Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  46 4747
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei!
Har et par spørsmål til dere som har lyktes med å slutte å drikke.

Jeg er en kar sånn midt i 30-årene som har drukket ganske tett de siste 10-12 årene. Sakte men sikkert har det blitt verre og verre, nesten umerkelig for meg selv men når jeg ser på det med kritiske briller ser jeg jo at det er slik.
De 3-4 siste årene har vært ganske ille. Det kan dreie seg om opptil 9 liter øl (3*6pack) på en dag. Har også gått over til mer og mer vin og sprit siden butikkøl begynner å bli "inneffektivt", det ser dere kanskje når dere ser mengden. Dog har normalen kanskje vært 2*6pack...
Vel, jeg har vært beruset fra 4-7 dager i uka, kun avbrutt av kortere perioder uten alkohol men disse beløper seg til 4-10 dager i strekk.

Bestemte meg for å kutte ut fra 1. januar 2019. Gikk på en smell og var på fylla 8-9 dager i strekk i midten av januar, men deretter faktisk holdt meg edru. I dag er min 6. uke fullført uten alkohol!

Nå til poenget:
De første ukene etter sprekken gikk veldig greit, følte meg lettet og besluttsom og hadde heller ikke særlig lyst på alkohol.

Nå denne uka, uke 6 edru, har jeg vært nære å sprekke et par ganger og særlig denne helga. Merker at hjernen kødder med meg, at jeg får tanker som "det er ikke så farlig å drikke nå" og masse unnskyldende tanker om at jeg fortjener det, hadde vært godt osv..

Spørsmålet er, når er de vanskeligste periodene? Trodde det var verst de første 2-3-4 ukene, skjønner ikke hvorfor jeg skal få suget nå?

Er det vanlig å få dette etter 1,5-2 måneder, og når gir det seg igjen?

Hvor lenge må jeg holde meg før disse tvangstankene og suget blir borte?

Ønsker svar fra dem med erfaring, for jeg er for første gang motivert for en slutt men jeg var ikke helt forberedt på dette...
Anonym bruker
"Vant Sandflyndre"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Snakk med lege og begynn med en hobby. Snakk om eventuell angst, tvangstanker osv. Mvh en med erfaring.
Anonym bruker
"Varsom Skrubbe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Ut i fra det du beskriver kunne dette like gjerne vært meg. Historiene våre er nærmest helt identiske både med tanke på alder, mengder alkohol osv. Har selv drukket for mye i ca 10 år, og fra ca 2015 til 2019 har jeg vel ikke hatt en eneste periode på mer enn 3-4 dager uten alkohol.

1 januar 2019 bestemte jeg meg for å ta en hvit måned. Jeg var veldig bekymret for abstinenser så hadde en flaske whiskey stående hvis det skulle bli for ille. Men utrolig nok så gikk dette veldig enkelt. Og etter den første uka med litt ubehag, så følte jeg meg helt fantastisk denne måneden. Både fysisk og psykisk ble alt bedre for hver dag. Gikk ned flere kilo, så mye friskere ut, og følte meg ikke minst frisk og opplagt. Hjernen prøvde å lure meg noen ganger som du beskriver, men da tok jeg meg litt mat, gikk en tur eller liknende så gikk det fort over.

2 februar endte jeg opp med å «feire»den hvite måneden med noen øl, og dermed var det pån igjen. Siden har jeg drukket hver dag. Det som nå motiverer meg til å slutte med med drikkingen er hvor bra jeg følte meg i januar.

Så mitt tips må være å kjenne etter hvor bra du har det nå, både fysisk og psykisk, i forhold til når du drikker. En annen positiv ting er hvor enormt mye penger man sparer, som man kan bruke på andre ting. Slike ting kan også være greit å tenke på når hjernen prøver å lure deg. Lykke til
Anonym bruker
"Varsom Skrubbe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Ut i fra det du beskriver kunne dette like gjerne vært meg. Historiene våre er nærmest helt identiske både med tanke på alder, mengder alkohol osv. Har selv drukket for mye i ca 10 år, og fra ca 2015 til 2019 har jeg vel ikke hatt en eneste periode på mer enn 3-4 dager uten alkohol.

1 januar 2019 bestemte jeg meg for å ta en hvit måned. Jeg var veldig bekymret for abstinenser så hadde en flaske whiskey stående hvis det skulle bli for ille. Men utrolig nok så gikk dette veldig enkelt. Og etter den første uka med litt ubehag, så følte jeg meg helt fantastisk denne måneden. Både fysisk og psykisk ble alt bedre for hver dag. Gikk ned flere kilo, så mye friskere ut, og følte meg ikke minst frisk og opplagt. Hjernen prøvde å lure meg noen ganger som du beskriver, men da tok jeg meg litt mat, gikk en tur eller liknende så gikk det fort over.

2 februar endte jeg opp med å «feire»den hvite måneden med noen øl, og dermed var det pån igjen. Siden har jeg drukket hver dag. Det som nå motiverer meg til å slutte med med drikkingen er hvor bra jeg følte meg i januar.

Så mitt tips må være å kjenne etter hvor bra du har det nå, både fysisk og psykisk, i forhold til når du drikker. En annen positiv ting er hvor enormt mye penger man sparer, som man kan bruke på andre ting. Slike ting kan også være greit å tenke på når hjernen prøver å lure deg. Lykke til
Dette klarer du! Du er allerede godt på vei. Lykke til.
Sist endret av Jølle-krølle; 10. mars 2019 kl. 14:44.
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Varsom skrubbe:
TS her. Fint med flere i samme situasjon og med tilsvarende opplevelse. Ja det går ufattelig med penger, ser i nettbanken at jeg har brukt ca 40.000 på vinmonopolet 2017 og 2018. Med øl og cider i tillegg er nok regnestykket på 50-70K PR år for min del.

