Du må være registrert og logget inn for å kunne legge ut innlegg på freak.no
X
LOGG INN
... eller du kan registrere deg nå
Dette nettstedet er avhengig av annonseinntekter for å holde driften og videre utvikling igang. Vi liker ikke reklame heller, men alternativene er ikke mange. Vær snill å vurder å slå av annonseblokkering, eller å abonnere på en reklamefri utgave av nettstedet.
  21 5252
Jeg er en ungdom på 19 år som sliter veldig. Jeg sliter psykisk med angst etter å ha blitt mobbet i 7 år. Ble banka hver dag, psykisk nedbrutt, og forsøkt drept. Skolen ville ikke tro meg og gjorde ingenting for å stoppe det. Jeg går nå hos psykiater, som mener jeg kan ha sosialangst. Jeg har prøvd å komme meg igjennom vgs 2 ganger np, kom så langt som til vg2 før jeg fikk så enorme panikkanfall at jeg ikke klarte å møte opp. Flytta til en ny by hvor meste parten av familien er fra, bortsett fra mine nærmeste, det gikk bra i 3-4 måneder før det samme skjedde, ekstreme panikkanfall om morgenen før jeg skulle gå på skolen slik at jeg fikk alt for mye fravær.

Jeg sykemeldte meg i desember på grunn av dette. og flytta tilbake til byen jeg vokste opp i hvor min mor, far og mine kompiser bor. Denne byen er knøttliten og rykter sprer seg som ild i tørt gress. Jeg har alltid vært litt annerledes og er ikke spesielt attraktiv, 170 høy og har vært veldig tynn, selv om jeg begynner å legge på meg en god del muskel, er også rødhåra med nesten helt usynlige øyenbryn. Folk peker å ler av meg på gata, sender meg meldinger om hvor stygg jeg er, sier jeg ser ut som en 12 åring (jeg har litt babyface).

Fikk kontakten med en gammel kompis som basically ser ut som en supermodell, høy, mørk med utenlandsk utsende. Vi går mye sammen, men han går hele tiden å snakker om det perfekte livet hans, tjener masse penger på crypto, vasser i damer og skal snart kjøpe hus i en alder av 20. Når jeg snakker med han om problemene mine sier han bare ''bro alle er litt deprimerte i blant, bare slutt å vær det!''.

Jeg fikk kontakt med ei jente på min alder for litt siden, hun var way ut av min league, legit en 8-10er. Hun flørta faktisk litt med meg, og det var første gangen i mitt liv at jeg har fått noe som helst oppmerksomhet av det motsatte kjønn. Matcha med henne på tinder, og hun kalte meg søt osv, flørta litt tilbake og hadde planer om å møtes. Dette var sykt fint helt til kompisen min fucka det opp. Han visste at jeg var sykt keen på henne men likevel begynte han å snappe henne, flørte med henne osv. Nå snakker de hele tiden.

Føler meg sykt deppa, vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre lengre, alt bare skjennes noe sykt håpløst.
Kutt ut han vennen din, virker også som han lyger en del også.
God når det gjelder
Carmex's Avatar
Du må eie det du har, ikke mål det opp mot andre.
Trådstarter
Sitat av Carmex Vis innlegg
Du må eie det du har, ikke mål det opp mot andre.
Vis hele sitatet...
Men jeg har jo ingenting.
Han kompisen din høres ut som en som fremhever seg selv på andres bekostning.

Du er ung og mange har ikke erfaring, vi er i en tid der man blir mer distansert.

Det ville hjulpet deg å få dokumentert dette med mobbing osv,psykolog kunne kanskje stilt en diagnose som kunne hjulpet deg, utløst ekstra rettigheter etc?

Nok en gang, tafatt kompisen din. Og disse folka som peker på deg på gata. Det er ikke deg det er noe galt med, det er disse folka som peker som har issues og det er lettere for dem å peke ut deg som annerledes..

