Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  14 2373
Hei.
Jeg er samboer av en som tidligere har vært rusavhengig. Han har klart seg bra i 2 år, med et par sprekker på røyking. Dette har ikke vært det som han har hatt problemer med, da han har brukt tyngre stoffer. Han har fått jobb, og holder hverdagen veldig bra. Han mister litt kontroll på alkoholen til tider, men det er også lenger mellom hver gang det er et problem. Men det skjer.

Grunnen til jeg ikke liker det, er fordi jeg blir redd. Jeg har snakket mye med fagfolk, men jeg føler hele tiden at de ber meg om og ta vare på meg selv, og at det fort blir "stakkars deg" holdning. Noe jeg ikke liker. Jeg vet jo at jeg har til tider overreagerert. Og jeg vil ikke at det skal være han sin feil. Jeg vil forstå ting bedre, og lurer derfor på om det er noen her som tidligere har hatt mange år med rusbruk bak seg, hovedsaklig amfetamin (og andre ting) om det har noe og si.

Han sliter veldig med og respektere a4 livet. Han synes det er tøft, og ha så mye ansvar. Jeg synes han klarer det ganske bra,, men jeg vil kunne ha litt forståelse for hvordan det er, sånn jeg kan støtte han i det. Jeg har snakket med han om det, men han sliter litt med og sette ord på hva som er vanskelig. Han kommer kun frem til "ansvaret". Han ønsker og bli pappa (ikke helt enda), men han vil først kunne klare og takle situasjoner uten stress.

Han synes det er mye bedre nå en før, men han synes det er skummelt og starte livet nå. Grunnen er fordi at han sier at han aldri blir kvitt rustankene, og at de kommer alltid til og vær der. Han er redd for og ikke bli en bra nok pappa. Men så sier han at han tror at dersom jeg blir gravid, så kommer alt til og endre seg, at det går bra likevel. Jeg forstår hva han mener, men jeg vet ikke helt om det er lurt og starte noe allerede om 1 år?

Er det noen her som har hatt rus avhengighet, og har nå startet a4 liv med familie? Hvordan var det? Har du noen råd til meg som samboer, på hvordan jeg kan forholde meg? Det er litt forvirrende når man aldri har prøvd noe selv. Og som sagt så vil ikke jeg snakke med fagfolk som kun sitter og jatter med meg. Det blir liksom ikke det samme.. Det er jo jeg som har valgt han, og det er av en grunn. Jeg er kjempe lykkelig, og ingen har vært så forståelsfull og omsorgsfull mot meg som han. Og jeg vil gjerne kunne gjøre det tilbake, uten at jeg føler han blir svartmalt.. Håper dere forstår hva jeg mener, jeg er ikke god på lange tekster og forklaring. Så bare spør om noe er uklart. Håper noen vil hjelpe meg til og vær en god støttespiller
Sist endret av Jonta; 2 uker siden kl. 18:29. Grunn: La til et par linjeskift
At han er bekymret for sin egen egnethet som far mens han ikke har helt kontroll på rusen er et godt tegn. Da innser han nok at rus og familie ikke kan kombineres.

Selv klarte jeg aldri å starte opp et A4 liv etter for mye rus.
Trå varsomt , once a narkis , always a narkis.
Du kan velge å ha troa på at alt blir bra og A4 noe som kan hende. Eller så kan du gå vidre.

Uansett så er det beste åvære tålmodig og støttende. Ikke prøv å lek lege som skal fikse han, men bare vær der. Bli hans klippe
Sitat av BAN Vis innlegg
At han er bekymret for sin egen egnethet som far mens han ikke har helt kontroll på rusen er et godt tegn. Da innser han nok at rus og familie ikke kan kombineres.

Selv klarte jeg aldri å starte opp et A4 liv etter for mye rus.
Vis hele sitatet...
Tusen takk for svar! Håper de gode tegnene holder ved like 😀

Håper det ordner seg for deg også! Lykke til 🤞

Sitat av Maxinbror Vis innlegg
Trå varsomt , once a narkis , always a narkis.
Vis hele sitatet...
Den hører jeg alt for ofte! Men jeg er en god truende jente som liker og se det beste i folk. Jeg er kanskje litt for god truende. Men heller det en og vær alt for dømmende😀👍

Sitat av K-9 Vis innlegg
Du kan velge å ha troa på at alt blir bra og A4 noe som kan hende. Eller så kan du gå vidre.