Jeg tror jeg må ta dag for dag en periode nå...
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Vant Sandflyndre:
TS her.
Grunnen til at jeg ønsker å holde helsevesenet unna er eventuelle negative konsekvenser som tap av førerkort. Nå bor jeg riktignok slik til at jeg går til både jobb og butikk, men det hadde uansett innskrenket friheten min betraktelig.
Skal dog sies at jeg ikke promillekjører heller, men jeg vet det blir sett på som en risiko dersom man drikker tett og at man derfor ikke oppfyller kravet til edruelighet. Jeg gjør jo ikke det per definisjon heller slik sett, men jeg prøver heller alene.
Har vurdert AA-møter en stund, men dette er ikke store stedet og jeg kjenner til hvertfall en person som allerede benytter AA, og han vil jeg helst ikke treffe i den settingen. Jeg satser derfor på å klare meg på egen hånd.

Tar gjerne i mot flere erfaringer, ser noen steder på nettet der det står at det tar 3-4 måneder med totalavhold for å få det litt på avstand, noen som har erfaringer rundt dette?
Evt. må jeg forberede meg på at lysten på alkohol blir livslang, men enklere når tiden har fått jobbet?
Anonym bruker
"Plaprende Nymfe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hvordan er hverdagen din? Jobber du typisk 9-4 med faste tider hver dag? Eller har du forskjellige turnuser til alle døgnets tider?

Du kan evt prøve å finne deg en hobby som setter igang litt adrenalin. Kompisen min begynte med paintball og fallskjermhopping. Det tok ikke lang tid før han var helt ferdig med alkohol fordi han hentet spenning og mestring andre steder.

Først nå etter 4 år helt uten alkohol, så kan han ta seg en øl til middag en sjelden gang. Han har ikke noe lyst på å bli full, så hender vi er to til tre stk som deler på en øl, kun for smakens skyld.
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Plaprende Nymfe:
Jobber faste tider ja, begynner 7 eller 8 på morgenen.
Hobby er noe som må på plass, hadde fler tidligere i livet. Jeg tror kanskje også at nøkkelen ligger litt i å prøve å komme i gang med litt trening. Jeg er en sucker for lykkehormoner, så nå når jeg ikke har drukket alkohol har forbruket av snus økt mye, det samme har inntak av potetgull, sjokolade og (usunn) mat. Tror jeg kan få litt av dette velbehaget fra harde treningsøkter hvis jeg kommer i gang! Må bare prioritere det, og formen er antagelig grusomt dårlig så jeg gruer litt. Flere år med alkohol har også gitt meg overvekt og høyt blodtrykk så det er noe jeg bare MÅ komme i gang med av helsemessige årsaker. Håper det også kan hjelpe...! :-)
Anonym bruker
"Plaprende Nymfe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Plaprende Nymfe:
Jobber faste tider ja, begynner 7 eller 8 på morgenen.
Hobby er noe som må på plass, hadde fler tidligere i livet. Jeg tror kanskje også at nøkkelen ligger litt i å prøve å komme i gang med litt trening. Jeg er en sucker for lykkehormoner, så nå når jeg ikke har drukket alkohol har forbruket av snus økt mye, det samme har inntak av potetgull, sjokolade og (usunn) mat. Tror jeg kan få litt av dette velbehaget fra harde treningsøkter hvis jeg kommer i gang! Må bare prioritere det, og formen er antagelig grusomt dårlig så jeg gruer litt. Flere år med alkohol har også gitt meg overvekt og høyt blodtrykk så det er noe jeg bare MÅ komme i gang med av helsemessige årsaker. Håper det også kan hjelpe...! :-)
Vis hele sitatet...
Så fort man kommer igang med trening, så får man fort en slags lykkerus av det også Hvordan går det i dag? Vet at humøret kan svinge ganske mye når man slutter å drikke. Jeg var ganske amper og tente lett på alle plugger de første 10 dagene. Hadde jobb som krevde litt, men jeg var også borte 2 uker i måneden alene på plasser der jeg ikke kjente noen. Var så lett å drikke litt hver dag og ta det helt ut i helgene. Det var sånn jeg møtte folk. Til slutt så innså jeg at jeg var på et spor jeg ikke kunne gå på, spesielt hvis jeg beholde dama, så da måtte jeg bare gi meg før det gikk alt for langt. Var ikke gøy, men det var sykt digg når suget var over. Nå klarer jeg fint å drikke et par øl en sjelden kveld og er på fylla 4-8 ganger i året. Mest fordi jeg blir ødelagt fyllesyk og ligger opp til to dager på sofaen.
Det er dessverre ingen hurtigløsning. Skulle ønske det var det. Når du slutter brått med alkohol så går verden til helvete. Det er ingen andre måter å beskrive det på, men det er realiteten. Jeg demper symptomene på livet med Quetiapine. Jeg blir trøtt, og sover over alle abstinenser.
Vet lykkefølelsen av å ha 2-3 liter vodka liggende, men det utsetter bare den uovervinnelige angsten.
Nykter rusavhengige
iamaddict's Avatar
Kunne hørtes ut som meg bare jeg sleit med stoff. Samme ulla..vil anbefale deg AA møter siden du er alkoholiker. Masse bra folk med samme problem. Du får flere løsninger på problemene. De har trinnarbeide der du får jobbet gjennom problemene dine. Faktisk de positive sidene dine også. Veldig mange misbrukere klarer ikke å se sine egne positive sider..

Det er vanlig med dårlig perioder. Man sier man ofte får de kjipt i 3 mnd perioder. Altså etter 3 mnd. Etter 6 mbd. Etter 9mnd osv. Seinere blir det mer sjeldent.

Kroppen, hodet, sjelen og viljen din er ikke vant til det du gjør noe.

Jeg tenker på viljestyrke som en strikk. Du kan trekke det langt meb tio slutt sprekker den, du må altså jobbe med problemene som ligger i bunn så ikke strikken sprekker.