Det vil hjelpe på selvfølelsen din å mosjonere litt det du får til. Man får en fin boost av armhevinger og pullups
Sitat av mordi123 Vis innlegg
Men jeg har jo ingenting.
Vis hele sitatet...
joda, du har mer enn du aner. hvis du ønsker og prate så bare ta kontakt.
Jeg har vært langt nede jeg også, så vet hvordan du har det.
hvis du ønsker of prate, kan vi chatte eller ringes, jeg har god tid
Sist endret av Sterol91; 18. mai 2021 kl. 15:04.
Hei, du kan vudere om du vil farge øyenbrynene dine, dersom du mener dem er usynlige. Gjorde det samme skjæl og det hjalp veldig på selvtilliten.
Park Supervisor
NodSquad's Avatar
Ord kan være fattige når man sliter og det er ikke sikkert dette gjør noe som helst for deg. Men du er bare 19, det er mye utvikling du har igjen. Kroppslig og personlighet. Du skal lære og gå på smeller, selv om du allerede har fått urettferdig mye høres det ut som. Du kommer til å «lære livet» mer og mer etterhvert som årene går. Dette er ikke slik det kommer til å være resten av livet, men hvis du har ork, og hvis du klarer. Fysisk aktivitet, det er en klisje men det er så sant. Det hjelper. Jeg hatet kroppen min i så mange år. Høy som et tårn men tynn som en strek. Fikk kommentarer på det. Men etter militæret da jeg la på meg ca 15 kg omtrent reine muskler så var plutselig saken annerledes.

Apropos det, hva med å dra i militæret? Får du riktig tjeneste er det uvurderlig i hva du kan lære. Go army, go infantry!!

Du vil klare deg kompis. Det er alltid mørkest før soloppgang husk
Sist endret av NodSquad; 18. mai 2021 kl. 15:16.
Kompisen din er et rasshøl. Du klarer bedre. Stå opp for deg selv. Det er flere jenter på tinder som du kan bli kjent med. Nå som treningssentrene delvis åpner opp kan du blåse av litt 'steam' der.
Å ha dårlig selvtillit er helt forjævlig og jeg forstår deg godt! Det kan virkelig hemme en i dagliglivet, og med tanke på at du i tillegg sliter psykisk så er det fullt forståelig at du hater livet ditt. Ting du kan gjøre sånn rent fysisk er å f.eks farge øyenbrynene dine i en litt mørkere farge, bare å sende meg pm om det er noe du ville hatt hjelp til, det er virkelig ikke en vanskelig eller ''skummel'' ting å gjøre hjemme på egenhånd.

''Kompisen'' din virker giftig, og jeg ville forsøkt og fått han litt på avstand eller kanskje snakke med han. Men igjen så forstår jeg at det virker skummelt å risikere ''vennskapet'' ditt med han dersom det føles ut som du kun har han i livet ditt. Men det høres ikke akkurat ut som han gjør deg særlig mye godt, og jeg synes du bør bruke litt tid på å vurdere om han faktisk er verdt å bruke tiden din på. Jeg heier på deg, og synes du skal stå for det du føler og hvordan han får deg til å føle deg. Om du ender opp med å konfrontere han, kan det være et hjelpemiddel og uttrykke deg ved å si ''Jeg føler at..'' og ''når du sier/gjør sånt, så får det meg til å tenke at..''. Dette er en konfliktsky måte å konfrontere/irettesette noen på, uten at det blir for ubehagelig for noen av partene. ''Kompisen'' din kan ha lettere for å faktisk ta inn over seg kritikken din, og ingen kan ''ta deg'' på hvordan noen eller noe får deg til å føle deg. Altså kan ikke ''kompisen'' din kverulere med deg eller si at ''Nei det stemmer ikke, dette er feil'', fordi dine følelser er jo dine følelser! Dette er generelt et godt råd i å hvordan å uttrykke seg, og kan bli brukt i alle slags mulige settinger.

Videre kan jeg fortelle deg at veldig mange jenter ikke bryr seg mye om utseende. Utstråling, humor og om de virker trygge og koselige veier 1000x mer, så lenge de ikke er ute etter ons. Dette høres såklart ut som bullshit for en som hater eget utseende og tilværelsen sin, det forstår jeg godt, men det er faktisk helt sant. Jeg er helt sikker på at du ser ut som en helt normal gutt, og da kommer du veldig langt med de andre tingene nevnt ovenfor, men det er såklart veldig vanskelig å føle seg trygg på disse tingene med sosial angst, det forstår jeg veldig godt.

Mobbing er noe svake mennesker henger seg på for å ''hevde'' seg selv. Er du allerede nedbrutt er du et lett bytte, og grunnen til at folk mobber deg for utseende ditt er fordi de allerede vet at det er effektivt og et sårt punkt for deg. La oss si at en svært overvektig fyr ikke var misfornøyd med vekten sin i det hele tatt, og folk forsøkte å mobbe han for den. Dersom han bare hadde respondert med ''ja hva så? Jeg liker kroppen min'', så ville ikke mobbingen hatt noen effekt, og de ville sluttet å mobbe han for det. Når man mobber med språk, så plukker man på ting man vet ''treffer'' personen. Dette høres nok alt for enkelt ut, og det er jo ikke sånn at mobbing opphever etter så mange år så fort du bare ''jeg bryr meg ikke'', men mobbing er en måte å utnytte de svakeste punktene ved noen på, og høyest sannsynlig ser du ut som en helt vanlig fyr med rødt hår, og fordi det jo er noe litt særegent og uvanlig, så har de bare bestemt seg for at det er stygt. Personlig synes jeg rødhårede ser fine ut, og det er en unik og kul hårfarge!