Uansett så er det beste åvære tålmodig og støttende. Ikke prøv å lek lege som skal fikse han, men bare vær der. Bli hans klippe
Vis hele sitatet...
Da velger jeg og ha troa! Sefølgelig så kan det gå andre vegen også. Men jeg liker og håpe på det beste, forberede meg på det verste, og heller få en skikkelig god overraskelse!

Prøver og vær så god støtte som jeg kan. Er tydelig på at jeg aldri kan forstå hvordan det er, men jeg kan prøve og skape en forståelse. Jeg er veldig obs på og ikke være psykolig/lege. Det er det andre som har jobb som. Jeg og han er i et forhold, og han vet han kan komme til meg når som helst 👍 men jeg krever heller ikke og vite alt, da jeg velger og vise han tillit. Ikke alltid like lett, men utfallet er mye bedre en da jeg var overnervøs😅
Sist endret av Samboeravrusavh; 2 uker siden kl. 19:14. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Nykter rusavhengige
iamaddict's Avatar
Dama ble gravid og samme dag sluttet jeg med rus.

Hadde en sprekk etter 2. 5 år.

Da kontaktet jeg selv barnevernet.

Jeg vsr ksnskje ikke helt moden for barn da førstemann kom. Men etter sprekken vokste jeg veldig og har et nornalt a4 liv, jobb og barn. Jeg elsker det nå. Men du må regne med det kanskje blir litt vanskeligere enn med en ikke narkoman pappa.

Men vi markiser er fine folk og ofte veldig flinke med barn. Barna mine elsker meg og vil bare henge med meg å tulle med meg hele tiden og jeg elsker det.

Tror det går fint.

Må bare være ærlig om barnevernet skulle blande seg. Spille med åpne kort å ta imot det de vil gi. Eks narkomane som er vanskelig mot barnevernet får ofte mye stress med dem. Vi har et kjempe flott samarbeide der, og de passer egentlig bare på å kunne hjelpe mor om jeg skulle sprekke igjen.

Tar frivillig urinprøver ukentlig og tilfeldig om noen ønsker det. Så om dama blir redd for sprekk kan jeg ta en prøve så hun roer seg ned.

Personlig tåler jeg alkohol, men begynner jeg flere dager på rad er det faresignal og jeg kutter ut.

. Bare vis at du elsker han og at du støtter han, men at du har null toleranse på rus. Særlig når det er snakk om barn. Om han sprekker og du veit om det og lar han bo hjemme med ungene kan du miste barnene. Da er det du som må ta ansvar å kicke han ut inntil han blir rein igjen.
Anonym bruker
"Oppmerksom Rotte"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Samboeravrusavh Vis innlegg
Den hører jeg alt for ofte! Men jeg er en god truende jente som liker og se det beste i folk. Jeg er kanskje litt for god truende. Men heller det en og vær alt for dømmende😀👍
Vis hele sitatet...
Å være godtroende er ikke nødvendigvis den dyden du tror det er. Du prater om å stifte familie, så kanskje vurder å være litt mindre godtroende på vegne av dine fremtidige barn? Prøv å se hvordan han håndterer stress i livet sitt de neste årene og om han klarer å være rusfri i lengre perioder. Det første året av et barns liv (MINST) er ikke spesielt forenelig med rus. Det er snakk om lange rusfrie perioder med mye stress og lite søvn.
Anonym bruker
"Ekstravagant Sau"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Hei

Jeg er selv tidligere narkoman ( hovedsakling heroin, men også alt som man kan ta i tillegg ) Har nå vært rusfri i over 12 år. Jeg ble sammen med en annen xrusavhengig når jeg hadde vært rusfri et halvt år, han hadde da vært rusfri over et år. Vi fikk barn sammen og fikk begge utdannelser og jobb, typisk a4 liv. Vi klarte oss fint veldig i mange år. Han sprakk etter 9 år som rusfri, klarte så og bli rusfri igjen, men hadde deretter flere sprekker, dette endte til slutt med at vi gikk fra hverandre fordi jeg ikke ville utsette barn for rus og fordi jeg mast helt tilliten til han, men også fordi jeg måtte beskytte meg selv og min egen rusfrihet. Jeg var selv ganske nære å sprekke etter alle tilbakefallene hans.

