Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  5 1142
Hei!

Har dametrøbbel og selv om posten er lang så håper jeg at du kan ta deg tid til å lese gjennom posten.
Takk.

Begynte å like jenter ganske tidlig, og helt opp til 12 års alderen var jeg litt av en sjarmør. Dro en del damer og var veldig eplekjekk. Elsket å stå forran folk å snakke o.l. Men da jeg kom i puberteten begynte jeg å bli mer sjenert. Dette var anskje ikke så uvanlig men jeg syntes det var trist for det. Jeg er ganske sosial og er like eplekjekk som jeg alltid har vært når jeg er med guttta. Men med engang det kommer en jente som jeg føler meg tiltrukket av blir jeg helt stille og faller inn i min egen slaks transe. Er liksom sånn med alle digge jenter. Er ikke sånn med jenter i klassen f.eks. som jeg kjenner ganske godt. Da er jeg eplekjekk igjen.

Nå for litt siden traff jeg en jente på en fest som jeg visste hadde likt meg lenge. Vi dansa og klina og sånnt. Det kunne jeg takke alkoholen for. Hadde ikke klart å snakke til henne en gang uten alkoholen.

Vi har nå truffet hverandre på fler og fler fester, sist gang hadde jeg så vidt drukket.
Da turte jeg å gå bort til henne og slikt, og etterhvert kline og sånnt. Men jeg var halveis inni transa hele tiden. Da vi bare satt ved siden av hverandre klarte jeg ikke å snakke med henne, jeg fannt ikke på noe å si. Og hadde jeg funnet på noe hadde det blitt falskt. Har også glemt hvordan man flørter, eller jeg har ikke glemt det, men jeg tørr ikke å gjøre det. Det kan kanskje ha noe med at jeg hadde en stor hjertesorg i sommeren til 8.klasse. Dette var første gangen at noen hadde sagt nei til meg. Første gangen jeg hadde fått avskjed på grått papir. Er nå 15 og skal begyne i 10.klasse.
Jeg har ikke hatt noen kjæreste siden.
Er nå 15 og skal begyne i 10.klasse.
Men i morgen skal jeg altså på kino med hun jenta. Begynte å skjelve bare av å tenke på det. Har kommet med mange unskyldninger før for å ikke dra på kino, men i morgen har jeg ikke noe valg. Jeg SKAL gå!

Så mitt spørsmål til deg er; Hvordan skal jeg klare å manne meg opp til å dra på kino med henne og være like eplekjekk som jeg pleier å være med gutta uten å drikke?
Håper dere kan hjelpe meg. Ikke bare med å klare å gå på kino med henne, men også med å være like "eplekjekk" hele tiden. Hvordan skal jeg klare å flørte igjen??

Takk
Sist endret av ferskvann; 22. juli 2006 kl. 21:20.
Pass på så du ikke blir så eplekjekk at folk syns du er blærete da.
Jeg er sånn selv, men ikke få damene til å tro at du er en høy på pæra gutt som har altfor høye tanker om deg selv.
Men om ho liker deg som en eplekjekk type, så er jo det bra. Vær deg selv (ha.. hvordan er man seg selv? Man er da den man er uansett hvordan man er)
Anyways, så er det bare å sparke igang en samtale om alt annet enn været og eksen din, så skal du ikke se bort ifra at dette årner seg.
Prøv og ikke tenk så mye, bare være deg selv.. sellom det kan være vanneskelig.
Lat som det er en helt vanelig tur på kino med gutta på en helt vanelig dag.
i polhavet.
ferskvann's Avatar
Trådstarter
Takk for svar!
Uttryke meg kanskje litt feil da jeg skrev eplekjekk. Da jeg skrev eplekjekk mente jeg at all nervøsiteten var borte, at jeg kunne være meg selv og snakke helt normalt og ikke å falle inn i transe. Eplekjekk for meg blir vel som normal for dere.
Er altså ute etter å kunne fjerne nervøsiteten, være meg selv og snakke normalt i nærheten av jenter jeg er tiltrukket av.

Takk igjen for svar

Sitat av CrimsonSunrise
Prøv og ikke tenk så mye, bare være deg selv.. sellom det kan være vanneskelig.
Lat som det er en helt vanelig tur på kino med gutta på en helt vanelig dag.
Vis hele sitatet...
Takk for svar.
Skal prøve, men jeg tror deg kan bli vansklig. Veit ikke engang om jeg tørr å sette meg på trikken ned til henne og kinoen.
Takk for veldig godt råd
Pell deg på den jævla trikken!
Bare spør hvordan det står til med ho, så har du et sted å begynne. Eller du kan si at ho er fin på håret, så får du nok et svar som varer det neste kvarteret om at det egentlig ikke var sånn ho ønsket og at det aldri blir sånn som ho vil etc etc.
Ho er sikkert like intresert som deg i å unngå pinlig stillhet som kan ta kverken på hvem som helst.
Ok... tror disse vagina-person-relaterte trådene begynner å ta litt overhånd her.