mening om saken, og det er alltid gøy å spekulere, men når man ikke har et solid grunnlag for å ta et standpunkt, så synes jeg at det er like greit å bare holde seg mest mulig åpen.

Det mest interessante i mine øyne er den ekstreme kompleksiteten som ligger til grunn for opplevelsen, økningen av dimensjoner som man plutselig er i stand til å være bevisst på der inne, og det at entitetene viser åpenbare tegn til et høyt intelligensnivå, og en genuin interesse av å kommunisere med oss. Hvis de er et resultat av vår bevissthet, noe jeg personlig tror, så gjør ikke det dem noe mindre virkelige i mine øyne, det viser bare at de er representasjoner for aspekter av meg selv. Vi er jo egentlig også bare midlertidig entiteter eller energitilstander, som kun eksisterer på nåde av andre, overliggende og underliggende systemer.

Jeg påstår ikke med dette at disse entitetene har selvstendige, subjektive virkelighetsoppfatninger slik som vi har, kun at de er virkelige i den forstand at de er en del av oss, og at opplevelsen av å møte dem kan ha høyst reelle og verdifulle betydninger for oss.

Uansett hva kilden er, så er realiteten av disse reisene et ufattelig under, som på ingen som helst måte kan rasjonaliseres bort, eller reduseres ned til simple rusfantasier. Det kan jo definitivt forklares gjennom et kjemisk og nevrologisk perspektiv, men uansett hvor mange kjemiske formler man lirer av seg, så vil det ikke være en forklaring på selve opplevelsen, på samme måte som at vitenskapen til dags dato ikke kan forklare hvordan organisert materie er i stand til å produsere bevissthet og subjektiv virkelighetsoppfatning i utgangspunktet.

Jeg forstår godt at mennesker som ikke har slike erfaringer selv lett tyr til nedsettende bortforklaringer, og bruker ord som overnaturlig nærmest som et skjellsord. Det er en naturlig konsekvens av at de ikke gjennom personlig erfaring forstår omfanget av hva menneskelig bevissthet faktisk kan omfatte.

Det er absolutt ingenting overnaturlig med disse opplevelsene, men de er derimot høyst reelle og konkrete eksempler på at det finnes deler av naturen eller menneskets bevissthet, som vår vestlige kultur og analytiske vitenskap har ignorert av forskjellige årsaker. Takket være gale syreprester som Timothy Leary, så er seriøs forskning på temaer som dette kraftig tabubelagt, og det er få vitenskapsfolk som tør å begi seg ut på det.

Men det er også heldigvis enkelte forskningsmiljøer som har vasset gjennom byråkratiet for å kunne fortsette med sine kliniske studier, og jeg håper virkelig at jeg lever lenge nok til å se denne typen forskning få den anerkjennelsen den fortjener.

jeg tror jeg skjønner veldig godt hva du mener mentalmelt og det er noe av det samme jeg mener med åndelig, at det rett og slett er en annen del av bevistheten som vi ikke er klar over, kanskje veldig dårlig forklart med åndelig!
Denne bevistheten er det ikke bare mennesker som har men også planter og dyr som gjør at vi kan "kominisere" eller hvordan det skrives... på et annet nivå.

Du har misforstått litt. Grunnen til at du aldri har hørt en slik teori før, er vel fordi at jeg brukte ca. 10 minutter i går til å tenke den ut, forholdsvis spontant!

Konspirasjonsteorien jeg snakket om er lenka vedrørende Raymond Rife, som utenom mikroskop-oppfinnelsen sin, gjorde andre teknologiske oppfinnelser som var av det mer kontroversielle slaget, nesten så en skulle trudd han var inspirert av selveste Tesla. Den påstanden jeg kom opp med, kan knappes kalles en teori - bare en tankevekker eller spekulasjon! Jeg brukte Rife mikroskopet til sammenligning med psykedelika av disse årsaker:

- For at Rife mikroskopet skulle kunne fange opp og synliggjøre levende virus, måtte disse dyrkes i noe kalt et K-medium. Sammenligningen med menneskets bevissthet og persepsjon ble utelukkende gjort på bakgrunn av teorien om at hvis et menneske skulle sanse andre dimensjoner, må de tilføye et "K-medium" i kroppen sin, altså psykedelika. Det er selvsagt andre måter å oppnå slike tilstander på, men i denne tråden er det mest relevant å trekke frem psykedelika, og ikke transe-induserende tromming eller meditasjon, eksempelvis.

