Det er så ofte snakk om definisjoner på bruk og misbruk, hvor mye kan man bruke og fremdeles være trygg og når tipper det over til misbruk.

Så jeg tenkte vi kunne samle kjennetegnene på misbruk, selvopplevde og observerte, i en tråd. Det kan være små og store ting, morsomme og triste. Mest interessante er kanskje de aller første kjennetegnene som dukker opp, de som er så subtile at man ikke skjønner det selv en gang.

Jeg starter med et noen egenopplevde:

• Når du er rusa, samvittigheten er heller dårlig, og du bestemmer deg for å slutte. Så du må bruke opp det du har igjen fordi du ikke klarer å kaste det, og du ender opp med å kjøre på enda litt mer enn vanlig. Typisk at du også ender opp med å kjøpe mer når det er brukt opp.

• Når du underdriver rusinga di til alle rundt deg, og klarer å overbevise deg selv om at det skyldes at de ikke forstår, og ikke at det er noe galt med din rusbruk.

• Når du alltid er i bakrus på store fester og dager fordi du begynte festen en dag eller to for tidlig i ren henrykkelse over at det skal skje noe gøy..

• Når det føles dramatisk å dra på hyttetur en helg uten å ha med your drug of choise, selv om du egentlig bare er en festglad helgebruker..

• Når du utsetter en regning til neste måned for å ha råd til rus.

• Når du må lage et innviklet system for å begrense rusinga, med regler for hvor ofte og hvor mye du får bruke.

• Når du er den som alltid prøver å få i deg litt ekstra i en setting der rusmidler blir delt ut (drikkebonger, striper cola, trekk fra en bong osv).

• Når du bestemmer deg for å slutte, og bruker mer av andre rusmidler, og først etter en stund forstår at du aldri sluttet. Du tror at det er rusmiddelet som er problemet og ikke deg selv.

• Når du skammer deg over rusvanene dine.

• Når du tar noe du ikke egentlig vet hva er, fordi det å la muligheten gå fra seg er.. rett og slett utenkelig.

Det trenger ikke være så alvorlige ting heller, det starter jo gjerne med noe mindre. Som å glemme en avtale, å ikke huske hva en viktig samtale gikk ut på, eller å ikke ha forberedt seg til et møte. Ganske uskyldige feil hver for seg, men så begynner det å bli et mønster...

Tror du virkelig det at det er vanlig at rusmisbrukeren selv er den siste som innser at det er et problem? Jeg tror ikke det. Jeg tror vedkommende vet det selv, lenge før noen andre oppdager det. Men hva han eller hun er villig til å innrømme for andre, er noe helt annet.

Tror dette er individuelt, i et begynnende misbruk er det vel ofte slik at rusmisbrukeren selv fornekter det faktum at h*n har et problem. En sjelden gang vil alvoret dukke frem i bevisstheten, men som regel vil h*n bagatellisere rusbruken, derav unnskyldninger som "jeg skal jo på fest", "jeg fortjener det", "det er lenge siden" eller "bare en siste gang." At de likevel har en viss anelse om at det foregår noe som ikke stemmer er jeg enig i - ellers hadde de jo ikke hatt noe å være sint for ved konfrontasjon. Etter hvert som misbruket forverrer seg øker bevisstheten rundt det, men det blir samtidig vanskeligere og vanskeligere å komme seg ut av.