Hvordan går det med urinblære? Spennende greier, men rapporter tilbake om 2-3 uker. En afterglow pleier å vare omtrent så lenge. Ikke meningen å være en downer, men det er ganske vanlig å føle seg på toppen av verden en periode etter en vellykket reise, for så å spole tilbake etter ei stund fordi life.

PS: enkelte ting vedvarer da, spesielt minsket russug.

Egoet har mange viktige funksjoner i våre liv, så det blir litt snodig å si at den returnerer "dessverre". For hadde det ikke vært for egoet, hadde ikke vi klart å ta vare på oss selv (du har jo ingen selv hvis du ikke har ego, husker jo ikke en gang hva navnet ditt er og at du er et menneske).

Målet bør ikke være å bli kvitt egoet - for det er både umulig og uønskelig, målet er å forme egoet slik at du ender opp som et bedre menneske, først og fremst overfor deg selv, men ikke minst andre. Det er det sterke psykedeliske opplevelser gir deg mulighet til - danne nye baner, tankemønstre, redefinere ditt forhold til omverden.

Når det gjelder opplysning - Ram Dass har forsøkt i sin tid "to stay high" ved å ta så mye psykedelika at han skulle oppnå permanent state of bliss and enlightment, men det gikk ikke - han havnet på og rundt baseline eventuelt uansett. Derfor gikk han inn for å oppdrive en slik tilstand ved hjelp av meditasjon og hinduisme - gikk ikke det heller (eller det hadde et resultat, men ingenting i nærheten av det han hadde i tankene da han startet).

Litt under to uker, men i alle fall: Jeg vet ikke om den kan ha vært bøffet ut med noe. En annen person, som dessverre også er den eneste andre som har forsøkt denne batchen, meldte vel fra at han ikke syntes den var særlig god. Samtidig er det vel, om jeg forstår det riktig, slik at man ikke merker så mye reduksjon i virkning på dårlig ketamin om man skyter den. Og det var stort sett IV det gikk i.

Det var en type i en eller annen ketamin-tråd som mente at den eneste måten man kunne holde seg selv i sjakk på var å være opptatt eller meditere hele jævla forbanna tiden. Jeg er litt der og skriver og skriver - a stream of conciousness. Fortrinnsvis på papir, men jeg er bare glad for å rapportere tilbake angående denne problemstillingen allerede nå. NOE Å GJØRE PÅ! Nå var det kanskje et poeng for deg at jeg ikke kunne si noe sikkert om blæreskader før om 2-3 uker, men i alle tilfeller kan jeg rapportere status presens. Jo takk, som spør, jeg trodde de første dagene på Ullevål at blæren min hadde "gått opp i limingen". Jeg pisset hvert kvarter når våken og våknet ofte om natten. Jeg var såpass naiv angående ketamin at jeg ikke visste om denne mulige bivirkningen. Jeg leste vel først om det i BMJ (British Medical Journal) eller Lancet via en link her inne etter at eksperimentet var over. Like greit for det var skremmende å tenke på at jeg hadde ødelagt understellet på denne trippen. Bortsett fra noen tilsynelatende ganske inngripende og vonde operasjoner var det INGEN KUR. Det eneste som hjalp var å slutte med ket. Det hadde jeg jo allerede gjort og - føler jeg - som en konsekvens av denne erkjennelsen ble blæren bra. Funker som det alltid har gjort og forhåpentligvis fortsetter det.

Nå husker jeg ikke noe fra den artikkelen og jeg klarer ikke å finne den igjen, men jeg mener den kun gjaldt et enkelt tilfelle. Det kan jo ha betydning for hvor redd man trenger å være, men for all del - det var kjipt der og da og det var kjipt å tenke på at jeg kanskje hadde ødelagt meg selv for life.

Mitt råd - som du ikke bad om - er altså: Take care og SLUTT med ket når du ikke gjør annet enn å pisse og tenke på hvor du skal tisse neste gang.

Når det gjelder afterglow så har jeg jo erkjent at jeg har føkket opp ( hatt et funksjonsfall på psykiatrisk ) ganske mye i livet. Samtidig vedvarer alle de positive effektene jeg beskrev i hovedinnlegget. Igjen - det har gått kort tid, men jeg assosierer disse positive personlighetsendringene med de permanente positive personlighetsendringene jeg vitterlig fikk av å ta MDMA første gang. Det sparket meg opp på et nytt nivå i livet. Kan hende er det noe liknende som har hendt nå. Jeg håper i alle fall det.