- Rife klarte videre å studere levende virus og bakterier ved å fargelegge de med spesial-lys, som gav virusene en spesiell farge som kunne finjusteres og observeres via Rife mikroskopet, et mikroskop som forstørret objektet 17,000 - 20,000 ganger dets opprinnelige størrelse. Dette var den tidens revolusjonerende oppdagelse, selvom observasjoner var blitt gjort tidligere, ble det gjort med metoder som kun klarte å studere virusene i dets døde form. Sammenligningen med psykedelika av type lsd, psilocybin og mescalin, er at disse hallusinogenene er karakterisert å fremkalle hallusinasjoner ved hjelp av en ytre påvirkning som for eksempel lys, lyd og følelse. Uten ytre påvirkning er ikke de nevnte psykedeliske stoffenes hallusinogene effekt særlig bemerkelsesverdige. Uten fargelegging med lys ville ikke viruset i K-mediumet vært særlig bemerkelsesverdig i mikroskopet det heller.

- Pseudohallusinasjoner som skapes av de nevnte psykedeliske stoffer, skaper en effekt som etterligner det en kaller for synestesi. Selvom effekten ikke er 100% lik det virkelige synestesi-fenomenet, så forstår man at sansene forvrenges ut fra den nyktre virkelighetsoppfatningen. Folk med denne egenskapen har ofte en bemerkelsesverdig talent på spesielle områder i samfunnet, som for eksempel musiker eller matematiker, osv. Det er, som nevnt i lenka over, også muligens karakteristisk for personer som påstår å inneha skjulte evner, som bl.a. klarsyn. Noen med slike evner kan også påberope seg tittelen sjaman etter ferdig "utdannelse". Sjamaner er kjent for sine reiser til de åndelige verdener, som bl.a. er forbundet med dmt og andre entogener.

- Kanskje bevisstheten vår i slike tilfeller er litt lik et mikroskop?At den "usynlige" verdenen vi befinner oss i, er egentlig en kompleks sammenfletting av dimensjoner, og at psykedelika er mediumet som er med å synliggjør denne "usynlige" verdenen. Bevisstheten er dog mer kompleks enn et mikroskop, men på enkelte psykedeliske stoffer kan ytre påvirkninger sammenlignes med fargeleggingen av mikro-organismene, som i Rife eksemplet ble gjort med lys. Lys er frekvenser, det samme er lyd, hjernebølger (bevissthet?), osv.

- Jeg undres videre om ikke frekvensene kan være den fargeleggingen som gjør det slik at vår bevissthet, med hjelp av et "K-medium", som i dette tilfellet er psykedeliske stoffer (klargjør kjemien i hjernen/kroppen), synliggjør andre dimensjoner som ellers er usynlig i den nyktre virkeligheten. Synestesi er det perfekte eksempel på at virkelighetsoppfatning er ekstremt subjektivt, i et objektivt observasjonsmiljø - hvis jeg kan kalle det det. Det objektive observasjonsmiljøet er den oppfatning som andre deler med en selv, ut fra beskrivelse. For eksempel er et landskap full av detaljer som kan oppfattes likt av flere personer, dernest at gresset er grønt, himmelen er blå, trær er grønne og stammene brune, osv.

- Den subjektive virkelighetsoppfatningen fremheves spesielt ved eksemplet synestesi, der ikke lenger den objektive observasjonsmiljøet deles med de som er berørt av dette fenomenet og oss andre. Tilsynelatende er ikke lenger gresset grønt, himmelen blå, trær grønne og stammene brune, men i andre farger eksempelvis. Det antas også at slike mennesker ser en spesiell aura rundt personer, ikke så ulikt den auraen - vil jeg tro - psykedelika er i stand til å synliggjøre på sin merkverdige måte. Om øynene er sammenlignbart med linsene i et mikroskop, kan en påstå at mediumet, altså psykedelika, er med å "skifter" linsestyrke eller -type, som gjør at bevisstheten vår er i stand til å fange slike detaljer via sansene, som ellers ikke er mulig i den nyktre virkeligheten.