Derfor mener jeg at viljestyrke aleine er ikke nok. Du må finne ny gleder, bli kjent med deg selv uten flaska. Lære det å gjøre ting edru du bare har gjort beruset før.
. Du kan gjøre dette på egenhånd som tar lang tid.

Evt begynne på møter, gjøre trinnarbeide å gjøre det millionvis av andre hr gjort før seg og lykkes med.
.

Misbrukere emtror ofte vi veit beat selv, meb se tankene er samtidig de som hr fått oss utpå så kan være ganske Sundt å gå på et program som sier hva du skal gjøre. De slipper du å lure på om dine egne valg er riktig.

Skal du først gå på møtene på å kjøpe hele greia. Få sponsor og jobb med trinn. Det er det som funker. Du kan velge bort enkelte biter. Slik som høyere makt har jeg sagt er møtene for min del. Trenger ikke tro på Gud.

Bare fortsett det du gjør.

Jeg hadde det som eg lenge. Hadde lyst å ruse meg meb gjorde ikke det.

Nå flere år etterpå elsker jeg meg selv. Orker ikke mere rus og er mere redd for å sprekke enn noe annet. Har mareritt om at noen hr lagt noe i drikken min som slår ut på urinprøver osv.

Har meget sjeldent lyst på rus og elsker å leve nykter.

Jeg vet at du kan oppnå det samme. Er møtene uaktuelt prøv å få hjelp på en annen måte. Utrolig tung og vanskelig problemstilling å knekke på egenhånd.
. Det er ikke noe være en enn tørrlagt alkis som abre bil drikke og er bitter. Da er det nesten bedre å drikke å være fornøyd....


Men det tar å finne den kraften. Tenk på hele livet sitt før du begynnte å drikke. Du hadde masse gleder den gang og de gledene vil rolig komme tilbake om du klarer å holde seg unne å jobbe litt med deg selv underveis.


Lykke til.

Bare å ta kontakt om du lurer på noe om møter eller lignende.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hei!
.....


Spørsmålet er, når er de vanskeligste periodene? Trodde det var verst de første 2-3-4 ukene, skjønner ikke hvorfor jeg skal få suget nå?

Er det vanlig å få dette etter 1,5-2 måneder, og når gir det seg igjen?

Hvor lenge må jeg holde meg før disse tvangstankene og suget blir borte?

Ønsker svar fra dem med erfaring, for jeg er for første gang motivert for en slutt men jeg var ikke helt forberedt på dette...
Vis hele sitatet...
Det tar i gjennomsnitt 66 dager å kvitte seg / endre en vane. Stort sett anbefales minst 90 dager for å være sikker på at man har utformet en ny vane.

Når jeg sluttet å spise kjøtt hadde jeg sug i hvertfall de 4 første månedene, og nesten ett år senere kunne jeg plutselig få lyst på / savne kjøtt. Du må nok bevare deg på at det vil komme sug og da er det bare å være sterk og drikke noe annet i stedet.

Det er kanskje noe mer som ligger bak at du savner / har lyst til å drikke. Er det det sosiale, måten du føler deg på, hvor gøy du har det osv. Dersom du leter litt i deg selv og blir bevisst på dine egne vaner og lyster kan du lettere kontrollere impulsiviteten relatert.

Kan anbefale "The Power of Habits" og "Free Will" som noen innskytere til din egen kontroll over kropp og sinn.
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
TS her.
Tusen takk for svar alle sammen!
Er fortsatt edru siden søndag 27. Januar. Lærer mer og mer om meg selv, finner ut at hvis jeg ønsker å være edru til 17. Mai, får jeg lyst til å gi opp. Sier jeg heller at jeg skal klare ut mars, blir jeg mer motivert. Jeg må derfor ta små skritt hele veien kjenner jeg.
Føles utenkelig å aldri smake alkohol igjen, men klarer jeg det dag for dag blir det jo slik etterhvert.
Om jeg blir totalavholds får tiden vise men jeg tror det kan være veien å gå for meg.
Uansett må jeg få det på noen måneders avstand nå. Kjenner på mange følelser jeg ikke har følt på kjempelenge, tidligere drakk jeg NPR jeg grudde meg for noe. Nå må jeg grue meg og så kaste meg ut i det. Samme med følelse av anger, dårlig samvittighet, må kjenne på det istedenfor å bedøve. På andre siden kjenner jeg også på det gode, som kjærlighet, vennskap, tilhørighet, trivsel.

Det blir en vei å gå dette, jeg må fokusere på å tenke meg godt om og ikke la hjernen følge sitt automatiserte mønster.

Kan også si at jeg ikke har en dråpe alkohol hjemme nå, slik at jeg ikke kan gi etter på impuls, jeg må planlegge sprekken gjennom å fysisk ta meg til butikk eller pol, kjøpe og ta med meg hjem. Da er terskelen høyere enn om du har en bag-in-box stående tilgjengelig.

Smart trekk av meg ��
Anonym bruker
"Sub-tropisk Helhest"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Heier på deg! Veien for alkoholikere er tung, men gevinsten er så stor at det er verd det. Du må være klar over at sprekker ødelegger og nullstiller alt så forbered deg heller på en rolig 17 mai med familien og skogstur enn fyll og helvete
Nå har jeg kun kunnskap om dette gjennom bekjentskap, men jeg tror tankegangen om at en sprekk nullstiller og ødelegger er fundamentalt destruktivt. En sprekk er en sprekk, så må man erkjenne den og forbedre seg.
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Jeg er ikke redd for å sprekke. Det er isåfall en lærdom, da må jeg se på hvorfor og unngå å gjøre det samme en gang til.

Første Delmål er å holde meg ut måneden. Når det har gått bra blir det frem til påske osv.