Så ja, jeg kan sette meg ganske godt inn i situasjonen din, fra begge ståsted egentlig. For min egen del så avskydde jeg alltid tanken på et a4 liv, dette fra tidlig tenårene, det var jo derfor ganske ironisk at jeg fikk nettopp dette. Greien var at når jeg fikk det så var det ikke så gale allikevel, fordi jeg satte pris på trygghet og forutsigbarhet og det "kjedelige" med et a4 liv etter alle de årene i kaos. Frykten for et a4 liv er ganske klassisk rusavgengig greie, frykten for ansvar er også veldig typisk og noe jeg absolutt kan kjenne meg igjen i. Jeg fikk helt panikk hver gang jeg fikk noe nytt ansvar inn i livet mitt regninger, jobb, barn osv. men etterhvert som jeg fikk erfaring på at jeg fikset det så var det greit allikevel. Å gå fra å være rusavhengig til å bli et ansvarsfullt sammfunnsmedlem kan være en ganske tøff og krevende prosess men det går ann å lykkes. Jeg kjenner mange som klarer dette helt fint, men jeg vet også om mangen som faller fra etterhvert.

Samboeren din må finne veien sin gjennom denne prosessen selv, og egentlig er det ikke noen punkt der en kan si at "Nå er han i mål" for ambivalens er en stor del av avhengighet, den ene øyeblikket er man full av pågangsmot og er overlykkelig som rusfri og det andre øyeblikket lengter man etter rusen og etter å leve i ansvarsløsheten.

Det beste du kan gjøre er bare å være deg selv, være støttende men samtidig ha klare grenser for hva du finner deg i og ikke. Uansett hvor mye du leser deg opp eller snakker med andre vil du aldri kunne sette deg inn i hva han føler og går igjennom. Dragningen til rus er veldig irrasjonell for folk som ikke har vært avhengig.

Jeg vil absolutt råde deg til å vente en god stundt med å få barn. Det er mye sannhet i "en gang narkoman, alltid narkoman" og dette er ikke i grunn noe nedsettende om det å ha rusproblemer. Men har en først vært hekta så vil alltid rusen være en "løsning". Hjernen vil for alltid huske rusen som noe positivt, uansett for mye dritt det har ført med seg.

jeg kan selv etter alle disse årene her jeg sitter med a4 livet mitt og ansvar for barn få lyst til å sette meg et skudd, få en pause, eller bare stikke fra alt og slippe ansvaret.

Så bare vit hva du går til før du evt velger å få barn med denne fyren, faren for tilbakefall vi alltid være der.
Sitat av Samboeravrusavh Vis innlegg
Da velger jeg og ha troa! Sefølgelig så kan det gå andre vegen også. Men jeg liker og håpe på det beste, forberede meg på det verste, og heller få en skikkelig god overraskelse!

Prøver og vær så god støtte som jeg kan. Er tydelig på at jeg aldri kan forstå hvordan det er, men jeg kan prøve og skape en forståelse. Jeg er veldig obs på og ikke være psykolig/lege. Det er det andre som har jobb som. Jeg og han er i et forhold, og han vet han kan komme til meg når som helst �� men jeg krever heller ikke og vite alt, da jeg velger og vise han tillit. Ikke alltid like lett, men utfallet er mye bedre en da jeg var overnervøs��
Vis hele sitatet...
Forståelse er vell så og si nøkkelen. Virker som om du har tenkt over dette og er klar for det meste.