Til slutt en veldig klisje ting å si, men det blir faktisk bedre. Du er 19 år og har faktisk hele livet ditt foran deg, og du kan gjøre og oppleve så uendelig mange og spennende ting! Reise jorden rundt, stikke fra alt og alle, flytte til en ny by eller nytt land, få deg kjæreste (ja, det tror jeg virkelig), oppleve flotte og spennende ting på f.eks syre, (om du er åpen for slikt og nysgerrig), lære masse om deg selv og andre, og bli en trygg person. Om ikke annet, tenk på familien din, og hvor knust de hadde blitt om du hadde forlatt dem. De er garantert glad i deg! Jeg har vært gjennom en del ting selv, og er uendelig glad for at jeg ikke tok livet mitt for 8 år siden, selv om jeg tenkte på det hver dag. Jeg sender deg masse varme klemmer, og igjen, det er bare å sende meg en pm!

Vil også tilføye at utseende generelt er det minst spennende og interessante med en person. Dersom utseende er alt man ''har'', så har man veldig lite.

Og babyface? Du kommer til å se dritbra ut som eldre, og holde deg ung i ansiktet sinnsykt mye lengre enn andre gjør! Forsøk å sett pris på deg selv sånn som du er, og forsøk å ikke heng deg så mye opp i eget utseende. Vet det føles umulig ut, men veldig få (kanskje ingen) tenker de samme negative tankene som du selv gjør om eget utseende. Mest sannsynlig er det faktisk ingen som ''bryr seg'' om hvordan du ser ut. Bare tenk på hva du selv tenker om du f.eks ser noen du synes ser uattraktiv ut på f.eks butikken. Bryr du deg? Tenker du mye stygt om personen, eller ler av personen til andre og forteller om han/hun du så der inne på butikken? Eller går du bare videre med dagen din uten å bry deg? 99% av alle sunne, oppegående og normale mennesker bryr seg bare ikke, og tenker ikke noe over personen i det hele tatt. Personlig tenker jeg aldri at ''Shit, han/hun var jo dritstygg'', fordi 1: de fleste ser ikke dritstygge ut, folk ser bare forskjellige ut, og 2: Jeg trenger ikke å bruke tid eller krefter på å vurdere eller tenke over andres utseende, og det faller meg ikke naturlig i det hele tatt å vurdere hvordan alle andre ser ut.
Sist endret av Nysgj3rr1g; 18. mai 2021 kl. 15:45. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Anbefaler en SSRI hvis du ikke fungerer. Jeg var ekstremt psykisk syk i ett år(arvelig for min del, ingen traumer) og det kurerte mine konstante panikkanfall og gjorde at jeg var tilbake til den jeg pleide å være. Gikk fra 2 timer dårlig søvn hver natt til 7-8 hver natt og fra å være ekstremt psyk i ett år med sykemelding til å ha blant de beste snittene på studiet(master-nivå).
NOOOOOOOOOOOOOOOOOO-
robhol's Avatar
Ignorer idiotrådet fra kompisen din. Folk flest er så heldige at de ikke aner hva de snakker om når det gjelder psykiske lidelser, men det gjør også rådene de kommer med komplett ubrukelige. Du har en psykisk lidelse - "alle er litt deprimerte" bagatelliserer et reelt problem og er påfallende ignorant. (Det er derfor en ting man hører hele tiden. )

Han som "stjal" daten ville jeg vurdert å kutte kontakt med, for det gjør ikke en kompis. Jeg er ikke klar på om dette er samme person.

Det andre i tråden sier om å sammenlikne seg med andre er et viktig poeng, tror jeg. I noen tilfeller (f.eks. mitt) har det vært en "automatisk" greie, noe hjernen gjør på autopilot - men det er fullt mulig å kontrollere impulsen nokså bra. Det er også verdt det, for man oppnår veldig lite nyttig ved å sammenlikne det andre har med et eget liv man allerede ser mørkt på. Det tar rett og slett energi å drive med det, og det tar også energi å ikke la konsekvensene gå inn på en.