Skal til lege i starten av april og ta noen blodprøver i samme slengen, Spent på dem da jeg ikke har tatt blodprøve på mange år. Har da vært avholdende 2,5 mnd men likevel spent på leververdier... har ikke turt noe legebesøk på flere år pga frykten for prøvesvar så jeg gruer skikkelig, men det er vel bedre å vite enn å være uviss antar jeg!
Her var det mange gode råd, takk. Driver sjøl og jobber meg ut av et langt og omfattende alkoholmisbruk. Hadde nylig en sprekk etter over 2 måneder med avhold. Det merkelige er at jeg under siste sprekk drakk selv om de første halvliterne smakte og føltes motbydelig. Ser langsiktighet og skal klare totalavhold etter hvert.
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Utrolig fint at det er flere i samme situasjon som bidrar i tråden. Personlig får jeg neste «syretest» neste helg tror jeg, grunnet diverse omstendigheter. Må bestemme meg for å holde meg unna og fylle dagene og kveldene med noe, samt ikke la meg friste av pils og chilinøtter til fotballkampen. Alle sånne uvaner må jeg bryte så veien blir lang. Også vondt å tenke på den sosiale biten jeg stadig nå sier nei til, er ikke klar for å møte på fest edru, eller dra på restaurant med vennegjengen nå for å si det sånn.
Det er lett å utsette trening fordi det er et ork, men da har man nok litt for høy terskel på hva trening er.

Ta på deg joggesko og løp opp en bakke i nærheten av der du bor. Gjerne rett ved huset, ta noen hurtige drag høyt tempo men trenger ikke være lengre enn 40 meter.

Jeg får lykkerus av 2-3 drag opp en bakke.

Og ha på høy musikk med noe basspulserende hip hop eller house. Du vil føle deg som kongen.

https://open.spotify.com/user/spotif...TjuodnBnq1nZYg

Treningsliste
Sist endret av gummipetter; 14. mars 2019 kl. 17:09. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Ja, jeg kvier meg nok bare litt for å komme i gang tror jeg. Ølsalg er stengt og jeg skal ingen steder, dermed blir edruhelg nr 7 på rad et faktum. Deilig!!
Anonym bruker
"Overtalt Geit"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
hva skal man bruke tid på? på kvelden altså.
Anonym bruker
"Plaprende Nymfe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
hva skal man bruke tid på? på kvelden altså.
Vis hele sitatet...
Hva med å finne seg en hobby? Prøve noe du har hatt lyst til å prøve lenge. Lese bøker. Lære deg noe nytt. Trene. Gå tur. Vaske og rydde.

Det er faktisk bare fantasien din som stopper deg
Anonym bruker
"Plaprende Nymfe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Ja, jeg kvier meg nok bare litt for å komme i gang tror jeg. Ølsalg er stengt og jeg skal ingen steder, dermed blir edruhelg nr 7 på rad et faktum. Deilig!!
Vis hele sitatet...
Dritbra jobba
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Overtalt geit: nja, si det..

Sliter litt med det selv men nå bor ikke jeg alene da, hjelper litt. Hvordan er det med deg?

Denne helga har jeg egentlig gjort ingenting. Tidligere helger har jeg holdt meg opptatt med noe. Tatt på meg ekstra jobb, dratt på kino, lagt opp løpet slik at jeg MÅ være kjørbar tidlig på morgen etc...

Har ellers brukt mye tid på å søke på nettet etter artikler om folk som har blitt edru, lest på ulike nettsider om skadevirkninger, lest meg litt opp på avhengighet, strategier for å endre uvaner etc. For noen er det sikkert drepende kjedelig, for meg er det motiverende og uvurderlig viktig. F.eks er det folk med kortere misbruk og lavere forbruk enn meg som har fått alvorlige helseproblemer. Akkurat det ble en vekker for meg, og mye av grunnen til at jeg gruer meg for å sjekke helsen min om et par uker.
For the record skal jeg til legen om noe helt annet enn alkohol, har ikke tenkt å nevne det heller, men jeg skal få sjekket blodtrykk og spørre om blodprøver i samme slengen.

Heier på dere som er innsamlet situasjon!!
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
I morgen har jeg holdt 8 uker.
Denne helga har jeg virkelig hatt mulighet til å drikke, har vært alene med ingen forpliktelser egentlig.
Kjente litt på lysten på torsdag-fredag, men nå har jeg fått det såpass på avstand at følelsen dagen derpå frister mindre enn noen timers go`følelse.

En av mine beste venner sier at han aldri kunnet bli avhengig av alkohol fordi han blir så grusomt dårlig dagen etter. Kaster opp flere timer og sover stort sett hele dagen, får ikke i seg mat etc.
Problemet mitt er at jeg aldri har blitt fyllesyk i den forstand. Er nok bare 2-3 ganger på nærmere 20 år at jeg har kastet opp dagen etter. Hodepine har jeg hatt 4-5 ganger i hele mitt liv, kanskje 2 av de gangene har alkohol vært innblandet. Symptomene mine dagen etter er at jeg er ekstremt trøtt uten å få til å sove, lite matlyst og orker liksom ingenting, samt den klassiske fylleangsten og angeren... Det virkelige problemet kom da jeg oppdaget at alt dette forsvant med stigende promille igjen.