Nå må jeg straks logge av - for i dag - men det som irritere meg mest er at jeg ikke vet HVA som har virket og hvordan. Hva er det av LSDen, ketaminen og det som kanskje best kan beskrives som en nær-døden-opplevelse som har virket. Skulle jeg gjort det hele om igjen - noe som IKKE er aktuelt - ville jeg ha tatt det hver for seg. Nær døden-opplevelsen - eller hva det var - vil jeg selvsagt ikke gjenta uansett.

Sånn.

Med vennlig hilsen / kind regards

Faktisk mistet jeg en halv ecstasy-tablett på gulvet rett foran tollerne på Flesland flyplass etter en tur til Amsterdam. Plukket den opp og lot som ingenting og heldigvis var det ingen bikkjer i nærheten og jeg hadde blådress på. Puh.

Tenker at dette får bli svar til både Stray Wanderer og Sjuk Falk ( god bedring! ).

Når det blir tale om spiritualitet og ego og slikt så ramler jeg lett av. Min rus-karriere med "hardere" stoff startet med Emma og det var først og fremst god sex, kjærlighet og nærhet og fest. LSD forsøkte jeg første gang sammen med en god venn og venninne som alle tre forventet at Sofia (LSD) skulle være noe a la Emma (MDMA) som vi hadde hatt mye gøy med sammen tidligere. Det ble - som dere kan forestille dere - helt huskestue og var mest snålt og litt skremmende. Poenget mitt er at jeg aldri har hatt noe bevisst forhold til hverken spiritualitet eller hva LSD egentlig er.

Jeg anser meg selv som en kjedelig ateist som har tatt psykedelika for gøy. Ergo har jeg ikke noe forhold til "ego" og "egodød", men jeg har i den forbindelse merket meg at jeg strutter av selvtillit og - i mangel av et godt norsk ord - socialability, hvilket er ulikt meg. Samtidig er ikke selvtilliten brautende eller breial - slik jeg ofte har sett den for meg tidligere. Snarere tvert om er det som om jeg, i samtaler og omgang med andre, er ekstremt, men naturlig og behagelig, opptatt av å gi noe til den andre parten. Det være seg en latter til en servitør (ti lettøl takk!), et kompliment til en sykepleier som skal måle blodtrykket mitt eller maksimal nytelse til ei jente jeg har sex med. Så jeg har kanskje et slags begrep om hva dere mener med at et forminsket ego er bra - egodød er jeg dog ei.

Det blir kanskje litt mye fra min side her, men dere velger selv om dere vil lese. Rundt 1700 tok jeg en middagslur og sovnet med elektronika på øret. Dette fikk filmrullen til å rulle, for å bruke et godt begrep som «Hans Høyhet» brukte: http://https://freak.no/forum/showthread.php?p=3592159#post3592159

Som i en blanding av film og dataspill var jeg plutselig et datavirus om bord på satellitten «Nicolai Tangen V» som var laangt utenfor vårt solsystem. Jeg jobbet som advokat og ble voldsomt opphisset av ansettelsesprosessen rundt oljefondslederen. Jeg fikk imidlertid ikke gehør for mine synspunkter, men tok en søt hevn i år 3200 - etter at Nicolai Tangen hadde brukt deler av Oljefondet på å gi alle nordmenn evig liv. «Spaceship Nicolai Tangen V» var navnet på hans prestisjeprosjekt og skulle ut av solsystemet for å opprette kontakt med en intelligent livsform som vi hadde oppdaget. For å kødde det til for Tangedal omprogrammerte jeg meg selv til å bli et datavirus. I det satellitten nærmet seg våre nye venner og hele Norge satt foran idiotboksen slo jeg til. Jeg måtte gjemme meg fra masse antivirusprogrammer, men klarte å oppnå målet mitt. Målet mitt fremstår som noe uklart, i det jeg er i ferd med å våkne, men jeg mener jeg hacket meg inn på Tangens systemer på jorden og fant hele pornhub-historien hans. Jeg tynte det som var av båndbredde og fikk aaaakurat lastet ned den siste av ca 14000 filmer som jeg overskrev satellittens øvrige data med. Våre nye venner ble lite imponert og Tangen ble tvunget til å trekke seg direkte på Dagsnytt 18. Og snipp snapp snute så våknet jeg til introen på...Dagsnytt 18. Fantasien er skjerpet!