- Denne endringen er i høyeste grad subjektivt, selv om det via anekdoter kan trekkes likheter fra individ til individ vedrørende sanselige opplevelser, som for eksempel morfing av mønstre, fargespill, "3d-effekter" og det å "se" eller "føle" lyder, sanse tilstedeværelse av noe som ikke er synlig, eller lignende. Hvordan hvert individ velger å tolke, altså persipere, slike opplevelser, vil være avhengig av mange ulike faktorer; som lysstyrke, kontraster, setting, sosialt miljø, tankemønster, etc. Det som derimot er litt uvanlig med disse forholdene, er at for at en opplevelse skal være nesten-identisk sammenlignbart, burde forholdene i teorien også være nesten identisk under påvirkning. Men her kan altså opplevelser oppstå likt i mange tilfeller, med ulik setting og forhold, eller faktorer som jeg kaller det! En annen forklaring enn den rent vitenskapelige er altså den rent spekulative, nærmest pseudovitenskapelige: Kontakt med parallelle eller andre dimensjoner og åndelige, eller entiteter.

Kanskje fungerer psykedelika, i kombinasjon med bevissthet og ytre påvirkninger, som et Rife mikroskop som er i stand til å fange opp usynlige "organismer" i sin "levende" form, slik Rife var i stand til å bryte med de fysiske lover den gang (slik jeg har forstått det), og via genial intuisjon klarte å fremlegge en metode for å studere eller observere virus i levende tilstand, en revolusjon i vitenskapelig kontekst. Psykedelika er kanskje det mediumet, slik bl.a. sjamanistisk praksis har påstått i mangfoldige av generasjoner, til å oppnå kontakt med den åndelige verdenen, aka andre eller parallelle dimensjoner og entiteter. Det er med andre ord ingen unik eller ny spekulasjon eller påstand jeg kommer med, kun forsøket på å trekke sammenligning av denne urgamle forståelsen av entogener, med vitenskapen er ny, litt utenfor området som mentalment var inne på - den psykedeliske bevegelsen.

Til slutt vil jeg bare påpeke at delirium, psykose og lignende er vel ennå den dag i dag, etter minst 100 års studie, fortsatt et lite mysterium, en vanskelig gåte og et fascinerende enigma (3 ulike ord med nøyaktig samme betydning) i psykologisk kontekst, men åpenbart finnes det ulike teorier på dette området også. Inntil svaret kommer for en vakker dag, er det nærliggende å anse slike opplevelser som en kan få på dmt også lik de tre ordene for "uforklarlig" (mysterium, gåte, enigma). De tre forskjellige ordene er plassert med hver sin forskjellige kontekst, selvom betydningen er det samme, i et forsøk på å beskrive betydningen med ord som, per dags dato, ikke eksisterer i ett enkelt ord, for å beskrive betydningen "gåtefull" om deliriske opplevelser, psykotiske opplevelser og dmt-opplevelser. Det blir vel som å beskrive synestesi tenker jeg meg, noe de fleste sikkert forstår er temmelig vanskelig uten å måtte benytte seg av ulike eksempler med samme betydning. Forskjellen er at synestesi er et enkelt ord som beskriver dette fenomenet, mens gåtefull i eksempelvis dmt-opplevelse, er ikke tilstrekkelig nok ord til å kunne beskrive opplevelsen. Opplevelsen er med andre ord reell, i følge meg og noen andre.

Håper dette ble litt mer forklarende, men ta det med en klype salt - var kun en spontan spekulasjon/tankevekker fra min side, og kanskje ikke en særlig god en heller..

I beg to differ.

Jeg synes spesielt DMT'er, som for eksempel psilocybin, virkelig viser sitt potensiale når man blokkerer ut mest mulig ytre påvirkninger. Jo mindre sanseinntrykk og sosiale inputs man fokuserer på, jo mer spillerom får sinnet til å virkelig utfolde seg i sin egen kreativitet.

Bruken av psykedelika i kombinasjon med en isolasjonstank er et godt eksempel på dette.

Har alltid lurt på om det er det faktum at folk deler erfaringer med visse stoffer som leder ens egne tanker inn i nogenlunde samme baner, eller om de samme fellestrekkene hadde forekommet om flere uavhengige testpersoner som ikke hadde relasjoner til eller visste om at de skulle bli påvirket av DMT en dag.