Husker enda første gang jeg startet dagen med en dram. Jeg var student, det var sommerferie og fint vær. Du vet, de helgene man husker fra ungdomstiden, sover lenge, våkner til solskinn, man har penger på konto, masse kompiser som har fri, alt er frihet og herlig! Vi hadde vært ute en gjeng kvelden før, og jeg ville ut igjen på en konsert på et utested. Lørdag morgen, og jeg blandet meg noe likør-greier husker jeg. Fikk i meg det glasset og en kald halvliter på terassen, og plutselig følte jeg meg så utrolig mye bedre enn for bare en time siden. Jeg holdt på til jeg var beruset, ingen av kompissene mine orket en kveld til. Jeg ga meg ikke, og tok meg til utestedet med offentlig transport og gikk inn der alene. Tror ikke jeg traff noen jeg kjente heller, vaset vel rundt der dritings alene så vidt jeg husker.
Ever since har jeg vært en sucker på reparering. Jeg planlegger alltid å ha bittelitt til å ha i meg dagen etter når jeg våkner. Trenger ikke å være så mye heller, 2-4 øl i løpet av dagen gjør nytten som regel, men oftere og oftere endte også disse dagen derpåene med beruselse.

Problemet mitt er derfor at hvis jeg nå skulle være sosial denne helga er dømmekraften min lik null i morgen tidlig, og jeg står i stor fare for å fortsette. Den helga i januar skulle jeg med kompisser på lørdag, det endte med 9-10 dagers drikking, kun avbrutt av jobben hver dag (der jeg naturligvis heller ikke var særlig opplagt...).

Jeg må derfor skaffe meg stor avstand til alkoholen hvis jeg i det heletatt noen gang skal smake det igjen. Uvanen med å fjerne dagen derpå-følelsen med stigende promille sitter så sterkt i meg at jeg tør rett og slett ikke.

Men som sagt, denne helgen kunne jeg drukket og jeg ligger an til å la vær, siden jeg ikke orker morgendagen. Det er DEILIG å våkne uthvilt når man har fri! Det vanligste for meg har jo vært det motsatte over halve livet, så det føles nesten litt nytt. Nytt, men deilig.
Kan derfor si nå, selv om det fortsatt er lørdag, at jeg har klart 8 uker edru.
Anonym bruker
"Plaprende Nymfe"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Dritbra Har faktisk tenkt litt på deg og hvordan det går, så godt å se at fortsetter edrulivet god helg
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Takk for omtanken, ja går overraskende bra nå, var verst i starten og med unntak av de 3-4 dagene for et par uker siden.

Føler meg litt råtten innimellom dog, har blant annet dratt en hvit løgn for å komme meg unna et utdrikningslag om noen uker... Føles ikke så bra, men jeg kan bare ikke akkurat nå. Jeg vet jeg ikke kommer til å klare å holde meg edru en sånn kveld. Kunne tatt på meg kjøring eller løyet om at jeg må drikke pga mageproblemer, medisiner eller lignende men jeg tror det er best å holde seg unna for tiden.
En vanlig fest kunne jeg nok klart å være edru og dra hjem tidlig, men utdrikningslag sammen med de kameratene der, det går bare ikke. Det blir altfor mange spørsmål, jeg har jo alltid drukket og vært moromannen på fest, ingen kommer til å skjønne at jeg er edru. Så jeg får bare reise bort den helga eller noe...

Tar gjerne imot tips fra dere som har klart å slutte, hvordan dere forholder dere til lignende situasjoner, og hvordan dere gjorde særlig i starten da det kanskje var vanskeligst....!
Grattis med god start :-)
Sist endret av sjuken; 24. mars 2019 kl. 20:06.
Anonym bruker
"Sinna Markmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Jeg har nå 51 uker edru. Det har vært lett til nå fordi jeg ikke har hatt lyst til å drikke. Nå begynner det å endre seg litt, og jeg begynner å tenke at jeg kanskje kan drikke hvis jeg kommer i en situasjon hvor jeg har lyst til å fremstå "normal"/avslappet. Jeg har en smule sosial angst, og har nok unngått mye denne tiden.

Kan jeg det? Jeg vet ikke. En dag tenker jeg at jeg vil takle de situasjonene helt greit edru (selv om det ikke er like morsomt), neste dag tenker jeg at et par enheter går fint. Jeg får se hva som skjer. Selv om jeg kan være stolt av å ha klart et år, og selv om jeg ikke har erklært overfor meg selv hvor lenge jeg skal være edru, så har jeg egentlig ikke så lyst til å drikke fordi jeg kommer til å skuffe meg selv bittelitt hvis jeg gjør det. Og det var det var nok denne skuffelsen som først og fremst holdt meg fanget. (At jeg vurderer en liten dose amfetamin - som jeg dog aldri har hatt problemer med og ikke har tatt på enda litt lenger enn et år - istedenfor å drikke, viser kanskje at logikken ikke er helt i orden.)

Det er litt kjipt at det skal begynne å bli vanskelig, og ikke lettere ...
(egentlig ikke)
Relevant's Avatar
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Jeg har nå 51 uker edru. Det har vært lett til nå fordi jeg ikke har hatt lyst til å drikke. Nå begynner det å endre seg litt, og jeg begynner å tenke at jeg kanskje kan drikke hvis jeg kommer i en situasjon hvor jeg har lyst til å fremstå "normal"/avslappet. Jeg har en smule sosial angst, og har nok unngått mye denne tiden.

Kan jeg det? Jeg vet ikke. En dag tenker jeg at jeg vil takle de situasjonene helt greit edru (selv om det ikke er like morsomt), neste dag tenker jeg at et par enheter går fint. Jeg får se hva som skjer. Selv om jeg kan være stolt av å ha klart et år, og selv om jeg ikke har erklært overfor meg selv hvor lenge jeg skal være edru, så har jeg egentlig ikke så lyst til å drikke fordi jeg kommer til å skuffe meg selv bittelitt hvis jeg gjør det. Og det var det var nok denne skuffelsen som først og fremst holdt meg fanget. (At jeg vurderer en liten dose amfetamin - som jeg dog aldri har hatt problemer med og ikke har tatt på enda litt lenger enn et år - istedenfor å drikke, viser kanskje at logikken ikke er helt i orden.)