Kind regards!

Føler meg litt dum nå, men jeg tror
at nær-døden-opplevelsen er en av de viktigste faktorene i min forvandling. Forsåvidt godt nytt i og med at jeg ikke har noen grunn til å ville gjenta det om jeg skulle oppleve en nedtur i fremtiden. Dessuten har jeg forstått det slik at nær døden-opplevelsen medfører varige nye aktivitetsmønstre i hjernen. Så da er jeg «født på ny» og slipper å bekymre meg for at det bare er rus-afterglow. Hipp, hipp hurra!

Tok turen til psykiatrisk legevakt i Oslo etter litt overveielser frem og tilbake. Det som talte mot er og blir faren for å bli tvangsinnlagt, som omtrent må være det aller jævligste som kan skje et voksent menneske i Norge i dag. Det som talte for er vel - for å si det litt utformelt - at jeg er spik spenna gal/klin kokos.

Til illustrasjon vises til en episode natt til torsdag. Jeg er i ferd med å flytte og pakket og ryddet og vasket og kastet en del saker og ting. Jeg hadde fin flyt™ med Todd Terje på headsettet, dans og chill, men rundt klokken 3.30 skulle jeg avslutte med å bære ned en del søppel til en iSekk som lå utenfor. Jeg bor i fjerde etasje i en blokk i Oslo. Jeg ble varm og trøtt og skulle «lofta veded» med litt dansing på verandaen. Der lå det to finerplater som jeg tenkte jeg skulle kaste ned på fortauet. Fortauet går langs en lite trafikkert enveiskjørt vei og det er god sikt.

Da får jeg en god ide! Hvorfor kan jeg ikke kaste ned ALT søppelet mitt istedenfor å bære det ned. Etter litt lett kontemplasjon ser jeg ingen motforestillinger mot dette og slenger stoler, bord, søppelsekker med ting og tang over gelenderet på altanen og ned på bakken. Dette er jo kjempegøy og veldig effektivt. At enkelte gjenboere etterhvert får på lyset og vinker tar jeg som et signal på vennlighet - takk for at du flytter! Jeg vinker tilbake og er i ferd med å få kjøleskapet over gelenderet i det politiet ankommer.

Kjøleskapet smeller i bakken et godt stykke unna politibilen. Ut av den kommer det to politikvinner hvorav den ene lyser på meg med mag-lite og den andre vinker. Jeg vinker og roper om jeg skal komme ned eller om de vil komme opp. Jeg forstår - med bakgrunn i utallige politiutrykninger til min adresse - at det er meg de skal snakke med, men jeg skjønner ikke hvorfor. I det jeg er på vei ned for å møte dem ankommer det to politibiler til slik at de nå er fire politimenn og to politikvinner. Hun som har ledelsen spør hva jeg holder på med.
-Flytte, sier jeg.
-Jaha, jeg mener hvorfor kaster du ting fra balkongen? ( Det er en altan )
-Årsaken til det er fordi det er mer effektivt og mye gøyere enn å bære ned alt søppelet.
-Det bråker fælt.
-Det har jeg ikke tenkt over, men nå har jeg bare komfyren igjen.
-Det er midt på natten og naboene blir redde og dessuten kan du treffe forgjengere.
-Det er litt sent, men seneste i forgårs asfalterte kommunen utenfor hele natten og søppeltømmingen i nabolaget her er en støyfest. Litt bråk må man tåle og jeg har selvsagt vært svært påpasselig og empatisk overfor eventuelle fotgjengere. Litt av grunnen til at jeg valgte å gjøre det nå er nettopp fraværet av slike.