Helt enig i dette, denne transen man glir inn i er umåtelig nydelig, forunderlig og meget givelig for min del, ikke bare tankene og følelsene som spilles, men også verdens vakreste, rareste og forunderligste kunstverk mht CEV`s.
Og åpne øynene bare for å se alle OEV`s er noe jeg nøt mere i yngre dager, finner det ikke like givende som transen man lett kan oppnå med øynene lukket pr idag.

paranoy:

Problemet med spekulasjonene dine omkring DMT som et slags "molekylært mikroskop" som på en eller annen måte skulle kunne oppfange og forstørre hjernebølgeaktivitet, er at hjernens virkemåte simpelt hen ikke er basert på bølger eller stråling av noe slag, men et elektrokjemisk prinsipp. Det er usannsynlig at DMT og andre hallusinogener har noen sofistikert aktiv funksjon, men utelukkende fungerer en rene triggere for et latent og medfødt, men sedvanligvis (spesielt i vårt samfunn) slumrende potensial i menneskehjernen.

Men jeg forstår at dette bare var en tenkelek, altså. Ville bare kommentere hvorfor hypotesen er lite sannsynlig.


Jeg er forøvrig tilhenger av den samme posisjonen som mentalmelt bekjenner seg til ovenfor, nemlig den strengt empiriske. Enhver opplevelse har naturligvis en eller annen grad av virkelighet, og hvilke opplevelser man ønsker å plassere hvor i et eventuelt virkelighetshierarki, er stort sett vilkårlig, og nesten utelukkende betinget av hvilken metafysikk man ønsker å strukturere et slikt hierarki ut i fra.

Man kan f.eks. gjerne abonnere på en materialistisk-reduksjonistisk verdensmodell som antar kjemiske prosesser som liggende i bunnen av eksistensen (og som så får status av høyeste (eller dypeste om du vil) virkelighet), med resten av fenomenverdenen underordnet disse prosessene.

Men man kan også like gjerne gjøre det motsatte, altså si at det vi kaller stoffets byggestener, molekylene, er menneskelig konstruerte ideer ut i fra korrelasjoner vi kan observere på det makroskoposke planet, satt på matematisk formel. Man kan f.eks. godt oppfatte en vilkårlig matematisk kurve representerende forholdet mellom to parametre framkommet av makroskopiske målinger, som en selvstendig eksisterende entitet, så lenge denne oppfattelsen gjør teorien mere lettforståelig og anvendelig. Atomteorien ble jo opprinnelig konsipert ut i fra simpel eksperimentering med vektforholdene mellom ulike kjemiske substanser.

En vitenskapelig teori er ikke et speilbilde av noen absolutt grunnleggende virkelighet, men et sett av prosedyrer, beskrevet i en form som gjør at et samfunn av vitenskapelige observatører som har tilegnet seg en viss type konsensus, kan gjenta prosedyrene den beskriver, og således generere (reprodusere) det fenomenet teorien omhandler. En fungerende vitenskapelig teori er altså i bunn og grunn ikke annet enn en kokebok-oppskrift.

Det hele avhenger utelukkende av hvilken synsvinkel vi anlegger; hvilke aksiomer vi legger til grunn for verdensmodellen vi bekjenner oss til. Det avgjørende eksistensielle spørsmålet for mennesket blir derfor ikke å finne frem til hvilken modell av universet som er den absolutt Sanne, men å stille seg selv spørsmålet: Hvilken modell ønsker jeg, føler jeg meg tiltrukket av? Og der er vi forskjellige.

Tja, jeg burde nok ha brukt mer enn 10 minutter på tankeleken min, kan hende den inneholder noen tankefeil som kunne vært formulert annerledes. Men jeg nevnte allerede i første posten min at jeg var enig med mentalment angående at opplevelsene var absolutt reelle for de som opplever det, men jeg ville gjerne gå enda litt lenger enn eksempler med syreprofessor a la Timothy Leary. Jeg ønsket en form for vitenskapelig tilnærming (banner kanskje i den vitenskapelige kjerka, men det får så være..)