Lykke til begge to!
Sist endret av MeTheWall; 2 uker siden kl. 22:14. Grunn: Fikset på sitering
Anonym bruker
"Rede Gris"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Det er farlig å være godtroende når du har med en rusmisbruker å gjøre. Han har slutta med tyngre stoffer, kjempebra! Men han har sprekker på alkohol hvor det går over styr og til de grader at du blir redd. Det er ikke bra! Du skal hvertfall ikke finne på å få barn med han før han har vært 100% rusfri i minst 5 år! Det er ikke en myte at "once an addict always an addict" , du skryter av han for at han klarer seg i perioder men at han sprekker er faktisk ganske alvorlig så du skal ikke ta så lett på det. Du sier at det er ikke hans feil at du reagerer negativt på det, men det er det jo, det er hans skyld at han sprekker og ikke har sterk nok vilje. Forholdet og fremtida hans står på spill men han velger å ruse seg fordet og sier selv at tanken om rus alltid er der. Sannsynligvis ender dette som med de aller aller aller fleste andre som har det mønsteret, at han holder seg bra i perioder, sprekker, bra i perioder, sprekker, du lever på de gode periodene men en dag blir det færre av de og mere rus også er han utpå igjen. Derfor jeg sier IKKE få barn med han! Håper for guds skyld du bruker prevensjon eller han kondom, det er ikke fair å sette en unge til verden i ustabile omgivelser og rusmisbruk. At du blir redd sier mye om hvor redd barnet blir, og i tillegg til å være redd når han drikker, så er du kanskje redd ellers også for at han plutselig skal drikke eller ruse seg? Skal ikke anta noe om forholdet deres men muligens er han aggressiv eller har voldelige tendenser også når han ruser seg? Det er ikke OK eller noe du skal unnskylde med rusen...Skjønner du er forelska og vil se det beste i han, har trua på han, håpet i dere to men helt ærlig sånne partnere er så å si aldri noe å regne med og satse på så tenk smart. Du vil ikke være stuck med han pga en unge den dagen han havner utpå igjen og ikke gidder å motstå tankene om rus lenger. Du kan ikke babysitte en voksen mann å passe på at han ikke ruser seg og en mann endrer seg ikke fordi folk rundt sier det, han må endre seg for egen del, og da hjelper det ikke å ville endre seg men å ville det NOK så man står i mot og ikke sprekker. Valget om å være rusfri må han ta hver eneste dag og ikke sluntre unna, det blir en jobb han må gjøre bevisst resten av livet og ikke bare for en periode som gjerne er tendensen og regla med sånne...

For meg høres det ut som at du allerede er en god samboer, og at han er den dårlige samboeren her. Få opp selvbildet ditt, det er jo han som skaper problemene ikke deg.
Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Hei

Jeg er selv tidligere narkoman ( hovedsakling heroin, men også alt som man kan ta i tillegg ) Har nå vært rusfri i over 12 år. Jeg ble sammen med en annen xrusavhengig når jeg hadde vært rusfri et halvt år, han hadde da vært rusfri over et år. Vi fikk barn sammen og fikk begge utdannelser og jobb, typisk a4 liv. Vi klarte oss fint veldig i mange år. Han sprakk etter 9 år som rusfri, klarte så og bli rusfri igjen, men hadde deretter flere sprekker, dette endte til slutt med at vi gikk fra hverandre fordi jeg ikke ville utsette barn for rus og fordi jeg mast helt tilliten til han, men også fordi jeg måtte beskytte meg selv og min egen rusfrihet. Jeg var selv ganske nære å sprekke etter alle tilbakefallene hans.

Så ja, jeg kan sette meg ganske godt inn i situasjonen din, fra begge ståsted egentlig. For min egen del så avskydde jeg alltid tanken på et a4 liv, dette fra tidlig tenårene, det var jo derfor ganske ironisk at jeg fikk nettopp dette. Greien var at når jeg fikk det så var det ikke så gale allikevel, fordi jeg satte pris på trygghet og forutsigbarhet og det "kjedelige" med et a4 liv etter alle de årene i kaos. Frykten for et a4 liv er ganske klassisk rusavgengig greie, frykten for ansvar er også veldig typisk og noe jeg absolutt kan kjenne meg igjen i. Jeg fikk helt panikk hver gang jeg fikk noe nytt ansvar inn i livet mitt regninger, jobb, barn osv. men etterhvert som jeg fikk erfaring på at jeg fikset det så var det greit allikevel. Å gå fra å være rusavhengig til å bli et ansvarsfullt sammfunnsmedlem kan være en ganske tøff og krevende prosess men det går ann å lykkes. Jeg kjenner mange som klarer dette helt fint, men jeg vet også om mangen som faller fra etterhvert.

Samboeren din må finne veien sin gjennom denne prosessen selv, og egentlig er det ikke noen punkt der en kan si at "Nå er han i mål" for ambivalens er en stor del av avhengighet, den ene øyeblikket er man full av pågangsmot og er overlykkelig som rusfri og det andre øyeblikket lengter man etter rusen og etter å leve i ansvarsløsheten.

Det beste du kan gjøre er bare å være deg selv, være støttende men samtidig ha klare grenser for hva du finner deg i og ikke. Uansett hvor mye du leser deg opp eller snakker med andre vil du aldri kunne sette deg inn i hva han føler og går igjennom. Dragningen til rus er veldig irrasjonell for folk som ikke har vært avhengig.