Vi går opp i leiligheten alle syv. En del av de seks kjenner jeg fra før og vi hilser. Lederne tar en diskusjon mens tre andre tar seg en kikk omkring i leiligheten og sistemann står og prater med meg. Standardapørsmålet er jo «har du ruset deg? Tatt GHB?» Jeg svarer at jeg har sluttet etter å ha fått ketaminbehandling og hatt en nær-døden-opplevelse og legger ut! Han lytter interessert i det en liten tett nordlending kommer ut med vannflasken min fra Kitch’n. E det hær GHB? Det lokta GHB? Neida, jeg har sluttet med denslags sier jeg og tar etter flasken og sier jeg kan ta en slurk for å motbevise det. Han virker litt perpleks men tenker kjapt: Så om det e GHB så gjær det ingenting om jeg slår det ut i dass? Velbekomme sier jeg før han gjør det og går tilbake for å joine det som - såvidt jeg hører - er i ferd med å utvikle seg til en kollokvie i strafferett for dummies.

Jeg fremholder at jeg ikke har gjort noe ulovlig og at de ikke har hjemmel til å ta meg med. Til slutt sier lederen - etter å ha konferert med jurist type politijurist - at jeg har rett.
-Selvsagt har jeg rett sier jeg. -
Men, spør hun, er du interessert i å snakke med en lege?
-Lege? Jeg er ikke syk, så hvorfor skulle jeg ville det? Er det fordi DU er interessert i at jeg skal snakke med en lege?
-Ja, kanskje.
I og med at jeg blir forelsket i 50% av alle kvinner jeg prater med og har det for litt lave brunetter så sier jeg at jeg i utgangspunktet kunne gjort det for hennes del, men jeg sier at jeg er trøtt og tror at jeg går og legger meg isteden, men takker for tilbudet.

Og så kommer jeg PLUTSELIG på at jeg har en vask som må i tørketrommelen og marsjerer inn på vaskerommet. De bare - vent litt, mister! men gjør ikke noe fysisk for å stoppe meg. Jeg slenger klærne i trommelen mens jeg unnskylder meg. Nå er alle syv samlet på og rundt badet/vaskerommet og selv om det er litt trangt så er stemningen lett og ledig. I alle fall sammenliknet med de gangene (fire av) de har vært her før på grunn av korking og generelt spetakkel og sparket inn døra.

Det ender med at jeg får et pålegg om å legge meg å sove. Det er et tåpelig pålegg å gi noen, for jeg kan ikke vite om jeg får sove eller ikke. Jeg kan altså risikere å bli straffet for ikke å få sove. Det er selvsagt ikke juridisk holdbart.
-Ok, da får du pålegg om å være stille til klokken 10.00. -Ok, kan jeg kaste ut komfyren nå eller må jeg vente til klokken 10.00? Det er bare den som gjenstår.
-Ikke kast mer fra balkongen i det hele tatt. Er det greit?
Jeg vil ikke ha ord på meg for å være vanskelig og vi blir enige om at jeg får pålegg om å være stille og at jeg må søke til politiet, slik veivesenet må, om de skal forstyrre natteroen med arbeid. Jeg lurer på om der er noe poeng i å søke i etterkant - såkalt «legalisering» som er et begrep innen spesielt plan- og bygningsrett. Dette slik at jeg summa summarum ikke har brutt noen lover i år, som er nyttårsforsettet mitt. Hun sier hun ikke tror det går an.

Etter litt tørrprat skilles vi og de benytter anledningen til å ønske meg lykke til i ny by. Jeg takker Oslo-politiet for godt og korrekt politiarbeid i 2020.

Jeg er litt fysen, så før jeg skal i bingen vil jeg gjerne ha et par sveler fra den lokale nattåpne Jokeren. Så tenkt, så gjort, men ved Jokeren blir jeg stanset av hun søte snutedamen med makker og konfrontert med pålegget. Jeg hysjer på dem og hvisker at jeg har fått pålegg om å være stille. Så ender kvelden med at jeg blir kjørt hjem med svelene og får et nytt utvidet pålegg om å være stille inne i leiligheten[ Dobbeltpålegg - som ost og skinke sier jeg og så ler de av meg før jeg stikker opp til svele-kveldsen min.

Denne episoden, som jeg i etterkant har forståelse for at de lo av, fikk meg til å innse at jeg nok kanskje er i ferd med å bli manisk. Jeg stikker ned på legevakten, forteller om «eksperimentet» og får nummeret til min lokale DPS og beskjed om at jeg kan forsøke å ringe dem i morgen (i dag) etter 08.00.