Det har seg sånn at psykedelika som et medium for å sanse andre eller parallelle dimensjoner er ikke så forferdelig science fiction som folk skal ha det til. Sneipen og grønnkål er vel de som er nærmest med å forstå mine intensjoner bak det å isolere pseudohallusinasjoner til å begrense det sanselige området, ikke rent opplevelsesmessig, men sanselig, andre har kanskje misoppfattet poenget mitt litt. Deler av teorien min kan forklares på bakgrunn av cymatics. For de som heller ønsker en visuell presentasjon av cymatics, kan sjekke ut denne lenka her.

Lenger ned på siden er en youtube film som viser cymatics i praksis, ikke bare rent teoretisk. Lydbølger er i denne situasjonen den eksterne stimulien, som på et "medium" viser de aktuelle mønsterskiftene som utgjør hva jeg kaller det "hallusinatoriske bilde" som psykedelika er i stand til å skape, så lenge sinnstilstanden er riktig. Sinnstilstand er det "mediumet" som skal til for å oppnå denne høyere bevisstheten, så det stemmer dog at hjernen er bygget opp elektrokjemisk, men sier ingenting om hvordan bevisstheten fungerer!

Bare ved å se filmen som henvist i lenka, så forstår de fleste psykonauter hvorfor jeg anser det som reellt at vibrasjoner, eller frekvenser, fra andre eller parallelle dimensjoner kan, med psykedelika som medium, oppfattes av psykonauten i teorien. Ikke bare i opplevelse, men rent sanselig som eksempelvis visuelt, noe mønsterskiftene i videoen om cymatics vil gjenkjennes av mange psykonauter, om kanskje ikke alle psykonautene. Kan hende det finnes flere usynlige frekvenser som bevisstheten vår er i stand til å omgjøre til bilder og andre sanselige former ved hjelp av psykedelika, som i grunn bare representerer vår oppfatning av en annen eller parallell dimensjon?

Vår bevissthet er så absolutt preget av hjerneaktivitet og ulike hjernebølger som alpha-, beta-, gamma- og terrabølger - for å nevne noen som per se er vitenskapelig anerkjent. Videre er lenka med youtube-videoen en mer utdypende forklaring på tankeleken min i teoretisk anvendelse, og synes egentlig den støtter opp tankeleken med grundige tilnærmelser til kvantemekanikk eller strengteorien. Det er en lignende spekulasjon som min, bare at min påstand benytter seg av psykedelika i spekulasjonen.

Den subjektive oppfatningen av en psykedelisk trip har jeg som tidligere nevnt forsøkt å adskille fra den hallusinatoriske oppfattelsen, som jeg forsøkte å sammenligne med Rife mikroskopets egenskaper til å synliggjøre levende virus, mikroorganismer så smått at selv standard mikroskoper ikke er i stand til å fange de opp i levende form. Noe a la det sneipen var innom vedrørende flere dimensjoner.

For øvrig så er det slik at hjernens elektrokjemiske oppbygging er ikke enestående med de sanseinntrykk eller eksterne stimuli et menneske persiperer - her er sinnstilstanden - altså hjerneaktiviteten avgjørende. Selvom det foregår nevrokjemiske prosesser i hjernen under en hallusinatorisk opplevelse, er det hjerneaktiviteten på bestemte deler av hjernen som avgjør hvordan sansene persiperer dette inntrykket. Hjerneaktivitet måles i frekvenser, og er særdeles beskrivende i f.eks. undersøkelser av underbevisstheten, som ved søvn og transelignende nivåer.

Dette uten at nevrokjemiske prosesser trenger å være nevneverdig endret fra bevissthetsnivået, selvom visse endringer selvsagt oppstår, f.eks. i søvnfasen. Men de ulike søvnfasene kan by på særdeles forskjellige opplevelser uten at nevrokjemiske prosesser er vist å være av stor betydning, men derimot er oppfattelsen av vår hjerneaktivitet ansett å være en forklarende modell. Så jeg tror i grunn at tankeleken min ikke er så veldig feil, men kanskje den heller er mere kontroversiell?

Terrence McKenna undrer seg over hva disse entetiene man møter under DMT er:

http://www.youtube.com/watch?v=n8eX99ZYHhk

Alex Grey med en annen vinkling:

http://www.youtube.com/watch?v=aFjEMe7KJVU