Jeg vil absolutt råde deg til å vente en god stundt med å få barn. Det er mye sannhet i "en gang narkoman, alltid narkoman" og dette er ikke i grunn noe nedsettende om det å ha rusproblemer. Men har en først vært hekta så vil alltid rusen være en "løsning". Hjernen vil for alltid huske rusen som noe positivt, uansett for mye dritt det har ført med seg.

jeg kan selv etter alle disse årene her jeg sitter med a4 livet mitt og ansvar for barn få lyst til å sette meg et skudd, få en pause, eller bare stikke fra alt og slippe ansvaret.

Så bare vit hva du går til før du evt velger å få barn med denne fyren, faren for tilbakefall vi alltid være der.
Vis hele sitatet...
Hei! Tusen takk for et fint og utfyllende svar! Det hjelper med og sette tankegangen min litt riktig! Håper det går bra med deg! Tusen takk for du delte!

Sitat av Anonym bruker Vis innlegg
Det er farlig å være godtroende når du har med en rusmisbruker å gjøre. Han har slutta med tyngre stoffer, kjempebra! Men han har sprekker på alkohol hvor det går over styr og til de grader at du blir redd. Det er ikke bra! Du skal hvertfall ikke finne på å få barn med han før han har vært 100% rusfri i minst 5 år! Det er ikke en myte at "once an addict always an addict" , du skryter av han for at han klarer seg i perioder men at han sprekker er faktisk ganske alvorlig så du skal ikke ta så lett på det. Du sier at det er ikke hans feil at du reagerer negativt på det, men det er det jo, det er hans skyld at han sprekker og ikke har sterk nok vilje. Forholdet og fremtida hans står på spill men han velger å ruse seg fordet og sier selv at tanken om rus alltid er der. Sannsynligvis ender dette som med de aller aller aller fleste andre som har det mønsteret, at han holder seg bra i perioder, sprekker, bra i perioder, sprekker, du lever på de gode periodene men en dag blir det færre av de og mere rus også er han utpå igjen. Derfor jeg sier IKKE få barn med han! Håper for guds skyld du bruker prevensjon eller han kondom, det er ikke fair å sette en unge til verden i ustabile omgivelser og rusmisbruk. At du blir redd sier mye om hvor redd barnet blir, og i tillegg til å være redd når han drikker, så er du kanskje redd ellers også for at han plutselig skal drikke eller ruse seg? Skal ikke anta noe om forholdet deres men muligens er han aggressiv eller har voldelige tendenser også når han ruser seg? Det er ikke OK eller noe du skal unnskylde med rusen...Skjønner du er forelska og vil se det beste i han, har trua på han, håpet i dere to men helt ærlig sånne partnere er så å si aldri noe å regne med og satse på så tenk smart. Du vil ikke være stuck med han pga en unge den dagen han havner utpå igjen og ikke gidder å motstå tankene om rus lenger. Du kan ikke babysitte en voksen mann å passe på at han ikke ruser seg og en mann endrer seg ikke fordi folk rundt sier det, han må endre seg for egen del, og da hjelper det ikke å ville endre seg men å ville det NOK så man står i mot og ikke sprekker. Valget om å være rusfri må han ta hver eneste dag og ikke sluntre unna, det blir en jobb han må gjøre bevisst resten av livet og ikke bare for en periode som gjerne er tendensen og regla med sånne...

For meg høres det ut som at du allerede er en god samboer, og at han er den dårlige samboeren her. Få opp selvbildet ditt, det er jo han som skaper problemene ikke deg.
Vis hele sitatet...
Hei!
Hmm.. Må intrømme at dette stakk i hjerte og lese. Mest fordi du har helt rett. Jeg har veldig klare grenser, men kjenner jeg er veldig flink og droppe mine egne grenser for andre.. Jeg vet det absolutt ikke er et smart trekk, men det skjer liksom bare.. Jeg har nok ikke den selvtilliten som jeg ønsker, i bunn og grunn. Eller selvtillit har jeg, men ikke motet til å stå opp for meg selv. Jeg håper det ordner seg, men jeg må bli flinkere og ta vare på meg selv før alle andre..

Tusen takk for et ærlig og ganske direkte svar! Det er sånn jeg setter pris på, og ikke folk som jatter med..

Sitat av iamaddict Vis innlegg
Dama ble gravid og samme dag sluttet jeg med rus.

Hadde en sprekk etter 2. 5 år.

Da kontaktet jeg selv barnevernet.