Det er litt kjipt at det skal begynne å bli vanskelig, og ikke lettere ...
Vis hele sitatet...
Jeg vet at i USA ihvertfall, så er det et viktig steg i avrusningen å erkjenne at man er helt maktesløs ovenfor rusmiddelet. Ideen er at så fort man begynner å tenke at man kanskje klarer å håndtere det så får du plutselig en tvil og den tvilen kommer til å føre til at du begynner å drikke. Det er derfor komplettavhold og holdningen om at man er maktesløs ovenfor eksempelvis alkohol gjør at det er enklere å holde seg uten. Om du tenker tilbake, så var det vel en grunn til at du valgte komplettavhold fremfor å bare kutte ned på drikkingen din?
Anonym bruker
"Pensjonert Blåstål "
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Bra jobba! Som noen andre skriver kunne dette også vært meg. Jeg drakk også to seksere nesten daglig eller halv flaske sprit pluss et par øl og preparering dagen etter om det var helg. I ukedagene kjempet jeg meg igjennom arbeidsdagen før det var påan igjen. For meg hjalp det å være ærlig med familien og venner, så de vet om problematikken. Utad har jeg vært edru i snart 2 år, men har hatt noen sprekker jeg har holdt for meg selv. Jeg har slitt med angst og depresjoner som jeg tror er grunnen til at jeg ble alkoholmisbruker i utgangspunktet. Men sannheten er at jeg har følt meg 100 ganger bedre når jeg har vært edru en stund. Men som du sier lurer hjernen oss og tror det ikke er så farlig å skeie ut av og til. Men for oss som sliter er veien ekstremt kort til å havne på alkokjøret igjen. Jeg har i tillegg eksperitert litt med opiater som kodein og oxy og sovetabletter når jeg har vært alkoholfri, men det fører desverre til enda verre abstinenser. Så jeg må nok holde meg totalt uten rus resten av livet. Jeg har en stor jobb forran meg. Jeg trenger også å finne meg en hobby jeg interesserer meg for.
Kanonbra! Selv har jeg 1 år og snart 8 mnd. Hadde noen sagt det til meg for 2 år siden hadde jeg ledd godt.

For min egen del har jeg vært gjennom alt av alternative behandlinger omtrent, behandlingssmodeller altså. Evangeliesenteret, Vangseter, Trasop, Blå Kors, Retro stiftelsen, Incognito-klinikken, 2 x kristne stiftelser på vestlandet samt ulike avrusningstasjoner ca. 100 ganger.

For min del (se bort fra at jeg fikk litt unger for et par år siden), så har verktøyet vært bevisstgjøring, faresignaler og ikke minst en sykelig konsekvensanalyse av de fleste valg jeg tar i hverdagen.

Ønsker deg det beste for framtiden, stå på kompis!
Sist endret av tommen82; 25. mars 2019 kl. 13:55.
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
9 uker i morgen. Er inne i en fryktelig lett periode nå, tenker mye på alkohol om dagene, men det har blitt litt slik at det er mer som taler imot enn for akkurat nå. Jeg klarer derfor å la være akkurat nå.

Det er for tiden lett å la vær å drikke alene, jeg sliter mer med invitasjoner og lignende. Denne helga for eksempel, jeg har en venn jeg har hatt hele livet men desverre treffer skjelden nå for tiden.
Han sender SMS og lurer på om vi skal samles 3-4-5 pers og ta noen øl i kveld. Jeg må finne på noe og si nei.... Fra før har jeg som tidligere nevnt bare måttet melde avbud til utdrikningslag.

Tenker i blant at det hadde vært lettere bare å stå fram og si det som det er til alle sammen. Kanskje jeg gjør det en dag også, men jeg er definitivt ikke klar for det enda, ikke akkurat nå i hvert fall.
Anonym bruker
"Overtalt Geit"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
ja ser den , når jeg var på 6 uker, kom det en sammentreff, ble nødt å ta noen glass vin, bare for at det ville blitt for dumt å fortelle at man har sluttet å drikke. Det hadde liksom gått så lite tid, etter et halvt år eller mer kan man jo si det, "nemmen jeg drikker ikke alkohol"
Jeg ble faktisk bare litt småfull og det var kjempe trivelig.
denne hær var nermest ikke til å unngå, man angrer jo dessuten. Anbefaler at du holder deg sterk i helga, det er fint vær ute
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Legetime unnagjort for første gang på flere år.

Gikk greit, men fikk påvist høyt blodtrykk og rimelig klar beskjed om å gå ned i vekt. Har jo drukket 8-10K kalorier i uka i alkoholholdig drikke (og annen sukkerholdig drikke) nå gjennom flere år, i tillegg til at kostholdet har vært elendig. Legen ville veie meg og jeg klokka inn på 103,5 kg, det er mer enn nok på mine 175 cm. Forsåvidt positivt overrasket over den, sist badevekta mi fungerte var jeg vel på rundt 110kg så noe har da skjedd... Men jeg har aldri fått så tydelig beskjed av en lege noen gang, og dessuten første gang en lege har nevnt vekta mi på en konsultasjon, så slik sett syntes jeg det var en positiv og motiverende opplevelse! Skal tilbake for å sjekke blodtrykk igjen om noen uker, i mellomtiden skal jeg spise sunnere og begynne å røre meg, så får vi se hvor mye vi får reparert denne kroppen etterhvert.

Tok også blodprøver og svaret på dem bekymrer meg mer, håper ikke leververdiene er helt ute å sykle. Er livredd for at de siste 10 årene har gitt meg leverskader (Heldigvis er leveren bra på å lege seg selv hvis det ikke går for langt, har jeg lest).