Altså er jeg å anse som for frisk til å bli tvangsinnlagt eller innlagt i det hele tatt. For en lettelse!

Selv om jeg åpenbart har en eller annen form for sterk kognitiv svikt så er jeg i alle fall ikke særlig psykisk syk.

Så utrolig vakkert det du deler fra "Resultat av makrodoseringen"!

Takk.

Nydelig å høre hvor mye du har mistet. Tror det var Buddha som sies å ha sagt hvordan han ikke tjente noe fra å meditere, men at han derimot mistet slike ting som uro, angst, depresjon... Lignende av hva du beskriver her!

Fortryllende og herlige evner du nå har opplåst, også :O

Å spole i din egen tidslinje (Akashic records?); å delta i brorskapet av millarder av liter med b(e)rusende H2O; å oppleve hvordan det er å være et frø... Dette er opplevelser enkelte ikke en gang vil forestille seg st de kan forestille seg.

Ikke la noen nå frem til deg med anklager om manglende psykisk stabilitet, bare fordi ditt sinn er nå mer fritt, og åpner dører av opplevelse på din kommando.

Masse lykke til fremover.
Resultatet fra dette eksperimentet høres veldig sunt ut for deg

Og forresten:
Gratulerer med friskhet forbi tvangsinnleggelses-kvalifikasjoner ;D

Tusen takk Flove! Så snilt av deg å logge på og skrive dette innlegget bare for å rose meg og gjøre meg glad og fornøyd. Det er i sannhet «Lots of good people around»

Likte sammenlikningen med Buddha. Jeg er, som nevnt tidligere i tråden, ikke en fyr som betrakter seg selv som spesielt spirituell. Det mest spirituelle med meg er at jeg handler røkelse på Scorpius for å «overdøve» når naboen røyker hasj på altanen. Derfor er alle slike innspill med på å hjelpe meg å skjønne og sette ord på hva i all verden som har skjedd meg. Det er fint for meg og kanskje til og med nyttig for andre. Din sammenlikning er i alle fall spot om! Jeg har ikke fått noe igjen for mine meditative evner. Ingen ny innsikt, som sådan, selv om det er gøy og interessant å være vann eller ekorn. Men, som du sier: Jeg har mistet evnen til å føle skam, angst, misunnelse, sjalusi og hat/sinne. Det oppleves helt fantastisk - så fantastisk at jeg oppriktig talt var bekymret for at jeg var manisk inntil jeg fikk avkreftet det hos legevakten i går. Jeg sover nok dessuten for mye til at mani skal kunne være aktuell diagnose ( nettopp stått opp! ).

Ingen har forresten anklaget meg for å være sprø enda, selv om jeg så politiet (ikke hun søte brunetten) gjøre det internasjonale pling-i-bollen-tegnet ( pekefinger mot tinningen og beveg i sirkel ) i gårsdagens strafferetts-kollokvie. Uansett: Folk må tro hva de vil om meg. Hvilke tanker andre fremmede mennesker har i sine hoder - puh! - DET blir for mye å forholde seg til. Har nok med egne tanker nå om dagen, for å ai det mildt. Så lenge de jeg interagerer med ikke lar seg påvirke til å behandle meg dårligere på grunn av sin oppfatning av meg som spik spenna/klin kokos, så spiller det INGEN verdens rolle hva andre folk tenker om meg. Som eksempel kan vi ta politinordlendingen fra i går natt. Tidligere har han sparket inn døra mi og lagt meg i jern fordi jeg har korket over. Godt og korrekt politiarbeid hele veien, men ikke så hyggelig for meg selv om det har vært nødvendig. Hvilke tanker han har gjort seg om min mentale helse da skal jeg ikke konkludere på, men jeg antar at han i første rekke har tenkt at «Storting1 er GRISERUSA». Om han i tillwgg har tenkt at jeg er spik spenna/klin kokos så beviser gårsdagens hendelse at hans oppfatning og tanker omkring min mentale tilstand ikke kan ha noen negativ påvirkning på mitt liv fordi: Selv om han trodde/tror ( og har rett i? ) at jeg var klin kokos behandlet han meg korrekt, hyggelig og fint. Han kastet til og med ut det han trodde var GHB i dass heller enn å anmelde meg for det og sende det til analyse. Det er virkelig «beyond and above» det jeg forventer av noe menneske i livet mitt: At de aktivt skal ødelegge bevis i en straffesak mot meg! Det kunne jeg aldri bedt noen gjøre for meg. Og så gjør en ukjent politimann meg den tjensesten PÅ TROSS AV at han tror jeg er pling i bollen/klin kokos. Det skulle bevise min teori om at du kan være så spik spenna gæren du bare orker - så lenge du ikke er en fare eller plage for andre og oppfører deg høflig så kan du gå gjennom livet som en Buddha OG være klin kokos. Det er altså bare dine ytre handlinger som bestemmer hvordan andre mennesker forholder seg til deg. Det føles utrolig banalt å skrive - for det jeg sier er egentlig bare at ingen kan lese tankene dine. Så hvis du går rundt og skammer deg fordi du er redd hva andre tenker om deg, da er det vel fordi du tror du kan lese tankene deres? I så fall tør JEG påstå at det er du som er gæren av oss to.