Jeg vsr ksnskje ikke helt moden for barn da førstemann kom. Men etter sprekken vokste jeg veldig og har et nornalt a4 liv, jobb og barn. Jeg elsker det nå. Men du må regne med det kanskje blir litt vanskeligere enn med en ikke narkoman pappa.

Men vi markiser er fine folk og ofte veldig flinke med barn. Barna mine elsker meg og vil bare henge med meg å tulle med meg hele tiden og jeg elsker det.

Tror det går fint.

Må bare være ærlig om barnevernet skulle blande seg. Spille med åpne kort å ta imot det de vil gi. Eks narkomane som er vanskelig mot barnevernet får ofte mye stress med dem. Vi har et kjempe flott samarbeide der, og de passer egentlig bare på å kunne hjelpe mor om jeg skulle sprekke igjen.

Tar frivillig urinprøver ukentlig og tilfeldig om noen ønsker det. Så om dama blir redd for sprekk kan jeg ta en prøve så hun roer seg ned.

Personlig tåler jeg alkohol, men begynner jeg flere dager på rad er det faresignal og jeg kutter ut.

. Bare vis at du elsker han og at du støtter han, men at du har null toleranse på rus. Særlig når det er snakk om barn. Om han sprekker og du veit om det og lar han bo hjemme med ungene kan du miste barnene. Da er det du som må ta ansvar å kicke han ut inntil han blir rein igjen.
Vis hele sitatet...
Hei! Tusen takk for svar! Fint og høre at det går bra med deg håper det går bra her og! Jeg får vær enda mer tydelig på hva jeg mener, selvom jeg føler jeg er det. Får ha litt tolmofighet!
Sist endret av MeTheWall; 2 uker siden kl. 10:25. Grunn: Fjernet tekst som kom med flere ganger.
kjempeflott at du ønsker å hjelpe ham og alt det, men du må alltid sette deg selv fremst. du sier han kan gjøre deg redd? dette høres ikke ba ut i det hele tatt. hører mye om damer som har kjærester som sliter med rus, og med at kvinner ofte er sympatiske, blir de med han fordi de vil "helbrede" ham, og at de liksom "kjenner" hans indre.

ikke gamble med at et barn vil hjelpe ham med å bli rusfri, at han vil få en "mening", da dette ofte feiler. du er sikkert kjempeglad i ham og alt det der, men å sjanse på dette med et barn er ikke en god ide. kjipt å føkke opp et barn