Det er lov å føle seg motløs innimellom, men prøv å ikke sette deg fast i følelsen. I det aller minste finnes det steder med større aksept for at folk kan være forskjellige. Det finnes også mange forskjellige former for terapi og medisiner.
Sist endret av robhol; 18. mai 2021 kl. 20:01.
Sitat av mordi123 Vis innlegg
Jeg er en ungdom på 19 år som sliter veldig. Jeg sliter psykisk med angst etter å ha blitt mobbet i 7 år. Ble banka hver dag, psykisk nedbrutt, og forsøkt drept. Skolen ville ikke tro meg og gjorde ingenting for å stoppe det.
Vis hele sitatet...
Det er isåfall et lovbrudd fra skolens side, og noe du kan saksøke for. Hvis du bare er 19 så har du gått på skolen etter at skolens ansvar i mobbesaker ble strammet inn betraktelig, og også folk som gikk på skole for en generasjon siden har vunnet gjennom med saker som er så grove som det du beskriver. Ikke at det nødvendigvis hjelper deg i seg selv, men forhåpentligvis kan det tydeliggjøre for deg at det du ble utsatt for ikke har med deg å gjøre, det skal ikke kunne skje med noen. De burde også lagt til rette for at du kunne gjennomføre opplæringen selv om du har panikkangst. Systemet rundt deg har ikke gjort jobben sin på noen punkt her, og det er ikke din feil.

Jeg har alltid vært litt annerledes og er ikke spesielt attraktiv, 170 høy og har vært veldig tynn, selv om jeg begynner å legge på meg en god del muskel, er også rødhåra med nesten helt usynlige øyenbryn. Folk peker å ler av meg på gata, sender meg meldinger om hvor stygg jeg er, sier jeg ser ut som en 12 åring (jeg har litt babyface).
Vis hele sitatet...
Det er hverken høyden, hårfargen eller ansiktstrekkene dine som gjorde at du ble mobbet. Det skjedde på grunn av en uheldig kombinasjon av sosiopater i miljøet og voksne som ikke gjorde jobben sin i å beskytte folk fra dem.
Når en 8-10er sier du er søt, er det en klar indikasjon på at du er fetere enn du tror. Tenk etter hva du kan ha gjort rett som fikk hennes oppmerksomhet - gjør det igjen, bli bedre. Om du kun forteller deg selv om dine svakheter vinner du ingenting.
Du høres forøvrig ut som en sharp fyr med gode sosiale antenner. Dyrk deg selv, vær kongen, aldri sammenlign, damene vil komme
Vi kan jo alle mislike livet vårt innimellom.
Så lenge livet ikke hater deg er det håp ?
Sist endret av radion; 19. mai 2021 kl. 01:46.
Du kan trøste deg med at han kompisen din som lever på bra utseende men har dritt personlighet til slutt blir gjennomskuet og vil nok ende opp som en venneløs taper, mens folk med karakter (som virker som du har) blir mer attraktive. Du vil skjønne hva jeg menere litt lengre uti 20 årene.
Han kompisen din er ikke mye til kompis, han bruker deg trolig bare til å fremheve seg selv. Men det er som varmtarm sier, de gutta der ender opp som tapere i voksenlivet, ingen oppegående gidder sånne dudes i nær omgangskrets fordi de ikke kan tilby noen noe som helst annet enn å se bra ut. Det er også sant at hvis en 8-10er liker deg så er du langt langt fetere enn du tror, du har bare hatt massiv uflaks, *pi oppsummerte hvorfor på en forbilledlig måte, hvilket leder meg til å gjenta hva hun sa, du kan lett gå til sak mot skolen på grunn av det her, hvis det er som du sier så har folka rundt deg ikke gjort jobben sin.
Kanskje ikke så populært, men har du noen gang funnet glede i andres lidelse? Noen ganger kan det være godt å se det noen ha det værre å tenke takk gud for at det ikke er deg. Man trenger ikke si det høyt eller gi utrykk for det, men det hjelper meg noen ganger iallfall..
Sitat av pilleknaskern Vis innlegg
Kanskje ikke så populært, men har du noen gang funnet glede i andres lidelse? Noen ganger kan det være godt å se det noen ha det værre å tenke takk gud for at det ikke er deg. Man trenger ikke si det høyt eller gi utrykk for det, men det hjelper meg noen ganger iallfall..
Vis hele sitatet...
Det handler mest om å se livet sitt i et annet perpektiv tenker jeg.

Tror ikke du egentlig mente at det handlet om å finne glede i at andre har det verre slik jeg forstod deg.