PS: Det tok 40 år, men jeg har endelig skjønt budskapet i Prima Veras «De gærne har det godt»

PPS: Har kjøpt caps med påskrift «Hjerneskadet» slik at folk kan ta hensyn til mine nedsatte kognitive ferdigheter selv om de ikke kan se det på meg. Praktisk! Som slik knapp som epileptikere går med eller hvit stokk - oisann, hva skjer her? Et epileptisk anfall ja! / En fyr med hvit stokk! Jeg går litt unna slik at hen kommer seg frem.

Kind regards!

Tenker på det, men da ryker arbeidsavklaringspengene, så det er ikke aktuelt.

Så hyggelig av deg å logge på og gidde å skrive et innlegg bare for å glede meg. Jeg synes DU virker som en skikkelig trivelig kar. Og der tror jeg vi har det jeg er ute etter - en evigvarenden feedback-loop som du til slutt har foret med så mye positiv "energi" at det blir en slags nedsmelting og det smeller og du er død og har våknet i NIRVANA. Med feedback-loop så mener jeg det at du gir meg et såkalt kompliment som gjør at jeg føler meg bra og så tenker jeg om deg at du er en trivelig kar og så gir deg et kompliment tilbake. Nå driver jeg og skryter av at jeg gir faen i hva folk synes om meg. Det er i og for seg sant, men når tanke blir til handling og folk tar kontakt og kommuniserer overfor meg at jeg er en grei fyr så gjør det livet mitt litt lysere. Slik har du det sikkert/kanskje også? I så fall har vi altså gledet hverandre og det har vi gjort ut av ingenting. Alternativet ditt hadde vært å tenke for deg selv - kul fyr. Jeg kan ikke lese tankene dine - for det første fordi jeg ikke hadde visst hvem du var og, for det andre, fordi jeg ikke kan lese tanker med mindre jeg har tatt en MEGAdose med LSD eller liknende. Det hadde ikke gitt deg feedback. Men når du skriver det til meg så gjør det at jeg kan glede deg på en så enkel måte som å bare si: "Du og!" Jeg tar et annet eksempel hvor jeg er i din rolle: I går sa jeg til ei dame på bussen at hun hadde kul stil - hun hadde SKIKKELIG kul stil - og så sa hun "Og du var flink til å danse". Jeg skapte altså glede ut av ingenting - slik du nettopp gjorde. Good call! Hvis du kan skape positiv "energi" ut av ingenting og liker positiv "energi" så er det jo bare å køle på!

Meeeen, for det er alltid et men: Hva er worst case? Hva er det verste som kunne skjedd med deg og meg i de to feedback-loop-situasjonene overfor? I ditt tilfelle kunne det vel være at du ikke fikk svar eller at jeg svarte at JEG synes DU er dust. Selv i verstefallsscenariet har du ikke tapt noe. -Åja, en hjerneskadet eks-sprøyte-narkoman fyr på Freak.no synes jeg er dust. Det hadde (antakeligvis) ikke påvirket deg på noen negativ måte, forutsatt at du ikke er skrudd sammen veldig annerledes enn meg. Så bare gønn på med ros og ris!

Godt humør™ er viktig! God helg til deg også!