håper det går bra med dere da
Det er litt hva legger man i et A4 liv da ? Jeg har faktisk nå grunnet latterlige omstendigheter fått papirer som sier jeg er normal +. jeg har aldri ledd så mye i mitt liv. Jeg kan jo faktisk legge frem en rapport på at jeg er normal det er det jaggu ikke mange som kan.
Så er jo spørsmålet er jeg normal da ? Jeg tror som mange har vært inne på at det er litt skummelt det du sier om alkohol sprekker og at han har vanskeligheter med å kontrollere det. Det vil direkte si at det er en rus utfordring der som ikke er helt under kontroll enda.
Å slutte med de hardere stoffene, for å gå over til det "lovlige alternativet" tja, det er ikke nødvendigvis mindre belastende for familie og omgangskrets for å si det mildt. Jeg vil si at dette ; En gang, alltid er en overdrivelse. Det er mange solskinns historier også, og det er ikke sånn at feilvalg i livet er nødt til å være dommen som henger over deg til the bitter end.
Derimot ville jeg sagt til din samboer at for å planlegge familie, så trenger vel ikke alt være a4 eller hvem setter egentlig standarden for hvordan dere skal leve deres liv ? Det som han må gjøre først er å få kontroll på rus bruk\behov. Det er ikke bra dersom grensesetting i form av alkohol inntak ikke er eksisterende. Det vil jeg desverre si er den største utfordringen. Det er også godt mulig at barn vil gi en annen menig i livet, men det er ikke et sjansespill man bør ta dersom ikke han har kontroll på rus bruken sin. Så enkelt å greit be om at alkohol bruk kommer under kontroll for å vise et ønske om å etablere en familie. Da stiller du ikke høye krav, langt langt i fra. Dersom det ikke lar seg gjøre så gir han forsåvidt et svar om at det er fra hans side lite ønskelig å beherske seg og at han da ikke er moden eller har mulighet til å etablere familie. Ganske enkelt, men trist dersom valget blir heller noen fyllekuler en å starte et liv med deg ...
Anonym bruker
"Bekymret Villsvin"
Generert avatar for denne anonyme brukeren
Sitat av Nortroll Vis innlegg
Det er litt hva legger man i et A4 liv da ? Jeg har faktisk nå grunnet latterlige omstendigheter fått papirer som sier jeg er normal +. jeg har aldri ledd så mye i mitt liv. Jeg kan jo faktisk legge frem en rapport på at jeg er normal det er det jaggu ikke mange som kan.
Så er jo spørsmålet er jeg normal da ? Jeg tror som mange har vært inne på at det er litt skummelt det du sier om alkohol sprekker og at han har vanskeligheter med å kontrollere det. Det vil direkte si at det er en rus utfordring der som ikke er helt under kontroll enda.
Å slutte med de hardere stoffene, for å gå over til det "lovlige alternativet" tja, det er ikke nødvendigvis mindre belastende for familie og omgangskrets for å si det mildt. Jeg vil si at dette ; En gang, alltid er en overdrivelse. Det er mange solskinns historier også, og det er ikke sånn at feilvalg i livet er nødt til å være dommen som henger over deg til the bitter end.
Derimot ville jeg sagt til din samboer at for å planlegge familie, så trenger vel ikke alt være a4 eller hvem setter egentlig standarden for hvordan dere skal leve deres liv ? Det som han må gjøre først er å få kontroll på rus bruk\behov. Det er ikke bra dersom grensesetting i form av alkohol inntak ikke er eksisterende. Det vil jeg desverre si er den største utfordringen. Det er også godt mulig at barn vil gi en annen menig i livet, men det er ikke et sjansespill man bør ta dersom ikke han har kontroll på rus bruken sin. Så enkelt å greit be om at alkohol bruk kommer under kontroll for å vise et ønske om å etablere en familie. Da stiller du ikke høye krav, langt langt i fra. Dersom det ikke lar seg gjøre så gir han forsåvidt et svar om at det er fra hans side lite ønskelig å beherske seg og at han da ikke er moden eller har mulighet til å etablere familie. Ganske enkelt, men trist dersom valget blir heller noen fyllekuler en å starte et liv med deg ...
Vis hele sitatet...
Er ikke snakk om at alt må være a4 , men at et forsvarlig liv for en partner og eventuelt barn kan ikke innebære rusavhengighet og rusproblemer, psykisk ustabilitet (og aggressivitet og mulig vold). Selvom han ikke ruser seg ofte så har han et stort rusproblem og selvom han holder seg bra i perioder så har han fortsatt rusproblemet så fort han sprekker igjen. Han viser ikke noe vilje med handlingene sine på å slutte, tvert i mot er det bare noe han sier at han vil mens han også sier og handler ut fra at han aldri kommer til eller ønsker å slutte helt. Det er ikke verdt å gamble med for en partner å leve på de gode periodene i noe sånt, når de dårlige periodene er så fatale og skaper så mye ustabilitet og problemer. Man håper håper håper kanskje det går bra denne gangen, men de med sånt mønster blir nesten aldri rusfrie. Da krever det daglig innsats, total omlegging av livet, profesjonell hjelp som man fortsetter med selvom man er "rusfri", helst livet ut , og selv av de som virkelig går inn for det på den måten havner tilbake igjen etter noen måneder, et år, fem år, eller 20 år som med fattern min. Det er aldri noe garanti og man går hele tiden å er redd for neste sprekk, går på vakt og er mistenksom og redd, mister seg selv. Å få noe barn inn i noe sånt for å prøve å tvinge dem til endring er å be om å få et problembarn med issues med tida..
Sitat av Samboeravrusavh Vis innlegg
Hei.
Jeg er samboer av en som tidligere har vært rusavhengig. Han har klart seg bra i 2 år, med et par sprekker på røyking. Dette har ikke vært det som han har hatt problemer med, da han har brukt tyngre stoffer. Han har fått jobb, og holder hverdagen veldig bra. Han mister litt kontroll på alkoholen til tider, men det er også lenger mellom hver gang det er et problem. Men det skjer.