Litt sånn:
Jeg er kanskje ikke rik i Norge, men sammelignet med det store flertallet mennesker i verden er jeg det.
▼ ... noen uker senere ... ▼
Blir så forbanna når jeg så den setninga om depresjon, hvorfor gidder du det, bare vær med glad.. Det er sånn familien min er ang min depresjon.. Bagateliserer hele driten. Men fra spøk til revolver, høres det ut som han kompisen din tross sine suksesser sliter med dårlig selvtillitt. Og har helt klart ikke opplevd å være deprimert, for depresjon er tidvis noe seigere enn en forkjølelse.
Sist endret av Coffern; 10. juni 2021 kl. 23:51.
Mnemonic Courier
Bothrops's Avatar
Har noen faktisk pekt på at øyenbryna dine er problemet dems? Det virker så jævlig spesifikt, jeg kan aldri komme over et tilfelle der jeg har tenkt at noen jeg møtte hadde for lite hår over øya(bare motsatt). Har lyse nesten usynlige bryn selv og har aldri tenkt at det var en greie (har mye annet å fikse først hvis det er aktuelt).
Føler med og håper du finner noe trøst.

Tror det meste sitter mellom øra dine dessverre og det kan ofte ta tid. Ikke pisk deg selv for mye. Man kan fort gå seg veldig blind på sitt eget utseende. Det er frustrerende å gå rundt med en spesifikk fysisk greie som man er overbevist holder seg tilbake, men det er nesten enda mer frustrerende når man får fiksa den spesifikke greia og det ikke blir noe bedre! Det er ikke no trøst, men for meg virker det som noe av cluet er å bite tenna sammen og overleve lenge nok, så blir slike ting enklere av seg selv.
Til slutt bryr man seg knapt om noen ting og kan ikke lukte engang. Gleder meg til å gladfise rundt i huset og på butikken som pensjonist. Folk må bare smile og late som ingenting. Betale for tretti to pils og et brød med mynt som oppbevares sammen med ymse utenlandsk valuta mens jeg vinker uskyldig og forvirra til den voksende køen bak meg. Skal bli deilig ass

og ditch kompisen hvis han er så klysete som det virker. Særlig hvis du ikke klarer å la være å sammenligne deg med han. Om 10-15 år kan ting ha snudd. Veit ikke om gutter bruker metoden med å ha mindre attraktive folk med seg for å fremheve seg selv, men jeg tror du blir brukt. Kanskje for å få han til å virke mer sympatisk hvis han har rapey vibber
Sist endret av Bothrops; 11. juni 2021 kl. 00:24. Grunn: Automatisk sammenslåing med etterfølgende innlegg.
Jeg har selv blitt det i mange år, og må innrømme at det påvirker meg litt i dag også. Derfor kjenner jeg meg selv igjen i mye av det du skriver.
Vurderte å flytte til en annen by for å få et nytt liv, men hadde ikke balls til det. Tror jeg hadde vært en annen (bedre) person i dag, om jeg hadde gjort det. Mobbere er drittfolk, som rakker ned på andre for å selv føle seg bedre. Helt sykt at de gidder å ta seg tid til det.

Det å få dame, litt unna hjembygda var vendepunktet for meg, da jeg fikk litt ny innputt. For eksempel om væremåte, klær og hår.
Det gjorde at jeg fikk bedre selvinnsikt og selvtillit og da kom det flere mennesker som var interessert i å bli kjent med meg i ettertid. Fikk faktisk et snev av mer respekt også. Tidligere fikk jeg kun innput fra kompiser og det var heller ikke noen "alpha males" for å si det sånn. Nå som jeg har blitt eldre, så ser jeg at kvinner ikke bryr seg like mye om utseende. Noen er jo der enda, men maange færre. Nå er det trygghet og selvtilitt dem vil ha. Jeg kjenner menn som ser nesten ut som uteliggere, men drar damer.


Du fikk kontakt med en veldig bra dame og det er jo drit bra! Så du er nok ikke så ille som du selv tror.
Han kompisen din er en drittsekk. Du må prøve å finne mennesker som kan bygge deg opp, isteden for å bryte deg ned (Sammen er vi sterke). Det er kanskje lettere sagt en gjort, men må aldri gi opp, da miljøet har veldig mye å si. 19 år og enda ung! Du har mange år på å lære deg mestring av livet og det får du til! Fortsett med terapi og trening. Det er godt å ha noe å se frem til Beklager, dette innlegget ble kanskje ubrukelig og rotete, men poster det likevel. Lykke til <3