Hele JÆVLA tiden

Det er en morsom og interessant parodikonto her inne som heter "Hans Høyhet". Hans ( no pun intended ) skriverier er virkelig noe som har vært til stor inspirasjon og glede. Blant annet skriver han en eller annen plass om å kjøre hjernen hele tiden. Beklager at jeg er dårlig med å finne frem og hotlinke og slikt, men når jeg skriver så tenker jeg alltid at det allerede går for sent i forhold til hvor raskt jeg tenker. Ikke at jeg tenker spesielt raskt eller tregt - Gudene vet hvor raskt eller tregt andre tenker, men jeg skriver i alle fall S A K T E på maskin. Og siden denne bloggingen min er ment som en "stream of consciuosness" så er det ikke mulig for meg å bruke tid på hotlinking og slikt.

Tenk at du er et eple og er redd for å bli spist. Hvis du er redd for å bli spist så tenker jeg at det vel er en form for angst. Angst er nødvendig, ellers blir du drept av trikken o.l. men en del angst er unødvendig. For eksempel er det neppe nødvendig for deg å sitte og tenke at du er et eple. Så da bør du, om du kan, heller tenke at du er noe annet. Du kan for eksempel tenke at du er et uovervinnelig datavirus eller tre milliarder liter vann. Et uovervinnelig datavirus har per definisjon ikke noe å frykte, selv ikke de beste antivirusprogrammer. Hvis du er tre milliarder liter vann er det heller ingenting som kan skade deg, men det er ganske kongefølelse å skylle nedover et dalføre som en foss. Så tenk positive tanker hele tiden. Enkelte kan kanskje multi-taske, men hjernen sin båndbredde er dessverre så lav at du bare kan kjøre en bevisst tanke samtidig. Det er både en forbannelse og en velsignelse. Velsignelse er det fordi det eneste som skal til for å gjøre deg lykkelig er at du klarer å holde på èn tanke. Det er selvsagt lettere sagt enn gjort, men min ( eller egentlig Hans Høyhets ) teori er at de dårlige tankene - om at du er et eple eller at du føler skam fordi du ble pult i ræven da du var barn - kun kan "kjøre" i hjernen din hvis du ikke samtidig kjører et annet "program". Så da gjelder det å holde hjerne opptatt med positive tanker hele JÆVLA tiden. Hvor lenge varer en tanke? Jeg vet ikke, men la oss si et sekund, for da kan jeg si som følger: Hvert sekund du er våken må du passe på hva du tenker - eller som sagt: Hele JÆVLA tiden! Det klarer jeg nesten nå om dagen, og dersom det glipper: Dans! Om du danser må den lille hjerne din med lav båndbredde bruke all båndbredden sin på å kjøre "danseprogrammet". For å bevege kroppen til musikk så bruker du opp all båndbredden og dermed fortrenger du "bli spist" og "bli knullet i ræven da jeg var liten"-programmene fra å kjøre. Å danse er pisseenkelt og dersom du kommer med innvendinger av arten: "Jeg er lam i hele kroppen og kan kun bevege øyelokkene mine" så sier jeg "Beveg øyelokkene dine i takt med musikken - det teller som dans det også!" Dansing er enkelt og du kan gjøre det HVOR FAEN som helst. Dansing er lovlig og det har garantert ingen konkrete negative følger for deg å danse på bussen - med mindre det er en gal morder ombord på bussen som ikke liker folk som er lykkelige. Slike er det heldigvis få av. Så dans!

Analogien til data er egentlig ganske dårlig siden dataprogrammer ikke blir dårligere av å bli ikke virke over tid. Det gjør nemlig tankene dine. Om du slutter å tenke på at du er et eple så vil du gradvis tenke mindre og mindre på det og til slutt vil du sitte på Deichmanske med Hordaland Politdistrikt-caps og blogge på Freak om deg selv og le høyt over hvor teit du var da du lå hjemme og hadde angst fordi du tenkte at du var et eple eller liknende lite formålstjenelige tanker. Eller NIRVANA som jeg kaller det.

Kort oppsummert: Kjør ekorn- vann- pornostjerne- og whatever-rocks-your-boat-programmene dine hele JÆVLA tiden. Dersom dette ikke går - DANS, for faen!