Med denne fasiten i hånd så er det faktisk bare å ta neste steg videre i prosessen med å holde seg edru, nemlig å komme i gang med trening. Ser frem til de første ukene er unnagjort slik at jeg begynner å få litt overskudd tilbake.
Anonym bruker
"Sinna Markmus"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Kanskje du har skrevet det, men er planen å være avholds for alltid?
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Sinna Markmus:
Svaret er vel at jeg vet ikke. Hvis jeg sier det til meg selv akkurat nå føles det som jeg bare vil gi opp. Ikke pga fylla og slik, mer at jeg aldri kan ta en kald pils på en uteservering på sommern, rødvin til en god biff, fyldig håndtverksøl til juleribba osv. Tenker jeg på det, føles det som jeg ikke gidder.
Jeg må få ting på avstand først, så får vi se. Jeg tar det fortsatt litt uke for uke, for innimellom føles det som jeg skal gi opp og bare sprekke. Men så finner jeg motivasjon i små ting, nå ble jeg faktisk motivert av legens klare beskjed i dag, noe som nok kommer til å holde meg edru til neste legetime om noen uker i alle fall. Da har jeg jo plutselig klart 3-4 mnd ikke sant... Så kanskje jeg holder meg til sommerferien.. Og så videre.
Uansett må jeg i hvertfall få det på lang avstand før jeg i det heletatt kan tenke på å prøve. Jeg har ikke drukket Munkholm en gang siden 26. januar, jeg tør ikke smake noe som kan minne om det.
Målet med det hele er uansett å slutte å drikke seg drita alene flere ganger i uka, med en gang anledninger byr seg (Og ofte når anledningen ikke byr seg). Har et vagt mål om å holde 2019 i hvert fall, så får vi se hvordan det går.
Jeg har passert 9 uker nå, og jeg må 15-20 år tilbake for å finne tilsvarende. De siste årene har det bare vært unntaksvis lenger enn 3-4 dager. Derfor har jeg allerede vunnet en seier over meg selv, det går lettere og lettere og selv om jeg skulle få en sprekk nå så vet jeg at det ikke er umulig.

Som ekstra motivasjon har jeg også regnet litt løst på pengeforbruket siste 2 år, og jeg ligger nok litt høyere enn jeg trodde, i overkant av 70.000 kr pr år. Da er ikke relaterte utgifter medregnet, slik som mistede nøkler, ødelagte mobiltelefoner, ødelagt pc, ting jeg har bestilt i fylla og masse annen drit.
Grunnen til at jeg finregnet på det og gikk gjennom nettbanken er at jeg leter over alt etter ekstra motivasjonsfaktorer, små som store. Økonomien har derfor blitt en motivasjon i seg selv etter denne gjennomgangen.
▼ ... over en uke senere ... ▼
Kjente meg voldsomt igjen i beskrivelsen av å reparere... Det er sommer, helg, ung og sprek. Været er fint, formen er så der, og man setter seg på verandaen med en kald en, og lar humla suse gjennom dagen med grei funksjonspromille. Nå har det blitt mer til at denne fuksjonen dagen derpå er en nødvendighet, og som du så treffende sier er dømmekraften dagen derpå lik null. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har bestemt meg for at "i helgen skal jeg kun drikke litt fredag og lørdag kveld", men før jeg vet ordet av det skriver vi torsdag uken etter, og jeg har kjørt "gjemme"-kontor høypromille edition hele uka.

Kom hjem fra klinikk for noen uker siden, og livet har føltes umåtelig kjedelig etterpå. Babysteps fremover. Men AA-møter har vært helt avgjørende for min del. Uansett hvor kjedelig det er, så gjør det noe med meg etterpå. Følelsen varer litt lenger for hver gang. Selv om det nå snart er påske, så er jeg ganske sikker på at jeg skal klare å holde meg edru gjennom den.

Har fått bekreftet så mange ganger at jeg er tilbake nøyaktig samme sted som jeg var da jeg sluttet å drikke, hvis jeg begynner igjen etter et opphold. Jeg er alkoholiker, og mestrer ikke livet mitt hvis jeg drikker. Jeg klarer sikkert å gå promillefrie perioder hvis jeg ikke går på møter, men klarer neppe å ha et godt liv. Å leve edru er så mye mer enn bare å være promillefri...
Er vel det mange sliter med. Er ikke vanskelig slutte, men leve et normalt liv etter kutt.
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Hei bored!
Bra at du finner inspirasjon i tråden!

Jeg er fortsatt edru siden siste helga i januar og det går bedre og bedre, selv om jeg nå begynner å få testet meg skikkelig med feil tanker igjen etter noen lette uker. Hjernen sier at «nå er det gått så lang tid at det går nok bra med rødvin til påskelammet, et par pils til fotballkampen» eller lignende. Foreløpig har jeg holdt meg hard og stått imot. Kortsiktig mål nå er ut april og til 17. Mai, håper å klare til jeg tar sommerferie i juli. Da begynner det å nærmeste et halvt år og jeg har fått det bedre på avstand til å kunne reflektere mer tror jeg.

Har ellers merket mange positive effekter som jeg klamrer meg til og som motiverer mye. Har gått ned ca 10 kg, spiser sunnere. Har kommet litt i gang med trening(babysteps), trenger ikke lenger middagshvil etter jobb, har mye mer overskudd og er mer opplagt i hverdagene. Humøret er også mye bedre naturligvis.

