Faktisk så er jeg ateist. Det er akkurat den tanken der ja som jeg frykter mest

Tusen takk for gått svar. Du gir meg håp og det gjør mye

Bullshit, jeg er og har nesten alltid vært ateist. Nå vil jeg nesten kalle meg selv på grensen til nihilist, da jeg mener at ingen valg vi gjør i livet noensinne vil gjøre noen som helst forskjell eller ha noen betydning i verden. Men det stopper ikke meg fra å nyte livet og være god mot menneskene rundt meg! Imagine sier jo selv at han også er ateist.

Ingen årsak. Har faktisk aldri "snakket" med noen som har opplevd cirka det samme som meg, men jeg vet hvor ille det kan gjøre livet men samtidig vet jeg at det er noe du kan komme over hvis du prøver.

EDIT: Det Jonta sier kan også være til hjelp, skader ikke å prøve.

Det er mulig jeg er helt på viddene med tanke på hva du trenger, men jeg vil likevel anbefale noe så "usaklig" som slektsforskning. Det gir deg et veldig nært innblikk i at liv som leves også tar slutt, at det er helt naturlig og faktisk har sin plass i den store helheten. Men samtidig gir det også en følelse av at du ikke "forsvinner" likevel. Noe av ditt liv lever videre, som det også gjør med alle dem som har levd før deg, og som er grunnen til at du er her i dag.

Alt tyder på at det meste er tilfeldig og ukontrollerbart, men det er ingen grunn til at det ikke kan være veldig fint.

Psykedeliske planter tendenserer til å gi litt av hvert når det kommer til svar rundt eksistens, om du er totalt åpen for det. Selv har jeg ihvertfall funnet en ekstrem ro rundt temaet etter noen knallharde filosofiøkter med meg selv over et par år.
Man kan si at denne typen overbevisninger er en destruktiv illusjon, spesielt med tanke på hvordan kristendom osv. har tilsmutset alle tanker om en idéverden, hvor alt og alle stammer fra. Noumenon-konseptet, et ikke-materialistisk univers som hjernene våre har tilgang til. Stedet tankene dine kommer fra. Her blir man også dessverre nødt til å reflektere over muligheten for en ultimat logos og en definitiv moral, utover hva som gagner gener osv osv.

Så igjen vil jeg si at en ateistisk overbevisning om at vi blir kjøttsaft og billige dresser når vi dør er en minst like stor og destruktiv illusjon du skaper for deg selv i forbindelse med frykt for døden og eksistensiell angst. Et dytt over klippen i regi av Richard Dawkins..


Jeg synes ikke en så stor del av livet som døden burde dyttes vekk og glemmes fordi det ikke (og heller aldri vil) eksistere noe definitivt svar. Men for meg er ateisme/nihilisme like mye 'tro' som de aller fleste religioner. Mer eller mindre

Om du har angst, utforsk det! Uansett hvor mye det svir. Ikke skyv det under teppet bare fordi du har et godt nok intellekt til å forstå deg på materialisme og biologi.

Det er faktisk det verste med hele tankegangen. Jeg vet(tror iallefall, og mtp at jeg er meget vitenskapelig og IKKE-religiøs, konkluderer jeg med detl) - at jeg ikke var noe. null. niks. NADA! men i helvetet? Skal jeg ligge i jorda for resten av universes evighet? og hva er tid? - tid defineres forskjellig i hjernen. som da ikke fungerer lenger. MEN ALLIKEVEL!
kjenner jeg blir litt kjørt av tankegangen.

Kan legge til at jeg har sittet i en transe lignende tilstand, der jeg har tenkt på det. det var ubeskrivelig merkelig.
bare stirra i veggen leeeeenge