Grunnen til jeg ikke liker det, er fordi jeg blir redd. Jeg har snakket mye med fagfolk, men jeg føler hele tiden at de ber meg om og ta vare på meg selv, og at det fort blir "stakkars deg" holdning. Noe jeg ikke liker. Jeg vet jo at jeg har til tider overreagerert. Og jeg vil ikke at det skal være han sin feil. Jeg vil forstå ting bedre, og lurer derfor på om det er noen her som tidligere har hatt mange år med rusbruk bak seg, hovedsaklig amfetamin (og andre ting) om det har noe og si.

Han sliter veldig med og respektere a4 livet. Han synes det er tøft, og ha så mye ansvar. Jeg synes han klarer det ganske bra,, men jeg vil kunne ha litt forståelse for hvordan det er, sånn jeg kan støtte han i det. Jeg har snakket med han om det, men han sliter litt med og sette ord på hva som er vanskelig. Han kommer kun frem til "ansvaret". Han ønsker og bli pappa (ikke helt enda), men han vil først kunne klare og takle situasjoner uten stress.

Han synes det er mye bedre nå en før, men han synes det er skummelt og starte livet nå. Grunnen er fordi at han sier at han aldri blir kvitt rustankene, og at de kommer alltid til og vær der. Han er redd for og ikke bli en bra nok pappa. Men så sier han at han tror at dersom jeg blir gravid, så kommer alt til og endre seg, at det går bra likevel. Jeg forstår hva han mener, men jeg vet ikke helt om det er lurt og starte noe allerede om 1 år?

Er det noen her som har hatt rus avhengighet, og har nå startet a4 liv med familie? Hvordan var det? Har du noen råd til meg som samboer, på hvordan jeg kan forholde meg? Det er litt forvirrende når man aldri har prøvd noe selv. Og som sagt så vil ikke jeg snakke med fagfolk som kun sitter og jatter med meg. Det blir liksom ikke det samme.. Det er jo jeg som har valgt han, og det er av en grunn. Jeg er kjempe lykkelig, og ingen har vært så forståelsfull og omsorgsfull mot meg som han. Og jeg vil gjerne kunne gjøre det tilbake, uten at jeg føler han blir svartmalt.. Håper dere forstår hva jeg mener, jeg er ikke god på lange tekster og forklaring. Så bare spør om noe er uklart. Håper noen vil hjelpe meg til og vær en god støttespiller
Vis hele sitatet...
Hei. Jeg skal ikke fremstille mitt svar som fasitsvaret, men dette er altså hva jeg mener.

Nr.1 Du har feil fokus. Du er opptatt av hvordan DU kan være en god samboer, og trenger hjelp til det, men her kan det se ut som at det er din samboer som trenger å bli en bedre samboer. Ja, han er rusavhengig og sliter med dagliglivet. That's life! Det må han leve med og slite med hver dag. Du vil ikke ha en "stakkars deg"-holdning mot deg, men han bør heller ikke møtes med "stakkars deg". Han bør møtes med krave, men overkommelige krav.

Nr.2 Personer som har/hatt hatt rusproblemer bør holde seg unna rus, også alkohol. For svært mange eks-narkomane, trigges lyst på dop av drikking. Han bør ikke drikke alkohol og spesielt ikke når dette gjør deg utrygg.Hva er viktigst for ham? Å forbli rusfri, eller å kunne drikke seg full innimellom?

Nr.3 Dine reaksjoner er dine reaksjoner og ikke nødvendigvis hans feil. Men det er hans feil at han ved flere anledninger har valgt å drikke for mye, at han har valgt å røyke hasj. Det er hans valg, og kun hans ansvar.

Nr. 4 Han sier han sliter med dagliglivet og opplever det som krevende. Det forstår jeg godt, for livet er innmari vanskelig, spesielt om mange år av livet har blitt sølt bort av rus. Da har man gått glipp av mye av det vi andre har brukt årevis på å lære oss. Men når han da ved flere anledninger velger å drikke + røyke hasj, gjør han livet litt ekstra vanskelig for seg selv. Det er ikke sikkert det kjennes slik ut for ham, men det er en grunn til at festglade studenter ikke drikker alkohol i eksamenstiden for eksempel. Vi blir sløve, trøtte, slitne og dummere av det, så når livet er krevende, vil en person med gode mestringsstrategier i de fleste tilfeller styre unna rus.

Oppsummert:
Stil krav til at han er rusfri.
Be ham søke hjelp for å sette ord på sine følelser og organisere livet sitt. Det er faktisk mulig å lære seg dette.
Og for all del, IKKE få barn med ham før du og han er hundre prosent sikre på at dere begge er klare for et slikt ansvar.