Tenker jeg tilbake til høsten og hvordan det var så skjønner jeg faktisk ikke hvordan jeg orket og klarte det når jeg nå kjenner hvor godt jeg har det. Likevel er det altså deler av hjernen som ønsker meg tilbake til alkoholen.
Misbruk er snodige greier..!
Man har lett for å glorifisere de gode stundene som var veldig hyggelig. Men de stundene finner jeg nok ikke igjen, og det er slutt på bomullsfylla... Et par pils til kampen, rødvinen til lamet var aldri det jeg var ute etter Det var gjerne tre sixpack til kampen, eller dunken til lamet, hehe. Så den ene kan jeg godt stå over, når jeg likevel ikke får resten. EN øl har som regel vært selvplaging for meg. Nå tenker jeg ikke lenger enn at jeg skal være edru i dag, i morgen vet jeg enda ikke noe om.
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Bored: akkurat det jeg mener, kom kanskje ikke godt nok fram, men tar jeg først ett glass så vet jeg at det ikke blir stopp. Da blir hjernen forstyrret nok til å fortsette et par uker. Så her er det bare å holde seg unna. To oils og rett i seng har ikke fungert for meg, ikke når jeg var 16 og ikke i dag. Jeg reagerer ikke slik på alkohol og jeg ser jo nå at det har jeg aldri gjort. Ble alltid fullest, og tok jeg først et glass så ble det alltid fyll. Så her må jeg bare holde meg unna dag for dag, uke for uke i lang tid, kanskje for alltid.
Dessverre så er det sånn ja. Ganske bittert å tenke på at man ikke kan. Irriterer meg også å gå byen en lørdag formiddag og se på menneskene som faktisk KAN drikke en øl, men som nipper til te i stedet. Eller som har bestilt et glass hvitvin i sola, og lar halvparten stå igjen. Er det mulig liksom??
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Det er vanskelig å leve edru synes jeg. Det å la vær å drikke går faktisk helt fint etterhvert selv om trangen slår ned i meg enkelte dager og i gitte situasjoner. Det verste er å leve uten.

Jeg er blitt utrolig oppmerksom på hvor mye jeg omgår alkohol, og hvor mange situasjoner jeg faktisk drakk. Særlig nå i påsken med mange fridager og anledninger... husker i fjor hvor jeg gikk rundt og smugdrakk sprit i tillegg til det alle andre drakk (øl/vin til mat, ute ved bålpanna på kvelden osv). Gjemte unna noe ekstra jeg supte av underveis for å få samme feeling som de andre fikk av bare ølboksen. Nå har jeg utrolig nok klart å si nei og sno meg unna hele påsken, påskuddet mitt har blitt at jeg slanker meg og ikke vil drikke kalorier. Har drukket sukkerfri brus og trukket meg tilbake fra anledningene med alkohol så godt det går.

Aner ikke hvordan alt skal gå i fortsettelsen, det er som en skrev litt lenger opp her i tråden at det verste er kanskje ikke å slutte, men å klare å leve normalt uten. Det må vel læres på en måte antar jeg...
Men det går bra, og holder jeg meg gjennom ferien har jeg også kommet langt med april måned. Tiden går!

Ikke fått brev eller telefon fra fastlege etter blodprøver så jeg antar at jeg ikke er halvdød på verdiene heller (dog aner jeg ikke hva han sjekket på prøvene..)
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Det er vanskelig å leve edru synes jeg. Det å la vær å drikke går faktisk helt fint etterhvert selv om trangen slår ned i meg enkelte dager og i gitte situasjoner. Det verste er å leve uten.

Jeg er blitt utrolig oppmerksom på hvor mye jeg omgår alkohol, og hvor mange situasjoner jeg faktisk drakk. Særlig nå i påsken med mange fridager og anledninger... husker i fjor hvor jeg gikk rundt og smugdrakk sprit i tillegg til det alle andre drakk (øl/vin til mat, ute ved bålpanna på kvelden osv). Gjemte unna noe ekstra jeg supte av underveis for å få samme feeling som de andre fikk av bare ølboksen. Nå har jeg utrolig nok klart å si nei og sno meg unna hele påsken, påskuddet mitt har blitt at jeg slanker meg og ikke vil drikke kalorier. Har drukket sukkerfri brus og trukket meg tilbake fra anledningene med alkohol så godt det går.

Aner ikke hvordan alt skal gå i fortsettelsen, det er som en skrev litt lenger opp her i tråden at det verste er kanskje ikke å slutte, men å klare å leve normalt uten. Det må vel læres på en måte antar jeg...
Men det går bra, og holder jeg meg gjennom ferien har jeg også kommet langt med april måned. Tiden går!

Ikke fått brev eller telefon fra fastlege etter blodprøver så jeg antar at jeg ikke er halvdød på verdiene heller (dog aner jeg ikke hva han sjekket på prøvene..)
▼ ... noen uker senere ... ▼
Anonym bruker
"Sammen Lemen"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Trådstarter
Update: Passert 100 dager edru. Mesteparten av tiden går det bra, men jeg tenker på alkohol mange ganger daglig. Jeg føler nå på en måte at "jeg har klart det" og at det ikke er så farlig lenger, i hvert fall i perioder får jeg disse tankene. Jeg tenker på å belønne meg selv med en iskald øl pga vektnedgang f.eks. Bare en øl. Men så tenker jeg, hva er vitsen med det? Så tenker jeg at joda, det er vits med en kald Corona. Pågår en tankemessig krig i hodet i blant.
Første helga etter påske var jeg NÆR ved å sprekke å gå på fylla, men jeg gjorde det heldigvis ikke. Det hjelper å ikke ha alkohol tilgjengelig, terskelen er faktisk større om jeg må stikke på butikken eller polet, kjøpe, ta med meg hjem og begynne å drikke. Det er MYE lettere å ikke være impulsiv når jeg har avstand til varene. Det finnes faktisk ikke alkohol i dette huset nå, det kan jeg ikke ha.

Ser jeg skrev tidligere at å holde seg til 17. mai kom til å bli utrolig vanskelig. Vel, det blir ikke noe problem nå. Samtidig har jeg ikke så langsiktige mål at de føles vanskelige. Klare meg ut mai nå først, så får vi se. Kanskje jeg klarer meg til jeg tar sommerferie?
Sommerfesten på jobben blir vanskelig, men jeg tenkte å ha som påskudd at jeg må kjøre pga etellerannet.

Så, det er på en måte enkelt å la vær, samtidig sliter jeg mye med feil tanker enda så prosessen er nok langt fra avsluttet.